Gå til innhold
Hundesonen.no

Gode labrador oppdrettere?


Ane

Recommended Posts

Skrevet

Er på utkikk etter gode labrador oppdrettere.

Bruksområde:

- Tur (flere dager i fjellet)

- Lydighet (hobby, starte LP1. Se hvor langt vi kommer)

- Utstilling (Vil gjerne oppnå championat tittel)

+ kanskje prøve ag., spor +

Desse ser jeg på:

Gullstein

Faks

Lerberen

Huset Elliot

Noe negativt med desse?

Skrevet

Vel, med en Labrador fra Faks vil du ikke oppnå noe championat fra utstilling, ei heller oppnå premiering på utstilling. Dessuten har jeg inntrykk av at dette er hunder med særs høyt aktivitetsnivå, nesten litt stresset. Men det er bare et inntrykk.

Fra Gullsteinen hadde jeg holdt meg unna de med Surprising's i stamtavla, og håpt på en valp etter Licitha's linjer. Dette er knallgode brukshunder, med utstillingsutseende.

Ellers har jeg jo tipset deg på PM om de to sistnevnte, med kommentarer dertil :icon_redface:

Guest Belgerpia
Skrevet

Hvorfor skal man holde seg unna hunder med Surprising i stamtavla?

En oppdretter som har holdt på så lenge og hvor hver 3. hund blir champion er vel neppe helt på villspor?

Nå vet jeg ikke hvordan de er i lp, bruks osv. - men utseendet har de i alle fall.

Skrevet

Hvorfor skal man holde seg unna hunder med Surprising i stamtavla?

En oppdretter som har holdt på så lenge og hvor hver 3. hund blir champion er vel neppe helt på villspor?

Nå vet jeg ikke hvordan de er i lp, bruks osv. - men utseendet har de i alle fall.

Jeg antar at det er fordi de har veldig lite resultater utenom utstilling å vise til. Det er også snakk om veldig kraftige labradorer, blant de kraftigste jeg ser i Norge. Skal man drive med andre ting utenom, så fins det andre linjer jeg tror vil være mye mer egnet, og som allikevel gjør det greit på utstilling.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg hadde i min tid en lab fra Plankebyen's. Det var en søt og trivelig hund med akkurat passe jaktegenskaper og god flokkfunksjon. Jeg er ikke overbevist om at det alltid lønner seg å kjøpe av de største oppdretterne..

Skrevet

Hvorfor skal man holde seg unna hunder med Surprising i stamtavla?

En oppdretter som har holdt på så lenge og hvor hver 3. hund blir champion er vel neppe helt på villspor?

Nå vet jeg ikke hvordan de er i lp, bruks osv. - men utseendet har de i alle fall.

Labbis har helt rett, det er linjene som er svært kraftige - samt at de etter min mening har en svært ensidig fokus. Det går an å gjøre det bra innen utstilling med linjer som ikke er så "ekstreme", selv om det kanskje krever mer arbeid :icon_redface: Men slikt faller en lett inn når man er i Labradormiljøet, du er kanskje ikke så inne på det? :thumbsup:

Er forøvrig også enig med Gråtass.

Skrevet

Mulig jeg tar feil, men sier ikke standaren at Labradoren SKAL være kraftig, da?

En oppdretter som har oppdrettert såpass mange hunder av championkvalitet kan da ikke defineres som at har "for kraftige" hunder?

1 av 3 hunder har oppnådd championat. Det er et MEGET GODT rasetypisk gjennomsnittsutseende for en kennel, så den med "for kraftig" kjøper jeg rett og slett ikke.

Mulig JEG ike har allverdens peil på Lab' standaren, men det må da vitterlig alle dommerne som har dømt disse hundene ha. Eller er det dommerne dere er uenige med??

Bruksegenskaper skal jeg ikke uttale meg om, men jeg har møtt hunder fra denne kennelen som er særdeles trivelige iallefall :icon_redface:

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg hadde i min tid en lab fra Plankebyen's. Det var en søt og trivelig hund med akkurat passe jaktegenskaper og god flokkfunksjon. Jeg er ikke overbevist om at det alltid lønner seg å kjøpe av de største oppdretterne..

