Gå til innhold
Hundesonen.no

Gode labrador oppdrettere?


Ane

Recommended Posts

Er på utkikk etter gode labrador oppdrettere.

Bruksområde:

- Tur (flere dager i fjellet)

- Lydighet (hobby, starte LP1. Se hvor langt vi kommer)

- Utstilling (Vil gjerne oppnå championat tittel)

+ kanskje prøve ag., spor +

Desse ser jeg på:

Gullstein

Faks

Lerberen

Huset Elliot

Noe negativt med desse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, med en Labrador fra Faks vil du ikke oppnå noe championat fra utstilling, ei heller oppnå premiering på utstilling. Dessuten har jeg inntrykk av at dette er hunder med særs høyt aktivitetsnivå, nesten litt stresset. Men det er bare et inntrykk.

Fra Gullsteinen hadde jeg holdt meg unna de med Surprising's i stamtavla, og håpt på en valp etter Licitha's linjer. Dette er knallgode brukshunder, med utstillingsutseende.

Ellers har jeg jo tipset deg på PM om de to sistnevnte, med kommentarer dertil :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hvorfor skal man holde seg unna hunder med Surprising i stamtavla?

En oppdretter som har holdt på så lenge og hvor hver 3. hund blir champion er vel neppe helt på villspor?

Nå vet jeg ikke hvordan de er i lp, bruks osv. - men utseendet har de i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal man holde seg unna hunder med Surprising i stamtavla?

En oppdretter som har holdt på så lenge og hvor hver 3. hund blir champion er vel neppe helt på villspor?

Nå vet jeg ikke hvordan de er i lp, bruks osv. - men utseendet har de i alle fall.

Jeg antar at det er fordi de har veldig lite resultater utenom utstilling å vise til. Det er også snakk om veldig kraftige labradorer, blant de kraftigste jeg ser i Norge. Skal man drive med andre ting utenom, så fins det andre linjer jeg tror vil være mye mer egnet, og som allikevel gjør det greit på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg hadde i min tid en lab fra Plankebyen's. Det var en søt og trivelig hund med akkurat passe jaktegenskaper og god flokkfunksjon. Jeg er ikke overbevist om at det alltid lønner seg å kjøpe av de største oppdretterne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal man holde seg unna hunder med Surprising i stamtavla?

En oppdretter som har holdt på så lenge og hvor hver 3. hund blir champion er vel neppe helt på villspor?

Nå vet jeg ikke hvordan de er i lp, bruks osv. - men utseendet har de i alle fall.

Labbis har helt rett, det er linjene som er svært kraftige - samt at de etter min mening har en svært ensidig fokus. Det går an å gjøre det bra innen utstilling med linjer som ikke er så "ekstreme", selv om det kanskje krever mer arbeid :icon_redface: Men slikt faller en lett inn når man er i Labradormiljøet, du er kanskje ikke så inne på det? :thumbsup:

Er forøvrig også enig med Gråtass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg tar feil, men sier ikke standaren at Labradoren SKAL være kraftig, da?

En oppdretter som har oppdrettert såpass mange hunder av championkvalitet kan da ikke defineres som at har "for kraftige" hunder?

1 av 3 hunder har oppnådd championat. Det er et MEGET GODT rasetypisk gjennomsnittsutseende for en kennel, så den med "for kraftig" kjøper jeg rett og slett ikke.

Mulig JEG ike har allverdens peil på Lab' standaren, men det må da vitterlig alle dommerne som har dømt disse hundene ha. Eller er det dommerne dere er uenige med??

Bruksegenskaper skal jeg ikke uttale meg om, men jeg har møtt hunder fra denne kennelen som er særdeles trivelige iallefall :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg hadde i min tid en lab fra Plankebyen's. Det var en søt og trivelig hund med akkurat passe jaktegenskaper og god flokkfunksjon. Jeg er ikke overbevist om at det alltid lønner seg å kjøpe av de største oppdretterne..

