Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har eller skal du skaffe deg nr. 2?


simira

Recommended Posts

Det siste året eller så synes jeg det er utrolig mange rundt meg som har fått hund nr. 2. Og enda flere planlegger. For noen virker det som den selvfølgeligste ting i verden, for andre er det en stor greie å skaffe seg en hund til.

Hvorfor skaffet/skaffer du deg en hund til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg planlegger nr 2 rett å slett fordi jeg ønsker en til. En som er 100% min og som kan følge meg gjennom studietiden uten de store problemene, som også oppfyller de kravene og ønskene jeg har til en hund.

Den første hunden er det min mor som eier og han er dermed ikke min i den forstand. Han er av en rase jeg ikke ønsker å ha i en studieperiode og vi har ikke noe særlig kjemi. Da er det en selvfølge at hunden forblir hos min mor som ønsket en Beagle, har god tid og har god kjemi med ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg hadde sååå lyst på greyhound, og jeg ville ikke vente i X-antall år før jeg fikk en. Dessuten ville jeg prøve å ha to hunder sammen, og se dem holde hverandre med selskap og alt det der. Ja prøve noe nytt. Men da jeg fikk valpen i hus, likte gamlehunden dette ikke noe særlig, så noen connection ble det ikke, og så døde hun etter noen måneder. Da ble det veldig rart med "bare" valpen i hus, og savnet etter ny hund kom ganske raskt, og jeg følte ikke at jeg fikk prøvd nok ut å ha to hunder sammen, så da kom nyhunden i hus. Og jeg trives veldig godt med to. Selv om det er mye mer jobb og styr til tider og sånn, så har de mye selskap i hverandre. :lol:

Om det blir flere enn to tviler jeg på. Kanskje hvis jeg bare hadde greyhounds, kunne jeg sikkert hatt 3, men så lenge jeg har dobber, holder det i massevis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Planen har alltid vært å ha to hunder, kanskje rett og slett fordi jeg vil ha en liten familie, og at hundene skal kunne ha selskap ihverandre, spesielt når jeg er på jobb.

Grunnen nå som planen begynner å løsne litt, er rett og slett fordi jeg trenger en større hund for å fylle behovene mine. Og så vil jeg drive med utstilling, det er umulig med mit lille NOX-nøste.

Det er derimot ikke bare bare, for jeg bor i leilighet som eies av mine foreldre, og selvom jeg har vanlig kontrakt med dem, så sier ordenreglene at dyrehold ikke er tillatt, men unntak kan gjøres dersom gode grunner taler for det. Selvfølgelig skal det ikke trengs tillatelse for å holde hund i selveier, men pappa er old-fashion og mener at det må søkes. Helst så vil han ikke plage styre(leder) unødvendig, så en ny søknad er ikke bare bare å få sendt.

Jeg trodde også at mor og fars nyinnkjøpte hund nr 2 ville gjøre det lettere for meg. For jeg sa til dem at jeg syntes det var dumt av dem å kjøpe en til, da de driver mye med sykling, litt klatring osv. Pluss at mamma (som har hovedansvar for hundene der) har ca. 50 reisedager i året med jobben. Nå har jo de innsett det, og har merket at det er vanskelig å ha to hunder.

Hvordan skal jeg ta faktisk overtale dem til at jeg, 21år gamle meg, skal klare å ta vare på to hunder!?

Det er fortsatt et sjansespill, men dette er faktisk noe jeg har stor tro på at jeg klarer. Dette er hobbyen/livet mitt, og det er en sunn livstil. Foreldrene mine burde virkelig innse at hundene gjør at jeg har en mye bedre livstil enn mange på min alder. Både fysisk aktivitet, og at jeg faktisk holder meg unna eksessiv festing og lig.

Njaa.. nå ble dette litt mye forklaring. Og sikkert litt barnslig og rotete. Men saken er ihvertfall slik at det er kun pappa som står "i veien" fra meg og min hund nr. 2, og jeg må få han til å innse hvor mye dette betyr for meg, og hvor bra det er for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kommer vel til å høres litt slemt ut mot min eldste hund, men mye av grunnen til at jeg etterhvert fikk lyst på en hund til er at jeg nok føler jeg valgte litt feil rase første gang. Jeg visste ikke at jeg kom til å bli så hekta på agility, som jeg har blitt.. Da hadde jeg aldri kjøpt meg en bitteliten norfolk terrier :lol: Jeg hadde lyst på en hund som hadde litt høyere aktivitetsnivå og var litt mer brukshund, en som krevde litt mer rett og slett. Og som passet bedre til de hundeaktiviten(e) jeg liker å holde på med.

