Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bli samboere


Akita

Recommended Posts

Skrevet

Nå har det sseg slik at jeg for første gang skal flytte inn til en kar, og mange ting spinner rundt i hode mitt.

Hvordan gjore dere det når dere flyttet inn sammen? Tenker på alt mulig egentlig. Tok h*n ut en del ting i stuen for å få plass til din?

Hva snakket dere om når dere var i prosessen?

Har litt små noia nå...

Skrevet

Hihi... skal ikke si hvor mange ganger jeg har vært samboer, men et par *host*. Det er kjempeviktig at du som flytter inn (regner jeg med siden du spurte som du gjorde) får lov til å ha dine ting rundt omkring. Snakk om hvilken sofa som er best, hvilket kjøleskap dere skal bruke, hvor hylla di med bøker kan stå osv. Jeg har faktisk aldri vært borti at dette har vært et kjempeproblem, men sikkert greit å ta en liten diskusjon på. Det det derimot er veldig viktig å få på plass er det økonomiske... hvor mye skal hver betale i mnd? Hvordan skal det gjøres med matinnkjøp? Åååssåvidere. Finnes mange måter å gjøre dette på, felleskonto hvor begge setter inn penger hver mnd, betaler annenhver gang, tar det sånn på ca'en (kan føre til irritasjon etterhvert, eller kanskje ikke?).... Greit å ta tak i alle ting som kan føre til irritasjon og krangling før det faktisk gjør det, men uten å overdrive kanskje. Dumt å gå ut fra at det blir krangling om hvem som skal gå på badet først på kvelden, de fleste ting er det best å ta etterhvert. Å være innstilt på kompromisser er vel det beste du kan pakke med deg på flyttelasset... :ahappy:

Skrevet

1. Lag en skriftlig avtale om det økonomiske! Hvor mye og hva skal betales av hvem. Dersom du flytter inn i en leilighet han eier, bli enig om hvor mye du skal betale i husleie. Skriv samboerkontrakt.

2. Bli enige om plassen, Ja, det er naturlig at han viker plass for endel av sitt slik at du får plass til ditt. Det er også ditt hjem.

3. Ikke utsett punkt 1 og 2. Gjør unna dette nå mens dere er forelsket og enige. Hverdagen kommer, og da kan uavklarte ting om dette skape mye større problemer enn nødvendig.

Skrevet

Enig med de to andre, det er viktig at dere deler på plassen sånn at det er begge sitt hjem. Ellers kan det fort bli sånn at du føler du bor på hans sted, men ikke at dere bor SAMMEN, hvis du skjønner.

Ikke gå i fella med å ikke skape din egen omgangskrets og ditt eget miljø (hvis det er sånn at du flytter et lite stykke). Det er ikke bra å sitte hjemme hver kveld og føle at man ikke kjenner noen og er totalt avhengig av kjæresten.

Rydd ting uten at dere trenger å gjøre en diskusjon ut av det. Begge må bidra uten at man tenker "dette er ikke mitt rot" eller "å nei, jeg rydder 10% mer enn h*n i dette forholdet". Man er gode til forskjellige ting, og selvfølgelig skal det ikke være sånn at den ene aldri rydder. Bare vær forberedt på at noen ujevnheter vil det nok kanskje bli uansett. Det er der kompromissene kommer inn ;)

Forhåpentligvis skal jeg flytte inn sammen med min fyr til neste år igjen, og jeg har faktisk tenkt på hva som skar seg sist gang og hvilke ting jeg skal tenke mer over denne gangen.

Lykke til! Det blir spennende :)

Skrevet

1. Lag en skriftlig avtale om det økonomiske! Hvor mye og hva skal betales av hvem. Dersom du flytter inn i en leilighet han eier, bli enig om hvor mye du skal betale i husleie. Skriv samboerkontrakt.

2. Bli enige om plassen, Ja, det er naturlig at han viker plass for endel av sitt slik at du får plass til ditt. Det er også ditt hjem.

3. Ikke utsett punkt 1 og 2. Gjør unna dette nå mens dere er forelsket og enige. Hverdagen kommer, og da kan uavklarte ting om dette skape mye større problemer enn nødvendig.

*SIGNERES* Spesielt den delen om det økonomiske. Lykke til :)

Skrevet

Tusen takk for tipsene damer :)

Det økonmiske må vi få på plass, er noe vi har snakket lite om fordi han ikke har ønsket å snakke om det.. Eg har levd på han stort sett i en mnd nå, og han blir små snurt når eg kjøper inn ting. Han er jo en del år eldre enn meg så virker som han er litt gammeldags sånn sett, men eg ønsker å betale for meg.

Føler at eg innvaderer hjemmet hans og synest alt er litt skummelt. Heldigvis så har eg kjellerstuen hos min mor som alt står i, så eg kan velge å vrake på hva eg ønsker å ta med meg og ikke.

Flere ting som er viktig å tenke over når en blir samboer? Hjeeelp, samboer faktisk ;)

Skrevet

For meg høres det litt rart ut at ting er så skummelt å uklart når man skal flytte sammen. Men mulig jeg har vært heldig... Innenfor rimelighetens grenser bør du få ta med det du vil ha med, og finne plass til det der. Det er klart han må tilpasse seg litt også!

Oppgaver som matlaging, oppvask og husvask kan være noe man bør bli enige om på forhånd.

Skrevet

Kan ikke skjønne at det har gått så bra med meg og min samboer, tenkte ikke noe på de tinga dere har ramsa opp ;)

Bare flytta inn jeg, tok med alt skrapet mitt og dytta mesteparten på loftet, ikke avklarte vi noe økonomisk og ikke noe om hva hvem skal gjøre. Nå har vi jo kjøpt hus sammen for en god stund sia og... :)

Skrevet

Kan ikke skjønne at det har gått så bra med meg og min samboer, tenkte ikke noe på de tinga dere har ramsa opp :)

Bare flytta inn jeg, tok med alt skrapet mitt og dytta mesteparten på loftet, ikke avklarte vi noe økonomisk og ikke noe om hva hvem skal gjøre. Nå har vi jo kjøpt hus sammen for en god stund sia og... :)

Det er jo ingen som sier at det ikke kan gå bra, det er egentlig "føre var"prinsippet dette. Skulle det dukke opp uenigheter er det greit å ha ting avklart på forhånd ;) Og folk er jo så forskjellige, noen har god orden mens andre roter, noen har god økonomisk sans mens andre ender opp i Luksusfellen, noen har faste vaner for mat/renhold osv mens andre tar ting som det kommer. Problemene dukker opp om man har forskjellige forventninger, det blir et irritasjonsmoment, og til slutt utløser det krangler og i verste fall samlivsbrudd.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...