Gå til innhold
Hundesonen.no

SLE (systemisk lupus erythematosus )


Recommended Posts

Skrevet

Jeg må bare spørre, jeg er revmatiker selv (og vært innom SLE-diagnose, den ble heldigvis forkastet), men vil du virkelig halvere kortisondosa på 1-2-3? Jeg får aldri lov til å kutte ned så fort på min kortison liksom, det skal alltid trappes veldig gradvis ned.. Da syns jeg det er litt rart at du "får lov" å halvere en så høy kortisondose på et blunk..

Det er vel ikke noe jeg "får lov" til, men vetrinæren ville att hun skulle gå på 20 mg om dagen . Hva som er vanlig nedtrapping vet jeg ikke, men jeg tror hun var bekymret for att hun gikk så fort ned i vekt.

Så du mener det er feil :blink:

Har aldri vært borti kortison før, så jeg må jo spørre..

Siri

Guest Dratini
Skrevet

Det er vel ikke noe jeg "får lov" til, men vetrinæren ville att hun skulle gå på 20 mg om dagen . Hva som er vanlig nedtrapping vet jeg ikke, men jeg tror hun var bekymret for att hun gikk så fort ned i vekt.

Så du mener det er feil :blink:

Har aldri vært borti kortison før, så jeg må jo spørre..

Siri

Da Odin fikk Prednisolon (i forbindelse med betennelse pga reveskabb), så fikk han 20 mg pr dag. Det skulle han ha i 5 dager. Deretter 10 mg pr dag i 5 dager og til slutt 10 mg annenhver dag i 6 dager. Hørtes veldig brått ut å kutte ned fra 40 mg til 20 mg "over natta".

EDIT:

Etter nærmere ettertanke, så fikk han Prednisolon pga betennelse i triceps på begge frambenene.

Skrevet

Det er vel ikke noe jeg "får lov" til, men vetrinæren ville att hun skulle gå på 20 mg om dagen . Hva som er vanlig nedtrapping vet jeg ikke, men jeg tror hun var bekymret for att hun gikk så fort ned i vekt.

Så du mener det er feil :blink:

Har aldri vært borti kortison før, så jeg må jo spørre..

Siri

Jeg er jo absolutt IKKE veterinær, men har gått mye på kortison (som nevnt lenger opp) og har akkurat vært gjennom en kur med ganske mye kortison. Jeg trappet ned 5 mg av gangen, og med (tror jeg) to uker mellom hver nedtrapping. Så hvis du bruker noen uker (teoretisk sett, etter "min" oppskrift, 8 uker)på på den nedtrappingen du snakker om, så høres det mer logisk ut for meg. Kanskje du skulle spørre veterenæren din om det, bare som for sikkerhetsskyld... Når det er sagt, og igjen: uten at jeg kan påstå å være veterinær, så skjønner jeg at hunden din ikke har det så¨bra. JEG fikk omtrent samme dosen( jeg veier tre ganger så mye så mye som hunden din!), og jeg merket en del bivirkninger av det, så da skjønner jeg at hun rett og slett ikke trives så godt... Kortison er ikke noe kosedrops.

Red: leste feil;)

Red, Igjen: Vet du hva, jeg kom på at jeg trappet ikke ned 5 mg en gang, det var 2,5 det var... Kanskje du skal ta en prat med veterinæren din? Kan godt være at det er annerledes på hunder, men hvis det ikke er det, så risikerer hun å få problemer pga nedtrappingen også---

Skrevet

åh stakkars dere.. uff..Stor klem herfra..

Jeg ville også vært forsiktig med kortison, og hatt lengere nedtrappingstid- spør vetrinæren igjen..

Skrevet

Det er vel ikke noe jeg "får lov" til, men vetrinæren ville att hun skulle gå på 20 mg om dagen . Hva som er vanlig nedtrapping vet jeg ikke, men jeg tror hun var bekymret for att hun gikk så fort ned i vekt.

Så du mener det er feil :blink:

Har aldri vært borti kortison før, så jeg må jo spørre..

Siri

Jeg kan ikke si at det er feil, jeg er ikke veterinær, men jeg trapper aldri så fort ned på kortisondoser. Som *Marianne* trapper jeg ned med 2.5 mg i uka, dette er vel fordi at kroppen skal få muligheten til å øke produksjonen av kortison over tid, slik at man ikke plutselig "mangler" kortison (jeg forklarer dårlig, beklager). Det står litt om hvorfor man gir kortison og hvorfor man trapper ned på denne siden her. Det er rett nok om allergi, men kortison brukes for å dempe betennelser i kroppen, og SLE er også betennelsestilstander i kroppen.

