Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er en skjult feil i deres øyne?


SandyEyeCandy

Recommended Posts

I standardkontrakten fra NKK står det under "kjøpsvilkår" pkt 3 om latente feil at kjøper kan kreve tilbakebetaling av kjøpssummen dersom hunden utvikler sykdommer som er avgjørende (invalidiserende) for hundens sunnhet, såfremt disse er bevist medfødte eller oppstått i tid hunden har vært hos selger.

Så mitt spørsmål til dere oppdrettere er om dere noengang har opplevd å bli møtt med slike krav fra valpekjøpere? Hva slags "feil" ligger til grunn for å gi tilbake penger eller tilby ny valp? Og hvordan opplever dere en sånn situasjon?

Takker masse for svar. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på det samme.... I min rase finnes det noe katarakt, og selv om man kjøper valp etter øyelyste foreldre, så kan dette alikevel dukke opp.. Vil dette være en skjult feil man kan få igjen noe av summen for? Valpen har jo i såfall fått en ganske invalidiserende sykdom, som gjør at den ikke kan gå vidre i avl..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

I standardkontrakten fra NKK står det under "kjøpsvilkår" pkt 3 om latente feil at kjøper kan kreve tilbakebetaling av kjøpssummen dersom hunden utvikler sykdommer som er avgjørende (invalidiserende) for hundens sunnhet, såfremt disse er bevist medfødte eller oppstått i tid hunden har vært hos selger.

Så mitt spørsmål til dere oppdrettere er om dere noengang har opplevd å bli møtt med slike krav fra valpekjøpere? Hva slags "feil" ligger til grunn for å gi tilbake penger eller tilby ny valp? Og hvordan opplever dere en sånn situasjon?

Takker masse for svar. :hmm:

HD, AA er eksempler på feil/mangel/sykdom som bør føre til at deler av kjøpesummen tilbakebetales. Det gjøres ikke på alle raser, men jeg tror de fleste refunderer penger ved slike feil.

Tannmangel, testikkelmangel osv. likeså.

Jeg har i kontrakten at jeg tilbakebetaler ved defekter som HD/AA, tannmangel, testikkelmangel, bittfeil og katarakt - og ja, jeg har tilbakebetalt for slike defekter og jeg synes det er greit. Hvor mye som refunderes bestemmes av graden.

Lurer på det samme.... I min rase finnes det noe katarakt, og selv om man kjøper valp etter øyelyste foreldre, så kan dette alikevel dukke opp.. Vil dette være en skjult feil man kan få igjen noe av summen for? Valpen har jo i såfall fått en ganske invalidiserende sykdom, som gjør at den ikke kan gå vidre i avl..

Katarakt er en sykdom som er arvelig, det er svært svært skjelden hunder blir blind av katarakt - men det er allikevel ikke anbefalt at man avler på hunden med lidelsen. Og nettopp det er jo årsaken til at oppdretter bør refundere noe av kjøpesummen dersom katarakt blir påvist. Katarakt er i vanlige tilfeller ikke invalidiserende på noen som helst måte, det heter utviklingskatarakt og det vil bli værre med alderen, men katarakt utvikler seg ekstremt sakte i de aller alle fleste tilfeller og vil skjelden ha noen betydning for hundens syn før den er gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For den ene hunden min får jeg igjen 4000kr om den har hd feil C-D og eksteriørfeil som gjør at hunden ikke kan premieres på utstilling. Det er nesten halvparten av kjøpesummen. Jeg personlig synes det er i det minste man burde få igjen for hunden om den er syk eller ikke holder mål.

Men vi hadde en hund som hadde kippører, kraftig underbitt og alvorlig grad av patella (begge knærne pekte utover når hun gikk) og denne oppdretteren nektet å betale oss en døyt tilbake. Forslaget hun hadde var at vi kunne selge valpen for 8tusen (hun kostet 12tusen) og så kunne vi betale mellomlegget å kjøpe ny valp hos henne!! Men valpen var syk, og etter lang utredning fant vetrinæren at valpen hadde medfødt nyresvikt og diabetes. Hun ble avlivet da hun var 7mnd gammel, og heldigvis var hun forsikret og vi fikk tilbake kjøpspengene ( for dem hadde vi aldri fått fra oppdretteren) og utgiftene av alle vetrinærbesøkene.

Det er absolutt stor forskjell fra oppdrettere, desverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det der er vanskelig å svare helt 100% på..

Jeg har refundert for bittfeil (skrev det i kontrakten da bittet så ille ut ved levering) - den valpen ble N UCh på 5 utstillinger..

De med HD/AA jeg har oppdrettet har jeg enten hatt selv, vært ute på avtaler eller vært byttet/gitt bort til oppdrettere, så her har jeg ikke refundert noe til noen.

Jeg, som oppdretter, VET jeg jo at endel valpekjøpere vil ha refundert penger for "alt mulig" - heldigvis har jeg vært forskånet for krangel med valpekjøpere selv.

Men hvis valpen er forsikret - hvorfor skal det da refunderes penger både fra oppdretter og forsikringsselskapet? Jeg synes jo ikke det er helt ærlig at valpekjøper skal sitte igjen med fortjeneste på det heller, liksom..

Men opp til 50% erstatning synes jeg jo er greit, da (hvis ikke kontrakten tilsier annet). Da for sykdommer som er av slik art at det faktisk påvirker hunden negativt, og selvsagt begrenser/hindrer bruk av hunden til tiltenkt formål (f.eks.avl, utstilling).

