Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweiler (igjen..)


SusanneL

Recommended Posts

Har ingen problemer med å se det fra den angrepne damens ståsted...tenk hvor redd hun var!

Hvis det virkelig er sant at denne hunden aldri har vist aggressive tendenser før, er det fryktelig, fryktelig skummelt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig. Slike beist har vi absolutt ikke bruk for. Her ska l det ikke synses og menes hvorfor hunden angrep, hva som foregikk i hodet dens, om den bør gå til adfersterapeut - sånne skal avlives tvert. Tør nesten ikke tenke på hvor grusomt denne dama må ha hatt det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg veldig nyfiken av natur og vil gjerne ha en konklusjon:

Men det hadde faktisk vært inressant å tatt den hunden til en full helsesjekk før den ble avlivet.

Men jeg kan ikke si at dette er den normale atferden om du har en hund som aldri har løpt etter folk, vist aggresjon og som du har full kontroll på :aww:

- När jag närmar mig ett skogsområde ser jag hur en kvinna sitter på huk och håller i sin hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med JeanetteH

Jeg synes faktisk at det burde vært gode rutiner for helsesjekk av ALLE hunder som havner i slike situasjoner, og deretter avliving.

Det er viktig å kartlegge i størst mulig grad HVA som har utløst ting, kun på den måten kan man forhindre tilsvarende tilfeller senere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er enig i at det kunne være interessant og kanskje også nyttig å vite hvorfor, men dersom det faktisk stemmer at hunden aldri har oppført seg slik tidligere og aldri gitt noen signaler... så vil man jo aldri kunne være føre var med en slik hund?

"- Helst vill jag att sådana här hundar inte ska få finnas alls i Sverige - men det borde åtminstone finnas ett krav på munkorg, säger hon."

Grøsser litt dersom dette skal bli realitet. Munnkurv på alle hunder over 20kg eller noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En rottis jeg trente med på 90-tallet en gang, snudde seg plutselig på tur og tygget opp armene til en dame han hadde kjent fra han var liten. Hunden avlivet og obdusert, diagnose hjernesvulst.

Det burde kanskje vært lovpålagt med helseundersøkelse eller obduksjon ved slike tilfeller. Er overbevist om at en del av tilfellene er helsemessige grunner.

Med folk er ufattelig PR kåte for tiden. Det må man ha lov til å synes. Et rift fra en hund, og folk løper aviser ned for å legge ut om historien sin... Det er sjeldent man hører om skader som hester foråsaker, enda de tidvis er mye større enn hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I hundeverden som i dyreverden generellt, og mennesker for den del, kan og vil det alltid være noen individer som klikker helt, enten fordi det er noe psykisk feil med dem, eller noe fysisk, dette er ting man aldri vil kunne sikre seg mot, og man kan heller ikke forby seg bort fra problemene, det er bare latterlig.

Enig at at en full fysisk og psykisk evaluering av denne hunden bør gjøres, ikke minst med tanke på de som har søsken, halvsøsken, foreldre eller avkom.

Så har man faktoren med feil mennesker med feil hund og feil holdninger, men utifra det som skrives i denne artikkelen og dersom det er sant at den aldri ar vist noe tegn til aggresjon før, er det jo enda større grunn til å sjekke den skikkelig. Nå sto det ingenting om hundens alder, men den skulle det også vært interresant å vite.

Det er selvfølgelig helt grusomt for damen som ble utsatt for dette, og jeg synes oppriktig synd på henne, hundens eier også, men det drepes og skades hundrevis av mennesker hvert år av biler og i trafikken uten at noen står å hyler og skriker om at biler skal forbys.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hjelper jo ikke å si at andre ting dreper også. Det vil jo ikke forandre på det faktum at hunder er hunder og de som ikke har hund selv risikerer å møte løse hunder i skogen eller ute på tur.