Med tanke på hvor lite allmennpraktiserende leger kan om revmatiske sykdomer som SLE, så ville jeg vel ikke akkurat gått ut fra at veterinærer er noen eksperter på det heller, men det er meg. Jeg veit også at leger generelt har en greie mot å bruke kortison over tid, jeg antar at det ikke er så innmari mye bedre blant veterinærene.

Når det er sagt, så tar jeg utgangspunkt i mine egne diagnoser (leddgikt, pluss MCTD som er en blanding av flere revmatiske sykdommer, bl.a. SLE), det kan være at det er feil tenkt av meg, jeg veit ikke hvordan SLE utarter seg på hunder, men jeg hadde ikke klart meg uten kortison. Nå får vi mennesker flere medisiner for å holde revmatiske sykdommer i sjakk, så for oss er kortison bare en slags "krisemedisin", men jeg har takket Gud eller leger eller whatever for kortison veldig mange ganger de siste 6-7 årene. Jada, det er bivirkninger, særlig ved langvarig bruk av kortison, men livet mitt er helt klart mer levelig fordi at jeg kan ta kortison når immunforsvaret tar av litt.

En annen ting man bruker mot revmatiske sykdommer på mennesker, er cellegift. Jeg veit at det har vært gjort forsøk på å bruke det på hunder med lignende lidelser, men jeg kan ikke nok om det til å si at hunden din kan/bør behandles med cellegift, eller om det er en behandling hunder kan få. Det er selvsagt ikke snakk om like store doser som når man behandler kreft, og det er selvsagt bivirkninger ved dette også. En tredje medisin man bruker mot særlig revmatiske bindevevssykdommer (som SLE) er plaquenil, som er malariamedisin. Du kan jo nevne det for veterinæren din, sjekke om man kan behandle hunder på tilnærmet lik metode? Da blir det dog nødvendig med jevnlige blodprøver for å sjekke at alt fungerer som det skal og medisinene ikke tar for hardt på kroppen, men dere er vel avhengig av oppfølging uansett.

  • 1 year later...
Skrevet

Lovte å oppdatere denne tråden regelmessig, men det har jeg tydeligvis ikke klart.

Rosin forandret vedlig personlighet etter å ha startet på kortison, og ble stresset og hadde kun mat i hodet.Hun ble stående på 20 mg kortison da dette var den laveste dosen hun fungerte på.

Hun hadde mye feber og rødme i huden de første månedene men dette forsvant heldigvis etterhvert.Hun fikk behandling med akupunktur og homeopati gjennom sykdomsforløpet, og jeg så faktisk forbedring dagen etter behandling, selv om den ikke holdt så lenge...

Hun holdt seg på 18 kg, men var pløsete i kroppen og full av vann.Hun fikk også etterhvert sår på slimhinnene i hals, og det luktet død og fordervelse hver eneste gang hun pustet ut. Utad var hun den samme lykkelige Rosin, men innvendig var det fullt kaos.Hun levde på Rimadyl de siste månedene, og var aktiv frem til det siste.

I begynnelsen av juni i fjor følte jeg att ting hadde forverret seg. Hun ble undersøkt og det kom frem att hun hadde begynt å få smerter i skjellettet. De neste dagene ble brukt til lange turer med masse godis og kos, og torsdag kveld var vi på en siste agility trening, med en fantastisk treningsgjeng som stilte opp. Hun fikk gå 10 pinners slalom og hoppe felt allt hun ville og storkoste seg .

Fredag morgen etter en lang tur i skogen, fikk Rosin sovne inn på fanget mitt, 5 år gammel...

omros.jpg

Rosin 28.02.06-10.06.11

Siri

Skrevet

Uff, selv om det er en stund siden nå så triller tårene igjen... Så trist!

Nå har hun ikke vondt mer og kan løpe og leke så mye hun orker .... :heart:

Skrevet

Så forferdelig trist, føler virkelig med deg. :heart:

Hun har i det minste ingen smerter nå, og var et bra, men tungt valg for deg å la henne sovne inn før hun mistet livsgleden.

Hvil i fred, vakre Rosin, og kondolerer så mye.

Skrevet

Hvil i fred skjønneste Rosin!

Det er trist når de blir så syke og man ikke kan hjelpe de. Høres ut som Rosin fikk den best tenkelige avslutningen! Kondolerer så mye, selv om det nå er en stund siden.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...