Gå til innhold
Hundesonen.no

Taping av ører


Papillon

Recommended Posts

Hvorfor shampo til hvite hunder er blå eller lilla er rett og slett fra gammelt av. Da tok man noe blått i hvitvasken for å lure øynene til å tro at de ble mindre gule. Det samme gjelder vel for denne shampoen regner jeg med.

Ang teip i ørene, så finnes det mange som bare bruker det en kort periode på valper. Men det finnes MANGE hunder som går mer eller mindre med noe i ørene konstant, teip, lim, kronestykker osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 162
  • Created
  • Siste svar

Joda, det er jo synd om en hund som er perfekt ellers ikke skal brukes videre pga feil ørestilling. men det er faktisk arvelig, og man ville jo ikke avlet videre på andre utstillingsfeil...

Det er ikke bare synd, det er veldig uheldig på sikt. Nettopp fordi det er så mange andre alvorligere og viktigere ting å ta hensyn til i avl så kan man ikke utelukke "perfekte" hunder fra avl bare pga dårlig ørestilling. Avl er å se helheten, og man får aldri både i pose og sekk. Som oppdretter må man velge. Man kan ikke oppnå alt i en og samme parring. Noen kompromisser må alltid tas.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke bare synd, det er veldig uheldig på sikt. Nettopp fordi det er så mange andre alvorligere og viktigere ting å ta hensyn til i avl så kan man ikke utelukke "perfekte" hunder fra avl bare pga dårlig ørestilling. Avl er å se helheten, og man får aldri både i pose og sekk. Som oppdretter må man velge. Man kan ikke oppnå alt i en og samme parring. Noen kompromisser må alltid tas.

Joda, jeg ser den... Men jeg synes det er trist å se dverger med ståører når rasestandaren sier noe annet, fordi man har brukt hunder med alt for lette ører...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke bare synd, det er veldig uheldig på sikt. Nettopp fordi det er så mange andre alvorligere og viktigere ting å ta hensyn til i avl så kan man ikke utelukke "perfekte" hunder fra avl bare pga dårlig ørestilling. Avl er å se helheten, og man får aldri både i pose og sekk. Som oppdretter må man velge. Man kan ikke oppnå alt i en og samme parring. Noen kompromisser må alltid tas.

Jammen det er jo ikke snakk om å utelukke alle med mindre perfekte ører fra avl :blink: Bare å la ørene være som de er og faktisk se hvordan ørene er! Men om man taper ørene lurer man jo bare seg selv og man får ALDRI bukt med problemet. Se på min rase, papillonen. Vi taper aldri ørene til hundene for å få de til å stå, likevell så står de veldig fint til tross for at de har MYE pels på ørene. Det blir en sjelden gang født phalener i papillonkull og de har hengeører fra de er små.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg tenke litt høyt og naivt, just for the fun of it:

På boxer har en ved å parre inn corgi fått tilbake stumphalen, som flere har savnet etter at kuperingsforbudet kom, slik at en fikk tilbake "rasepreget".

Hva om en på dvergschnauzer avlet bevisst på myk brusk og lette ører, for å få tilbake ståørene en fikk med kuperingen? Rasestandarder endres stadig vekk, det har jeg eksempler på fra min egen rase. I og for seg er det et tap i avlen om en må endre standarden når en ikke klarer å få til rasen. Men om ørene må motiveres til å få den rette bøyen, kanskje er det da mer riktig å gå for ståører?

Jeg sier ikke at dette er min mening, det er bare en tankeflow jeg fikk i dusjen i stad, at jeg synes det er rart at kuperingsforkjempere ikke har argumentert for å avle fram ståører.

Ellers synes jeg det er vanskelig å sette et nøyaktig og bastant skille for juks og ikke juks. Men å bruke en saks og børste anser jeg ikke som juks. Om jeg fjerner overflødig pels fra fra ørene, runder av potetene, fjerner litt pels som gir inntrykk av at hunden er bakhøy, trimmer over skuldrene for at hunden ikke skal se så gjengrodd og nakkeløs ut, klipper fanene i en vinkel som gjør at den virker mindre kuhaset bak, tupperer brystpelsen for å gi inntrykk av noe mer front, børster pelsen på beina oppover for å gå inntrykk av mer beinstamme, klipper fjoner som står igjen fra røytingen og tupperer pelsen på halen så den skal virke bedre pelset - det er ikke juks, det er å jobbe med finish og helhetsinntrykk/førsteinntrykk. Juks er for meg forsøk på å skjule feil og mangler/forbedre hunden med midler som ikke tåler offentligheten. En god dommer vil ta på hunden når den gjør sin bedømmelse, og vil merke at pelsen gir etter der den er tuppert/børstet opp, slik at den kan kjenne at beinstammen ikke var så god likevel. Dommer vil kjenne om overlinja er rett eller ei, den vil kjenne hvordan skulder er plassert og om det er nakke under pelsen, den vil kjenne at det ikke er noe under pelsen i fronten, også videre. Dommere har også vært utstillere. De skal også dømme det som er under pelsen - men en godt stelt pels vil gi dommer et bedre førsteinntrykk, enn om den blir presentert for en skitten, uflid, gjengrodd, overpelset moskushund. Og om dommer har funnet at det som er under pelsen er av god kvalitet, og gir deg en rød - så vil helhetsinntrykket i line up'en åpenbart være bedre med en velstelt hund, enn en hund med floker, tjafser, fjoner og ustelt pels.