I tillegg hadde jeg lyst til å prøve på nytt og gjøre ting bedre enn forrige gang, lære av feilene jeg gjorde med hund nr. 1.

Tenkte også at det hørtes kjekt ut å ha to hunder å trene. Da kunne jeg trene en, mens den andre hadde pause og omvendt :)

Lillemann er bare 4,5 mnd, men så langt stortrives jeg med å ha to hunder :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blanding av flere ting:

- Ren egoistisk lyst :lol:

- Tror det er bra for hundene å være flere.

- Kunne bytte på hundene under trening, så blir det mer trening på meg, og likevel nok pauser :lol:

- Har muligheten og forholdene til rette for det nå, hvem vet hva som skjer senere i livet?

- Utvide hundeholdet med flere egenskaper / muligheter enn man har med en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selskap til seperasjonsangstdyret, maskot og fanghund til meg. Samt at jeg trives best med to hunder. Trives med hunder med forskjellige behov. Veldig glad i store, aktive hunder med masse futt og fart, samtidig som jeg syns det er innmari koselig med en liten en som vil ligge på fanget eller under dyna. Så da ble det en av hver. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang jeg fikk hund nummer 2, var det rett og slett fordi gamletispa var blitt ni år og jeg ville ha en overlappingshund, så det ikke skulle bli så tomt etter henne. Hun levde i bortimot fire år etter at vi fikk han og jeg syntes igrunnen det var ganske slitsomt med to, så han levde resten av livet som enehund. Da han døde, skulle jeg ikke ha flere hunder, men bruke fritiden på reiser og andre ting som var vrient å få til med hund. Haha. Den første vinterferien etterpå, skulle vi bare låne ei tollertispe noen dager. Den vinterferien har nå vart i fem og et halvt år. Samme sommer kom dattera hennes i retur til oppdretter, så tok vi hun og. Sommeren for tre år siden kom det en liten guttevofse hoppende mot oss da vi kom fra stranda, første dagen av Kretaferien. I januar et halvt år etter kom han hit til oss. Ane eldstebarn flyttet hjemmefra for noen år siden og tok med seg Solo mammatoller. Så nå har vi to hunder her hjemme og har et supert og aktivt hundeliv. Når alle hundene er samlet har de det helt topp alle sammen. Jeg er fullstendig overbevist om at hunder har det best i flokk, men det er kanskje lurt å få hund nummer to før hund nummer en er blitt gammal og sær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det siste året eller så synes jeg det er utrolig mange rundt meg som har fått hund nr. 2. Og enda flere planlegger. For noen virker det som den selvfølgeligste ting i verden, for andre er det en stor greie å skaffe seg en hund til.

Hvorfor skaffet/skaffer du deg en hund til?

Jeg hadde en omplasseringshund på 2,5 år, da jeg valgte å kjøpe valp av samme rase. Grunnen til det var fordi jeg ville ha en hund som jeg kunne gå på diverse kurs og fellestreninger med. Han jeg hadde fra før var så fryktaggressiv at vi ikke kunne delta på kurs der der var flere hunder ute samtidig. Nå endte det med at han ble avlivet pga gemyttet, så nå har jeg bare en hund. Jeg kjenner igrunnen ikke noe behov for en hund til.. Det holder lenge med bare en syns jeg. Han fungerer til alt jeg vil bruke han til, og jeg syns det er mye enklere å gå tur med bare en hund, og det er enklere å få hundepass, og å ha han med seg rundtforbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en hund i mange år,men hun elsket selskap av andre hunder.Så da hun døde ble det etterhvert to nye,og da jeg så hvor mye glede de hadde av hverandre bestemte jeg meg for å aldri mer ha bare en hund.

Konklusjonen er at her blir det overlapping og "flerhunderi" så lenge jeg har helse til det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker meg nr 2 så Marvin har en lekekamerat i hverdagen, men også fordi jeg synes det er trivelig med flere dyr. Jeg ønsker meg en som jeg i utgangspunktet kan trene lydighet med, og kanskje starte å konkurrere. Det er mulig jeg får det til med nåværende hund også, men han er litt mer ivrig i 5-10 min før all pirking bare er gørr kjedelig. Så det ser ut som om det kan bli mer lydighet og brukssport på hobbybasis med han. (Uansett om det blir konkurrering eller ikke, så kunne jeg tenke meg en til. Og det blir det enda mer liv i leiern. Men jeg ønsker å bruke begge innen hundesporten og fysisk trening da jeg er fysisk aktiv selv).

