Gå til innhold
Hundesonen.no

Narkose-problemer


TonjeM

Recommended Posts

Idag har lille basenji vært og fått fikset tenner. Hun fikk en lett narkose pga at hun er så gammel, fikk også en smertestillende sprøyte som skal virke til imorgen.Nå er det 8 timer siden hun fikk oppvåkningssprøyte og hun virker fremdeles ganske desorientert men glimter til litt innimellom - hun skjønte feks at det var spisetid ista og kom ravende for å spise. Hun greier å gå men ikke å stå stille (hun tryna oppi maten sin stakkar) sjangler og ser ut å ha problemer med å legge seg ned. Det er mest sløvheten jeg lurer på - hun står stille og svaier til hun tipper og virker helt fjern - når hun ligger, ligger hun bare og ser ut i luften - og jeg kan ikke huske at hun har vært så utafor etter tidligere tann-runder (er jo en årlig foreteelse dette), så er dette vanlig, pleier det å ta så lang tid før de kvikner til i hodet ihvertfall eller er jeg bare hysterisk? (Jeg er naturtalent på hysterisk..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

isj, stakkars damen :lol:

Basenjien kan jo være intolerante for enkelte typer narkose, men har ikke hørt så mye om den slags problematikk i det siste. Jeg lurer på om det gjaldt en spesiell type narkose som ble brukt en del tidligere men som vetrinærene nå har gått bort fra?

Nå er jo Amy en eldre dame, og det kan ta litt mer tid for kroppen hennes å få ut narkose sakene?

Hadde holdt litt øye med henne utover kvelden og tatt en tlf til vet.- i kveld eller i morgen tidlig om det ikke bedret seg.

God bedring til lille Basenji!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veit ikke om det "hjelper noe", men sist bikkja mi ble dopet ned klarte hun ikke å spise resten av dagen, sjanglet og vaset rundt i villede. Ringte vet'n og de sa det var normalt for noen hunder å reagere så hardt at de ikke våknet ordentlig opp før neste dag.... Så det høres kjent ut, men bikkja mi er jo ung og fresk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååå jeg håper at det ikke er verre enn det..

Jeg ringte vet. og fikk beskjed om å se det an til imorgen - for hun spiser, hun tisser, kan t.o.m. hoppe opp og ned av sofaen. Men hun kan ikke ligge ordentlig - ligger bare i en anspent, merkelig skrå stilling med hodet vridd mot den ene siden og begynner å pipe. Og hun kan ikke stå rett opp og ned, bakbeina svikter liksom "bakover"..

Jeg tenker på nakkeskaden hun hadde for 2 år siden, den var mye verre, men dette minner litt om det.. Jaja, skal sitte oppe med henne i natt (hun er ekstremt klengete også, må være med meg på do t.o.m., når jeg sitter her ved PC-en står hun ved siden av meg på bordet og svaier..) Nå har hun ikke sovet siden rett etter vi kom hjem ved 1-tiden idag.. hun klarer jo ikke å ligge ordentlig :lol:

(men veldig glad for at Vepsen ikke hadde brukket noe Raksha - krysser fingre for at smertestillende og pencillin gjør susen!)

Takk for alle innspill folkens - hva skulle man gjort uten sonen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puuuh.. skal melde meg inn i hyper-hysterikernes landsforbund jeg..

Lille basenji sovnet ca kl 1 i sin vridde rare stilling. Utover natten så skiftet hun stilling og la seg endelig i vanlig sammenkrøllet sovestilling og sov til ca kl 5 - da var det opp og hoppe med diare. Nå er hun i hundre, fyker rundt her og synes jeg skal gi henne frokost. Hun er fremdeles litt ustø når hun står stille, men langt bedre enn igår. Og hun har ingen problemer med å legge seg :lol: Nå er jeg glad nå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puuuh.. skal melde meg inn i hyper-hysterikernes landsforbund jeg..

Lille basenji sovnet ca kl 1 i sin vridde rare stilling. Utover natten så skiftet hun stilling og la seg endelig i vanlig sammenkrøllet sovestilling og sov til ca kl 5 - da var det opp og hoppe med diare. Nå er hun i hundre, fyker rundt her og synes jeg skal gi henne frokost. Hun er fremdeles litt ustø når hun står stille, men langt bedre enn igår. Og hun har ingen problemer med å legge seg :lol: Nå er jeg glad nå!

Å godt å høre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...