Pelsen endrer ikke hundens faktiske anatomi og gemytt, men pelsen gjør noe med førsteinntrykk og helhetsinntrykk.

I mine øyne er pelsstell en del av handlingen, og ikke noe mer juks enn å stacke hunden i ringen - altså flytte på hundens bein. Jeg kan ikke få hunden til å endre anatomi ved å flytte på bein - men jeg kan få hunden til å skinne med sine fortrinn, og dermed hjelpe dommer å se hvor god hunden er. Ikke alle hunder står naturlig riktig, og ikke alle hunder stopper i en god stå etter å ha løpt tre runder i ringen. Å flytte et bakbein gjør ikke at hunden FÅR bedre vinkler, men det gjør at dommeren SER at vinklene er der, framfor at hunden står understilt og henger.

Handling er å vise hundens fortrinn og minimere hundens feil - men som sagt, dommere har også drevet med utstilling, og kan alle triksene. Så de finner feilene, men en behøver jo ikke å servere de til dommeren på sølvfat. En velstelt, velpresentert hund er lettere å sette opp som vinner enn en gjengrodd sak som henger og subber - selv om den også har en god kropp bak den dårlige pelsen og kroppsholdningen.

Det er mye jeg synes er åpenbar juks og ikke akseptabelt.

Det som er vanskelig med modifisering av ører, er at alle gjør det og gjør det åpenlyst. Kan noe som gjøres åpenlyst være juks, må ikke det være greit når det ikke er hemmelig? Jeg vet ikke hva jeg synes.

Så må vi heller ikke glemme at utstilling ikke handler om avlsklarering, men om vurdering av avlsarbeidet som gjøres. En hund som gjør det godt på utstilling må ikke nødvendigvis være en god avlshund, en hund som gjør det godt for en dommer får ikke samtidig stempelet "velegnet for avl". Det er snarere utstillingshundens foreldre som får kreditt for sin verdi som avlshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som får ørene tapet som valp, og som får store sterke ører med MYE beheng, og som står selv om hunden er i bevegelse, har denne hunden svake ører? Ville disse kanskje reist seg uten hjelp av taping?

En hund som får ørene tapet som valp, må ha ørene nedbarbert hele tiden, flapser når hunden beveger seg, denne har svake ører, og disse ørene ville nok ikke reist seg av seg selv. Men dette vil jo også dommeren se, og kunne slå ned på. For å sammenligne det litt med Emma sitt eksempel.

Klart, flere oppdrettere burde vente MYE lenger før de taper ørene på de med svake ører, for mange ville nok utvilsomt reist ørene sine uten hjelp. Og så burde oppdretterene være ærlige med seg selv, og bruke denne informasjonen videre i avl.. Men svake ører på rasen kan bli ett problem om de ikke taes hensyn til i avl, for man kan risikere å ikke få ørene opp selv om man taper. Har ett skinnende eksempel her hjemme.

IMG_1027.jpg

De mister MYE av rasepreget med hengeører. Og jo, jeg prøvde å tape ørene hennes, i lang tid også, men det hjalp ikke. Og jeg har funnet ut i ettertid at det er svake ører bak i stamtavlen hennes, hele kullet (minus en valp) fikk hengeører tross iherdig taping. Og nei, hun skal ikke brukes i avl.

Litt av problemet kanskje, er jo at det på puffen (den andre versjonen av rasen) er tillatt med både henge- og ståører. Om man da parrer en naken med sterke ståører med en puff med hengeører så risikerer man jo å sitte med ett kull med svake ører. Jeg mener det ikke burde hvert tillatt med både hengeører og ståører på puffen. Kun ståører på begge variantene.

