Gå til innhold
Hundesonen.no

Gode labrador oppdrettere?


Ane

Recommended Posts

Skrevet

Er på utkikk etter gode labrador oppdrettere.

Bruksområde:

- Tur (flere dager i fjellet)

- Lydighet (hobby, starte LP1. Se hvor langt vi kommer)

- Utstilling (Vil gjerne oppnå championat tittel)

+ kanskje prøve ag., spor +

Desse ser jeg på:

Gullstein

Faks

Lerberen

Huset Elliot

Noe negativt med desse?

Skrevet

Vel, med en Labrador fra Faks vil du ikke oppnå noe championat fra utstilling, ei heller oppnå premiering på utstilling. Dessuten har jeg inntrykk av at dette er hunder med særs høyt aktivitetsnivå, nesten litt stresset. Men det er bare et inntrykk.

Fra Gullsteinen hadde jeg holdt meg unna de med Surprising's i stamtavla, og håpt på en valp etter Licitha's linjer. Dette er knallgode brukshunder, med utstillingsutseende.

Ellers har jeg jo tipset deg på PM om de to sistnevnte, med kommentarer dertil :icon_redface:

Guest Belgerpia
Skrevet

Hvorfor skal man holde seg unna hunder med Surprising i stamtavla?

En oppdretter som har holdt på så lenge og hvor hver 3. hund blir champion er vel neppe helt på villspor?

Nå vet jeg ikke hvordan de er i lp, bruks osv. - men utseendet har de i alle fall.

Skrevet

Hvorfor skal man holde seg unna hunder med Surprising i stamtavla?

En oppdretter som har holdt på så lenge og hvor hver 3. hund blir champion er vel neppe helt på villspor?

Nå vet jeg ikke hvordan de er i lp, bruks osv. - men utseendet har de i alle fall.

Jeg antar at det er fordi de har veldig lite resultater utenom utstilling å vise til. Det er også snakk om veldig kraftige labradorer, blant de kraftigste jeg ser i Norge. Skal man drive med andre ting utenom, så fins det andre linjer jeg tror vil være mye mer egnet, og som allikevel gjør det greit på utstilling.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg hadde i min tid en lab fra Plankebyen's. Det var en søt og trivelig hund med akkurat passe jaktegenskaper og god flokkfunksjon. Jeg er ikke overbevist om at det alltid lønner seg å kjøpe av de største oppdretterne..

Skrevet

Hvorfor skal man holde seg unna hunder med Surprising i stamtavla?

En oppdretter som har holdt på så lenge og hvor hver 3. hund blir champion er vel neppe helt på villspor?

Nå vet jeg ikke hvordan de er i lp, bruks osv. - men utseendet har de i alle fall.

Labbis har helt rett, det er linjene som er svært kraftige - samt at de etter min mening har en svært ensidig fokus. Det går an å gjøre det bra innen utstilling med linjer som ikke er så "ekstreme", selv om det kanskje krever mer arbeid :icon_redface: Men slikt faller en lett inn når man er i Labradormiljøet, du er kanskje ikke så inne på det? :thumbsup:

Er forøvrig også enig med Gråtass.

Skrevet

Mulig jeg tar feil, men sier ikke standaren at Labradoren SKAL være kraftig, da?

En oppdretter som har oppdrettert såpass mange hunder av championkvalitet kan da ikke defineres som at har "for kraftige" hunder?

1 av 3 hunder har oppnådd championat. Det er et MEGET GODT rasetypisk gjennomsnittsutseende for en kennel, så den med "for kraftig" kjøper jeg rett og slett ikke.

Mulig JEG ike har allverdens peil på Lab' standaren, men det må da vitterlig alle dommerne som har dømt disse hundene ha. Eller er det dommerne dere er uenige med??

Bruksegenskaper skal jeg ikke uttale meg om, men jeg har møtt hunder fra denne kennelen som er særdeles trivelige iallefall :icon_redface:

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg hadde i min tid en lab fra Plankebyen's. Det var en søt og trivelig hund med akkurat passe jaktegenskaper og god flokkfunksjon. Jeg er ikke overbevist om at det alltid lønner seg å kjøpe av de største oppdretterne..

