Gå til innhold
Hundesonen.no

Rådyr på tur...


KjerstiG

Recommended Posts

Tenkte å rusle rundt jordet i dag også ned gjenno skauen til elva.

Kom meg rundt til baksiden av skogen som ligger mellom huset og jordet, da jeg plutselig så 5-6 rådyr som skvatt til alle kanter.

Vanligvis løper de nedover og gjennom skogen som grenser til elven...

Så jeg fortsatte bare å få.. Gutta plukket jo opp ferten av de ganske kjapt og ble ganske gira..

Hørte noen rare lyder (breking/piping) men tenkte ikke mer over det..

Plutselig ser jeg 2 rådyrhoder i åkeren, som kommer rett mot meg.

Jeg stopper opp og titter, (man blir jo ganske nysgjerrig da) :aww:

De kommer veldig nære, så stopper de opp, da ser jeg at det er 2 rådyrkalver som "breker" etter mamman sin.

De som lagde de rare lydene jeg hørte...

Så begynner de å hoppe igjen, vidre rett mot meg og bikkjene. Nå stopper de a 7-8 meter unna meg. De ser rett på meg, og kan jo ikke ha unngått å se oss.

Innser at de antageligvis ville komme helt bort til oss. jeg snur og drar med meg bikkjene tilbake samme vei jeg kom..

OK... Sånne småtasser er vanigvis nyskjerrige.. men er dette normalt. ?

har ikke rådyrkalver en innebygd sans som sier at mennsker og hunder er "farlig". ??

Hadde trodd at de ville stikke hals over hode langt til skogs. slik de alltid har gjort før.

Har noen opplevd noe slik. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig de ikke helt visste hva som var farlig og ikke. :aww: Burde jo enten stikke av eller stå/ligge iro, men å gå imot dere var litt rart. Kanskje bare nysgjerrige eller rett og slett litt dumme :lol:

Ikke opplevd dette selv som jeg kan huske ihvertfall..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje de hadde kalver i nærheten. Er vel ikke så små nå lenger, me mange dyr kan spille litt rare/skadede e.l for å forvirre rovdyr og få dem bort fra mer sårbare kalver... Ryper for eks. kan late som de ikke kan fly, og bakse bortover bakken i motsatt retning av der ungene er, for så å fly rett før de blir tatt. Men da er rovdyret så langt unna ungene at det ikke er noe problem (har opplevd det selv med hund på fjellet, og det er et interessant syn;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var Rådyrkalvene som kom bort.

Jeg vet at de voksne kan "lokke" med seg rovdyr vekk fra ungene.

Men i dette tilfellet var det faktisk kalvene som kom mot meg.

Jeg så de voksne stakk med en gang. (sunn fornuft) :lol::) :)

Tror ikke at utfallet Hund og Rådyrkalv hadde vært koselig. :aww:

Desverre så ville vel gutta sett på disse to små søte som en saftig og enkel middag

...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var Rådyrkalvene som kom bort.

Jeg vet at de voksne kan "lokke" med seg rovdyr vekk fra ungene.

Men i dette tilfellet var det faktisk kalvene som kom mot meg.

Jeg så de voksne stakk med en gang. (sunn fornuft) :lol::) :)

Tror ikke at utfallet Hund og Rådyrkalv hadde vært koselig. :aww:

Desverre så ville vel gutta sett på disse to små søte som en saftig og enkel middag

...

Hehe, hadde sikkert ikke vært særlig lurt for noen av partene. Det var vel ungdommelig dumhet og nysgjerrighet kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, hadde sikkert ikke vært særlig lurt for noen av partene. Det var vel ungdommelig dumhet og nysgjerrighet kanskje?

Sikkert ikke.

Rådyrene er fredet her på min side av veien. (selv i jaktperioden).

Så veldig nøye med bånd og slikt.. og passer på å ikke forstyrre de for mye.

regner med at de var supernyskjerrige. Vi hadde vinden i ryggen. så de luktet og så meg jo.

Siden de voksne løp sin vei nedover til skogen og elven så regner jeg med at de lette etter mamman sin.

men å komme rett mot oss, selv etter å ha sett oss. ? ..

Håper at de med tiden lærer seg å løpe unna. slik at de ikke møter en ublid skjebne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper at de med tiden lærer seg å løpe unna. slik at de ikke møter en ublid skjebne.

Bukkejakta starter neste tirsdag og 25 september er det åpent for all rådyrjakt. Så de går en usikker tid i møte dersom de er såpass lite menneskesky.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bukkejakta starter neste tirsdag og 25 september er det åpent for all rådyrjakt. Så de går en usikker tid i møte dersom de er såpass lite menneskesky.

Huffda..

men holder de seg på "min" side av veien så er de fredet. og kan ikke jaktes på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...