Labbis har helt rett, det er linjene som er svært kraftige - samt at de etter min mening har en svært ensidig fokus. Det går an å gjøre det bra innen utstilling med linjer som ikke er så "ekstreme", selv om det kanskje krever mer arbeid :icon_redface: Men slikt faller en lett inn når man er i Labradormiljøet, du er kanskje ikke så inne på det? :thumbsup:

Er forøvrig også enig med Gråtass.

Men atte - de skal jo være kraftige. Og det er jo tydeligvis det dommerne vil ha.

Forøvrig så kan vel neppe en oppdretter som har drevet oppdrett av en rase i 40 år og enda ikke har passert 300 valper anses å være en stor oppdretter. Når så 1/3 av alle hundene oppdrettet der er champions (og det er skjelden bare en labrador påmeldt så certene og premieringen henger nok litt høyt) så vil jeg påstå at det oppdrettet er av ekstremt god kvalitet.

Klart, mulig de ikke er brukanes - men jeg kan liksom ikke se for meg det heller. Damen er litt mer enn gjennomsnittlig opptatt av rasen synes jeg nok til at hun avler bort alt som er av arbeidslyst.

Mulig jeg tar feil, men sier ikke standaren at Labradoren SKAL være kraftig, da?

En oppdretter som har oppdrettert såpass mange hunder av championkvalitet kan da ikke defineres som at har "for kraftige" hunder?

1 av 3 hunder har oppnådd championat. Det er et MEGET GODT rasetypisk gjennomsnittsutseende for en kennel, så den med "for kraftig" kjøper jeg rett og slett ikke.

Mulig JEG ike har allverdens peil på Lab' standaren, men det må da vitterlig alle dommerne som har dømt disse hundene ha. Eller er det dommerne dere er uenige med??

Bruksegenskaper skal jeg ikke uttale meg om, men jeg har møtt hunder fra denne kennelen som er særdeles trivelige iallefall :innocent:

What she said!

Skrevet

Det er jo ikke alltid at det som bedømmes i ringen er "det beste". Selv om dommerne synes labradoren skal være tønneformet og schäferen skal ha bananrygg osv, så betyr det jo ikke at alle vil at det skal være sånn. Utviklingen på hva som premieres i ringen er jo ikke alltid sunn for alle raser. Så jeg skjønner godt om noen synes en del labradorer blir for kraftige.

Skrevet

Det er jo ikke alltid at det som bedømmes i ringen er "det beste". Selv om dommerne synes labradoren skal være tønneformet og schäferen skal ha bananrygg osv, så betyr det jo ikke at alle vil at det skal være sånn. Utviklingen på hva som premieres i ringen er jo ikke alltid sunn for alle raser. Så jeg skjønner godt om noen synes en del labradorer blir for kraftige.

Jo da, absolutt. Men da er det fortsatt DOMMERNE, og ikke denne oppdretteren (som gjør sitt oppddrett etter standaren og tolker den på lik linje med dommerne) dere er uenige med.

Skrevet

Men man velger da selv hvilken hund man vil ha?

Irrelevant av hva dommere, rasestandarder eller oppdrettere har avlet.. Og når TS spør etter en hund som er brukanes, som kan stilles, som gjerne skal være med i fjellet med kløv og kanskje til nøds PRØVES i agility - så er det naturlig å anbefale TS en hund etter lettere linjer. Surprising's linjer er svært utpregede med kraftige brystkasster som gir et svært framtungt preg. Samt er beina blitt kortere og kortere. Dette er ikke ønskelig for noen som har lyst på en hund med futt og fart i, som gjerne skal prøve agility og kløve på fjellet i et par dager.

Så enkelt er det faktisk. Så la oss holde utstilling ute av tråden - og prate om Labrador uten å blande inn utstillingsmaset. For det er et vanskelig tema innen Labradoren, hva dommere vil ha er ikke hva mange Labradoreiere vil ha. Ei heller hva Labradoren originalt sett var. Det har kommet endringer i rasestandarden, men det er små musesteg det går i...

