Gå til innhold
Hundesonen.no

Huskatt til fjøskatt


Rottisembla

Recommended Posts

Skrevet

Ja nå har det seg sånn at den ene katten til foreldrene mine endte sine dager i en fallulykke ned i en tom silo. Dette var en hannkatt som kom/ble satt av på gården vår for ca et år siden som en ung kattepus.

Han passet umidelbart inn og var aldri redd verken hund eller andre dyr, han fikk bli og ble kastrert. Han var med på alt men bodde i fjøset.

Saken er den nå at foreldrene mine gjerne vil ha en ny rød hannkatt, jeg har tatt på meg jobben med å finne en. MEN spørsmålet mitt er:

Kan en kattunge bli omgjort til en fjøskatt? :)

Det er jo en del farer, og siden alle våre andre katter har verdt egenavlet utenom denne som bare kom og passet inn. Vil jo ikke at lillepus skal løpe inn under kyrne og bli smadret eller noe lignende...

Og bare for å ha sagt det så er de klar over at denne katten ikke vil bli akkuratt som den andre. Eller som min far sa: " Vi vil aldri få en sånn katt igjen."

Og en ting til hvor tidlig kan hannkatter kastreres?

Skrevet

Katter er ganske tilpassningsdyktige så vil tro det går bra. Faren med det er jo at den blir sky om den ikke blir sosialisert med mennesker noe særlig i ung alder.

Forresten er det stadig vekk kattunger hos SJR(Sandnes Jæren Rideklubb, rett ved stallen der Salka står nå :) Om du vet hvor det er ), eller var ihvertfall før i tiden. Dyrebeskyttelsen har også ganske garantert katter tilgjengelige for omplassering

Skrevet

Sosialisert blir det i øst og vest opp og ned,har aldri slitt med sky fjøskatter nei :P Foreldrene mine er mer kattemennesker enn hundemennesker kan en si :) .

Har sett en del aktuelle på Finn men kommer og til å sjekke med DB.

Vurderer om en ungkatt kanskje er bedre enn en kattunge?

Skrevet

Vil da ikke en kattunge være mer påvirkelig for omgivelsene og tilpasse seg livet som fjøskatt, bli sosialisert der og slik, enn en ungkatt eller voksen katt? :)

Skrevet

jo det er nok mye mulig, mest sannsynlig vil nok katten tilpasse seg uansett. Så det blir nok å finne rett katt og ikke rett alder.

Men men de har ikke dårlig tid så vi finner nok utav det. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...