Labbis har helt rett, det er linjene som er svært kraftige - samt at de etter min mening har en svært ensidig fokus. Det går an å gjøre det bra innen utstilling med linjer som ikke er så "ekstreme", selv om det kanskje krever mer arbeid :icon_redface: Men slikt faller en lett inn når man er i Labradormiljøet, du er kanskje ikke så inne på det? :thumbsup:

Er forøvrig også enig med Gråtass.

Men atte - de skal jo være kraftige. Og det er jo tydeligvis det dommerne vil ha.

Forøvrig så kan vel neppe en oppdretter som har drevet oppdrett av en rase i 40 år og enda ikke har passert 300 valper anses å være en stor oppdretter. Når så 1/3 av alle hundene oppdrettet der er champions (og det er skjelden bare en labrador påmeldt så certene og premieringen henger nok litt høyt) så vil jeg påstå at det oppdrettet er av ekstremt god kvalitet.

Klart, mulig de ikke er brukanes - men jeg kan liksom ikke se for meg det heller. Damen er litt mer enn gjennomsnittlig opptatt av rasen synes jeg nok til at hun avler bort alt som er av arbeidslyst.

Mulig jeg tar feil, men sier ikke standaren at Labradoren SKAL være kraftig, da?

En oppdretter som har oppdrettert såpass mange hunder av championkvalitet kan da ikke defineres som at har "for kraftige" hunder?

1 av 3 hunder har oppnådd championat. Det er et MEGET GODT rasetypisk gjennomsnittsutseende for en kennel, så den med "for kraftig" kjøper jeg rett og slett ikke.

Mulig JEG ike har allverdens peil på Lab' standaren, men det må da vitterlig alle dommerne som har dømt disse hundene ha. Eller er det dommerne dere er uenige med??

Bruksegenskaper skal jeg ikke uttale meg om, men jeg har møtt hunder fra denne kennelen som er særdeles trivelige iallefall :innocent:

What she said!

Skrevet

Det er jo ikke alltid at det som bedømmes i ringen er "det beste". Selv om dommerne synes labradoren skal være tønneformet og schäferen skal ha bananrygg osv, så betyr det jo ikke at alle vil at det skal være sånn. Utviklingen på hva som premieres i ringen er jo ikke alltid sunn for alle raser. Så jeg skjønner godt om noen synes en del labradorer blir for kraftige.

Skrevet

Det er jo ikke alltid at det som bedømmes i ringen er "det beste". Selv om dommerne synes labradoren skal være tønneformet og schäferen skal ha bananrygg osv, så betyr det jo ikke at alle vil at det skal være sånn. Utviklingen på hva som premieres i ringen er jo ikke alltid sunn for alle raser. Så jeg skjønner godt om noen synes en del labradorer blir for kraftige.

Jo da, absolutt. Men da er det fortsatt DOMMERNE, og ikke denne oppdretteren (som gjør sitt oppddrett etter standaren og tolker den på lik linje med dommerne) dere er uenige med.

Skrevet

Men man velger da selv hvilken hund man vil ha?

Irrelevant av hva dommere, rasestandarder eller oppdrettere har avlet.. Og når TS spør etter en hund som er brukanes, som kan stilles, som gjerne skal være med i fjellet med kløv og kanskje til nøds PRØVES i agility - så er det naturlig å anbefale TS en hund etter lettere linjer. Surprising's linjer er svært utpregede med kraftige brystkasster som gir et svært framtungt preg. Samt er beina blitt kortere og kortere. Dette er ikke ønskelig for noen som har lyst på en hund med futt og fart i, som gjerne skal prøve agility og kløve på fjellet i et par dager.

Så enkelt er det faktisk. Så la oss holde utstilling ute av tråden - og prate om Labrador uten å blande inn utstillingsmaset. For det er et vanskelig tema innen Labradoren, hva dommere vil ha er ikke hva mange Labradoreiere vil ha. Ei heller hva Labradoren originalt sett var. Det har kommet endringer i rasestandarden, men det er små musesteg det går i...