Skrevet

Jo da, absolutt. Men da er det fortsatt DOMMERNE, og ikke denne oppdretteren (som gjør sitt oppddrett etter standaren og tolker den på lik linje med dommerne) dere er uenige med.

Nja, jeg mener nå det både er oppdretterne og dommerne som bidrar til en sånn utvikling. Hadde ikke noen avlet hundene mer og mer tønneformet, så hadde de heller ikke kunnet bli premiert. Forøvrig er det jo mer enn utstillingsresultater som avgjør om en labradoroppdretter er god eller ikke, mener jeg.

Guest Belgerpia
Skrevet

Nja, jeg mener nå det både er oppdretterne og dommerne som bidrar til en sånn utvikling. Hadde ikke noen avlet hundene mer og mer tønneformet, så hadde de heller ikke kunnet bli premiert. Forøvrig er det jo mer enn utstillingsresultater som avgjør om en labradoroppdretter er god eller ikke, mener jeg.

Nevnte oppdretter har holdt på med rasen siden midt på sekstitallet - jeg synes ikke det er ekstremt stor forskjell på hundene hun stilte da og de hun stiller nå. Jeg har skjelden sett så mange typelike hunder på en hjemmeside egentlig. Der er det ikke mye som tyder på gamle linjer og nye linjer og hundene fra henne har gjort det bra hele veien. Hun har ikke ett eneste kull hvor det ikke er en champion eller fire liksom, og de av i dag er ikke ulike de som var for 40 år siden når hun begynte.

TS presierer at hun ønsker en hund som kan bli utstillingschampion - da er det dumt å velge en labrador som ligger nærmere jaktlabben i utseende synes nå jeg da. Men jeg tar høyde for at det er feil.

Forøvrig florerte nabolaget jeg vokste opp i av labradorer, jeg kan ikke erindre at de noen gang slo meg som langbeinte og nette i noen format. En nabo hadde sogar jaktpremierte hunder som ble BIS på rasespesialer og avkom av denne som oppnådde både lp championat, jaktchampionat og utstillingschamionat. De var ikke langbeinte, de var selvsagt alltid sultne (den ene brukte å rømme hjem til oss og så raidet hun fuglebrettet for solsikkefrø og brødbiter) - men hverken fortunge, feite eller ubrukelig.

Mitt nåværende nabolag er også belemret med ganske mange labradorer og de er heller ikke langbeinte og smekre. Men det er fres nok i de alle sammen.

Jeg sier ikke at det ikke er mange fleskete utrente labber, for det er det - men mitt poeng er jo at hunden som oftest blir det du gjør den til. Vil du holde hunden slank så gjør man det med adekvat mengde mat og nok mosjon. Da blir den ikke feit, lat og ubrukelig liksom.

Skrevet

Nevnte oppdretter har holdt på med rasen siden midt på sekstitallet - jeg synes ikke det er ekstremt stor forskjell på hundene hun stilte da og de hun stiller nå. Jeg har skjelden sett så mange typelike hunder på en hjemmeside egentlig. Der er det ikke mye som tyder på gamle linjer og nye linjer og hundene fra henne har gjort det bra hele veien. Hun har ikke ett eneste kull hvor det ikke er en champion eller fire liksom, og de av i dag er ikke ulike de som var for 40 år siden når hun begynte.

TS presierer at hun ønsker en hund som kan bli utstillingschampion - da er det dumt å velge en labrador som ligger nærmere jaktlabben i utseende synes nå jeg da. Men jeg tar høyde for at det er feil.

Forøvrig florerte nabolaget jeg vokste opp i av labradorer, jeg kan ikke erindre at de noen gang slo meg som langbeinte og nette i noen format. En nabo hadde sogar jaktpremierte hunder som ble BIS på rasespesialer og avkom av denne som oppnådde både lp championat, jaktchampionat og utstillingschamionat. De var ikke langbeinte, de var selvsagt alltid sultne (den ene brukte å rømme hjem til oss og så raidet hun fuglebrettet for solsikkefrø og brødbiter) - men hverken fortunge, feite eller ubrukelig.