Men jeg synes ikke man skal la være å tape de man vet har svake ører. Er jo trist om en valpekjøper ikke skal få stille hunden sin på hobbybasis, fordi man av prinsipp ikke skal tape de med svake ører. Og så mister de mye av rasepreget som nevnt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som får ørene tapet som valp, og som får store sterke ører med MYE beheng, og som står selv om hunden er i bevegelse, har denne hunden svake ører? Ville disse kanskje reist seg uten hjelp av taping?

En hund som får ørene tapet som valp, må ha ørene nedbarbert hele tiden, flapser når hunden beveger seg, denne har svake ører, og disse ørene ville nok ikke reist seg av seg selv. Men dette vil jo også dommeren se, og kunne slå ned på. For å sammenligne det litt med Emma sitt eksempel.

Klart, flere oppdrettere burde vente MYE lenger før de taper ørene på de med svake ører, for mange ville nok utvilsomt reist ørene sine uten hjelp. Og så burde oppdretterene være ærlige med seg selv, og bruke denne informasjonen videre i avl.. Men svake ører på rasen kan bli ett problem om de ikke taes hensyn til i avl, for man kan risikere å ikke få ørene opp selv om man taper. Har ett skinnende eksempel her hjemme.

IMG_1027.jpg

De mister MYE av rasepreget med hengeører. Og jo, jeg prøvde å tape ørene hennes, i lang tid også, men det hjalp ikke. Og jeg har funnet ut i ettertid at det er svake ører bak i stamtavlen hennes, hele kullet (minus en valp) fikk hengeører tross iherdig taping. Og nei, hun skal ikke brukes i avl.

Litt av problemet kanskje, er jo at det på puffen (den andre versjonen av rasen) er tillatt med både henge- og ståører. Om man da parrer en naken med sterke ståører med en puff med hengeører så risikerer man jo å sitte med ett kull med svake ører. Jeg mener det ikke burde hvert tillatt med både hengeører og ståører på puffen. Kun ståører på begge variantene.

Men jeg synes ikke man skal la være å tape de man vet har svake ører. Er jo trist om en valpekjøper ikke skal få stille hunden sin på hobbybasis, fordi man av prinsipp ikke skal tape de med svake ører. Og så mister de mye av rasepreget som nevnt.

Sandra har flere veldig gode poeng her, særlig det ang puffen som kan ha både stå og hengeører, og at begge variantene brukes i avl.

Hvorfor det er så viktig med ståører? Vel som jeg nevnte for mange innlegg siden, så har hunder med ståører mye mindre problemer med ørene enn raser med hengeører, dette har med hundens ve og vel å gjøre, noe som for meg er viktigere enn noe annet, og så har det en estetisk grunn, det er så utrolig mye penere med ståører enn hengeører, for ikke å snakke om disse som ikke har hverken stå eller hengeører, de ser ikke ut.

Og øretaping på CC gjøres helt åpenlyst, ingen hemmeligheter her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobbere har ikke noen spesiell standard på ørene, da de har vært kupert før, og fortsatt er det i USA bla. Det er vanlig å teipe ørene på dobber, for å få en penere fasong på dem(at de ligger rett) og at de ikke står opp og utover og ser rare ut. Det er ikke så mye som skal til å få ørene penere, men vet om flere som ikke bryr seg om det, og ørene på hundene ser ofte rare ut. (ikke alle da)

Tror ikke det hadde gjort det største utfallet på utstilling egentlig, men det er jo en personlig smak. Bare se på rescue dobbere i USA som har naturlige ører, de fleste har ører som ser mindre pene ut, ikke rart de der borte har negativ holdning til naturlige dobbere når de ser hvor "rare" de ser ut med naturlige ører.

Og så uskyldig som taping er (eller som jeg har gjort og funker like bra: massere brusken ofte i valpetiden) burde det ikke være noen big deal om folk velger å massere eller tape litt for å få et penere utseende. Er jo ikke akkurat noe kirurgisk inngrep som feks kupering. Så jeg føler ikke det som juks.

Ja når dere tenker på blant annet sheltie som skal ha vippører, og alltid har hatt det (eller?), så blir man jo aldri kvitt ståører i avelen hvis alle skjuler dette med å ha teip ol. på dem. Kanskje ikke det største problemet sånn sett, å måtte bruke slike hjelpemidler får å få vippører, men da føler jeg det kan minne om litt juks på en måte (Er det stygt å si? :D ). Vil jo anta at alle sheltier/collier ol. med ståører ville blitt luket bort i utstillings sammenheng?

