Gynekologisk undersøkelse

[Bambings]

Syns du (og alle andre med slike "sperringer") bør ta et relativt kraftig oppgjør med deg selv og dine forhold/holdninger til ditt eget underliv, og ikke akseptere at "slik er det".

Du kommer til å angre den dagen du får kreft-diagnosen.

Garantert.

Helt sikkert, og jeg har slått meg til ro med at sånn er det også. Jeg har ikke tid og krefter til et slikt kraftig oppgjør, og angrer mer på at jeg svarte i tråden enn jeg har motivasjon til å fikse problemet, liksom.

Det har forøvrig ikke noe å gjøre med mitt forhold til egen kropp.

[Mirai]

Nå snakker jeg ikke om deg Sola (siden det virker som du kanskje har litt mer aversjon mot å gå, jeg skal ikke grave etter noen grunn heller, det er jo ditt valg ), men det virker som om mange er veldig anspent rundt den første gangen. Man hører jo mye rart og det kan jo føles litt kleint å kle av seg og spre beina for en fremmed, hehe.. men jeg vil tro at ofte er det nok ikke så ille som man forestiller seg det

[Blondiemamma]

Etter to svangerskap og 2 fødsler med litt komplikasjoner under svangerskapene, ekstra innvendige ultralyder og ekstra undersøkelser forran og bak (jada, begge barne er friske ) så er jeg blitt ganske herdet... Jeg LIKER jo ikke å ligge der å skreve, men det plager meg heller ikke så mye.. Tannlegen derimot..

[Aya]

Nå har tre forskjellige leger sagt til meg at dersom jeg ikke har noen symptomer på noe som helst, så trenger jeg ikke å ha GU før jeg blir innkalt (25 år??). Jeg har ikke tenkt til å krangle meg til en GU jeg altså

[MegaMarie]

Heller GU enn tannlege, men jeg løper ikke dit for ingenting akkurat. Er 3 år siden sist nå, så det er vel snart på tide..

Enig der, hater tannlegen.

Jeg var vell 15 når jeg gikk til GU for første gang. Dette var bare for å få unnagjort den første gangen, slik at den gangen jeg trenger det, så har jeg gjort det og vet hvordan det er Jeg var ikke seksuell aktiv eller hadde noen slags plager som gjorde at jeg burde ta meg et besøk.

Jeg syns det var veldig greit å gjøre det da. Nå vet jeg hvordan det fungerer og er ikke noe redd for å dra dit når det virkelig gjelder

[Christa_34]

jeg går til GU hver 6 mnd nå.. Vi har arvelig eggstokk-kreft på morssiden. Skremmende å vite og jeg er like lettet hver gang jeg går ut derfra og ingenting er galt.

Til dere som ikke går vil jeg si. Den tryggheten det er å vite at du er frisk der nede gjør det verdt det. Alt kan snu på et blunk.

[Izziebelle]

Så bra at jeg så denne tråden her! Jeg har jo snakket om å dra lenge og jeg synes virkelig det er noe alle bør gjøre, men jeg har følt litt redsel for det og glemt det litt som sikkert flere har. Men nå skal jeg skaffe meg time og etter en gang så er det sikkert ikke skummelt lenger. Er jo greit å ta en undersøkelse synes jeg, dessuten har jeg aldri testet meg for kjønnsykdommer heller og det er kanskje på tide?! Huff, skammer meg nesten litt over meg selv, men gynekolog time blir det så fort jeg får det

[Cloudberry]

Jeg gikk første gang da jeg var 16 for å få p-piller.. Da "måtte" man ha GU ifølge min fastlege.

Ifjor bestilte jeg time selv, fra man fyller 25 er det (som mange har vært inne på) anbefalt å sjekke seg for celleforandringer annethvert år. Men jeg bestilte hos gynekolog - de er faktisk mye flinkere og mer naturlige og avslappet rundt det hele enn fastlegene ofte er.. Så om man har sperrer mot å la seg undersøke anbefaler jeg virkelig å dra til spesialist, og informere om ubehaget man føler. Da er de litt ekstra forsiktige, og forklarer gjerne hva de skal gjøre og hvorfor.

En GU er unnagjort på få minutter - og er slett ikke farlig eller vondt eller skummelt.

[Mirai]

Til de som lurer på hvordan det er, tjaa... det er bare en ting som kan gjøre litt vondt og det er den celleprøven de tar. Veldig mange mener at det kjennes ut som man plutselig får mensensmerter og jeg vil si meg enig i den beskrivelsen. Men det går jo fortere over enn vanlig mensen, hehe

De setter "inn" en dings i skjedeåpningen (spekulum tror jeg det heter?) for å lage en liten åpning sånn at de kan se inn. Det gjør ikke noe vondt og den er ikke noe stor. Så kikker de litt inn, og tar celleprøven. Og det er det hele. Hvertfall de jeg har vært på legen har også gitt meg et lite truseinnlegg tilfelle en bitteliten blødning som følge av celleprøven.

