Gå til innhold
Hundesonen.no

Smitsom øyekatarr


Anette

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Min eldste hund har fått smittsom øyekatarr og fått medisiner for det. Men valpen og jeg skal på utstilling til helga, jeg har ikke sett noe gørr eller tegn på øyekatarr hos henne selvom de herjer og slikker på hverandre.

Tror dere valpen kan bære sykdommen og jeg burde droppe utstillingen?

Skrevet

Jeg vet ikke hvordan det er med hund ift mennesker, men jeg har selv i skrivende stund øyekatarr (bah, jeg er sååå lei!). Det jeg har klart å finne ut er at smittefaren normalt sett er over 1-2 døgn etter påbegynt medisinering. Og øyekatarr smitter kun dersom væske fra øyet på en eller annet måte finner veien til en annens øye. Så det kan godt være din andre hund ikke er smittet. Hvis den er det tar det et par dager før smitten vises på hunden.

Skrevet

Da ser jeg ann situasjonen fredag kveld. Store hunden begynte medisinering nå. Hun har jo hatt gooy øyer en stund og jeg har bare skylt men det gikk vist ikke vekk men ble bare holdt i sjakk sa dyrlegen.

*krysse fingre på at vi får dratt på utstilling*

Skrevet

Holder du henne unna andre hunder og unngår all kontakt, så vil det jo gå bra vil jeg tru. Øyekatarren kan jo ikke "hoppe" en meter eller to bort til den andre hunden. Sett hnne i bur når du ikke passer på slik at hun ikke kommer bort til noen. Jeg ville i hvert fall ha dratt.

Skrevet

Holder du henne unna andre hunder og unngår all kontakt, så vil det jo gå bra vil jeg tru. Øyekatarren kan jo ikke "hoppe" en meter eller to bort til den andre hunden. Sett hnne i bur når du ikke passer på slik at hun ikke kommer bort til noen. Jeg ville i hvert fall ha dratt.

Hvis hunden har fått øyekatarr innen da så har man faktisk ikke lov til å dra på utstilling.

Skrevet

Hvis hunden har fått øyekatarr innen da så har man faktisk ikke lov til å dra på utstilling.

Det viser seg å være noe helt annet, (noe med hornhinner) og det er ikke smittsomt,men hadde samme symptomene som øyekatarr. Vi var hos en annen dyrlege som har henvist oss til veterinærhøyskolen og noe øye spesialist siden min kjære BC har grønt film på øye sitt...

Spurte også om utstillinga med valpen og det skulle gå helt bra, siden det faktisk ikke var øyekatarr men noe mer kronisk i øynene som artet seg samme måten.

så jippi for utsitlling, and buuh for noe galt med øynene :/

Skrevet

Holder du henne unna andre hunder og unngår all kontakt, så vil det jo gå bra vil jeg tru. Øyekatarren kan jo ikke "hoppe" en meter eller to bort til den andre hunden. Sett hnne i bur når du ikke passer på slik at hun ikke kommer bort til noen. Jeg ville i hvert fall ha dratt.

Nei øyekatarr kan vel neppe hoppe fra hund til hund om man holder avstand.

Meeeen dommeren vil jo faktisk kunne overføre det fra hund til hund...

Nå har jo trådstarter fått avkreftet øyekatarr, og den hadde vel neppe vært smittsom uansett såpass lenge etter at medisin er gitt.

Tenker mer generelt.

Skrevet

Nei øyekatarr kan vel neppe hoppe fra hund til hund om man holder avstand.

Meeeen dommeren vil jo faktisk kunne overføre det fra hund til hund...

Nå har jo trådstarter fått avkreftet øyekatarr, og den hadde vel neppe vært smittsom uansett såpass lenge etter at medisin er gitt.

Tenker mer generelt.

DER er du inne på noe veldig vesentlig....

De fleste dommere dømmer ca 80 hunder pr utstiling.

De vasker jo ikke hender mellom hver hund, (det hadde jo nærmest vært umulig)

og de er jo veldig flinke til å ta/klemme/kjenne overalt, inkl.. I munn, og rundt øyne.

Så det å ha en hund med en eller annen smittsom sykdom med på utstilling, som i verste fall kan smitte "alle" andre hunder i samme ringen. er ganske hensynsløst....

Det å holde deg unna andre hunder er liksom ikke nok.. ...

Nå er jeg klar over at det trådstarter har på hunden sin ikke er smittsomt. så det er jo bare å dra på utstilling..

Jeg bare veit hvor innmari surt det er å få noe "dritt" på slike steder.

Skrevet

Kanskje jeg skal ta med meg engangshandsker og antibakteriell gel, og kreve at dommeren bruker det før han tar i bikkjedyret mitt på neste utstilling.. Lurer på hva premiegraden hadde blitt da.. :wub: :wub:

Skrevet

Kanskje jeg skal ta med meg engangshandsker og antibakteriell gel, og kreve at dommeren bruker det før han tar i bikkjedyret mitt på neste utstilling.. Lurer på hva premiegraden hadde blitt da.. :wub:;)

:o:wub: :wub: :):D :D ;)

Jeg tror ikke han hadde sett humoren i det .... ;)

Skrevet

Det hadde ikke vært verre enn å ha en flaske antibac stående, og rengjøre hendene kjapt mellom hundene. Det tar ikke lenger tid engang for det kunne de gjort mens de dikterte kritikker.

Skrevet

Det hadde ikke vært verre enn å ha en flaske antibac stående, og rengjøre hendene kjapt mellom hundene. Det tar ikke lenger tid engang for det kunne de gjort mens de dikterte kritikker.

Det har du helt rett i.

Jeg har sett dommere ofte har med seg wetvipes o.l. som de bruker.

Men uansett så er det hundeeiers / utstillers ansvar å ikke bevist ta med seg hund som ER syk, og som kan smitte andre.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...