Hvor mange blir skadet av hester som ikke oppsøker hesten selv? Det er enklere å unngå hester enn det er å unngå hunder sånn ca hele livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hjelper jo ikke å si at andre ting dreper også. Det vil jo ikke forandre på det faktum at hunder er hunder og de som ikke har hund selv risikerer å møte løse hunder i skogen eller ute på tur.

Hvor mange blir skadet av hester som ikke oppsøker hesten selv? Det er enklere å unngå hester enn det er å unngå hunder sånn ca hele livet.

Mitt poeng var bare at det er mange ting man kan bli skadet av, og man kan ikke løse alt med forbud.

Biler er helt umulig å unngå i dagens samfunn og man er helt avhengig avd em for at det skal gå rundt, men det hjelper lite for dem som er blitt livsvarig skadd eller drept i trafikken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grøsser litt dersom dette skal bli realitet. Munnkurv på alle hunder over 20kg eller noe.

For å være helt ærlig ville jeg blitt glad om jeg ble pålagt munnkurv offentlig fordi rasen min er "farlig" - hvis alternativet er forbud. Og det er akkurat det som er saken her, at Sverige nå også snakker om raseforbud. Da kan man jo tenke seg at de isåfall slenger med de danske rasene, og så kommer Norge hakk i hæl.

Om man virkelig synes alle store hunder er skumle og farlige, så pålegg for all del munnkurv for alle. Da slipper noen å skille seg ut og folk slipper å være redde (at det ser stygt og "farlig" ut bryr meg egentlig midt på ryggen). Hvis betingelsen for at jeg skal få lov å kjøpe meg den hunden jeg vil ha er at den skal ha munnkurv på seg, so be it.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være helt ærlig ville jeg blitt glad om jeg ble pålagt munnkurv offentlig fordi rasen min er "farlig" - hvis alternativet er forbud. Og det er akkurat det som er saken her, at Sverige nå også snakker om raseforbud. Da kan man jo tenke seg at de isåfall slenger med de danske rasene, og så kommer Norge hakk i hæl.

Om man virkelig synes alle store hunder er skumle og farlige, så pålegg for all del munnkurv for alle. Da slipper noen å skille seg ut og folk slipper å være redde (at det ser stygt og "farlig" ut bryr meg egentlig midt på ryggen). Hvis betingelsen for at jeg skal få lov å kjøpe meg den hunden jeg vil ha er at den skal ha munnkurv på seg, so be it.

Sverige innførte jo raseforbud samtidig som det første i Norge kom i 1991, et forbud de opphevet etter bare noen få år fordi det ikke fungerte, så jeg vil tro og håpe at Sverige har lært litt av det, og også andre land som opphever rasespesifikke forbud.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker bare en ting ;

Mange jeg møter,kjenner,vet om osv har ,eller har hatt hunder som har veldig tvilsomt gemytt og som any day kunne havne i sånne episoder.(inkludert meg selv FØR)

Det er ikke Rottweilere,eller typisk noen rase som en skulle tro ,det er ALT mulig av raser!

Kan nevne minst 15 hunder av ulike raser som burdte være i himmelen,fordi VG muligens venter på dem lengre fremme hvis ikke...

Jeg sier selvsagt hva jeg mener om saken til dem det gjelder,og legger frem en skrekkhistorie jeg selv opplevde...

Har nå i over 1 år sagt til eierne av en Boxer at de må bruke vett og avlive den for den er ikke stabil.

Fikk tlf for en ukes tid siden ;

"Hva jeg syntes,ting forandrer seg ikke" og jeg svarte ganske enkelt det samme som sist jeg fikk den tlf om akkurat samme greia :

Valget er deres,men den dagen han skambiter noen så ikke stå å si at dere aldri mistenkte det,for dere har visst godt hele tiden hvor ustabil han er og det er en ting jeg er sikker på og det er at 80% av de hundene fra avisene som angriper har en eier som er for feig til og si "Dette så jeg komme,dumt av meg og ikke ta ansvar før"

Jamen jamen de kunne jobbe med det..eller kunne de ikke?

