Gå til innhold
Hundesonen.no

Fremtidig rase


Sanne

Recommended Posts

Vi har jo allerde begynt å tenke på neste hund da *flir* ikke fordi vi skal ha en ny innen kort tid, men fordi vi går bort ifra rasen vi trodde var den vi skulle satse på. Altså, jeg har i fem år vært overbevist om at lundehund er rasen for meg, at jeg aldri kan ha noe annen rase, men nå har jeg oppdaget at det er mer defekter/plager hos dem enn jeg først trodde, eller kanskje det bare har blitt mer med årene... Så da blir Shensi mest sannsynlig den siste lundehunden vår :P

Så jeg og sambo har da begynt å se etter en annen rase som kan passe oss for framtiden. De vi har sett på foreløpig er:

Aussie - Denne står det jo greit mye om overalt egentlig

Pyreneisk gjeterhund - Denne har jeg ikke funnet så mye om i grunn og det jeg finner er som regel ikke positivt(?)

Australsk kelpie - Ja denne også står det jo en del om her og der

Airedale terrier - Finner jeg lite om egentlig

Lakeland terrier - Ikke mye å finne om denne heller

Welsh terrier - Denne er det hvertfall lite å finne om. Altså masse info både her og der, men jeg vil ha erfaringer :P

Er også åpen for innspill om andre raser! Bare fyr løs^^

Det vi vil ha i en hund kan jeg jo også skrive da.

Aktivitetsnivå: Er egentlig ikke så viktig, bare den ikke har for lite av det. Heller ikke overdrevent altfor mye. Den må kunne slappe av også liksom, men det er jo også litt som man gjør det til.

Jakt: Greit om den ikke har for mye av det, siden den ikke vil bli brukt til det. men inget hinder om det er litt jakt i hunden altså.

Vokt: Heller inget problem så lenge den går greit med folk og da spesielt unger (har tanteunger som gjerne ligger over hos oss) Men om den bjeffer litt så er ikke det noe stress om dere skjønner.

Størrelse: Vi er vel litt sånn småhundmennesker da :P Men er det rette rasen så gjør egentlig ikke størrelsen så mye! Bare det ikke er type grand danois, det blir litt heftig.

Pelsstell: Pelsstell skal gå fint, så lenge man ikke må stå på timesvis hver dag :P Men er foretrukket med en hund som ikke trenger det helt store da.

Farger/pelstype/kroppsbygning osv: Er ikke så nøye det heller :P Liker krølltopper, strihåret, litt langpelset, rufsete.. ja de fleste pelstypene i grunn. Farger spiller ingen rolle og kroppsbygning er heller ikke så nøye. Bare den er sunn!

Den vi er mest på om dagen er Welsh terrier. Men siden vi skal prøve å finne rasen vi vil ha framtidig så er det greit å lande på den rette også, derfor er det kjekt med innspill, erfaring, for og imot, oppdrettere osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Skal hunden brukes til utstilling? Om ikke den skal det ville jeg tittet litt på mellompuddel. Når ikke de skal stilles kan du ha dem så rufsete, kortklipte, strigla eller krøllete du bare vil (så lenge den slipper å tove ned), og de har lite jakt, lite vokt, aktivitetsnivå etter hva du bruker den til og den er generelt en sunn rase. Om man klarer å se forbi "puddeltantene" og utstillingsfrisyrer er faktisk puddelen, og da gjerne småvariantene, fine hunder man kan bruke til det meste.

De har sunn bygning, og begrenses ikke av kroppen. Min dverg (31cm/4.5kg) spretter rundt på fjellturer i ulendt terreng i timesvis uten å bli sliten. Lengste vi har gått hittil har vært 1.6mil, og det var ikke noe problem. Hun har guts og mot når det gjelder fysiske utfordringer. Mellomen er jo litt større, 35-45cm og 6-9kg, og takler da fart bedre. Som skiturer osv.

Man skal være selektiv på hvilken oppdretter man velger, og kanskje med fordel se på svenske slike. De bruker småpudlene mye mer i Sverige, så man kan finne kull med meriterte foreldre i agility, lydighet og bruks langt lettere enn her i Norge. Også hunder med MH.

Jeg er veldig glad i, og inspirert av, kennel Engine i Stockholm, kennelengine.se. Der vises det godt hvor fin mellomen er i andre aktiviteter enn utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Så jeg og sambo har da begynt å se etter en annen rase som kan passe oss for framtiden. De vi har sett på foreløpig er:

Aussie - Denne står det jo greit mye om overalt egentlig

Pyreneisk gjeterhund - Denne har jeg ikke funnet så mye om i grunn og det jeg finner er som regel ikke positivt(?)

Australsk kelpie - Ja denne også står det jo en del om her og der

Airedale terrier - Finner jeg lite om egentlig

Lakeland terrier - Ikke mye å finne om denne heller

Welsh terrier - Denne er det hvertfall lite å finne om. Altså masse info både her og der, men jeg vil ha erfaringer :P

.