Labbis har helt rett, det er linjene som er svært kraftige - samt at de etter min mening har en svært ensidig fokus. Det går an å gjøre det bra innen utstilling med linjer som ikke er så "ekstreme", selv om det kanskje krever mer arbeid :icon_redface: Men slikt faller en lett inn når man er i Labradormiljøet, du er kanskje ikke så inne på det? :thumbsup:

Er forøvrig også enig med Gråtass.

Men atte - de skal jo være kraftige. Og det er jo tydeligvis det dommerne vil ha.

Forøvrig så kan vel neppe en oppdretter som har drevet oppdrett av en rase i 40 år og enda ikke har passert 300 valper anses å være en stor oppdretter. Når så 1/3 av alle hundene oppdrettet der er champions (og det er skjelden bare en labrador påmeldt så certene og premieringen henger nok litt høyt) så vil jeg påstå at det oppdrettet er av ekstremt god kvalitet.

Klart, mulig de ikke er brukanes - men jeg kan liksom ikke se for meg det heller. Damen er litt mer enn gjennomsnittlig opptatt av rasen synes jeg nok til at hun avler bort alt som er av arbeidslyst.

Mulig jeg tar feil, men sier ikke standaren at Labradoren SKAL være kraftig, da?

En oppdretter som har oppdrettert såpass mange hunder av championkvalitet kan da ikke defineres som at har "for kraftige" hunder?

1 av 3 hunder har oppnådd championat. Det er et MEGET GODT rasetypisk gjennomsnittsutseende for en kennel, så den med "for kraftig" kjøper jeg rett og slett ikke.

Mulig JEG ike har allverdens peil på Lab' standaren, men det må da vitterlig alle dommerne som har dømt disse hundene ha. Eller er det dommerne dere er uenige med??

Bruksegenskaper skal jeg ikke uttale meg om, men jeg har møtt hunder fra denne kennelen som er særdeles trivelige iallefall :innocent:

What she said!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke alltid at det som bedømmes i ringen er "det beste". Selv om dommerne synes labradoren skal være tønneformet og schäferen skal ha bananrygg osv, så betyr det jo ikke at alle vil at det skal være sånn. Utviklingen på hva som premieres i ringen er jo ikke alltid sunn for alle raser. Så jeg skjønner godt om noen synes en del labradorer blir for kraftige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke alltid at det som bedømmes i ringen er "det beste". Selv om dommerne synes labradoren skal være tønneformet og schäferen skal ha bananrygg osv, så betyr det jo ikke at alle vil at det skal være sånn. Utviklingen på hva som premieres i ringen er jo ikke alltid sunn for alle raser. Så jeg skjønner godt om noen synes en del labradorer blir for kraftige.

Jo da, absolutt. Men da er det fortsatt DOMMERNE, og ikke denne oppdretteren (som gjør sitt oppddrett etter standaren og tolker den på lik linje med dommerne) dere er uenige med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man velger da selv hvilken hund man vil ha?

Irrelevant av hva dommere, rasestandarder eller oppdrettere har avlet.. Og når TS spør etter en hund som er brukanes, som kan stilles, som gjerne skal være med i fjellet med kløv og kanskje til nøds PRØVES i agility - så er det naturlig å anbefale TS en hund etter lettere linjer. Surprising's linjer er svært utpregede med kraftige brystkasster som gir et svært framtungt preg. Samt er beina blitt kortere og kortere. Dette er ikke ønskelig for noen som har lyst på en hund med futt og fart i, som gjerne skal prøve agility og kløve på fjellet i et par dager.

Så enkelt er det faktisk. Så la oss holde utstilling ute av tråden - og prate om Labrador uten å blande inn utstillingsmaset. For det er et vanskelig tema innen Labradoren, hva dommere vil ha er ikke hva mange Labradoreiere vil ha. Ei heller hva Labradoren originalt sett var. Det har kommet endringer i rasestandarden, men det er små musesteg det går i...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo da, absolutt. Men da er det fortsatt DOMMERNE, og ikke denne oppdretteren (som gjør sitt oppddrett etter standaren og tolker den på lik linje med dommerne) dere er uenige med.