Joda,med resten av verden som prøvekanin,med andre barn og voksne som levende testdukker,versågod! svarte jeg litt stramt.

Altså det skal jobbes med for enhver pris,og folk som ikke KAN jobbe med fordi de ikke har kunnskapen til det adopterer lett frasen "jobbe med" og det jobbes overhodet ikke med,men forverres ofte pga uvitenhet.Det er ikke lett og fikse en hund som er ustabil,uansett kunnskapsnivå...så det blir skummelt når alle tenker de skal jobbe med...bare litt til...

Bare "litt til" kan bli det som skal til for at noe skjer..

Og hva blir straffen for en eier som innrømmer og ha beholdt og gått rundt offentlig med en hund en _VET_ har tendenser til de grader?

Nei da er det enkelt og skylde på det som alle sier " Aldri gjort sånt før,aldri vist tendenser"

Og leve et så til de grader sosialt familiehytte/bade/båtliv med fremmede overalt,barn overalt med en hund som det?

Nei vet du hva! :)

Samme som jeg sa til eierne av en Dvergschnauzer som også var steikegal!

Dvergschnaueren,en hund i "den utvidede familien" er heldigvis avlivet,noe som ikke skjedde før den angrep ordentlig.

Selv om den angrep meg i foten..og jeg sa til eier "ser du ikke?!"

Så er de såpass frekke at de er redd for at SIN SØNN kommer hit og leker rundt mine hunder (med oppsyn,og nazikontroll uansett)som er vennlige og barnevandte,men jeg skal finne meg i at min sønn skal leke rundt den lille sattan av en ustabil Schnauzer..?!

Nei der gikk grensen og de fikk som hatten passa...For de presterte å si at mine raser jo var sånne skumle og farlige... :P

Til og med denne skulle prakkes på meg... "Du som er så vandt,ha henne hos deg så hun får seg en lærepenge" Æhh...ok?

Fikk også gleden av å sette på plass en Border Collie eier som sa rett ut h*h ikke likte sånne farlige raser og likte mer de koselige typene.

Jeg måtte "banke på" og spør hvem som var koseligst av mine og personens hunder fordi jeg har ikke gjemt bort mine hunder fordi de har bitt flere mennesker,og må heller ikke alltid ha de i bånd ellers angriper de folk på gaten,eller alltid ta de inn hvis noen kommer til porten fordi de biter uten å spør.

Poenget er uansett at hvis disse hundene biter noen FØR eier kommer til vett og forstand så kan jeg si en ting,jeg har min tvil om at eier sier "Åja,men dette så jeg komme..har prøvd å jobbe mye med hunden min jeg,er ikke for å avlive hunder bare fordi de er litt ustabile,så dette var ingen overasskelse"

Neida...Folk redder sin egen rass og sier selvsagt " Aldri sett noe liknende fra hunden min,er så lei meg for dette"

Så min konklusjon er at det nok ikke er så fryktelig mange hunder der ute som plutselig blir sinnsyke...

Det er heller kanskje eier som får et anfall av feighet og løgn når hendelsen dukker opp at de MÅ si at det var veldig plutselig!

De kan da ikke si "Nei nå skal du høre,jeg JOBBET litt med denne hunden,synd det ikke fungerte"

Sier ikke snille hunder ikke kan snu og gjøre plutselige ting,men tenk over hvor mange man leser,hører og ser om som har hunder som ikke er helt gode.

Ikke fortell meg at de ALLE klarer gå gjennom hele livet uten å komme i en episode som trigger dem.

Og hvor mange hadde ringt VG eller whatever og sagt

" Den hunden kjenner jeg til,den har såvisst vist masse tendenser,så her lyver eier?"

Vi får stort sett ikke engang vite annet en rase,og ikke engang DET er korrekt til enhver tid...

Så for alt dere vet har noen møtt den hunden før,og sett den for hva den var,men de vet ikke AT det er den når den er i avisa så løgnen kan ikke bekreftes...

Fasiten får vi aldri...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...