Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til min beste venn!


Bellemor

Recommended Posts

Heisann kjære brukere!

Jeg kom over denne flotte siden på nettet og ble medlem straks.Her var det så mye nyttig!

Trenger sårt hjelp for meg selv om min snart 9 måneder valp som er en blanding mellom frise og havanais. Han er til daglig "verdens" snilleste og roligste lille gutt. Når jeg har han hjemme hos meg selv er han alene når jeg er på jobb og ellers når jeg ikke kan ha han med meg.Da er bruker han hele leiligheta og han rører ikke noe av det som han ikke får lov til. Han er som et lys!

MEN når jeg reiser bort og skal være sammen med han blir han som et monster.Her for en uke siden begynte han gnage på dørstokken til min kjære da vi var dratt ut,han hadde holdt på et par timer. Fant ut at jeg skulle kjøpe stålbur til ha,men det funka ikke.Han ble vill som bare det.Gngde i buret,tisset i det og var helt skjelven da vi kom tilbake.Vi hadde tilvenning over en liten uke.Men han ble bare værre i buret.Det skal også sies at ikke er vant til å være i bur.

Hva skal jeg gjøre? Jeg er så fortvilet.Jeg er avhengig av å kunne ha han med meg når jeg skal bort til folk over noen dager. Hva kan gjøre han rolig og tifreds? Kan jo ikke være sammen med han 24/7 når jeg er hos min kjære eller hos andre!

Tilbake meldinger mottas med STOR takk!

Trenger hjelp nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du skal bruke bur er det veldig, veldig viktig å trene det inn på riktig måte og gjøre det til en positiv ting. Søk på "crate games" på nettet, så får du mange gode tips. La buret stå åpent hjemme i leiligheten, gjerne med noen godbiter og leker han liker. Ikke lukk døren på buret på en god stund, la han ha friheten til å gå inn og ut der som han vil. Tilvenningen kan ta lang tid, spesielt nå når han allerede har veldig negative assosiasjoner med buret.

Det er også viktig at du på fremmede steder starter alenetreningen på samme måte som hjemme, og ikke bare regner med at det går bra, og forlater ham. Husk på at omgivelsene er nye for ham, og han vet ikke hvordan ting fungerer der, slik som han gjør hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og takk for svar!

Jeg skal ta en titt på den siden.

Han har tidligere klart seg fint når jeg har hatt han med til kjæresten,men i sommer begynte han å mistrives alene der. Kan det være en form for sjalusi? At dte er derfor han gjør rampestreker der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har en unghund med masse rart i hodet og kropp, og det er helt vanlig at ting han kunne tidligere er glemt nå.. puberteten er fantastisk slik.. :)

Når du er borte på besøk, er det viktig at han er godt luftet og litt sliten før du forlater ham, og IKKE bli borte i timesvis! Jeg ville ikke brukt bur, siden han ikke er vant til det fra før, det blir et nytt stresspunkt oppi alt det andre. Du må rett og slett trene på alene hjemme igjen, bare at nå er det alene hjemme borte.. Altså, korte og hyppige økter til han forstår at det ikke er "farlig" å være alene hjemme borte også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal virkelig sies at han mye i kropp og sinn :)

Jeg lufter han alltid godt før han skal være alene.Og jeg har vært max borte fra han i 2 timer når vi er hos andre.

Skulle helst sett at han ikke trengte bur siden han overhode ikke er vant til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...