Gå til innhold
Hundesonen.no

MiniYodel og jodlerne


Yodel

Recommended Posts

Skrevet

Etter å ha drevet oppdrett av jodlende basselusker en tid kom det for en 20 mnd tid siden en selv-avlet Mini-Yodel til verden.

Det var en rar liten klump som luktet godt- særlig når det var saftige saker i bleiene syntes voffsene, ellers var det da ikke mye han kunne brukes til.

Centa fant fort ut at smokkene hans smakte innmari godt:

http://www.youtube.com/user/kingwanas#p/u/2/arQwKCNu440

Og stakk av med de titt og ofte.

Etterhvert vokste guttepjokken seg større, og kjærligheten mellom han og boffsene økte i takt med hans overgang til fast føde. De fant kjapt ut at der Junior var, der vanket det ofte en godbit.

Mini'n passer alltid på at alle hundene får litt av maten sin når han spiser. Blir de stengt ute under middagen vandrer han avgårde mede litt nam til dem.

Til gjengjeld får han bruke dem som "leker", "senger" m.m.

sindrecenta.jpg

Sindre & Centa

Å vokse opp i en hundeflokk er ikke bare bare. Han foretrekker å drikke fra hundenes vannskål, setter seg på huk i gresset når'n skal lette på trykket, blir like oppspilt som hundene når vi skal på tur m.m.

Nå har'n jaggu meg startet å jodle også!

http://www.youtube.com/user/kingwanas#p/u/0/iZbZ2T6kPf8

Hvor skal nå dette ende??? :icon_redface:

Skrevet

Hahahahahahaha!! Fy søren, så utrolig morsom(t)!!

Kan du ikke begynne storoppdrett av disse? Jeg tar gjerne en liksom :icon_redface: Men det har vel kanskje mer med miljø å gjøre, en avl?

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg kjenner at jeg gleder meg til å komme hjem å se og høre jodling på høyt nivå :hmm:

Skrevet

Ha ha. Han jodler hver gang han hører videoen også. Pappan hans sitt første ord var jo "Voff" (vokste opp blant sheltier) Så da er det vel på tide at junior starter å jodle :aww:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja det er pga. stress og frustrasjon. Tror hunden vil opp i rang og finner ikke ut av det. Hunden reagerer ikke på alle hunder. Hvis det hadde skjedd så hadde jeg tatt den med til Vetrinær. Men er usikker på om det er noe fysisk når den kun reagerer på noen av hundene.?
    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...