Nja, jeg mener nå det både er oppdretterne og dommerne som bidrar til en sånn utvikling. Hadde ikke noen avlet hundene mer og mer tønneformet, så hadde de heller ikke kunnet bli premiert. Forøvrig er det jo mer enn utstillingsresultater som avgjør om en labradoroppdretter er god eller ikke, mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nja, jeg mener nå det både er oppdretterne og dommerne som bidrar til en sånn utvikling. Hadde ikke noen avlet hundene mer og mer tønneformet, så hadde de heller ikke kunnet bli premiert. Forøvrig er det jo mer enn utstillingsresultater som avgjør om en labradoroppdretter er god eller ikke, mener jeg.

Nevnte oppdretter har holdt på med rasen siden midt på sekstitallet - jeg synes ikke det er ekstremt stor forskjell på hundene hun stilte da og de hun stiller nå. Jeg har skjelden sett så mange typelike hunder på en hjemmeside egentlig. Der er det ikke mye som tyder på gamle linjer og nye linjer og hundene fra henne har gjort det bra hele veien. Hun har ikke ett eneste kull hvor det ikke er en champion eller fire liksom, og de av i dag er ikke ulike de som var for 40 år siden når hun begynte.

TS presierer at hun ønsker en hund som kan bli utstillingschampion - da er det dumt å velge en labrador som ligger nærmere jaktlabben i utseende synes nå jeg da. Men jeg tar høyde for at det er feil.

Forøvrig florerte nabolaget jeg vokste opp i av labradorer, jeg kan ikke erindre at de noen gang slo meg som langbeinte og nette i noen format. En nabo hadde sogar jaktpremierte hunder som ble BIS på rasespesialer og avkom av denne som oppnådde både lp championat, jaktchampionat og utstillingschamionat. De var ikke langbeinte, de var selvsagt alltid sultne (den ene brukte å rømme hjem til oss og så raidet hun fuglebrettet for solsikkefrø og brødbiter) - men hverken fortunge, feite eller ubrukelig.

Mitt nåværende nabolag er også belemret med ganske mange labradorer og de er heller ikke langbeinte og smekre. Men det er fres nok i de alle sammen.

Jeg sier ikke at det ikke er mange fleskete utrente labber, for det er det - men mitt poeng er jo at hunden som oftest blir det du gjør den til. Vil du holde hunden slank så gjør man det med adekvat mengde mat og nok mosjon. Da blir den ikke feit, lat og ubrukelig liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nevnte oppdretter har holdt på med rasen siden midt på sekstitallet - jeg synes ikke det er ekstremt stor forskjell på hundene hun stilte da og de hun stiller nå. Jeg har skjelden sett så mange typelike hunder på en hjemmeside egentlig. Der er det ikke mye som tyder på gamle linjer og nye linjer og hundene fra henne har gjort det bra hele veien. Hun har ikke ett eneste kull hvor det ikke er en champion eller fire liksom, og de av i dag er ikke ulike de som var for 40 år siden når hun begynte.

TS presierer at hun ønsker en hund som kan bli utstillingschampion - da er det dumt å velge en labrador som ligger nærmere jaktlabben i utseende synes nå jeg da. Men jeg tar høyde for at det er feil.

Forøvrig florerte nabolaget jeg vokste opp i av labradorer, jeg kan ikke erindre at de noen gang slo meg som langbeinte og nette i noen format. En nabo hadde sogar jaktpremierte hunder som ble BIS på rasespesialer og avkom av denne som oppnådde både lp championat, jaktchampionat og utstillingschamionat. De var ikke langbeinte, de var selvsagt alltid sultne (den ene brukte å rømme hjem til oss og så raidet hun fuglebrettet for solsikkefrø og brødbiter) - men hverken fortunge, feite eller ubrukelig.

Mitt nåværende nabolag er også belemret med ganske mange labradorer og de er heller ikke langbeinte og smekre. Men det er fres nok i de alle sammen.

