Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til min beste venn!


Bellemor

Recommended Posts

Heisann kjære brukere!

Jeg kom over denne flotte siden på nettet og ble medlem straks.Her var det så mye nyttig!

Trenger sårt hjelp for meg selv om min snart 9 måneder valp som er en blanding mellom frise og havanais. Han er til daglig "verdens" snilleste og roligste lille gutt. Når jeg har han hjemme hos meg selv er han alene når jeg er på jobb og ellers når jeg ikke kan ha han med meg.Da er bruker han hele leiligheta og han rører ikke noe av det som han ikke får lov til. Han er som et lys!

MEN når jeg reiser bort og skal være sammen med han blir han som et monster.Her for en uke siden begynte han gnage på dørstokken til min kjære da vi var dratt ut,han hadde holdt på et par timer. Fant ut at jeg skulle kjøpe stålbur til ha,men det funka ikke.Han ble vill som bare det.Gngde i buret,tisset i det og var helt skjelven da vi kom tilbake.Vi hadde tilvenning over en liten uke.Men han ble bare værre i buret.Det skal også sies at ikke er vant til å være i bur.

Hva skal jeg gjøre? Jeg er så fortvilet.Jeg er avhengig av å kunne ha han med meg når jeg skal bort til folk over noen dager. Hva kan gjøre han rolig og tifreds? Kan jo ikke være sammen med han 24/7 når jeg er hos min kjære eller hos andre!

Tilbake meldinger mottas med STOR takk!

Trenger hjelp nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du skal bruke bur er det veldig, veldig viktig å trene det inn på riktig måte og gjøre det til en positiv ting. Søk på "crate games" på nettet, så får du mange gode tips. La buret stå åpent hjemme i leiligheten, gjerne med noen godbiter og leker han liker. Ikke lukk døren på buret på en god stund, la han ha friheten til å gå inn og ut der som han vil. Tilvenningen kan ta lang tid, spesielt nå når han allerede har veldig negative assosiasjoner med buret.

Det er også viktig at du på fremmede steder starter alenetreningen på samme måte som hjemme, og ikke bare regner med at det går bra, og forlater ham. Husk på at omgivelsene er nye for ham, og han vet ikke hvordan ting fungerer der, slik som han gjør hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og takk for svar!

Jeg skal ta en titt på den siden.

Han har tidligere klart seg fint når jeg har hatt han med til kjæresten,men i sommer begynte han å mistrives alene der. Kan det være en form for sjalusi? At dte er derfor han gjør rampestreker der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har en unghund med masse rart i hodet og kropp, og det er helt vanlig at ting han kunne tidligere er glemt nå.. puberteten er fantastisk slik.. :)

Når du er borte på besøk, er det viktig at han er godt luftet og litt sliten før du forlater ham, og IKKE bli borte i timesvis! Jeg ville ikke brukt bur, siden han ikke er vant til det fra før, det blir et nytt stresspunkt oppi alt det andre. Du må rett og slett trene på alene hjemme igjen, bare at nå er det alene hjemme borte.. Altså, korte og hyppige økter til han forstår at det ikke er "farlig" å være alene hjemme borte også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal virkelig sies at han mye i kropp og sinn :)

Jeg lufter han alltid godt før han skal være alene.Og jeg har vært max borte fra han i 2 timer når vi er hos andre.

Skulle helst sett at han ikke trengte bur siden han overhode ikke er vant til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...