[Gjest]

Eeeeh, har muligens gått glipp av noe her Men hvorfor dra dit regelmessig? Greit nok hvis man er i den alderen at de skal sjekke mulig celleforandring (eller hva de nå sjekker) hvert tredje år, men hvorfor dra dit ellers?

Jeg hadde vel et par sjekker når jeg var rundt 16 ell noe, men ikke siden, ikke føler jeg noe stort behov for det heller Men helt greit hvis det skulle være nødvendig, men tror jeg da hadde bedt om å få kvinnelig lege (selv om det er litt rart at min kvinnelige fastlege er lesbisk )

"Regelen" er vel hvert 3. år etter man har blitt 25, men hvis man har byttet sexualpartner ofte, eller mistenker sykdom ELLER selvfølgelig hvis man er/har vært gravid, bør man dra før/oftere Jeg har blitt bedt om å ta det hvert år, fordi bestemor har hatt livmorhalskreft, samme med min mor, så vi er vel mulighens i en "risikosone".

[tm100004]

Jeg blir innkalt hvert år av sykehuset, så jeg gjør bare det jeg får beskjed om

[minimoo]

Sjokkerende å se at så mange kvier seg/nekter å gå for en sjekk!

Etter du har debutert seksuelt, burde du jevnlig gå til gynekolog.

Livmorhalskreft kan fåes fra flere herpesvirus (HPV), og virusene er SVÆRT vanlig (80% av befolkningen har/har hatt?).

Du kan ikke vite om din partner er bærer, og si din partner har vært med 5 jenter før deg, ja - da har du 5 ganger større sjanse for bli smittet av han.

3-4 virus i herpesfamilien er onkogene når det gjelder livmorhalskreft.

Med andre ord, får du et av virusene - er du mer disponert for å få livmorhalskreft.

Det er seksuelt overførbart, og viruset kan gi alvorlige celleforandringer - som som regel ikke vil merkes.

Har en venninne på kun 23 som går på cellegift nå, for livmorhalskreft - som kun ble oppdaget etter en GU - ingen symptomer

Min mor har vært på forstadiet til livmorhalskreft, da hun var 29 og har fjernet livmor, igjen ingen symptomer.

Jeg har en GU hvert andre år, sjekker for celleforandringer, og det burde alle andre også.

Slenger med en link om HPV virus:

http://nhi.no/foreldre-og-barn/ungdom/sykdommer/hpv-infeksjon-7884.html

[Akita]

Men vi blir innkalt når vi er fylt 25 eller hvordan fungerer dette?

[Argyr]

Etter du har debutert seksuelt, burde du jevnlig gå til gynekolog.

Livmorhalskreft kan fåes fra flere herpesvirus (HPV), og virusene er SVÆRT vanlig (80% av befolkningen har/har hatt?).

Du kan ikke vite om din partner er bærer, og si din partner har vært med 5 jenter før deg, ja - da har du 5 ganger større sjanse for bli smittet av han.

3-4 virus i herpesfamilien er onkogene når det gjelder livmorhalskreft.

Med andre ord, får du et av virusene - er du mer disponert for å få livmorhalskreft.

Det er seksuelt overførbart, og viruset kan gi alvorlige celleforandringer - som som regel ikke vil merkes.

En liten rettelse bare. Det er snakk om humant papillomavirus, ikke herpesvirus. Noen HPV-typer gir vorter, f.eks. på føttene (HPV 1), hendene (HPV 2) eller kjønnsorganene (kjønnsvorter - mange typer, oftest 6 eller 11). HPV 16 og 18 kan gi livmorhalskreft.

SIden eventuelle farlige forandringer gjerne tar mange år, har man satt grensa for screening ved 25 år. Men debuterer man tidligere enn "normen" kan det utvikle seg tidligere og, så det bør tas med i beregningen.

[Guest Dratini]

Jeg er regelmessig inne til GU. Gleder meg ikke akkurat, men pga mye underlivskreft i familien så er det en "trygghet" at man blir jevnlig sjekket.

Min mormor ble operert for kreft i underlivet på slutten av '70-tallet. I 1990 kontaktet hun legen sin og spurte om å bli undersøkt, dette fordi hun hadde smerter i underlivet igjen. Legen mente at smertene kom pga revmatismen hennes og ville ikke ta prøve. Alt endte 18/5-1993, da hadde kreften spredd seg fra underlivet og til det meste innvendig... Hennes mor hadde også underlivskreft... Når jeg i tillegg har mistet min mor til kreften, så drar jeg på GU (selv om jeg gruer meg litt hver gang).

[PsychoLynx]

Hehe er da blitt såpass gammel at jeg får påminnelse i posten hvert tredje år

Hvor gammel er man da egentlig?