Mitt nåværende nabolag er også belemret med ganske mange labradorer og de er heller ikke langbeinte og smekre. Men det er fres nok i de alle sammen.

Jeg sier ikke at det ikke er mange fleskete utrente labber, for det er det - men mitt poeng er jo at hunden som oftest blir det du gjør den til. Vil du holde hunden slank så gjør man det med adekvat mengde mat og nok mosjon. Da blir den ikke feit, lat og ubrukelig liksom.

Nå snakker jeg generelt, ikke om denne oppdretteren. Og jeg har heller ikke sagt noe om jaktlabber. Jeg vil tro det er mulig å finne en slags mellomting mellom tønne og mynde som kan gjøre det ok på utstilling.

Ellers er jeg enig i at det selvsagt har mye å si hva du gjør det til selv også.

Skrevet

Vel, med en Labrador fra Faks vil du ikke oppnå noe championat fra utstilling, ei heller oppnå premiering på utstilling. Dessuten har jeg inntrykk av at dette er hunder med særs høyt aktivitetsnivå, nesten litt stresset. Men det er bare et inntrykk.

Fra Gullsteinen hadde jeg holdt meg unna de med Surprising's i stamtavla, og håpt på en valp etter Licitha's linjer. Dette er knallgode brukshunder, med utstillingsutseende.

Ellers har jeg jo tipset deg på PM om de to sistnevnte, med kommentarer dertil :icon_redface:

Har snakka med Kennel Gullstein. De skal ha valper på Gullsteins Memphis til våren. Mormora, og oldemora er Licita hunder. Kan dette være noe for meg kanskje? Hvis det var dette du mente :thumbsup:

Skrevet

Har ikke tenkt å kuppe denne tråden fullstendig, men er det noen som kan tipse meg om noen gode oppdrettere på jaktlabrador? Jeg er ikke interessert i utstilling.

Guest Jonna
Skrevet

Forstår ikke helt hvor man har det fra at hunden MÅ være så ekstreme for å gjøre det bra på utstilling :icon_redface:

Alle raser har jo kenneler/linjer som er overdrevet i forhold til andre. Men man må se litt igjennom "skinnet" også.

I mine øyner er feks dette er bra labbis (selv om jeg personlig hadde tatt av den ett par kg).

Han er faktisk heller ikke så ulik enkelte fra rene jaktlinjer. Feks dennegutten som er en velbrukt labbis etter jaktlinjer.

Skrevet

Forstår ikke helt hvor man har det fra at hunden MÅ være så ekstreme for å gjøre det bra på utstilling :icon_redface:

Alle raser har jo kenneler/linjer som er overdrevet i forhold til andre. Men man må se litt igjennom "skinnet" også.

I mine øyner er feks dette er bra labbis (selv om jeg personlig hadde tatt av den ett par kg).

Han er faktisk heller ikke så ulik enkelte fra rene jaktlinjer. Feks dennegutten som er en velbrukt labbis etter jaktlinjer.

Helt enig. Det går igjen i utrolig mange raser.

Jeg ville ikke anbefalt noen med lignende kriterier en stor, kraftig aussie engang. Om trådstarter får mer eller stor interesse for f.eks agility, så er faktisk en stor og klumpete aussie langt ifra det mest optimale man kan løpe med.. De blir for tunge og grove.

Hvis en AUSSIE, som vanligvis er spreke hunder med sprett og futt i beina uansett om de veier 16kg eller 29kg - så blir vel en kraftig labrador ihvertfall å komme til kort.

Skrevet

Nevnte oppdretter har holdt på med rasen siden midt på sekstitallet - jeg synes ikke det er ekstremt stor forskjell på hundene hun stilte da og de hun stiller nå. Jeg har skjelden sett så mange typelike hunder på en hjemmeside egentlig. Der er det ikke mye som tyder på gamle linjer og nye linjer og hundene fra henne har gjort det bra hele veien. Hun har ikke ett eneste kull hvor det ikke er en champion eller fire liksom, og de av i dag er ikke ulike de som var for 40 år siden når hun begynte.