Jeg selv, som valpekjøper synes at dette er en risiko jeg tar ved å kjøpe valp. Foreldrene skal såklart være undersøkt og fri for det som kan forekomme på rasen, og selvsagt ikke ha hele slekta full av "grums". Dette stoler jeg på at oppdretteren har kontroll på (kjøper jo ikke valp av oppdrettere man ikke stoler på).

Om min nye lille valp skulle fått noe som er mer eller mindre "vanlig" på rasen (patella/øyeproblem), så ville jeg ikke har krevd noen erstatning for det. Men hvis jeg vil ha en ny valp fra samme oppdretter synes jeg jo at jeg kunne jeg fått en "rabatt" på den¨, da.

Men det er jo en annen debatt, kanskje.. (Har forsåvidt aldri tatt full pris fra noen som kjøper hund nr 2 fra meg heller, da.. Faktisk har de få jeg kan komme på fått den andre gratis, av forskjellige årsaker... :hmm: )

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det nevnes hd/ad, men hva med ocd? Noen jeg kjenner har en hund på under året som er operert en gang i skulderen og har nå mest sannsynlig fått det i albuen også. Det er usikkert om det lønner seg å operere en gang til, da prognosene er dårligere i albuen.

Er dette noe dere ville ha refundert på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et veldig vanskelig tema. Hva er medfødt, og har vært der siden valpekassestadiet? Hva gir hunden en dårligere livskvalitet, og hva gjør at kjøper får mindre glede av hunden? Å kjøpe en valp som fremtidig utstillingsstjerne eller avlsdyr er et sjansespill med ukjent utgang.

Jeg er statter bittfeil og testikkelmangel. Skulle der dukke opp en mystisk sykdom som må ha vært der fra valpestadiet, og som beviselig er arvelig, så får vi bli enige om en sum. Men jeg har til dags dato ikke opplevd kjøpere som vil ha penger. I utgangspunktet selger jeg ikke valper til avls-elle utstillingsformål. da syns jeg folk skal gå for en halvvoksen/voksen hund, så de ser hva de får.

Får en hund dårligere livskvalitet pga et skjevt øre? En lett grad HD/AA? Fungerer en selskapshund dårlig med en saktegående øyelidelse?

Ikke lett, dette. Agria har fått flere spørsmål om hva de mener er skjulte feil, og svarene deres er mildt sagt tåkete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode innspill og tanker. Jeg synes dette er et veldig vanskelig tema, og en litt vond situasjon å være oppi. Jeg vil nødig være en sånn valpekjøper som SusanneL nevner, samtidig som jeg føler at kontrakter og bestemmelser er der for å verne om kjøper og oppdretter. Ikke minst er jeg opptatt av å ha et godt forhold til Aikos oppdretter som jeg har masse respekt for og personlig liker veldig godt, og vil nødig tråkke henne på tærne ved å starte en diskusjon om refusjoner og nye valper, rettigheter osv som ender i krangling og dårlig stemning. Er derfor jeg lurte på hvordan dere som er oppdrettere opplever slike situasjoner.

Jeg understreker at jeg ikke har snakka alvorlig med henne om Aiko enda, og hun framstår overhodet ikke som et menneske det er vanskelig å snakke med, men som sagt er dette litt nytt og tøft for meg. Da oppdretter så Aiko sist, fikk jeg beskjed om at dersom ting fortsatte å utvikle seg i feil retning og røntgen påviste noe, så skulle jeg få tilbud om ny valp. Dette helt ut av det blå uten at jeg noengang har ymta frampå om noe av den art. Jeg vil ikke ha igjen penger av henne og risikere å måtte gi fra meg mitt livs lys, som det også står i kontrakta at selger kan kreve, men føler at Aikos feil er på vei til å bli av så graverende art for hennes livsutfoldelse at jeg liksom ikke har fått en hel hund. Det går ikke så mye på at jeg ikke mener hun er verdt pengene jeg betalte, men etterhvert kanskje litt på at jeg kommer til å bruke veldig mye penger på aktiviteter som ikke dekkes av forsikringa for å forhindre at ting utvikler seg osv. Når jeg skriver dette føler jeg meg plutselig veldig kynisk, huff.

Jeg veit ikke hva jeg tenker eller føler helt, dette er uhyre vanskelig. Og så begynner jeg nesten å grine av tanken på den vakre skapningen som på feil underlag nesten ikke klarer å gå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig vanskelig å si synes jeg. Står litt oppe i samme dilemma nå, og da må jeg ærlig innrømme at jeg er lettere "irritert" på oppdretter pga måten de har taklet det på. C har jo sterk grad av PPM, katarakt, og har nå også hatt minst ett epilepsilignende anfall. Siste mail fra meg til oppdretter hvor jeg informerte om anfallet har ikke oppdretter engang giddet å svare på. Det får meg til å vurdere et krav mot dem faktisk, noe jeg ikke ville vurdert dersom de hadde respondert på en måte hvor jeg som valpekjøper hadde følt meg ivaretatt.

Denne opplevelsen har fått meg til å tenke gjennom hva jeg ville gjort for mine eventuelle fremtidige valpekjøpere - men jeg har ikke funnet noe fasitsvar. Det avhenger nok i stor grad av hvor stort problemet er - må hunden avlives? Da vil jo eier få igjen pengene via forsikringen. Hvor redusert er livskvaliteten? Osv osv.. Jaja, det er lenge til jeg skal ha noe kull, så jeg rekker å fintenke på det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...