Tror ikke det kommer noen innkalling her... Jeg burde definitivt vært inne igjen, men ja... Angst og sånn (ligger noen grunner bak dette)

Usj

[Guest lijenta]

Har tidligere hatt celleforandringer det gikk bra. Så i de siste ca 23 år så har dem mint meg på at nå har du da glemt deg noen ganger. Så det er nok egentlig ikke alder men det at det var en viss fare for kreft en gang i tiden som gjør at ejg får brev. Følte meg bare såpass gammel da jeg skrev det for nå er det en ny runde med celleforandringer. Får satse på at det går seg til som forige gang, men ikke på samme viset som forige gang for da ble jeg gravid.

Lagt til. Du kan da få gynekologen til å kalle deg inn en gang i året så slipper du å huske på det selv.

[Aya]

Såvidt jeg vet er det fra 25 års alder man blir innkalt. Og som sagt- de tre legene jeg har spurt om det i løpet av de to siste årene, har sagt at så lenge jeg ikke har noen symptomer og ikke noen historie med livmorhalskreft og lignende, så er det unødvendig å få tatt en GU før innkallingsalder

[Hundepsyk]

Jeg skjønner poenget ditt, men reagerer på denne formuleringen. Jeg syntes det er litt drøyt å dele ut dystre fremtidsutsikter på denne måten.

Det fører ikke noe positivt med seg, og jeg tviler på at det hjelper noe mer enn å si det samme til røykere.

Har ikke delt ut noen ting. Sier bare rett ut hva som kan skje, og har forøvrig ikke noe mål i livet om at alt jeg sier skal føre til rosa skyer og blomsterenger. Takler du det ikke kan du holde deg unna.

TUSS OG KLEM MED SUKKER PÅ! :( :(

[Guest Gråtass]

Har ikke delt ut noen ting. Sier bare rett ut hva som kan skje, og har forøvrig ikke noe mål i livet om at alt jeg sier skal føre til rosa skyer og blomsterenger. Takler du det ikke kan du holde deg unna.

TUSS OG KLEM MED SUKKER PÅ! :lol:

Sjarmerende..

[Aya]

Syns du (og alle andre med slike "sperringer") bør ta et relativt kraftig oppgjør med deg selv og dine forhold/holdninger til ditt eget underliv, og ikke akseptere at "slik er det".

Du kommer til å angre den dagen du får kreft-diagnosen.

Garantert.

Denne typen uttalelser er rett og slett tåpelige å komme med synes jeg. Det treffer nok mange flere enn de du ønsker å treffe (hvem nå det skulle være? Unge jenter som selv er skyld i at de har kreft fordi de er så vettskremte og fulle av angst at de ikke tør undersøke seg?), og det finnes mange ting som kan føre til mange former for kreft ... Å fordele skyldfølelse og skremselspropaganda (jo, det er det du gjør) vil aldri hjelpe noen til å komme seg til legen, men det kan såre veldig dersom noen sitter inne på dette forumet og akkurat har fått en kreftdiagnose ... Antar at du aldri spiser usunt? At du ikke beveger deg i nærheten av kraftlinjer? At du ikke stresser? Ikke spiser p-piller? At du trener flere dager i uken? ... Du kommer til å angre på at du ikke gjorde det den dagen du får en alvorlig sykdomsdiagnose ....

Forøvrig: jeg synes du har et godt poeng i innlegget ditt- man MÅ jobbe med seg selv og få hjelp til angsten sin dersom det gjør at man ikke tør få viktige helseundersøkelser foretatt- det har du fullstendig rett i! Det er kun den setningen som er uthevet jeg reagerer på, og din reaksjon på andres reaksjon

[lucy]

Jeg er 27, og har aldri fått noen innkallelse.. Har ikke vært til gyno siden jeg ble sammen med han jeg er sammen med nå (5 år siden), og aldri tatt noen celleprøve.. Bør jeg ringe til fastlegen da kanskje..?

[Raksha]

Fikk påminnelse da jeg ble 26 jeg. Men enda ikke gjort noe med saken. Skal bare mote meg opp først. Heldigvis ingen hisorie i familien med kreft i underlivet. Heller ingenting som tyder på noe galt - men jeg vet at jeg må inn etterhvert.

[SFX]

Jeg grua meg som bare det første gangen, og hadde ingen bra opplevelse i det hele tatt.

Så ble jeg kalt inn til gang nummer to, denne gangen ny lege, og det var noe helt annet. Ikke akkurat deilig, men ikke noe negativt å nevne, og jeg har lite problem med å gå til GU etter det. Gleder meg ikke, men synes det er greit å få sjekket, konsekvensene kan være så fatale.

Siden sist har jeg fått ny lege, og jeg regner med at det skal gå helt greit neste gang også. Det er noe med å være litt eldre og tryggere og mer avslappet, samt ha erfart at det går helt fint.