Dette skjønner jeg virkelig ikke. Det er greit at ørene til dober teipes, men på sheltie er det ikke greit at de får tyggis i ørene? :lol: Vi snakker vel om å endre noe på hundens utseende, og da har vel ikke ordlyden i rasestandarden noe å si for om det er "moralsk riktig" eller ikke? Det virker jo som om dobere ikke vil få så god premiering hvis de har lette ører (selv om rasestandarden sier de kan ha det), så resultatet av å ikke teipe/bruke tyggis er jo det samme for begge raser (dårligere premiering hvis det ikke gjøres). Hva er da forskjellen? :D

Ellers synes jeg det er et interessant tema, og spesielt sammenligningen med feilfarget pels. Har spekulert endel på det selv. Hunden plages ikke av en "feil", hvit flekk på brystet, kanskje mindre enn om ørene henger i stedet for å stå. Hvorfor slå så kraftig ned på noe så ubetydelig? Jeg skjønner jo det er noe som heter rasestandarder, og at hvis man skal begynne å slakke på kravene i disse vil mange raser bli mindre homogene og miste mye rasepreg, men det føles nesten som en litt dårlig unnskyldning syns jeg.. :D Nesten..

Sandra har flere veldig gode poeng her, særlig det ang puffen som kan ha både stå og hengeører, og at begge variantene brukes i avl.

Hvorfor det er så viktig med ståører? Vel som jeg nevnte for mange innlegg siden, så har hunder med ståører mye mindre problemer med ørene enn raser med hengeører, dette har med hundens ve og vel å gjøre, noe som for meg er viktigere enn noe annet, og så har det en estetisk grunn, det er så utrolig mye penere med ståører enn hengeører, for ikke å snakke om disse som ikke har hverken stå eller hengeører, de ser ikke ut.

Og øretaping på CC gjøres helt åpenlyst, ingen hemmeligheter her.

Ja, kanskje alle hunder skal avles til å få ståører da, siden du mener at alle med hengeører har mer øreproblemer enn alle med ståører? Kanskje burde hengeører bli forbudt fra et dyrevernsmessig ståsted? Eller tror du kanskje at de av oss med raser som skal ha hengeører, kan velge hunder som ikke har øreproblemer til å gå videre i avl? Velge de med tynnere øreflapper, større øreganger, mindre hår i øregangene, ingen/få ørebetennelser osv? Sånn at vi slipper å drive å rense ørene forebyggende? Det er fullt mulig å ta hensyn til sånt i avl, for man avler ikke på syke individer. Man prøver å kombinere hunder som vil gi gode, sunne ører. Hvorfor kan det ikke være så "enkelt" for sheltie, CC, dober, osv? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om en på dvergschnauzer avlet bevisst på myk brusk og lette ører, for å få tilbake ståørene en fikk med kuperingen? Rasestandarder endres stadig vekk, det har jeg eksempler på fra min egen rase. I og for seg er det et tap i avlen om en må endre standarden når en ikke klarer å få til rasen. Men om ørene må motiveres til å få den rette bøyen, kanskje er det da mer riktig å gå for ståører?

De ser "LITT" snodige ut med naturlige ukuperte stå ører :lol:

Wauzer-watermarked-1266889711.jpg

(hentet fra google)

11175-3.jpg

(Hel kuppert DS.. Eternal Gambler Step By Step)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, kanskje alle hunder skal avles til å få ståører da, siden du mener at alle med hengeører har mer øreproblemer enn alle med ståører? Kanskje burde hengeører bli forbudt fra et dyrevernsmessig ståsted?

Ståører er jo fra naturens side dominant over hengeører, og det er jo fordi at naturen har funnet ut at ståører er mere hensiktsmessig enn hengeører, hvor mange villhundedyr ser du med hengeører?

Men det finnes helt sikker mange hunder med hengeører som ikke har noen problemer med det, men det finnes mange MED problemer også, FORDI de har hengeører.

.

Eller tror du kanskje at de av oss med raser som skal ha hengeører, kan velge hunder som ikke har øreproblemer til å gå videre i avl? Velge de med tynnere øreflapper, større øreganger, mindre hår i øregangene, ingen/få ørebetennelser osv? Sånn at vi slipper å drive å rense ørene forebyggende? Det er fullt mulig å ta hensyn til sånt i avl, for man avler ikke på syke individer. Man prøver å kombinere hunder som vil gi gode, sunne ører. Hvorfor kan det ikke være så "enkelt" for sheltie, CC, dober, osv? :lol:

Vet ikke hvilken verden du lever i, men den stemmer dårlig med den verden jeg lever i og dersom du virkelig er så naiv/uvitende at du tror at syke hunder ikke avles på, så anbefaler jeg deg å se BBC's dokumentar "Pedigreedogs Exposed"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ståører er jo fra naturens side dominant over hengeører, og det er jo fordi at naturen har funnet ut at ståører er mere hensiktsmessig enn hengeører, hvor mange villhundedyr ser du med hengeører?