Jeg sier ikke at det ikke er mange fleskete utrente labber, for det er det - men mitt poeng er jo at hunden som oftest blir det du gjør den til. Vil du holde hunden slank så gjør man det med adekvat mengde mat og nok mosjon. Da blir den ikke feit, lat og ubrukelig liksom.

Nå snakker jeg generelt, ikke om denne oppdretteren. Og jeg har heller ikke sagt noe om jaktlabber. Jeg vil tro det er mulig å finne en slags mellomting mellom tønne og mynde som kan gjøre det ok på utstilling.

Ellers er jeg enig i at det selvsagt har mye å si hva du gjør det til selv også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, med en Labrador fra Faks vil du ikke oppnå noe championat fra utstilling, ei heller oppnå premiering på utstilling. Dessuten har jeg inntrykk av at dette er hunder med særs høyt aktivitetsnivå, nesten litt stresset. Men det er bare et inntrykk.

Fra Gullsteinen hadde jeg holdt meg unna de med Surprising's i stamtavla, og håpt på en valp etter Licitha's linjer. Dette er knallgode brukshunder, med utstillingsutseende.

Ellers har jeg jo tipset deg på PM om de to sistnevnte, med kommentarer dertil :icon_redface:

Har snakka med Kennel Gullstein. De skal ha valper på Gullsteins Memphis til våren. Mormora, og oldemora er Licita hunder. Kan dette være noe for meg kanskje? Hvis det var dette du mente :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Forstår ikke helt hvor man har det fra at hunden MÅ være så ekstreme for å gjøre det bra på utstilling :icon_redface:

Alle raser har jo kenneler/linjer som er overdrevet i forhold til andre. Men man må se litt igjennom "skinnet" også.

I mine øyner er feks dette er bra labbis (selv om jeg personlig hadde tatt av den ett par kg).

Han er faktisk heller ikke så ulik enkelte fra rene jaktlinjer. Feks dennegutten som er en velbrukt labbis etter jaktlinjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår ikke helt hvor man har det fra at hunden MÅ være så ekstreme for å gjøre det bra på utstilling :icon_redface:

Alle raser har jo kenneler/linjer som er overdrevet i forhold til andre. Men man må se litt igjennom "skinnet" også.

I mine øyner er feks dette er bra labbis (selv om jeg personlig hadde tatt av den ett par kg).

Han er faktisk heller ikke så ulik enkelte fra rene jaktlinjer. Feks dennegutten som er en velbrukt labbis etter jaktlinjer.

Helt enig. Det går igjen i utrolig mange raser.

Jeg ville ikke anbefalt noen med lignende kriterier en stor, kraftig aussie engang. Om trådstarter får mer eller stor interesse for f.eks agility, så er faktisk en stor og klumpete aussie langt ifra det mest optimale man kan løpe med.. De blir for tunge og grove.

Hvis en AUSSIE, som vanligvis er spreke hunder med sprett og futt i beina uansett om de veier 16kg eller 29kg - så blir vel en kraftig labrador ihvertfall å komme til kort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nevnte oppdretter har holdt på med rasen siden midt på sekstitallet - jeg synes ikke det er ekstremt stor forskjell på hundene hun stilte da og de hun stiller nå. Jeg har skjelden sett så mange typelike hunder på en hjemmeside egentlig. Der er det ikke mye som tyder på gamle linjer og nye linjer og hundene fra henne har gjort det bra hele veien. Hun har ikke ett eneste kull hvor det ikke er en champion eller fire liksom, og de av i dag er ikke ulike de som var for 40 år siden når hun begynte.

TS presierer at hun ønsker en hund som kan bli utstillingschampion - da er det dumt å velge en labrador som ligger nærmere jaktlabben i utseende synes nå jeg da. Men jeg tar høyde for at det er feil.