Jeg er veldig glad i å være ute, så om jeg har en eller to hunder med meg på kløvtuer, jogging eller ski, har ikke så mye å si.

Vil ha en rase jeg kan stille ut også, da jeg har planer om å stille begge hundene mine fremmover. Er de fine, så kanskje jeg kan bruke en eller begge i avl.

Jeg stortrives med han jeg har i dag, og er veldig glad for at han er lille bøllefrøet mitt :lol: Jeg har lært utrolig mye av han, og gjør det fortsatt. Føler ikke at jeg har valgt feil rase, men er nyfiken på andre raser også. Derfor kunne jeg tenke meg annen type som hund nr 2.

Men for meg er det ikke livet om å gjøre å få en hund til. Det må være hvis jeg finner en oppdretter av rasen jeg vil ha, som jeg får god kjemi med og som jeg får inntrykk av å være seriøs. Og så må jo selvsagt oppdretter ha en god følelse av meg som kjøper.

Edit: la til noe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en hund til hun var sju år, da jeg egentlig fikk dødsdom på henne da. Da kjøpte jeg en 1 år gammel omplasseringshund. Han hadde jeg i to år, og forholdet dem i mellom var ok, selv om den yngste irriterte den eldste litt for mye. Det var andre ting som spilte inn også, og to år etter han kom i hus ble han solgt og jeg sto igjen med bare den eldste på ni år som fortsatt var still going strong. Men ikke mange mnd etterpå hentet jeg hjem en lånehund, mens jeg ventet på at et valpekull skulle bli født hos oppdretter.

Dette gikk kjempefint, og begge hundene gikk godt sammen.

Når så valpen kom i hus når gamletispa var ti år gikk det ikke så bra. Mest pga valpens måte å være på. Gammelhunden kunne ikke utstå valpen, som konstant plaget den eldre damen. Så det var et slit, alltid skåne den eldste, og ikke minst passe på rundt mat siden hun hadde et voldsomt matforsvar. Nå viste det seg også at denne valpen, som nå er blitt 17mnd er litt av et prosjekt. Vi har hatt mange nedturer, men det er rart hvordan man alltid lander på beina til slutt. Uansett, i mai fikk 12 åringen vandre over regnbuebroen, og jeg skal ikke ha flere hunder før jeg føler at unghunden er moden for det. Muligens blir det ikke hund nr 2 i hennes levetid, tiden vil vise hva som skjer.

Så jeg føler at jeg har sett hvordan det er å ha to hunder som går godt sammen, og det å ha to hunder som ikke går sammen.

Jeg foretrekker selvsagt to hunder som går godt sammen, hvis ikke holder det med en! Dessuten trener jeg mest på ting som er fint og gjøre sammen med flere, og da trener vi som regel en hund i gangen ( f.eks spor eller bruks ). Så da får min hund pause mens jeg hjelper de andre med deres hunder. Funker fint :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

FØrste gangen jeg skulle ha to hunder så skulle jeg ha en overlapp. Hmmm nå så er de to skiftet ut med andre og jeg øver på å si til meg selv at jeg bare skal ha en hund når sønnen min flytter ut og tar med seg den ene hunden. :P øver i grunne hardt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har inntrykk av at overlapping ofte kan være "verre", spesielt gammel hund kombinert med valp/unghund. Enn det å ha f.eks. to års mellomrom.

Foreldrene mine har en 6år gammel hannhund fra før, og fikk for 6mnd siden en engelsk setter hanne. Dette har gått fint, klart kan valpen være plagsom, men Chico har sine friområder. Og jeg tror hundene har det fint, mamma har derimot innsett at dette krever mer tid enn hun hadde ventet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har "alltid" hatt to hunder. Og Blaze er vel den hunden jeg har hatt lengst som alene hund.

Planen var at jeg skulle ha meg en til, og da en valp etter Blaze. Men ikke før hennes andre kull.

Ettersom det ble keisersnitt på det første kullet så beholdt jeg en valp alt da istedet for det tenkte "neste" kullet ettersom utsiktene var litt usikre.

Og det var nok meningen at jeg skulle ha valp fra det kullet selv om det akkurat da ikke var planlagt/ideelt. Blaze har ikke flere valper etter seg enn det kullet.

Så dermed ble det 2 ca 2-3 år før egentlig planen var.

