Jump to content
Hundesonen.no

Ekstremt slapp under løpetiden


Guest

Recommended Posts

Bikkja mi har generelt sett ikke noen "ekle" tendenser under løpetiden. Hun har heller ikke utpreget innbildt etter løpetiden (annet enn minimal melkekjertelproduksjon) - men det hun sliter med er at hun blir utrolig slapp under selve løpetiden (mens det renner blod). Hun blir rett og slett en skygge av seg selv, den livsglade bikkja som løper i sirkel av en halv papirlapp ligger bare og sukker og akker seg på gulvet. Dette skjer oppskriftsmessig hver løpetid, og hun var slik sist løpetid, og tildels løpetiden før det igjen. Men det virker som slappheten bare blir verre og verre for hver gang.

Det er som å se henne våkne fra en dyp dvale nå, hun orker å jogge, leke, tigge, jobbe.... Noe helt annet enn hvordan hun er under løpetiden når hun bare stopper som et esel og nesten nekter å gå ut av døra. Hva kan man gjøre for å få bikkja litt oppstemt neste gang? Er dette noe kronisk som jeg burde konsultere veterinær for? Hva kan de egentlig fortelle meg, at hun blir slapp og "kjedelig" under løpetiden - er det noe å gjøre med det? Jeg krever så utrolig mye mer enn bikkja nå på sommeren, fjellturer går i sirup og jeg tør rett og slett ikke legge ut på noe lengre tur når hun er i så begredelig form.

Noen som har liknende erfaringer?

Link to comment
Share on other sites

Dina var akkurat sånn i forbindelse med løpetiden, men for henne varte det i veldig lang tid. Hun begynte å bli deppa en mnds tid før hun fikk løpetid, så fikk hun innbildt, og det varte i hvertfall et par mnd etter løpetiden. Hun ble kastrert grunnet den veldig nedsatte livskvaliteten nesten hele vårparten. Hun ville ikke gjøre noe, og lå bare i senga og deppet. Jeg undersøkte henne for stoffskifteforandringer, og generelle sykdommer som kunne være årsaken, men det viste seg at det var løpetiden som gjorde henne slik. Vi konsulterte veterinær ang dette i vinter, og han mente at det beste for henne ville bli å kastreres, siden det hadde så utrolig lang varighet. Nå har hun blitt som hun er utenom løpetidene, og er mye mer stabilt i god form. Eneste jeg synes jeg har merket i negativ forstand er at hun har blitt surere på andre hunder. Er jo ikke for alle det er aktuelt å kastrere, men for oss var det riktig. Jeg kunne ikke kreve noe som helst av henne i denne perioden. Hun orket ikke en times tur ute liksom. Ble helt passiv.

Jeg ville kontaktet veterinær, for å undersøke om hun kanskje har cyster eller noe som gjør at hun sliter ekstra. Hvis det ikke er noe fysisk galt bør man jo vurdere selv hvor plaget hunden er av dette gjennom året.

Link to comment
Share on other sites

Uff, ja sterilisering(/kastrering? er vel noe med fjerning av litt versus alt?) har jo vært innom tankene mine, men jeg synes det er så omfattende og stort. At hun blir surkete på andre hunder tror jeg ikke går an, men hvis det går an å bli mer glad i mat så tror jeg det kan gå veldig galt.... *humre litt*

Nei men, takk for deling av erfaring! Skal høre med oppdretter om han har hatt noe slikt på linjene før, og kanskje få en veterinærsjekk i løpet av høsten. Hun må nok dopes ned og få klørne forkortet litt innen høstparten - kan jo være greit å sjekke for cyster og slikt i samme slengen? :)

Link to comment
Share on other sites

Hvis du steriliserer så kutter du egglederne slik at tispa ikke kan bli drektig. Da vil hunden fortsatt ha hormonproduksjon som kan gjøre at det ikke blir store forskjellen. Ved kastrering fjernes alt. Jeg hadde skikkelig panikk for å la Dina gå gjennom dette, men nå er jeg glad jeg gjorde det. Hun var skikkelig dårlig første dagen, men kom seg fort, og nå har hun nesten ikke arr som vises. Det er en stor avgjørelse å ta, jeg er ikke for å kastrere i hytt og pine, men i enkelte tilfeller kan det være det beste for hunden. Lykke til :)

Link to comment
Share on other sites

Hvis du steriliserer så kutter du egglederne slik at tispa ikke kan bli drektig. Da vil hunden fortsatt ha hormonproduksjon som kan gjøre at det ikke blir store forskjellen. Ved kastrering fjernes alt. Jeg hadde skikkelig panikk for å la Dina gå gjennom dette, men nå er jeg glad jeg gjorde det. Hun var skikkelig dårlig første dagen, men kom seg fort, og nå har hun nesten ikke arr som vises. Det er en stor avgjørelse å ta, jeg er ikke for å kastrere i hytt og pine, men i enkelte tilfeller kan det være det beste for hunden. Lykke til :)

Jeg som var bombesikker på at det var motsatt? :)

Link to comment
Share on other sites

Har du sjekket jernnivået hennes? Jeg forstår det som at hun blir slappere under blødningen, ikke under hele løpetids- og innbiltperioden, så det kan jo være at hun har jernmangel? Det er i hvert fall mindre drastisk å eventuelt sjekke det og pøse på med leverpostei, enn å legge henne under kniven med en gang.