Skrevet

Jo da, absolutt. Men da er det fortsatt DOMMERNE, og ikke denne oppdretteren (som gjør sitt oppddrett etter standaren og tolker den på lik linje med dommerne) dere er uenige med.

Nja, jeg mener nå det både er oppdretterne og dommerne som bidrar til en sånn utvikling. Hadde ikke noen avlet hundene mer og mer tønneformet, så hadde de heller ikke kunnet bli premiert. Forøvrig er det jo mer enn utstillingsresultater som avgjør om en labradoroppdretter er god eller ikke, mener jeg.

Guest Belgerpia
Skrevet

Nja, jeg mener nå det både er oppdretterne og dommerne som bidrar til en sånn utvikling. Hadde ikke noen avlet hundene mer og mer tønneformet, så hadde de heller ikke kunnet bli premiert. Forøvrig er det jo mer enn utstillingsresultater som avgjør om en labradoroppdretter er god eller ikke, mener jeg.

Nevnte oppdretter har holdt på med rasen siden midt på sekstitallet - jeg synes ikke det er ekstremt stor forskjell på hundene hun stilte da og de hun stiller nå. Jeg har skjelden sett så mange typelike hunder på en hjemmeside egentlig. Der er det ikke mye som tyder på gamle linjer og nye linjer og hundene fra henne har gjort det bra hele veien. Hun har ikke ett eneste kull hvor det ikke er en champion eller fire liksom, og de av i dag er ikke ulike de som var for 40 år siden når hun begynte.

TS presierer at hun ønsker en hund som kan bli utstillingschampion - da er det dumt å velge en labrador som ligger nærmere jaktlabben i utseende synes nå jeg da. Men jeg tar høyde for at det er feil.

Forøvrig florerte nabolaget jeg vokste opp i av labradorer, jeg kan ikke erindre at de noen gang slo meg som langbeinte og nette i noen format. En nabo hadde sogar jaktpremierte hunder som ble BIS på rasespesialer og avkom av denne som oppnådde både lp championat, jaktchampionat og utstillingschamionat. De var ikke langbeinte, de var selvsagt alltid sultne (den ene brukte å rømme hjem til oss og så raidet hun fuglebrettet for solsikkefrø og brødbiter) - men hverken fortunge, feite eller ubrukelig.

Mitt nåværende nabolag er også belemret med ganske mange labradorer og de er heller ikke langbeinte og smekre. Men det er fres nok i de alle sammen.

Jeg sier ikke at det ikke er mange fleskete utrente labber, for det er det - men mitt poeng er jo at hunden som oftest blir det du gjør den til. Vil du holde hunden slank så gjør man det med adekvat mengde mat og nok mosjon. Da blir den ikke feit, lat og ubrukelig liksom.

Skrevet

Nevnte oppdretter har holdt på med rasen siden midt på sekstitallet - jeg synes ikke det er ekstremt stor forskjell på hundene hun stilte da og de hun stiller nå. Jeg har skjelden sett så mange typelike hunder på en hjemmeside egentlig. Der er det ikke mye som tyder på gamle linjer og nye linjer og hundene fra henne har gjort det bra hele veien. Hun har ikke ett eneste kull hvor det ikke er en champion eller fire liksom, og de av i dag er ikke ulike de som var for 40 år siden når hun begynte.

TS presierer at hun ønsker en hund som kan bli utstillingschampion - da er det dumt å velge en labrador som ligger nærmere jaktlabben i utseende synes nå jeg da. Men jeg tar høyde for at det er feil.

Forøvrig florerte nabolaget jeg vokste opp i av labradorer, jeg kan ikke erindre at de noen gang slo meg som langbeinte og nette i noen format. En nabo hadde sogar jaktpremierte hunder som ble BIS på rasespesialer og avkom av denne som oppnådde både lp championat, jaktchampionat og utstillingschamionat. De var ikke langbeinte, de var selvsagt alltid sultne (den ene brukte å rømme hjem til oss og så raidet hun fuglebrettet for solsikkefrø og brødbiter) - men hverken fortunge, feite eller ubrukelig.

