Gå til innhold
Hundesonen.no

SLE (systemisk lupus erythematosus )


Recommended Posts

Skrevet

Jeg må bare spørre, jeg er revmatiker selv (og vært innom SLE-diagnose, den ble heldigvis forkastet), men vil du virkelig halvere kortisondosa på 1-2-3? Jeg får aldri lov til å kutte ned så fort på min kortison liksom, det skal alltid trappes veldig gradvis ned.. Da syns jeg det er litt rart at du "får lov" å halvere en så høy kortisondose på et blunk..

Det er vel ikke noe jeg "får lov" til, men vetrinæren ville att hun skulle gå på 20 mg om dagen . Hva som er vanlig nedtrapping vet jeg ikke, men jeg tror hun var bekymret for att hun gikk så fort ned i vekt.

Så du mener det er feil :blink:

Har aldri vært borti kortison før, så jeg må jo spørre..

Siri

Guest Dratini
Skrevet

Det er vel ikke noe jeg "får lov" til, men vetrinæren ville att hun skulle gå på 20 mg om dagen . Hva som er vanlig nedtrapping vet jeg ikke, men jeg tror hun var bekymret for att hun gikk så fort ned i vekt.

Så du mener det er feil :blink:

Har aldri vært borti kortison før, så jeg må jo spørre..

Siri

Da Odin fikk Prednisolon (i forbindelse med betennelse pga reveskabb), så fikk han 20 mg pr dag. Det skulle han ha i 5 dager. Deretter 10 mg pr dag i 5 dager og til slutt 10 mg annenhver dag i 6 dager. Hørtes veldig brått ut å kutte ned fra 40 mg til 20 mg "over natta".

EDIT:

Etter nærmere ettertanke, så fikk han Prednisolon pga betennelse i triceps på begge frambenene.

Skrevet

Det er vel ikke noe jeg "får lov" til, men vetrinæren ville att hun skulle gå på 20 mg om dagen . Hva som er vanlig nedtrapping vet jeg ikke, men jeg tror hun var bekymret for att hun gikk så fort ned i vekt.

Så du mener det er feil :blink:

Har aldri vært borti kortison før, så jeg må jo spørre..

Siri

Jeg er jo absolutt IKKE veterinær, men har gått mye på kortison (som nevnt lenger opp) og har akkurat vært gjennom en kur med ganske mye kortison. Jeg trappet ned 5 mg av gangen, og med (tror jeg) to uker mellom hver nedtrapping. Så hvis du bruker noen uker (teoretisk sett, etter "min" oppskrift, 8 uker)på på den nedtrappingen du snakker om, så høres det mer logisk ut for meg. Kanskje du skulle spørre veterenæren din om det, bare som for sikkerhetsskyld... Når det er sagt, og igjen: uten at jeg kan påstå å være veterinær, så skjønner jeg at hunden din ikke har det så¨bra. JEG fikk omtrent samme dosen( jeg veier tre ganger så mye så mye som hunden din!), og jeg merket en del bivirkninger av det, så da skjønner jeg at hun rett og slett ikke trives så godt... Kortison er ikke noe kosedrops.

Red: leste feil;)

Red, Igjen: Vet du hva, jeg kom på at jeg trappet ikke ned 5 mg en gang, det var 2,5 det var... Kanskje du skal ta en prat med veterinæren din? Kan godt være at det er annerledes på hunder, men hvis det ikke er det, så risikerer hun å få problemer pga nedtrappingen også---

Skrevet

åh stakkars dere.. uff..Stor klem herfra..

Jeg ville også vært forsiktig med kortison, og hatt lengere nedtrappingstid- spør vetrinæren igjen..

Skrevet

Det er vel ikke noe jeg "får lov" til, men vetrinæren ville att hun skulle gå på 20 mg om dagen . Hva som er vanlig nedtrapping vet jeg ikke, men jeg tror hun var bekymret for att hun gikk så fort ned i vekt.

Så du mener det er feil :blink:

Har aldri vært borti kortison før, så jeg må jo spørre..

Siri

Jeg kan ikke si at det er feil, jeg er ikke veterinær, men jeg trapper aldri så fort ned på kortisondoser. Som *Marianne* trapper jeg ned med 2.5 mg i uka, dette er vel fordi at kroppen skal få muligheten til å øke produksjonen av kortison over tid, slik at man ikke plutselig "mangler" kortison (jeg forklarer dårlig, beklager). Det står litt om hvorfor man gir kortison og hvorfor man trapper ned på denne siden her. Det er rett nok om allergi, men kortison brukes for å dempe betennelser i kroppen, og SLE er også betennelsestilstander i kroppen.