Link to comment
Share on other sites

Jo, jeg har også vært inne på den tanken. Men hun får generelt mye leverpostei. Og det er snakk om bare 1-2 dager etter at blødningene var ferdig så "spjoing" var hun tilbake i godhumøret. I så måte er det jo litt rart om det er hormoner, for det sitter ikke igjen til noe "innbildt". Nesten som om hun får skikkelig vondt i magen / vondt...

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Viser seg at bikkja har en lett touch av livmorsbetennelse (iallefall slimdannelse i livmora) - men ingen spor av infeksjon i blodet, ei heller nok slim i livmora til at det er noe veterinærene kan gjøre noe med det. Enten blir det bra av seg selv, eller så blir hun brått dårlig om litt... Så får man gå med skuldrene under haka i et par mnd framover, jippi.... :)

Link to comment
Share on other sites

Takk for oppdatering og håper hun blir bra da :)

Syntes ikke det høres ut som hun er av de som blir mest plaget, for som sagt da varer det lenger enn selve løpetiden. Så forhåpentligvis går dette over, og du slipper å gjøre noe mer drastisk :P

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det bør du ikke. Gå god for dem. En av eierne der nå er anmeldt av veterinær, for dyremishandling. Etter at en valp på 6 mnd som var på kurs der ble strupt og holdt opp i luften etter kobbelet (Med struphålsbånd) og fikk påført varige skader på luftrør og strupehode.  Fordi den "utagerte" mot andre hunder. Som om valper bjeffer av annen grunn enn usikkerhet.... Veterinæren ble så rystet over skadene at mat-tilsynet ble meldt.    Så styr langt unna er mitt råd. Man risikerer at hunden blir varig skadet på kropp og sinn. 
    • Vill var 12kg ved 17 uker/4mnd, og har endt opp på 19,5kg og rett over 50 cm😅 Roet seg betraktelig etter 5mnd😅
    • Tenkte det passet fint med en liten oppdatering, nå som jeg snuser litt innpå forumet igjen og Sydney har blitt en gæmlis Om tre dager har hun rund dag, og har vokst et ordentlig hvitt skjegg. En god gammel dame har hu altså blitt, men ennå sprek som bare det. Akkurat nå chiller vi etter å ha tatt oss en fin tur på fjellet Lett og deilig regn, og lite folk. Tok ikke med kamera, så blir mobilbilder! Hun ser så kompakt og rar ut her, haha Er igrunn spinkel.
    • 13-åringen min har også bare ett gir, og hun løper alle turer. Hun har i tillegg en del muskelsvinn, bilyd på hjertet og en skranglete skulder, så en frisk 13-åring tenker jeg i hvert fall det er uproblematisk å løpe med. Jeg har fått beskjed fra veterinæren om at jeg bare skal la min styre tempoet som hun vil.
    • Jeg har en eldre hannhund på 13 år, blandingshund, mor er husky. Han er et sportstype, bygd lett og rask. Veier 26-29 kg, varier i vekt, pga han fortsatt blir like surrete når nabotispene har løpetid 🙊 Han har alltid vært med på lange gåturer og sykling/løping/ski. Har redusert litt på turene som han er med på, men har han med på intervall løping, maks 4 km.  Han er usedvanlig sprek og holder koken på tur, dersom han sakker tempoet så følger jeg han. Veterinæren sier han er ekstremt sprek og frisk for alderen. Har minimalt med muskelsvinn og bevegelsesapparatet er som på en unghund. Ellers frisk med god hjerte/lunge helse. Hun mener han bare har godt av løpeturene, men jeg bekymrer meg alltid for at det blir for mye.. Han har aldri vist tegn til at det er for mye, han elsker å løpe, og vi går både før og etter løpingen. Han henter seg like fort inn som alltid etter løpeturene.  Har han aldri med på løpetur i solsteik eller over 20 varmegrader. Da holder vi oss til å gå.    Er det noen som har eldre senior hund som de løper med? Skjønner at jeg bare skal være veldig fornøyd med sprek og frisk gammelmann i hus, men jo eldre han blir, jo mer bekymret blir jeg for at noe skal skje han ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...