Mitt nåværende nabolag er også belemret med ganske mange labradorer og de er heller ikke langbeinte og smekre. Men det er fres nok i de alle sammen.

Jeg sier ikke at det ikke er mange fleskete utrente labber, for det er det - men mitt poeng er jo at hunden som oftest blir det du gjør den til. Vil du holde hunden slank så gjør man det med adekvat mengde mat og nok mosjon. Da blir den ikke feit, lat og ubrukelig liksom.

Nå snakker jeg generelt, ikke om denne oppdretteren. Og jeg har heller ikke sagt noe om jaktlabber. Jeg vil tro det er mulig å finne en slags mellomting mellom tønne og mynde som kan gjøre det ok på utstilling.

Ellers er jeg enig i at det selvsagt har mye å si hva du gjør det til selv også.

Skrevet

Vel, med en Labrador fra Faks vil du ikke oppnå noe championat fra utstilling, ei heller oppnå premiering på utstilling. Dessuten har jeg inntrykk av at dette er hunder med særs høyt aktivitetsnivå, nesten litt stresset. Men det er bare et inntrykk.

Fra Gullsteinen hadde jeg holdt meg unna de med Surprising's i stamtavla, og håpt på en valp etter Licitha's linjer. Dette er knallgode brukshunder, med utstillingsutseende.

Ellers har jeg jo tipset deg på PM om de to sistnevnte, med kommentarer dertil :icon_redface:

Har snakka med Kennel Gullstein. De skal ha valper på Gullsteins Memphis til våren. Mormora, og oldemora er Licita hunder. Kan dette være noe for meg kanskje? Hvis det var dette du mente :thumbsup:

Skrevet

Har ikke tenkt å kuppe denne tråden fullstendig, men er det noen som kan tipse meg om noen gode oppdrettere på jaktlabrador? Jeg er ikke interessert i utstilling.

Guest Jonna
Skrevet

Forstår ikke helt hvor man har det fra at hunden MÅ være så ekstreme for å gjøre det bra på utstilling :icon_redface:

Alle raser har jo kenneler/linjer som er overdrevet i forhold til andre. Men man må se litt igjennom "skinnet" også.

I mine øyner er feks dette er bra labbis (selv om jeg personlig hadde tatt av den ett par kg).

Han er faktisk heller ikke så ulik enkelte fra rene jaktlinjer. Feks dennegutten som er en velbrukt labbis etter jaktlinjer.

Skrevet

Forstår ikke helt hvor man har det fra at hunden MÅ være så ekstreme for å gjøre det bra på utstilling :icon_redface:

Alle raser har jo kenneler/linjer som er overdrevet i forhold til andre. Men man må se litt igjennom "skinnet" også.

I mine øyner er feks dette er bra labbis (selv om jeg personlig hadde tatt av den ett par kg).

Han er faktisk heller ikke så ulik enkelte fra rene jaktlinjer. Feks dennegutten som er en velbrukt labbis etter jaktlinjer.

Helt enig. Det går igjen i utrolig mange raser.

Jeg ville ikke anbefalt noen med lignende kriterier en stor, kraftig aussie engang. Om trådstarter får mer eller stor interesse for f.eks agility, så er faktisk en stor og klumpete aussie langt ifra det mest optimale man kan løpe med.. De blir for tunge og grove.

Hvis en AUSSIE, som vanligvis er spreke hunder med sprett og futt i beina uansett om de veier 16kg eller 29kg - så blir vel en kraftig labrador ihvertfall å komme til kort.

Skrevet

Nevnte oppdretter har holdt på med rasen siden midt på sekstitallet - jeg synes ikke det er ekstremt stor forskjell på hundene hun stilte da og de hun stiller nå. Jeg har skjelden sett så mange typelike hunder på en hjemmeside egentlig. Der er det ikke mye som tyder på gamle linjer og nye linjer og hundene fra henne har gjort det bra hele veien. Hun har ikke ett eneste kull hvor det ikke er en champion eller fire liksom, og de av i dag er ikke ulike de som var for 40 år siden når hun begynte.

