Gå til innhold
Hundesonen.no

10 uker og markering. Hjelp!


SAGA

Recommended Posts

Heisan.

Har en 10 uker gammel papillon valp som selvfølgelig er verdens herligste :rolleyes2:

Men, når vi tusler rundt så løfter han på benet og markerer på tlf.stolper, lyktestolper osv! Er ikke det sinnsykt tidlig? Han er skikkelig tøff i trynet og tar det aller meste på strak labb. Jeg har hatt hunder før og de har da ikke begynt med sånt SÅ tidlig. Er jo veldig glad for at jeg har fått en så trygg og selvsikker valp, men jeg blir jo litt engstelig ved tanken på at han kanskje kan bli en håndfull og vel så det hvis dette betyr at han er veldig dominat.

Noen som har vært borti det samme? Hva gjorde dere? Skal det avbrytes? Er det et tegn på at jeg har fått meg en veldig dominant hund og i såfall, hvordan få ham litt "mykere"? Jeg ønsker meg jo ikke en liten sak som skal fly rundt å hevde på alt og alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min begynte å markere i 3mnd alder. Roligere og tryggere hund skal du lete lenge etter. Vi gjorde ikke noe spesielt med det selv om folk sa at "Den der kommer til å bli vanskelig" :rolleyes2:

Å, så godt å høre. Jeg har før hatt en veldig dominant hannhund. Eller det er mulig det var usikkerhet som gjorde at han virket dominant. Men det var ihvertfall utrolig slitsomt. Og jeg er så livredd for å få et sånt problem denne gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår veldig godt at du ikke vil ha en slik hund igjen. Kan ikke være noe gøy. :rolleyes2: Så lenge du er obs på det og tar tak i eventuelle problem så tidlig så mulig så går det nok helt fint :whistle:

Konsekvent oppdragelse kan kanskje forhindre noen problemer. Merker veldig godt at bikkja lyder og respekter meg i mye større grad enn min mor. Jeg har vært konsekvent, krevd det jeg ber om(kommandoer etc) og tolerer ikke uvaner. (Begynner f.eks ikke å leke/tulle med ham rett etter han har fått en "nei/ned/vekk" etc kommando.) Noe min mor er mye slakkere på en meg, tror rett å slett han ikke tar henne alvorlig lenger.

Så hun sliter en del mer med han enn meg, og hun må gjøre mye mer utav seg for å få ham til å lyde/høre etter. (f.eks er han i en stol han ikke har lov å være i, kan jeg bare se litt "stygt" på ham og endre kroppspråket litt så hopper han ned. Hun må ofte fysisk ta tak i halsbåndet og dra ham ned)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men bør jeg avbryte det når han prøver å løfte på benet? Det er jo en naturlig ting å gjøre om noen mnd, så vil jeg ødelegge noe ved å hindre ham i å gjøre det nå som han er så liten?

Tror ikke det er noe vits i det jeg, men jeg har ikke anelse for å være helt ærlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Blant bekjentskaper som er hundeinstruktører har jeg fått det inntrykket at hunden skal la vær å markere/ hekte seg opp i avføring og urin, lukter etc og at det er en lærings/oppdragelsesgreie. Nærmest en selvfølge at tjenestehunder ikke får lov til slikt, forstår man.

Det er forståelig at tjenestehunder må læres til å holde fokus, - være konsentrert om oppgaven. Men de "søte små"? gjør det så mye om de "suller" rundt og markerer på tur? De vil jo ha sitt bidrag i avisa - "jeg var her" - i hvert fall i nabolaget.

Å markere revir går mer på avføring, og den plukker vi jo opp.

Det kan jo være at det er et signal på at de er "hevdere" av temperament, - men vil de hevde seg mer - generelt - om de ikke blir stoppet på å markere? Det lurer jeg på. Kommentarer noen?

Hvordan læringen fikses i detalj har jeg ikke sett, men det handler visst ganske enkelt mest om at et "NEI" blir respektert i utgangspunktet, På tur "neie`er" man så når den vil markere, og tar med hunden videre. Så ordner det seg visst etter et spann av tid, alt etter hvor stri bikkja er.

Så når det gjelder alder - handler det vel da kanskje mer om at hunden må ha lært seg hva et "nei" betyr først?

Selv har jeg brukt å putte dette inn i systemet med at hunden lærer at det fins to slags turer: sulletur, med kobbel i sele, og gå-pent tur, med oppkobling i halsbånd.

Utenpå begge typer tur ligger kommandoen "næ-hei" (opplever meg selv som mindre kjeftete enn med "NEI" da, og det låter jo vakrere for andre som måtte høre) i betydningen "dropp det der"- hva det nå måtte være som fanger uønsket oppmerksomhet der og da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...