Dette er jo to veldig ulike grupper du titter på. Både mentalt, fysisk, samarbeid, jakt, kunne gå løs osv.

Hva har du tenkt å bruke hunden til? Mål? Den ene gruppen der er jo forholdsvis lettmotivert når det kommer feks til konkurranse lydighet, men den andre må du jobbe mye mer for at det ikke skal bli kjedelig og "finne på andre ting".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stella: Utstilling er vi vel minimalt interessert i! Så puddel er jo absolutt noe vi kan se litt på! Takker for inspill og link :P

JeanetteH: Hehe, ja jeg vet! Men vi dras liksom mot så mange ulike raser. Jeg tenker litt sånn at det som passer greit for hunden er det greit å holde på med! Elsker å jobbe med hund, men har ikke noe jeg trekkes mer mot enn andre ting om du skjønner. Vi vil drive med spor, Shensi er planen å prøve og få godkjent som lavinehund, agility på hobbybasis. Så om hunden er lett og jobbe med, eller ikke så lett å jobbe med så er ikke det så viktig egentlig. Ja for å korte det ned og si det enkelt; Vi kommer vel til å prøve litt forskjellige ting da, og det som gir mersmak hos voffs, det lander vi på! Har sånn sett ikke så mange mål, da det ikke er noe nødvendighet for oss å konkurrere, men det hadde jo vært utrolig artig hvis det skulle bli sånn allikevel! men jeg vil ikke sette akkurat sånt som et krav. Jeg tenker det er vel så greit å finne ut når hunden er i hus liksom!

Det er ikke noe krav om at hunden må kunne gå løs, heller ikke at den samarbeider med største selvfølge. En hund som det kreves litt mer av meg vil jo bare være artig egentlig! Men den mentale biten er viktig! Den MÅ være vennlig blant annet, da spesielt mot barn! Det er det eneste kravet jeg har til rase, at den vanligvis er vennlig liksom. Jeg skjønner at man selvfølgelig kan få en hund som har frykt osv, vi har jo en nå, men jeg vil ikke satse på en rase som har det i seg å kanskje ikke være så trygg og omgjengelig med folk da, om dere skjønner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Skal ikke uttale meg om AG e.l. Men når det kommer til lavine så er det endel praktiske ting som utelukker flere av rasene.

Noen av de viktigste tingene for en lavinehund er å kunne ta seg stødig fram i rasterreng og at de ikke blir hindret på noen måte av snø under alle forhold. Både pudder, kram og om det kommer underkjølt regn.

Jeg vil påstå at terrier rasene og en pyrre med lang pels vil få litt problemer her. Da hadde jeg rent fysisk vært igjen med Aussi og AK som alternativ. Å godkjenne en Lavinehund krever jo litt mer enn det andre du vil drive med på hobbybasis uten å satse.

Så om lavinehund er en drøm så hadde jeg vært nøye på akkurat de tingene der. Ikke minst at hunden kan være løs og ikke jage rype e.l. som skulle dukke opp på fjellet.

Når det kommer til resten av aktvitetende dine så spiller det egentlig ingen rolle hva slags rase du velger.

Det er hva du evt ønsker/ikke ønsker å satse mot som ville gjort valgene litt lettere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan svare litt for Airedalen i hvert fall, siden jeg hadde rasen i 12 år:)

Farger/pelstype/kroppsbygning osv: Airedalen er brun med svart "sadel" og svart over nakken. Rasen er født nesten helt svart, men lysner mer og mer, jo eldre den blir.

Pelsen er en såkalt trimmepels, som må trimmes 3-4 ganger i året. Dette kan kan man selvfølgelig få andre til å gjøre, men det er også en fordel å lære seg teknikken og gjøre det selv:) Trimmingen tar tid(mange tar det over flere dager) og det er temmelig tungt... Men det er sååå verdt det, når man ser resultatet:)

Størrelse: Størrelsen på Airedalen, ligger på 56-61 cm... Altså en mellomstor hund.... :P

Aktivitetsnivå: En såpass stor rase som Airedalen krever selvølgelig en del mosjon. Men det er likevel ikke nødvendig å gå i timesvis hver dag:) Rasen er ganske tilpasningsdyktig iht mosjon.

Jakt: det er jaktinstinnstinkt i rasen, men det er nok litt forskjellig hvordan dette slår ut på hvert enkelt individ.

Vokt: rasen har vaktsomhet i seg, men det er også litt opp til eier hvordan dette utvikler seg. Hunden min var nesten ikke vaktsom hjemme, men hun var vaktsom rundt bilen og på hytten vår.

Ellers må du bare spørre hvis du lurer på noe:) Så skal jeg svare så godt jeg kan:) Airedalen er en herlig rase, som står mitt hjerte nærmt :P Men det blir nok ikke en ny Airedale på meg, med det første:)

Ønsker deg lykke til med rasevalg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...