TS presierer at hun ønsker en hund som kan bli utstillingschampion - da er det dumt å velge en labrador som ligger nærmere jaktlabben i utseende synes nå jeg da. Men jeg tar høyde for at det er feil.

Forøvrig florerte nabolaget jeg vokste opp i av labradorer, jeg kan ikke erindre at de noen gang slo meg som langbeinte og nette i noen format. En nabo hadde sogar jaktpremierte hunder som ble BIS på rasespesialer og avkom av denne som oppnådde både lp championat, jaktchampionat og utstillingschamionat. De var ikke langbeinte, de var selvsagt alltid sultne (den ene brukte å rømme hjem til oss og så raidet hun fuglebrettet for solsikkefrø og brødbiter) - men hverken fortunge, feite eller ubrukelig.

Mitt nåværende nabolag er også belemret med ganske mange labradorer og de er heller ikke langbeinte og smekre. Men det er fres nok i de alle sammen.

Jeg sier ikke at det ikke er mange fleskete utrente labber, for det er det - men mitt poeng er jo at hunden som oftest blir det du gjør den til. Vil du holde hunden slank så gjør man det med adekvat mengde mat og nok mosjon. Da blir den ikke feit, lat og ubrukelig liksom.

Jeg skjønner ikke problemet, hva du skriver så langt for? Når du attpåtil virker å ha mindre oversikt over Labradormiljøet? :icon_redface:

Det trenger ikke være så vanskelig, det er bare å holde seg unna "ekstremene" i begge veier.

Til trådstarter: sats gjerne på dette valpekullet fra Licitha-linjene. Hvem er mora? :thumbsup:

Skrevet

Mora til Gullsteins Memphis er Gullsteinens Alma Cogan. Datter av en Licithas hund, og der mange mødre videre er Licithas.

Her er stamtavla til Memphis, hun jeg eventuelt skal ha valp etter.

Morsiden; http://i31.tinypic.com/29gmuk7.png

Farsiden; http://i31.tinypic.com/9puxx1.jpg

Lykke til med valpen!

Gullsteinen har flotte hunder og Elin er en veldig trivelig og kunnskapsrik dame :icon_redface:

Edit

@Kristian: Jeg ville ha tatt kontakt med jaktkomiteen til din lokale avdelig i Retrieverklubben. De kan nok være behjelpelig med å tipse om oppdrettere og linjer. Kennel Faks har mye bra på jaktfronten. Endel oppdrettere over grensen også.

Oppdretteren til minjaktskrulle er fortsatt aktiv på avlsbiten, men vet lite om linjene hans.

Det dukker nå opp jevnlig med resultater på slektninger av frøkn. Kennel Soft Rush, Øyvind Veel.

Skrevet

Angående Surprising's, så er ikke det noe jeg heller ville foretrukket, med tanke på TS's ønsker til egenskaper hos en eventuell hund. Sikkert søte og trivelige familie-/utstillingshunder, men de ER tungt bygget, og det er vel ikke alltid helt praktisk hvis man har planer om å trene aktivt? Jeg har sett en del av disse hundene i ringen, og tja, i alle fall disse har fremstått som relativt sedate, i tillegg til å bære på mange kilo for mye (selv om akkurat DET er noe man som eier kan kontrollere).

  • 2 weeks later...
Skrevet

@Kristian: Jeg ville ha tatt kontakt med jaktkomiteen til din lokale avdelig i Retrieverklubben. De kan nok være behjelpelig med å tipse om oppdrettere og linjer. Kennel Faks har mye bra på jaktfronten. Endel oppdrettere over grensen også.

Oppdretteren til minjaktskrulle er fortsatt aktiv på avlsbiten, men vet lite om linjene hans.

Det dukker nå opp jevnlig med resultater på slektninger av frøkn. Kennel Soft Rush, Øyvind Veel.

Tusen takk for svar, det setter jeg stor pris på. Jeg har allerede tatt kontakt med retrieverklubben, men det var ikke lokalt. Sitter og venter på svar :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...