Men det finnes helt sikker mange hunder med hengeører som ikke har noen problemer med det, men det finnes mange MED problemer også, FORDI de har hengeører.

Vet ikke hvilken verden du lever i, men den stemmer dårlig med den verden jeg lever i og dersom du virkelig er så naiv/uvitende at du tror at syke hunder ikke avles på, så anbefaler jeg deg å se BBC's dokumentar "Pedigreedogs Exposed"

Hvorfor avler du (dere CC opdrettere) på hunder som genetisk sett har hengeører da om hengeører er så fryktelig ille? :lol:

Dessuten er det litt forskjell på sykdommer som syringomyelia og epilepsi og hunder som har hengeører. Du er litt hårsår er du ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ståører er jo fra naturens side dominant over hengeører, og det er jo fordi at naturen har funnet ut at ståører er mere hensiktsmessig enn hengeører, hvor mange villhundedyr ser du med hengeører?

Men det finnes helt sikker mange hunder med hengeører som ikke har noen problemer med det, men det finnes mange MED problemer også, FORDI de har hengeører.

Og hengeører er et tegn på domestisering. Bare se mot Belyaevs rever..

Vet ikke hvilken verden du lever i, men den stemmer dårlig med den verden jeg lever i og dersom du virkelig er så naiv/uvitende at du tror at syke hunder ikke avles på, så anbefaler jeg deg å se BBC's dokumentar "Pedigreedogs Exposed"

For all del - jeg er klar over at det avles på både det ene og det andre. Det betyr ikke dermed at det er greit å gjøre det. Hva har det med saken å gjøre forresten? :lol: Hva om oppdrettere begynte å avle på friskere hunder? Eller hva om oppdrettere begynte å avle på hunder som hadde naturlige henge/stå/kipp-ører (avhengig av hvilken rase de er)?

(Edit: I tilfelle du ikke vet det, er det ikke hengeørene i seg selv som er problemet, men blant annet de tingene jeg nevnte i forrige innlegg; ørehår, størrelse på øregangen, tyngde på øreflapp, behåring generelt på ørene, osv. En annen ting er jo at det finnes flust med stå-øre-hunder som også får ørebetennelse/problemer. Kanskje er det nettopp trang øregang og ikke hengeører som er den avgjørende faktoren her? Eller kanskje er det noe annet. Saken er vel at man skal avle på friske hunder, ståører eller ei.)

Jeg har ikke gjort meg opp noen spesiell mening om denne saken (ang om det er juks å teipe ører, eller om en fargeflekk i hvitt skal være diskvalifiserende), for på den ene siden mener jeg at det er en såpass liten skjønnhetsfeil at det blir drøyt å fokusere på det i avl (man mister mye genmateriale, andre ting er viktigere osv), på den andre siden så er det jo bare enda en ting å måtte ta hensyn til i avl, og vi tar allerede mange hensyn når vi velger avlsdyr og finner partner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor avler du (dere CC opdrettere) på hunder som genetisk sett har hengeører da om hengeører er så fryktelig ille? :lol:

Gjør jeg det? Det visste jeg jammen meg ikke, for jeg har aldri brukt en hund med hengeører i avl.

Men du får eventuellt spørre de som gjør det.

Og en annen ting er at dersom en hund virkelig har hengeører, så vil du aldri få de opp bare ved taping.

Dessuten er det litt forskjell på sykdommer som syringomyelia og epilepsi og hunder som har hengeører.
Det med Pedigreedogs Exposed var et svar til Huldra som skrev dette
for man avler ikke på syke individer.

Du er litt hårsår er du ikke?

"Hårsår" er vel neppe en betegnelse de som kjenner meg engang ville tenkt på å bruke, men jeg re litt oppgitt over folk som ikke kan noe om avl og genetikk men som mener en hel masse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De ser "LITT" snodige ut med naturlige ukuperte stå ører :D

Wauzer-watermarked-1266889711.jpg

(hentet fra google)

11175-3.jpg

(Hel kuppert DS.. Eternal Gambler Step By Step)

Hehe, som sagt, jeg bare lekte med tanker og filosoferte høyt - men for meg som ikke kan rasen så det ikke sååå snodig ut... :lol: Litt store ører, kanskje, men det kan en jo selektere bort ved å avle på de som har små ører eller store hoder :D :D :D

Men for å bli litt seriøs igjen - avl er en komplisert sak, når målet er å få fram valper som best mulig følger det rasestandarden beskriver. En vil åpenbart ikke få til den perfekte hund, så hva ønsker en å prioritere?

