Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bli samboere


Akita

Recommended Posts

Nå har det sseg slik at jeg for første gang skal flytte inn til en kar, og mange ting spinner rundt i hode mitt.

Hvordan gjore dere det når dere flyttet inn sammen? Tenker på alt mulig egentlig. Tok h*n ut en del ting i stuen for å få plass til din?

Hva snakket dere om når dere var i prosessen?

Har litt små noia nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi... skal ikke si hvor mange ganger jeg har vært samboer, men et par *host*. Det er kjempeviktig at du som flytter inn (regner jeg med siden du spurte som du gjorde) får lov til å ha dine ting rundt omkring. Snakk om hvilken sofa som er best, hvilket kjøleskap dere skal bruke, hvor hylla di med bøker kan stå osv. Jeg har faktisk aldri vært borti at dette har vært et kjempeproblem, men sikkert greit å ta en liten diskusjon på. Det det derimot er veldig viktig å få på plass er det økonomiske... hvor mye skal hver betale i mnd? Hvordan skal det gjøres med matinnkjøp? Åååssåvidere. Finnes mange måter å gjøre dette på, felleskonto hvor begge setter inn penger hver mnd, betaler annenhver gang, tar det sånn på ca'en (kan føre til irritasjon etterhvert, eller kanskje ikke?).... Greit å ta tak i alle ting som kan føre til irritasjon og krangling før det faktisk gjør det, men uten å overdrive kanskje. Dumt å gå ut fra at det blir krangling om hvem som skal gå på badet først på kvelden, de fleste ting er det best å ta etterhvert. Å være innstilt på kompromisser er vel det beste du kan pakke med deg på flyttelasset... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Lag en skriftlig avtale om det økonomiske! Hvor mye og hva skal betales av hvem. Dersom du flytter inn i en leilighet han eier, bli enig om hvor mye du skal betale i husleie. Skriv samboerkontrakt.

2. Bli enige om plassen, Ja, det er naturlig at han viker plass for endel av sitt slik at du får plass til ditt. Det er også ditt hjem.

3. Ikke utsett punkt 1 og 2. Gjør unna dette nå mens dere er forelsket og enige. Hverdagen kommer, og da kan uavklarte ting om dette skape mye større problemer enn nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de to andre, det er viktig at dere deler på plassen sånn at det er begge sitt hjem. Ellers kan det fort bli sånn at du føler du bor på hans sted, men ikke at dere bor SAMMEN, hvis du skjønner.

Ikke gå i fella med å ikke skape din egen omgangskrets og ditt eget miljø (hvis det er sånn at du flytter et lite stykke). Det er ikke bra å sitte hjemme hver kveld og føle at man ikke kjenner noen og er totalt avhengig av kjæresten.

Rydd ting uten at dere trenger å gjøre en diskusjon ut av det. Begge må bidra uten at man tenker "dette er ikke mitt rot" eller "å nei, jeg rydder 10% mer enn h*n i dette forholdet". Man er gode til forskjellige ting, og selvfølgelig skal det ikke være sånn at den ene aldri rydder. Bare vær forberedt på at noen ujevnheter vil det nok kanskje bli uansett. Det er der kompromissene kommer inn ;)

Forhåpentligvis skal jeg flytte inn sammen med min fyr til neste år igjen, og jeg har faktisk tenkt på hva som skar seg sist gang og hvilke ting jeg skal tenke mer over denne gangen.

Lykke til! Det blir spennende :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Lag en skriftlig avtale om det økonomiske! Hvor mye og hva skal betales av hvem. Dersom du flytter inn i en leilighet han eier, bli enig om hvor mye du skal betale i husleie. Skriv samboerkontrakt.

2. Bli enige om plassen, Ja, det er naturlig at han viker plass for endel av sitt slik at du får plass til ditt. Det er også ditt hjem.

3. Ikke utsett punkt 1 og 2. Gjør unna dette nå mens dere er forelsket og enige. Hverdagen kommer, og da kan uavklarte ting om dette skape mye større problemer enn nødvendig.

*SIGNERES* Spesielt den delen om det økonomiske. Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tipsene damer :)

Det økonmiske må vi få på plass, er noe vi har snakket lite om fordi han ikke har ønsket å snakke om det.. Eg har levd på han stort sett i en mnd nå, og han blir små snurt når eg kjøper inn ting. Han er jo en del år eldre enn meg så virker som han er litt gammeldags sånn sett, men eg ønsker å betale for meg.

Føler at eg innvaderer hjemmet hans og synest alt er litt skummelt. Heldigvis så har eg kjellerstuen hos min mor som alt står i, så eg kan velge å vrake på hva eg ønsker å ta med meg og ikke.

Flere ting som er viktig å tenke over når en blir samboer? Hjeeelp, samboer faktisk ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg høres det litt rart ut at ting er så skummelt å uklart når man skal flytte sammen. Men mulig jeg har vært heldig... Innenfor rimelighetens grenser bør du få ta med det du vil ha med, og finne plass til det der. Det er klart han må tilpasse seg litt også!

Oppgaver som matlaging, oppvask og husvask kan være noe man bør bli enige om på forhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke skjønne at det har gått så bra med meg og min samboer, tenkte ikke noe på de tinga dere har ramsa opp ;)

Bare flytta inn jeg, tok med alt skrapet mitt og dytta mesteparten på loftet, ikke avklarte vi noe økonomisk og ikke noe om hva hvem skal gjøre. Nå har vi jo kjøpt hus sammen for en god stund sia og... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke skjønne at det har gått så bra med meg og min samboer, tenkte ikke noe på de tinga dere har ramsa opp :)

Bare flytta inn jeg, tok med alt skrapet mitt og dytta mesteparten på loftet, ikke avklarte vi noe økonomisk og ikke noe om hva hvem skal gjøre. Nå har vi jo kjøpt hus sammen for en god stund sia og... :)

Det er jo ingen som sier at det ikke kan gå bra, det er egentlig "føre var"prinsippet dette. Skulle det dukke opp uenigheter er det greit å ha ting avklart på forhånd ;) Og folk er jo så forskjellige, noen har god orden mens andre roter, noen har god økonomisk sans mens andre ender opp i Luksusfellen, noen har faste vaner for mat/renhold osv mens andre tar ting som det kommer. Problemene dukker opp om man har forskjellige forventninger, det blir et irritasjonsmoment, og til slutt utløser det krangler og i verste fall samlivsbrudd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...