Med tanke på hvor lite allmennpraktiserende leger kan om revmatiske sykdomer som SLE, så ville jeg vel ikke akkurat gått ut fra at veterinærer er noen eksperter på det heller, men det er meg. Jeg veit også at leger generelt har en greie mot å bruke kortison over tid, jeg antar at det ikke er så innmari mye bedre blant veterinærene.

Når det er sagt, så tar jeg utgangspunkt i mine egne diagnoser (leddgikt, pluss MCTD som er en blanding av flere revmatiske sykdommer, bl.a. SLE), det kan være at det er feil tenkt av meg, jeg veit ikke hvordan SLE utarter seg på hunder, men jeg hadde ikke klart meg uten kortison. Nå får vi mennesker flere medisiner for å holde revmatiske sykdommer i sjakk, så for oss er kortison bare en slags "krisemedisin", men jeg har takket Gud eller leger eller whatever for kortison veldig mange ganger de siste 6-7 årene. Jada, det er bivirkninger, særlig ved langvarig bruk av kortison, men livet mitt er helt klart mer levelig fordi at jeg kan ta kortison når immunforsvaret tar av litt.

En annen ting man bruker mot revmatiske sykdommer på mennesker, er cellegift. Jeg veit at det har vært gjort forsøk på å bruke det på hunder med lignende lidelser, men jeg kan ikke nok om det til å si at hunden din kan/bør behandles med cellegift, eller om det er en behandling hunder kan få. Det er selvsagt ikke snakk om like store doser som når man behandler kreft, og det er selvsagt bivirkninger ved dette også. En tredje medisin man bruker mot særlig revmatiske bindevevssykdommer (som SLE) er plaquenil, som er malariamedisin. Du kan jo nevne det for veterinæren din, sjekke om man kan behandle hunder på tilnærmet lik metode? Da blir det dog nødvendig med jevnlige blodprøver for å sjekke at alt fungerer som det skal og medisinene ikke tar for hardt på kroppen, men dere er vel avhengig av oppfølging uansett.

  • 1 year later...
Skrevet

Lovte å oppdatere denne tråden regelmessig, men det har jeg tydeligvis ikke klart.

Rosin forandret vedlig personlighet etter å ha startet på kortison, og ble stresset og hadde kun mat i hodet.Hun ble stående på 20 mg kortison da dette var den laveste dosen hun fungerte på.

Hun hadde mye feber og rødme i huden de første månedene men dette forsvant heldigvis etterhvert.Hun fikk behandling med akupunktur og homeopati gjennom sykdomsforløpet, og jeg så faktisk forbedring dagen etter behandling, selv om den ikke holdt så lenge...

Hun holdt seg på 18 kg, men var pløsete i kroppen og full av vann.Hun fikk også etterhvert sår på slimhinnene i hals, og det luktet død og fordervelse hver eneste gang hun pustet ut. Utad var hun den samme lykkelige Rosin, men innvendig var det fullt kaos.Hun levde på Rimadyl de siste månedene, og var aktiv frem til det siste.

I begynnelsen av juni i fjor følte jeg att ting hadde forverret seg. Hun ble undersøkt og det kom frem att hun hadde begynt å få smerter i skjellettet. De neste dagene ble brukt til lange turer med masse godis og kos, og torsdag kveld var vi på en siste agility trening, med en fantastisk treningsgjeng som stilte opp. Hun fikk gå 10 pinners slalom og hoppe felt allt hun ville og storkoste seg .

Fredag morgen etter en lang tur i skogen, fikk Rosin sovne inn på fanget mitt, 5 år gammel...

omros.jpg

Rosin 28.02.06-10.06.11

Siri

Skrevet

Uff, selv om det er en stund siden nå så triller tårene igjen... Så trist!

Nå har hun ikke vondt mer og kan løpe og leke så mye hun orker .... :heart:

Skrevet

Så forferdelig trist, føler virkelig med deg. :heart:

Hun har i det minste ingen smerter nå, og var et bra, men tungt valg for deg å la henne sovne inn før hun mistet livsgleden.

Hvil i fred, vakre Rosin, og kondolerer så mye.

Skrevet

Hvil i fred skjønneste Rosin!

Det er trist når de blir så syke og man ikke kan hjelpe de. Høres ut som Rosin fikk den best tenkelige avslutningen! Kondolerer så mye, selv om det nå er en stund siden.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...