Utstilling likeså - en finner ingen perfekt utstillingshund, alle hunder har feil. Det må en akseptere, og navigere innenfor det som er tillatt for å få fram en god utstillingshund.

Men så er det disse gråsonene. Jeg heller mot at øremanipuleringen virker som å gå over streken - og i hvert fall kunne det vært spennende om en lot et helt årskull gå uten massasje eller tyggis, for å se hvordan ørene faktisk ble, hvis det faktisk gjøres som en preventiv just in case-rutinesak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør jeg det? Det visste jeg jammen meg ikke, for jeg har aldri brukt en hund med hengeører i avl.

Men du får eventuellt spørre de som gjør det.

Og en annen ting er at dersom en hund virkelig har hengeører, så vil du aldri få de opp bare ved taping.

Jammen gud, hvorfor drive å tape de da om taping ikke hjelper? :lol:

"Hårsår" er vel neppe en betegnelse de som kjenner meg engang ville tenkt på å bruke, men jeg re litt oppgitt over folk som ikke kan noe om avl og genetikk men som mener en hel masse.

Stella her er vel den på hundesonen som kan mest om genetikk så vet ikke helt om det var riktig utalelse av deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappillon skrev:

Jammen gud, hvorfor drive å tape de da om taping ikke hjelper?

Jeg vet ikke om du virkelig er så enkel som du fremstår, men det finnes endel varianter mellom ører som henger rett ned og ører som står som påler, og en hund som da genetisk har hengeører vil nok i 99,9% av tilfellene aldri få ståører av taping alene, du kan jo forsøke å tape en puddelvalp eller en cavaliervalp feks og se om du får ståører av det. Det overrasker meg stort om du lykkes.

På en hund som ørene tipper litt i tuppen feks, så kan det være nok at man klipper av behenget så reiser ørene seg helt, kanskje må det noen dager med sportstape inne i øret til for at det står, og det synes jeg er helt greit.

En av mine voksne CC "mistet" ned det ene øret pga at hun fikk tannverk, det datt helt ned. Jeg fikk trukket tanna som ga henne problemer, klippet av all pels på ørene og øret reiste seg igjen helt av seg selv uten taping, er dette også juks?

Ørene hennes reiste seg helt av seg selv som valp uten noen form for hjelp og hun var 2 år da det ene datt ned

Pappillon skrev:

Stella her er vel den på hundesonen som kan mest om genetikk så vet ikke helt om det var riktig utalelse av deg

Stella har ett innlegg i denne diskusjonen, hvor hun bla skriver at disse voldsomme oppstivergreiene man bruker på CC ikke burde vært lov. Jeg har aldri brukt noe annet enn sportstape, men jeg tror jeg vet hva hun mener, så en tysk CC med noe voldsomt på ørene i Danmark for en stund siden, men om den hunden går med disste greiene på ørene så lenge den lever så vil den aldri i verden reise ørene.

Utover det så er det da virkelig nok av "besserwissere" som mener en hel masse i denne tråden som tydeligvis ikke har peiling, whatsoever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappillon skrev:

Jeg vet ikke om du virkelig er så enkel som du fremstår, men det finnes endel varianter mellom ører som henger rett ned og ører som står som påler, og en hund som da genetisk har hengeører vil nok i 99,9% av tilfellene aldri få ståører av taping alene, du kan jo forsøke å tape en puddelvalp eller en cavaliervalp feks og se om du får ståører av det. Det overrasker meg stort om du lykkes.

På en hund som ørene tipper litt i tuppen feks, så kan det være nok at man klipper av behenget så reiser ørene seg helt, kanskje må det noen dager med sportstape inne i øret til for at det står, og det synes jeg er helt greit.

En av mine voksne CC "mistet" ned det ene øret pga at hun fikk tannverk, det datt helt ned. Jeg fikk trukket tanna som ga henne problemer, klippet av all pels på ørene og øret reiste seg igjen helt av seg selv uten taping, er dette også juks?

Ørene hennes reiste seg helt av seg selv som valp uten noen form for hjelp og hun var 2 år da det ene datt ned

Pappillon skrev:

Stella har ett innlegg i denne diskusjonen, hvor hun bla skriver at disse voldsomme oppstivergreiene man bruker på CC ikke burde vært lov. Jeg har aldri brukt noe annet enn sportstape, men jeg tror jeg vet hva hun mener, så en tysk CC med noe voldsomt på ørene i Danmark for en stund siden, men om den hunden går med disste greiene på ørene så lenge den lever så vil den aldri i verden reise ørene.

