Ekstremt slapp under løpetiden

[Gjest]

Bikkja mi har generelt sett ikke noen "ekle" tendenser under løpetiden. Hun har heller ikke utpreget innbildt etter løpetiden (annet enn minimal melkekjertelproduksjon) - men det hun sliter med er at hun blir utrolig slapp under selve løpetiden (mens det renner blod). Hun blir rett og slett en skygge av seg selv, den livsglade bikkja som løper i sirkel av en halv papirlapp ligger bare og sukker og akker seg på gulvet. Dette skjer oppskriftsmessig hver løpetid, og hun var slik sist løpetid, og tildels løpetiden før det igjen. Men det virker som slappheten bare blir verre og verre for hver gang.

Det er som å se henne våkne fra en dyp dvale nå, hun orker å jogge, leke, tigge, jobbe.... Noe helt annet enn hvordan hun er under løpetiden når hun bare stopper som et esel og nesten nekter å gå ut av døra. Hva kan man gjøre for å få bikkja litt oppstemt neste gang? Er dette noe kronisk som jeg burde konsultere veterinær for? Hva kan de egentlig fortelle meg, at hun blir slapp og "kjedelig" under løpetiden - er det noe å gjøre med det? Jeg krever så utrolig mye mer enn bikkja nå på sommeren, fjellturer går i sirup og jeg tør rett og slett ikke legge ut på noe lengre tur når hun er i så begredelig form.

Noen som har liknende erfaringer?

[Blondiemamma]

Mener Marit&Dina opplevde noe av det samme, og at det var grunnen til at hun ble sterilisert. Hun virket rett og slett deppa.... Du får sende henne en pm å høre

[Midas]

Dina var akkurat sånn i forbindelse med løpetiden, men for henne varte det i veldig lang tid. Hun begynte å bli deppa en mnds tid før hun fikk løpetid, så fikk hun innbildt, og det varte i hvertfall et par mnd etter løpetiden. Hun ble kastrert grunnet den veldig nedsatte livskvaliteten nesten hele vårparten. Hun ville ikke gjøre noe, og lå bare i senga og deppet. Jeg undersøkte henne for stoffskifteforandringer, og generelle sykdommer som kunne være årsaken, men det viste seg at det var løpetiden som gjorde henne slik. Vi konsulterte veterinær ang dette i vinter, og han mente at det beste for henne ville bli å kastreres, siden det hadde så utrolig lang varighet. Nå har hun blitt som hun er utenom løpetidene, og er mye mer stabilt i god form. Eneste jeg synes jeg har merket i negativ forstand er at hun har blitt surere på andre hunder. Er jo ikke for alle det er aktuelt å kastrere, men for oss var det riktig. Jeg kunne ikke kreve noe som helst av henne i denne perioden. Hun orket ikke en times tur ute liksom. Ble helt passiv.

Jeg ville kontaktet veterinær, for å undersøke om hun kanskje har cyster eller noe som gjør at hun sliter ekstra. Hvis det ikke er noe fysisk galt bør man jo vurdere selv hvor plaget hunden er av dette gjennom året.

[Gjest]

Uff, ja sterilisering(/kastrering? er vel noe med fjerning av litt versus alt?) har jo vært innom tankene mine, men jeg synes det er så omfattende og stort. At hun blir surkete på andre hunder tror jeg ikke går an, men hvis det går an å bli mer glad i mat så tror jeg det kan gå veldig galt.... *humre litt*

Nei men, takk for deling av erfaring! Skal høre med oppdretter om han har hatt noe slikt på linjene før, og kanskje få en veterinærsjekk i løpet av høsten. Hun må nok dopes ned og få klørne forkortet litt innen høstparten - kan jo være greit å sjekke for cyster og slikt i samme slengen?

[Midas]

Hvis du steriliserer så kutter du egglederne slik at tispa ikke kan bli drektig. Da vil hunden fortsatt ha hormonproduksjon som kan gjøre at det ikke blir store forskjellen. Ved kastrering fjernes alt. Jeg hadde skikkelig panikk for å la Dina gå gjennom dette, men nå er jeg glad jeg gjorde det. Hun var skikkelig dårlig første dagen, men kom seg fort, og nå har hun nesten ikke arr som vises. Det er en stor avgjørelse å ta, jeg er ikke for å kastrere i hytt og pine, men i enkelte tilfeller kan det være det beste for hunden. Lykke til

[tm100001]

Hvis du steriliserer så kutter du egglederne slik at tispa ikke kan bli drektig. Da vil hunden fortsatt ha hormonproduksjon som kan gjøre at det ikke blir store forskjellen. Ved kastrering fjernes alt. Jeg hadde skikkelig panikk for å la Dina gå gjennom dette, men nå er jeg glad jeg gjorde det. Hun var skikkelig dårlig første dagen, men kom seg fort, og nå har hun nesten ikke arr som vises. Det er en stor avgjørelse å ta, jeg er ikke for å kastrere i hytt og pine, men i enkelte tilfeller kan det være det beste for hunden. Lykke til

Jeg som var bombesikker på at det var motsatt?

[SFX]

Har du sjekket jernnivået hennes? Jeg forstår det som at hun blir slappere under blødningen, ikke under hele løpetids- og innbiltperioden, så det kan jo være at hun har jernmangel? Det er i hvert fall mindre drastisk å eventuelt sjekke det og pøse på med leverpostei, enn å legge henne under kniven med en gang.

[Gjest]

Jo, jeg har også vært inne på den tanken. Men hun får generelt mye leverpostei. Og det er snakk om bare 1-2 dager etter at blødningene var ferdig så "spjoing" var hun tilbake i godhumøret. I så måte er det jo litt rart om det er hormoner, for det sitter ikke igjen til noe "innbildt". Nesten som om hun får skikkelig vondt i magen / vondt...

[Gjest]

Viser seg at bikkja har en lett touch av livmorsbetennelse (iallefall slimdannelse i livmora) - men ingen spor av infeksjon i blodet, ei heller nok slim i livmora til at det er noe veterinærene kan gjøre noe med det. Enten blir det bra av seg selv, eller så blir hun brått dårlig om litt... Så får man gå med skuldrene under haka i et par mnd framover, jippi....

[Gjest]

Takk for oppdatering og håper hun blir bra da

Syntes ikke det høres ut som hun er av de som blir mest plaget, for som sagt da varer det lenger enn selve løpetiden. Så forhåpentligvis går dette over, og du slipper å gjøre noe mer drastisk