Forøvrig florerte nabolaget jeg vokste opp i av labradorer, jeg kan ikke erindre at de noen gang slo meg som langbeinte og nette i noen format. En nabo hadde sogar jaktpremierte hunder som ble BIS på rasespesialer og avkom av denne som oppnådde både lp championat, jaktchampionat og utstillingschamionat. De var ikke langbeinte, de var selvsagt alltid sultne (den ene brukte å rømme hjem til oss og så raidet hun fuglebrettet for solsikkefrø og brødbiter) - men hverken fortunge, feite eller ubrukelig.

Mitt nåværende nabolag er også belemret med ganske mange labradorer og de er heller ikke langbeinte og smekre. Men det er fres nok i de alle sammen.

Jeg sier ikke at det ikke er mange fleskete utrente labber, for det er det - men mitt poeng er jo at hunden som oftest blir det du gjør den til. Vil du holde hunden slank så gjør man det med adekvat mengde mat og nok mosjon. Da blir den ikke feit, lat og ubrukelig liksom.

Jeg skjønner ikke problemet, hva du skriver så langt for? Når du attpåtil virker å ha mindre oversikt over Labradormiljøet? :icon_redface:

Det trenger ikke være så vanskelig, det er bare å holde seg unna "ekstremene" i begge veier.

Til trådstarter: sats gjerne på dette valpekullet fra Licitha-linjene. Hvem er mora? :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til trådstarter: sats gjerne på dette valpekullet fra Licitha-linjene. Hvem er mora? :icon_redface:

Mora til Gullsteins Memphis er Gullsteinens Alma Cogan. Datter av en Licithas hund, og der mange mødre videre er Licithas.

Her er stamtavla til Memphis, hun jeg eventuelt skal ha valp etter.

Morsiden; http://i31.tinypic.com/29gmuk7.png

Farsiden; http://i31.tinypic.com/9puxx1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mora til Gullsteins Memphis er Gullsteinens Alma Cogan. Datter av en Licithas hund, og der mange mødre videre er Licithas.

Her er stamtavla til Memphis, hun jeg eventuelt skal ha valp etter.

Morsiden; http://i31.tinypic.com/29gmuk7.png

Farsiden; http://i31.tinypic.com/9puxx1.jpg

Lykke til med valpen!

Gullsteinen har flotte hunder og Elin er en veldig trivelig og kunnskapsrik dame :icon_redface:

Edit

@Kristian: Jeg ville ha tatt kontakt med jaktkomiteen til din lokale avdelig i Retrieverklubben. De kan nok være behjelpelig med å tipse om oppdrettere og linjer. Kennel Faks har mye bra på jaktfronten. Endel oppdrettere over grensen også.

Oppdretteren til minjaktskrulle er fortsatt aktiv på avlsbiten, men vet lite om linjene hans.

Det dukker nå opp jevnlig med resultater på slektninger av frøkn. Kennel Soft Rush, Øyvind Veel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående Surprising's, så er ikke det noe jeg heller ville foretrukket, med tanke på TS's ønsker til egenskaper hos en eventuell hund. Sikkert søte og trivelige familie-/utstillingshunder, men de ER tungt bygget, og det er vel ikke alltid helt praktisk hvis man har planer om å trene aktivt? Jeg har sett en del av disse hundene i ringen, og tja, i alle fall disse har fremstått som relativt sedate, i tillegg til å bære på mange kilo for mye (selv om akkurat DET er noe man som eier kan kontrollere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

@Kristian: Jeg ville ha tatt kontakt med jaktkomiteen til din lokale avdelig i Retrieverklubben. De kan nok være behjelpelig med å tipse om oppdrettere og linjer. Kennel Faks har mye bra på jaktfronten. Endel oppdrettere over grensen også.

Oppdretteren til minjaktskrulle er fortsatt aktiv på avlsbiten, men vet lite om linjene hans.

Det dukker nå opp jevnlig med resultater på slektninger av frøkn. Kennel Soft Rush, Øyvind Veel.

Tusen takk for svar, det setter jeg stor pris på. Jeg har allerede tatt kontakt med retrieverklubben, men det var ikke lokalt. Sitter og venter på svar :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...