Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor går grensen?


ipadda

Recommended Posts

En hund som gjentatte ganger biter andre hunder til blods, hvordan kategoriserer vi slike?

Er de aggresive, er de "farlige", hvem - hva - hvor?

Hvor går grensen til hva "vi" rundt skal finne oss i? Hvor går grensen for hvor lenge hunden skal få lever, når den gjentatte ganger biter?

Eksempel:

Hund 1= Den som gjentatte ganger har bitt andre hunder til blods uavhengig av kjønn

Hund 2= Den som blir bitt

Hund 1 er på tur med eieren sin, begge hundene går løse. Hund 1 snuser og gjør sitt, og plutselig dukker eier og hund 2 opp. hund 1 hilser på hund2, og alt går fint. Plutselig, helt uforutsett og helt uprovosert snapper hund 1 til hund2 så den får et sår på kinnet, og blør.

Hund 1 er igjen ute med eieren sin, denne gang i en park. Eieren har avtalt tur med en venninge og hundene har har kjennskap med hverandre og har vært sammen flere ganger uten problemer. hund 1 og hund2 møtes og leker som vanlig. Ved innkalling stopper hund 1 opp og venter på hund2, ved passering snapper hund 1 til hund2 i siden så den får en fleng og blør.

Hund 1 har flere slike saker på seg.

Hva er galt med hund 1? Har hunden bare mye lavere terskel for andre hunder og koker over?

Jeg har lurt lenge på hva som gjør at enkelte hunder gjentatte ganger (helt uprovosert) går til angrep.

(For å si det med en gang, neida, så lurer jeg bare, dette er ikke realitet fra min side, bare en oppsatt greie her :icon_cry: )

Dette ble litt rotete, håper noen forstår hva jeg vil frem til..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye "plutselig, uforutsett og uprovosert" her.

Egentlig er det ikke mye som er "plutselig, uforutsett og uprovosert" når vi snakker hund. Jo kanskje uforutsett men ikke uforutsigbart.

Det trenger ikke være noe galt med hund nr.1, men den trenger en litt mer forutseende hundeeier som kan forebygge og gi hunden noe annet å tenke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, helt uprovosert er det nok ikke, da hundene sender plenty signaler som vi ikke ser. Kanskje det var overslagshandlinger, og da er det eiers "feil" og ikke hundens. Uprovosert er når løse hunder kommer styrtende mot din med mord i blikket fra lang avstand. Dette skjedde med Gubben to ganger. Uavhengig av signalene han måtte ha sendt fra flere hundre meters avstand, så var han i bånd og motparten løs.

Gubben bet. Flere ganger, og alltid med hull eller blod. Første gangen kom som et himla sjokk på meg, men etter andre forsøk måtte jeg innse at min voksne hund hadde blitt fryktaggressiv, og kunne bite om jeg ikke passet på. (dette skjedde da altså etter den gangen han ble angrepet av to andre hunder, og slosskampen (hans aller første!) resulterte i kastraksjon pga kjempeskadede baller)

Første gang og en gang senere, der tar jeg på meg all skyld, min feil osv. De andre gangene vil jeg si at eier av hund to var medskyldig, da den enten ikke har hørt på hva jeg har sagt, eller hatt kontroll på sin hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en slik hund. Hun er litt analfabet og jeg er ikke helt sikker på hvorfor. Hun har ikke peil på andres språk og gir fint lite tilbake. Når vi går tur med andre så hauser hun seg opp til uante høyder og når den andre da prøver å bremse henne ned, så svarer hun opp og biter den andre. Greia er at hun kan gå med enkelte hunder som hun ikke kjenner så godt. Da er hun rolig og tusler i sin egen verden. Så noe blir gjort og sagt mellom hundene her som vi ikke forstår. Hun er kanskje ikke så synlig, men det er nok noe der. Hun er bare litt subtil om man kan si det.

Så lenge jeg ser at dette er pga opphisselse og overslag har jeg valgt å ikke se på dette som noe skummelt. Jeg har to muligheter med henne; ha henne i bånd, eller ikke gå tur med hunder jeg vet hun maser seg opp med. Fungerer ikke så fint noen av delene. Jeg har mistet gode turvenner :icon_cry: Likevel går hun fint med enkelte. Vi har en flokk med hunder som hun aldri maser seg opp med. Der går det en alfahanne og styrer henne godt, og han gir henne aldri sjansen til å løpe seg i gang overhodet.

Så det kan være flere ting ute å går. I din hypotese, RTL, så vil jeg tro at angrep er beste forsvar. Det virker som om det blir gitt en del signaler vi ikke ser, og xxxxx sier bø og til ******* med deg, før det rekker å eskalere. Litt som gubben til tulip rett og slett. Fryktaggresiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...