TS presierer at hun ønsker en hund som kan bli utstillingschampion - da er det dumt å velge en labrador som ligger nærmere jaktlabben i utseende synes nå jeg da. Men jeg tar høyde for at det er feil.

Forøvrig florerte nabolaget jeg vokste opp i av labradorer, jeg kan ikke erindre at de noen gang slo meg som langbeinte og nette i noen format. En nabo hadde sogar jaktpremierte hunder som ble BIS på rasespesialer og avkom av denne som oppnådde både lp championat, jaktchampionat og utstillingschamionat. De var ikke langbeinte, de var selvsagt alltid sultne (den ene brukte å rømme hjem til oss og så raidet hun fuglebrettet for solsikkefrø og brødbiter) - men hverken fortunge, feite eller ubrukelig.

Mitt nåværende nabolag er også belemret med ganske mange labradorer og de er heller ikke langbeinte og smekre. Men det er fres nok i de alle sammen.

Jeg sier ikke at det ikke er mange fleskete utrente labber, for det er det - men mitt poeng er jo at hunden som oftest blir det du gjør den til. Vil du holde hunden slank så gjør man det med adekvat mengde mat og nok mosjon. Da blir den ikke feit, lat og ubrukelig liksom.

Jeg skjønner ikke problemet, hva du skriver så langt for? Når du attpåtil virker å ha mindre oversikt over Labradormiljøet? :icon_redface:

Det trenger ikke være så vanskelig, det er bare å holde seg unna "ekstremene" i begge veier.

Til trådstarter: sats gjerne på dette valpekullet fra Licitha-linjene. Hvem er mora? :thumbsup:

Skrevet

Mora til Gullsteins Memphis er Gullsteinens Alma Cogan. Datter av en Licithas hund, og der mange mødre videre er Licithas.

Her er stamtavla til Memphis, hun jeg eventuelt skal ha valp etter.

Morsiden; http://i31.tinypic.com/29gmuk7.png

Farsiden; http://i31.tinypic.com/9puxx1.jpg

Lykke til med valpen!

Gullsteinen har flotte hunder og Elin er en veldig trivelig og kunnskapsrik dame :icon_redface:

Edit

@Kristian: Jeg ville ha tatt kontakt med jaktkomiteen til din lokale avdelig i Retrieverklubben. De kan nok være behjelpelig med å tipse om oppdrettere og linjer. Kennel Faks har mye bra på jaktfronten. Endel oppdrettere over grensen også.

Oppdretteren til minjaktskrulle er fortsatt aktiv på avlsbiten, men vet lite om linjene hans.

Det dukker nå opp jevnlig med resultater på slektninger av frøkn. Kennel Soft Rush, Øyvind Veel.

Skrevet

Angående Surprising's, så er ikke det noe jeg heller ville foretrukket, med tanke på TS's ønsker til egenskaper hos en eventuell hund. Sikkert søte og trivelige familie-/utstillingshunder, men de ER tungt bygget, og det er vel ikke alltid helt praktisk hvis man har planer om å trene aktivt? Jeg har sett en del av disse hundene i ringen, og tja, i alle fall disse har fremstått som relativt sedate, i tillegg til å bære på mange kilo for mye (selv om akkurat DET er noe man som eier kan kontrollere).

  • 2 weeks later...
Skrevet

@Kristian: Jeg ville ha tatt kontakt med jaktkomiteen til din lokale avdelig i Retrieverklubben. De kan nok være behjelpelig med å tipse om oppdrettere og linjer. Kennel Faks har mye bra på jaktfronten. Endel oppdrettere over grensen også.

Oppdretteren til minjaktskrulle er fortsatt aktiv på avlsbiten, men vet lite om linjene hans.

Det dukker nå opp jevnlig med resultater på slektninger av frøkn. Kennel Soft Rush, Øyvind Veel.

Tusen takk for svar, det setter jeg stor pris på. Jeg har allerede tatt kontakt med retrieverklubben, men det var ikke lokalt. Sitter og venter på svar :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...