Utover det så er det da virkelig nok av "besserwissere" som mener en hel masse i denne tråden som tydeligvis ikke har peiling, whatsoever.

Jah, for det er det jo bare du som har :lol:

Jeg skjønner bare ikke hvorfor det skal være så viktig å få opp ørene, hvis det betyr så lite? Og hvordan veit man at man aldri har avlet på "dårlige" ører? Hvis alle teiper opp ørene så ser jo alle like ut uten at man kan skille ut de som har "juksa".

Greit, jeg er driver ikke med oppdrett eller utstilling, men for meg blir det litt moralsk feil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jah, for det er det jo bare du som har :lol:

Jeg skjønner bare ikke hvorfor det skal være så viktig å få opp ørene, hvis det betyr så lite? Og hvordan veit man at man aldri har avlet på "dårlige" ører? Hvis alle teiper opp ørene så ser jo alle like ut uten at man kan skille ut de som har "juksa".

Greit, jeg er driver ikke med oppdrett eller utstilling, men for meg blir det litt moralsk feil...

Jo men du leser jo ikke engang hva folk som da driver med oppdrett skriver.

"Alle" taper ikke ørene på valpene, de seriøse gjør ikke det, iaf ikke før man vet hvem som har sterke nok ører til at de uten problemer ville reist seg av seg selv, og det har vært skrevet ganske mange ganger allerede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappillon skrev:

Jeg vet ikke om du virkelig er så enkel som du fremstår, men det finnes endel varianter mellom ører som henger rett ned og ører som står som påler, og en hund som da genetisk har hengeører vil nok i 99,9% av tilfellene aldri få ståører av taping alene, du kan jo forsøke å tape en puddelvalp eller en cavaliervalp feks og se om du får ståører av det. Det overrasker meg stort om du lykkes.

Spar deg for kvalmen. At du som voksen person kan si noe så lavmål til en jente på 17 år sier ganske mye om deg som person :D Jeg ser selvfølgelig den at det finnes mellomting mellom ørene, men det rettferdigjør faktisk ikke tapingen av den grunn, synes jeg.

På en hund som ørene tipper litt i tuppen feks, så kan det være nok at man klipper av behenget så reiser ørene seg helt, kanskje må det noen dager med sportstape inne i øret til for at det står, og det synes jeg er helt greit.

En av mine voksne CC "mistet" ned det ene øret pga at hun fikk tannverk, det datt helt ned. Jeg fikk trukket tanna som ga henne problemer, klippet av all pels på ørene og øret reiste seg igjen helt av seg selv uten taping, er dette også juks?

Ørene hennes reiste seg helt av seg selv som valp uten noen form for hjelp og hun var 2 år da det ene datt ned

Så fint for deg at den reiste seg da :lol:

Pappillon skrev:

Stella har ett innlegg i denne diskusjonen, hvor hun bla skriver at disse voldsomme oppstivergreiene man bruker på CC ikke burde vært lov. Jeg har aldri brukt noe annet enn sportstape, men jeg tror jeg vet hva hun mener, så en tysk CC med noe voldsomt på ørene i Danmark for en stund siden, men om den hunden går med disste greiene på ørene så lenge den lever så vil den aldri i verden reise ørene.

Jeg vet med 90% sikkerhet at Stella er imot all manipulering av utseendet til hunden, også sportstape som du bruker!

Utover det så er det da virkelig nok av "besserwissere" som mener en hel masse i denne tråden som tydeligvis ikke har peiling, whatsoever.

Den eneste besserwisseren her er vel strengt tatt deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo men du leser jo ikke engang hva folk som da driver med oppdrett skriver.

"Alle" taper ikke ørene på valpene, de seriøse gjør ikke det, iaf ikke før man vet hvem som har sterke nok ører til at de uten problemer ville reist seg av seg selv, og det har vært skrevet ganske mange ganger allerede.

Det er klart jeg har lest det og det er jo det som er poenget! Noen blir teipet, ikke alle. Når du da skal finne den perfekte hannen til ditt neste kull, hvordan kan du da være sikker på at ørene hans aldri har vært teipa? Med mindre det er en hund til har fulgt siden den var valp, så er vel ikke det så lett å se? Men svakheten ligger jo der, i og med at ørene faktisk måtte teipes!

Jeg sier det igjen, jeg skjønner at det er viktigere ting å prioritere når det gjelder avl. Men hvis folk uansett skjuler feil som alle veit at eksisterer, hvorfor ikke da kanskje forandre på rasestandaren sånn at man slipper å avle videre på ører som er svake? Enten det eller så får man bare la hunden få være slik som den er født og bare satse på at den blir bra nok!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spar deg for kvalmen. At du som voksen person kan si noe så lavmål til en jente på 17 år sier ganske mye om deg som person Jeg ser selvfølgelig den at det finnes mellomting mellom ørene, men det rettferdigjør faktisk ikke tapingen av den grunn, synes jeg.

