Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er en skjult feil i deres øyne?


SandyEyeCandy

Recommended Posts

Skrevet

I standardkontrakten fra NKK står det under "kjøpsvilkår" pkt 3 om latente feil at kjøper kan kreve tilbakebetaling av kjøpssummen dersom hunden utvikler sykdommer som er avgjørende (invalidiserende) for hundens sunnhet, såfremt disse er bevist medfødte eller oppstått i tid hunden har vært hos selger.

Så mitt spørsmål til dere oppdrettere er om dere noengang har opplevd å bli møtt med slike krav fra valpekjøpere? Hva slags "feil" ligger til grunn for å gi tilbake penger eller tilby ny valp? Og hvordan opplever dere en sånn situasjon?

Takker masse for svar. :icon_redface:

Skrevet

Lurer på det samme.... I min rase finnes det noe katarakt, og selv om man kjøper valp etter øyelyste foreldre, så kan dette alikevel dukke opp.. Vil dette være en skjult feil man kan få igjen noe av summen for? Valpen har jo i såfall fått en ganske invalidiserende sykdom, som gjør at den ikke kan gå vidre i avl..

Guest Belgerpia
Skrevet

I standardkontrakten fra NKK står det under "kjøpsvilkår" pkt 3 om latente feil at kjøper kan kreve tilbakebetaling av kjøpssummen dersom hunden utvikler sykdommer som er avgjørende (invalidiserende) for hundens sunnhet, såfremt disse er bevist medfødte eller oppstått i tid hunden har vært hos selger.

Så mitt spørsmål til dere oppdrettere er om dere noengang har opplevd å bli møtt med slike krav fra valpekjøpere? Hva slags "feil" ligger til grunn for å gi tilbake penger eller tilby ny valp? Og hvordan opplever dere en sånn situasjon?

Takker masse for svar. :hmm:

HD, AA er eksempler på feil/mangel/sykdom som bør føre til at deler av kjøpesummen tilbakebetales. Det gjøres ikke på alle raser, men jeg tror de fleste refunderer penger ved slike feil.

Tannmangel, testikkelmangel osv. likeså.

Jeg har i kontrakten at jeg tilbakebetaler ved defekter som HD/AA, tannmangel, testikkelmangel, bittfeil og katarakt - og ja, jeg har tilbakebetalt for slike defekter og jeg synes det er greit. Hvor mye som refunderes bestemmes av graden.

Lurer på det samme.... I min rase finnes det noe katarakt, og selv om man kjøper valp etter øyelyste foreldre, så kan dette alikevel dukke opp.. Vil dette være en skjult feil man kan få igjen noe av summen for? Valpen har jo i såfall fått en ganske invalidiserende sykdom, som gjør at den ikke kan gå vidre i avl..

Katarakt er en sykdom som er arvelig, det er svært svært skjelden hunder blir blind av katarakt - men det er allikevel ikke anbefalt at man avler på hunden med lidelsen. Og nettopp det er jo årsaken til at oppdretter bør refundere noe av kjøpesummen dersom katarakt blir påvist. Katarakt er i vanlige tilfeller ikke invalidiserende på noen som helst måte, det heter utviklingskatarakt og det vil bli værre med alderen, men katarakt utvikler seg ekstremt sakte i de aller alle fleste tilfeller og vil skjelden ha noen betydning for hundens syn før den er gammel.

Skrevet

For den ene hunden min får jeg igjen 4000kr om den har hd feil C-D og eksteriørfeil som gjør at hunden ikke kan premieres på utstilling. Det er nesten halvparten av kjøpesummen. Jeg personlig synes det er i det minste man burde få igjen for hunden om den er syk eller ikke holder mål.

Men vi hadde en hund som hadde kippører, kraftig underbitt og alvorlig grad av patella (begge knærne pekte utover når hun gikk) og denne oppdretteren nektet å betale oss en døyt tilbake. Forslaget hun hadde var at vi kunne selge valpen for 8tusen (hun kostet 12tusen) og så kunne vi betale mellomlegget å kjøpe ny valp hos henne!! Men valpen var syk, og etter lang utredning fant vetrinæren at valpen hadde medfødt nyresvikt og diabetes. Hun ble avlivet da hun var 7mnd gammel, og heldigvis var hun forsikret og vi fikk tilbake kjøpspengene ( for dem hadde vi aldri fått fra oppdretteren) og utgiftene av alle vetrinærbesøkene.

Det er absolutt stor forskjell fra oppdrettere, desverre.

Skrevet

Jeg synes det der er vanskelig å svare helt 100% på..

Jeg har refundert for bittfeil (skrev det i kontrakten da bittet så ille ut ved levering) - den valpen ble N UCh på 5 utstillinger..

De med HD/AA jeg har oppdrettet har jeg enten hatt selv, vært ute på avtaler eller vært byttet/gitt bort til oppdrettere, så her har jeg ikke refundert noe til noen.

Jeg, som oppdretter, VET jeg jo at endel valpekjøpere vil ha refundert penger for "alt mulig" - heldigvis har jeg vært forskånet for krangel med valpekjøpere selv.

Men hvis valpen er forsikret - hvorfor skal det da refunderes penger både fra oppdretter og forsikringsselskapet? Jeg synes jo ikke det er helt ærlig at valpekjøper skal sitte igjen med fortjeneste på det heller, liksom..

Men opp til 50% erstatning synes jeg jo er greit, da (hvis ikke kontrakten tilsier annet). Da for sykdommer som er av slik art at det faktisk påvirker hunden negativt, og selvsagt begrenser/hindrer bruk av hunden til tiltenkt formål (f.eks.avl, utstilling).