Nå prøver jeg drive ett lite oppdrett og da må jeg nesten ha litt å velge i. (+ noen mener hundene mine har godt av å være 2 stk ellers blir de trent ihel :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker enda en hund fordi jeg føler ikke at min nåværende hund gir meg det jeg vil ha. Jeg ønsker en hund som krever og vil ha mer trening, en hund som kan nå lengre og en større hund. I tillegg så tror jeg at min nåværende hund vil ønske selskap når vi flytter ut fra hjemmet, for her har vi en hund fra før av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker enda en hund fordi jeg føler ikke at min nåværende hund gir meg det jeg vil ha. Jeg ønsker en hund som krever og vil ha mer trening, en hund som kan nå lengre og en større hund. I tillegg så tror jeg at min nåværende hund vil ønske selskap når vi flytter ut fra hjemmet, for her har vi en hund fra før av.

Samme raser og samme tankegang hehe :P

Det er noe med å ha en så liten og aktiv rase som gjør at interessen øker tror jeg, og størrelsesbehovet også melder seg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Starta med en, men har vel alltid drømt om å ha flere. Men hjemme hos mamma og pappa så var det max med en hund + de ville se at jeg faktisk tok ansvar siden jeg bare var 18. Det var vel det minste problemet sånn sett, han ble jo livet mitt han :P Så flyttet jeg sammen med min nåværende kjæreste og hun hadde jo en. Så ble min første avlivet og etter noen mnd var det tydelig at det var fryktelig feil å ha bare en hund. Bamse var også ensom... Så da var det klart at en til måtte komme :P Og vi har allerde begynt å snakke om nr 3 :P Men det er nå minst ett år til da! Og antageligvis så blir det vel bare 2 så lenge Bamse lever og forhåpentligvis har han igjen hvertfall en del år! Men hvem vet. Har fryktelig lyst på en liten flokk med hunder jeg :P Og har absolutt lyst på/kapasitet til flere enn to.

Jeg hadde nok ikke klart meg med bare en hund, men det er jo også litt fordi sambo er like lidenskapelig interessert i hund som meg :P Så da blir det liksom "krangling" om hunden hvis det bare er en xD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Jeg planlegger hund nr to, og da helst en datter etter min nåværende hund. Om ikke det blir noe kull blir det nok en dvergpuddeltispe til, kanskje en mellom.

Hovedårsak er at hunder er flokkdyr, og at jeg mener Stellas livskvalitet ville økt ved å ha en artsfrende. Det ville også gitt meg mulighet til å få en hund med litt andre egenskaper en Stella, siden jeg får en hund som får en annen start enn det hun fikk, og dermed forhåpentligvis slipper å slite med det Stella sliter med (hun sto på kennel til 4.5mnd alder og misset alt av miljøtrening). Bedre treningsmuligheter og en god måte å lære dynamikken mellom hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte hund nr.2 av flere grunner. Mest fordi jeg følte jeg ikke fikk trent som jeg ville med den jeg hadde fra før, og fordi jeg ønsker to hunder som har selskap i hverandre. Jeg synes det er mange ulike hundesporter som er spennende, og har lyst til å bruke hunden til bruks og lydighet. Ville ha en litt større hund som jeg kan bruke til lett trekk og kløv osv. Jeg hadde prøvd med Dina på ulike ting i 1,5 år uten den helt store iveren fra hennes side. Nå har vi funnet noe som hun synes er gøy å holde på med, samtidig som jeg har en hund jeg kan trene litt mer lydighet og andre ting med. Midas er bare 4 mnd enda, men så langt så er jeg veldig fornøyd med samspillet oss imellom, de imellom, rasevalg og valg av individ. Jeg hadde aldri kjøpt en hund til ene og alene for Dina sin skyld tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, når nr 2 kom i hus var vel planen å få litt hjelp med sauene fra ham, samt agility. Så kom nr 3, han skulle bli tur og trekkhund, så ble man veldig glad i hundekjøring og da kom nr 4, 5 og 6 i hus også. Fler blir det, hundekjøring og samojed er gøy!

Tror ikke det noen gang vil være bare en hund i huset her, da skal det skje noe uforutsett i tilfelle..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da familiehunden vår var godt oppe i årene ønsket jeg meg noe litt yngre og sprekere, samtidigsom at jeg visste det kunne blitt vanskeligere å få tillatelse til en ny hund etter den gamle. Dermed kjøpte jeg Miko. Men siden jeg flyttet til internatskole og tok med meg den nye, så føltes det mer ut som at jeg bare eide en. Når den gamle ble avlivet for 2 uker siden var det heller ikke så vanskelig som den kunne vært uten Miko.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...