Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor går grensen?


ipadda

Recommended Posts

En hund som gjentatte ganger biter andre hunder til blods, hvordan kategoriserer vi slike?

Er de aggresive, er de "farlige", hvem - hva - hvor?

Hvor går grensen til hva "vi" rundt skal finne oss i? Hvor går grensen for hvor lenge hunden skal få lever, når den gjentatte ganger biter?

Eksempel:

Hund 1= Den som gjentatte ganger har bitt andre hunder til blods uavhengig av kjønn

Hund 2= Den som blir bitt

Hund 1 er på tur med eieren sin, begge hundene går løse. Hund 1 snuser og gjør sitt, og plutselig dukker eier og hund 2 opp. hund 1 hilser på hund2, og alt går fint. Plutselig, helt uforutsett og helt uprovosert snapper hund 1 til hund2 så den får et sår på kinnet, og blør.

Hund 1 er igjen ute med eieren sin, denne gang i en park. Eieren har avtalt tur med en venninge og hundene har har kjennskap med hverandre og har vært sammen flere ganger uten problemer. hund 1 og hund2 møtes og leker som vanlig. Ved innkalling stopper hund 1 opp og venter på hund2, ved passering snapper hund 1 til hund2 i siden så den får en fleng og blør.

Hund 1 har flere slike saker på seg.

Hva er galt med hund 1? Har hunden bare mye lavere terskel for andre hunder og koker over?

Jeg har lurt lenge på hva som gjør at enkelte hunder gjentatte ganger (helt uprovosert) går til angrep.

(For å si det med en gang, neida, så lurer jeg bare, dette er ikke realitet fra min side, bare en oppsatt greie her :icon_cry: )

Dette ble litt rotete, håper noen forstår hva jeg vil frem til..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye "plutselig, uforutsett og uprovosert" her.

Egentlig er det ikke mye som er "plutselig, uforutsett og uprovosert" når vi snakker hund. Jo kanskje uforutsett men ikke uforutsigbart.

Det trenger ikke være noe galt med hund nr.1, men den trenger en litt mer forutseende hundeeier som kan forebygge og gi hunden noe annet å tenke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, helt uprovosert er det nok ikke, da hundene sender plenty signaler som vi ikke ser. Kanskje det var overslagshandlinger, og da er det eiers "feil" og ikke hundens. Uprovosert er når løse hunder kommer styrtende mot din med mord i blikket fra lang avstand. Dette skjedde med Gubben to ganger. Uavhengig av signalene han måtte ha sendt fra flere hundre meters avstand, så var han i bånd og motparten løs.

Gubben bet. Flere ganger, og alltid med hull eller blod. Første gangen kom som et himla sjokk på meg, men etter andre forsøk måtte jeg innse at min voksne hund hadde blitt fryktaggressiv, og kunne bite om jeg ikke passet på. (dette skjedde da altså etter den gangen han ble angrepet av to andre hunder, og slosskampen (hans aller første!) resulterte i kastraksjon pga kjempeskadede baller)

Første gang og en gang senere, der tar jeg på meg all skyld, min feil osv. De andre gangene vil jeg si at eier av hund to var medskyldig, da den enten ikke har hørt på hva jeg har sagt, eller hatt kontroll på sin hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en slik hund. Hun er litt analfabet og jeg er ikke helt sikker på hvorfor. Hun har ikke peil på andres språk og gir fint lite tilbake. Når vi går tur med andre så hauser hun seg opp til uante høyder og når den andre da prøver å bremse henne ned, så svarer hun opp og biter den andre. Greia er at hun kan gå med enkelte hunder som hun ikke kjenner så godt. Da er hun rolig og tusler i sin egen verden. Så noe blir gjort og sagt mellom hundene her som vi ikke forstår. Hun er kanskje ikke så synlig, men det er nok noe der. Hun er bare litt subtil om man kan si det.

Så lenge jeg ser at dette er pga opphisselse og overslag har jeg valgt å ikke se på dette som noe skummelt. Jeg har to muligheter med henne; ha henne i bånd, eller ikke gå tur med hunder jeg vet hun maser seg opp med. Fungerer ikke så fint noen av delene. Jeg har mistet gode turvenner :icon_cry: Likevel går hun fint med enkelte. Vi har en flokk med hunder som hun aldri maser seg opp med. Der går det en alfahanne og styrer henne godt, og han gir henne aldri sjansen til å løpe seg i gang overhodet.

Så det kan være flere ting ute å går. I din hypotese, RTL, så vil jeg tro at angrep er beste forsvar. Det virker som om det blir gitt en del signaler vi ikke ser, og xxxxx sier bø og til ******* med deg, før det rekker å eskalere. Litt som gubben til tulip rett og slett. Fryktaggresiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...