Gå til innhold
Hundesonen.no

Nesbyen 31/7-01/8


Monab88

Recommended Posts

Grattis til alle som er fornøyd! Til dere andre: neste gang er det vår tur!

På lørdag fikk Symreblomsten et typisk bearded-collie-panikkanfall på grunn av høye smellelyder (noen elskelige unger som lekte med å hive planker etter hverandre). Symra skulle inn i teltet, og dermed basta! Jeg ga opp og Symra dro oss inn i teltet. Da kom ringsekretæren løpende og spurte om vi kunne være så snill å prøve en gang til, hvis ikke fikk ikke dommereleven nok kandidater! Vi prøvde en gang til vi, Symra fikk tilbake hvilepulsen og fikk blått ("viste seg ikke til sin fordel". No kidding?!). Søndag hadde hun kommet over skrekken men stresset fortsatt litt i ringen. Hun ble 2AKK med flat rød. Bedre lykke neste gang.

Sara og jeg har det alltid gøy på utstillingsturer, men denne gangen fikk vi bruk for vårt gode humør og vår positive livsinnstilling, for å si det sånn. Omtrent alt som kunne gå galt gikk galt! :lol:

Så fine bilder Siri! Jeg stjeler de av Symra jeg. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer til alle sammen med flotte resultater! Veldig kjekt å se bilder, Siri. :wub:

Og for en syyyk pels på Symra? :wub: Ser ut som det er litt å holde orden på.

Symra har en del pels ja, kan man si. Jeg tror ikke jeg noen gang har sett en beardistispe med så mye pels. Men den er rimelig glatt og grei å holde flokefri, heldigvis! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...