Jeg selv, som valpekjøper synes at dette er en risiko jeg tar ved å kjøpe valp. Foreldrene skal såklart være undersøkt og fri for det som kan forekomme på rasen, og selvsagt ikke ha hele slekta full av "grums". Dette stoler jeg på at oppdretteren har kontroll på (kjøper jo ikke valp av oppdrettere man ikke stoler på).

Om min nye lille valp skulle fått noe som er mer eller mindre "vanlig" på rasen (patella/øyeproblem), så ville jeg ikke har krevd noen erstatning for det. Men hvis jeg vil ha en ny valp fra samme oppdretter synes jeg jo at jeg kunne jeg fått en "rabatt" på den¨, da.

Men det er jo en annen debatt, kanskje.. (Har forsåvidt aldri tatt full pris fra noen som kjøper hund nr 2 fra meg heller, da.. Faktisk har de få jeg kan komme på fått den andre gratis, av forskjellige årsaker... :hmm: )

Susanne

Skrevet

Det nevnes hd/ad, men hva med ocd? Noen jeg kjenner har en hund på under året som er operert en gang i skulderen og har nå mest sannsynlig fått det i albuen også. Det er usikkert om det lønner seg å operere en gang til, da prognosene er dårligere i albuen.

Er dette noe dere ville ha refundert på?

Skrevet

Dette er et veldig vanskelig tema. Hva er medfødt, og har vært der siden valpekassestadiet? Hva gir hunden en dårligere livskvalitet, og hva gjør at kjøper får mindre glede av hunden? Å kjøpe en valp som fremtidig utstillingsstjerne eller avlsdyr er et sjansespill med ukjent utgang.

Jeg er statter bittfeil og testikkelmangel. Skulle der dukke opp en mystisk sykdom som må ha vært der fra valpestadiet, og som beviselig er arvelig, så får vi bli enige om en sum. Men jeg har til dags dato ikke opplevd kjøpere som vil ha penger. I utgangspunktet selger jeg ikke valper til avls-elle utstillingsformål. da syns jeg folk skal gå for en halvvoksen/voksen hund, så de ser hva de får.

Får en hund dårligere livskvalitet pga et skjevt øre? En lett grad HD/AA? Fungerer en selskapshund dårlig med en saktegående øyelidelse?

Ikke lett, dette. Agria har fått flere spørsmål om hva de mener er skjulte feil, og svarene deres er mildt sagt tåkete.

Skrevet

Tusen takk for gode innspill og tanker. Jeg synes dette er et veldig vanskelig tema, og en litt vond situasjon å være oppi. Jeg vil nødig være en sånn valpekjøper som SusanneL nevner, samtidig som jeg føler at kontrakter og bestemmelser er der for å verne om kjøper og oppdretter. Ikke minst er jeg opptatt av å ha et godt forhold til Aikos oppdretter som jeg har masse respekt for og personlig liker veldig godt, og vil nødig tråkke henne på tærne ved å starte en diskusjon om refusjoner og nye valper, rettigheter osv som ender i krangling og dårlig stemning. Er derfor jeg lurte på hvordan dere som er oppdrettere opplever slike situasjoner.

Jeg understreker at jeg ikke har snakka alvorlig med henne om Aiko enda, og hun framstår overhodet ikke som et menneske det er vanskelig å snakke med, men som sagt er dette litt nytt og tøft for meg. Da oppdretter så Aiko sist, fikk jeg beskjed om at dersom ting fortsatte å utvikle seg i feil retning og røntgen påviste noe, så skulle jeg få tilbud om ny valp. Dette helt ut av det blå uten at jeg noengang har ymta frampå om noe av den art. Jeg vil ikke ha igjen penger av henne og risikere å måtte gi fra meg mitt livs lys, som det også står i kontrakta at selger kan kreve, men føler at Aikos feil er på vei til å bli av så graverende art for hennes livsutfoldelse at jeg liksom ikke har fått en hel hund. Det går ikke så mye på at jeg ikke mener hun er verdt pengene jeg betalte, men etterhvert kanskje litt på at jeg kommer til å bruke veldig mye penger på aktiviteter som ikke dekkes av forsikringa for å forhindre at ting utvikler seg osv. Når jeg skriver dette føler jeg meg plutselig veldig kynisk, huff.

Jeg veit ikke hva jeg tenker eller føler helt, dette er uhyre vanskelig. Og så begynner jeg nesten å grine av tanken på den vakre skapningen som på feil underlag nesten ikke klarer å gå...

Skrevet

Veldig vanskelig å si synes jeg. Står litt oppe i samme dilemma nå, og da må jeg ærlig innrømme at jeg er lettere "irritert" på oppdretter pga måten de har taklet det på. C har jo sterk grad av PPM, katarakt, og har nå også hatt minst ett epilepsilignende anfall. Siste mail fra meg til oppdretter hvor jeg informerte om anfallet har ikke oppdretter engang giddet å svare på. Det får meg til å vurdere et krav mot dem faktisk, noe jeg ikke ville vurdert dersom de hadde respondert på en måte hvor jeg som valpekjøper hadde følt meg ivaretatt.

Denne opplevelsen har fått meg til å tenke gjennom hva jeg ville gjort for mine eventuelle fremtidige valpekjøpere - men jeg har ikke funnet noe fasitsvar. Det avhenger nok i stor grad av hvor stort problemet er - må hunden avlives? Da vil jo eier få igjen pengene via forsikringen. Hvor redusert er livskvaliteten? Osv osv.. Jaja, det er lenge til jeg skal ha noe kull, så jeg rekker å fintenke på det..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...