Hva har alderen din med dette å gjøre?

Jeg vet jo ikke hvem du er, hvor gammel du er eller noe annet, jeg vet bare hva du skriver i innleggene dine, ikke kan jeg se at alder i det hele tatt angår denne diskusjonen, finnes jo massevis av 17 åringer med utrolig mye kunnskap i hundeverden.

Og du og Stella må gjerne være imot øretaping og mene at det er juks, det er deres fulle rett, vi bor i et land med ytringsfrihet, så på samme måte har jeg rett til å mene at det ikke er det, selv om alle er enige i at det ideelle er at alle hadde ører som reiste seg av seg selv.

Jeg har bare forsøkt å forklare deg at det er nyanser og prioriteringer her som andre steder, men det vil ikke du forstå.

Og noen mener at øretaping er juks, men vasker selv sin egen hund med shampoo som bleker pelsen,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart jeg har lest det og det er jo det som er poenget! Noen blir teipet, ikke alle. Når du da skal finne den perfekte hannen til ditt neste kull, hvordan kan du da være sikker på at ørene hans aldri har vært teipa? Med mindre det er en hund til har fulgt siden den var valp, så er vel ikke det så lett å se? Men svakheten ligger jo der, i og med at ørene faktisk måtte teipes!

Jeg sier det igjen, jeg skjønner at det er viktigere ting å prioritere når det gjelder avl. Men hvis folk uansett skjuler feil som alle veit at eksisterer, hvorfor ikke da kanskje forandre på rasestandaren sånn at man slipper å avle videre på ører som er svake? Enten det eller så får man bare la hunden få være slik som den er født og bare satse på at den blir bra nok!

Man låner jo ikke hannhunder man ikke vet noe om, eller av oppdrettere som man ikke stoler på at er ærlige. OK, så kan man selvfølgelig være uheldig og bli lurt, men man får gjøre det beste man kan for å ikke bli det.

Men så er heller ikke avl og genetikk slik at man alltid kan forutse resultatene av en kombinasjon. Har selv fått ett kull med myke ører. hvor jeg kjenner farsiden helt bak til tipptippoldeforeldre, og vet de har gode ører, morsiden bak tispa kjenner jeg også godt, begge foreldrene har også store sterker ører med masse beheng.

At man taper ørene feks for å kunne stille betyr jo ikke at hunden skal gå videre i avl. Vet mange hunder som har en hel mengde titler som jeg ikke ville brukt i avl selv om jeg hadde fått betalt for det.

Det er som regele de som ikke kan så mye om avl og genetikk som lar seg blende av titler og bruker hanner som er totalt uegnet for avl.

Og standareder kan ikke bare forandres i hytt og pine, og heldigvis for det. Det er opp til rasens hjemland om og når og hva som eventuellt skal endres i standardene. HELDIGVIS.

Standarden beskriver den perfekte hunden, den som ikke har noen feil eller mangler, men feilfrie perfekte hunder finnes ikke, så da må man prioritere og gjøre kombinasjoner som blir bedre enn sine foreldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og standareder kan ikke bare forandres i hytt og pine, og heldigvis for det. Det er opp til rasens hjemland om og når og hva som eventuellt skal endres i standardene. HELDIGVIS.

Noe OT, men ja - heldigvis endres ikke rasestandarder så ofte. I vår rase ser vi fremdeles at det dukker opp ting som i dagens standard er feil, men som i tidligere versjoner var ønskelig på hundene. En kan ikke fjerne genene, selv om en finner fram korrekturlakken.

Men jeg er uenig i at det er en fordel at det kun er rasens hjemland som kan endre på standarden. Det er ikke gitt at rasens hjemland har de beste individene i rasen, har størst kompetanse eller bør få styre alene hvordan rasen skal utvikle seg. Når alt kommer til alt, er "rasens hjemland" bare et styre sammensatt av en håndfull personer med private meninger og brannfakler, i verste fall oppdrettere med egne agendaer.

Jeg ser mange raser har fine internasjonale samarbeid, med etablerte møter og meningsutvekslinger om helse, avlsstrategier, bruks, utstilling, etc. Slik burde også rasestandardene formes, via en internasjonal raseunion hvor en viss andel av medlemslandene må stemme ja til endringene for at det skal kunne oversendes FCI.

Beklager OT, og mulig jeg misforsto hva du mente med heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...