Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor går grensen?


ipadda

Recommended Posts

Skrevet

En hund som gjentatte ganger biter andre hunder til blods, hvordan kategoriserer vi slike?

Er de aggresive, er de "farlige", hvem - hva - hvor?

Hvor går grensen til hva "vi" rundt skal finne oss i? Hvor går grensen for hvor lenge hunden skal få lever, når den gjentatte ganger biter?

Eksempel:

Hund 1= Den som gjentatte ganger har bitt andre hunder til blods uavhengig av kjønn

Hund 2= Den som blir bitt

Hund 1 er på tur med eieren sin, begge hundene går løse. Hund 1 snuser og gjør sitt, og plutselig dukker eier og hund 2 opp. hund 1 hilser på hund2, og alt går fint. Plutselig, helt uforutsett og helt uprovosert snapper hund 1 til hund2 så den får et sår på kinnet, og blør.

Hund 1 er igjen ute med eieren sin, denne gang i en park. Eieren har avtalt tur med en venninge og hundene har har kjennskap med hverandre og har vært sammen flere ganger uten problemer. hund 1 og hund2 møtes og leker som vanlig. Ved innkalling stopper hund 1 opp og venter på hund2, ved passering snapper hund 1 til hund2 i siden så den får en fleng og blør.

Hund 1 har flere slike saker på seg.

Hva er galt med hund 1? Har hunden bare mye lavere terskel for andre hunder og koker over?

Jeg har lurt lenge på hva som gjør at enkelte hunder gjentatte ganger (helt uprovosert) går til angrep.

(For å si det med en gang, neida, så lurer jeg bare, dette er ikke realitet fra min side, bare en oppsatt greie her :icon_cry: )

Dette ble litt rotete, håper noen forstår hva jeg vil frem til..

Skrevet

Det er mye "plutselig, uforutsett og uprovosert" her.

Egentlig er det ikke mye som er "plutselig, uforutsett og uprovosert" når vi snakker hund. Jo kanskje uforutsett men ikke uforutsigbart.

Det trenger ikke være noe galt med hund nr.1, men den trenger en litt mer forutseende hundeeier som kan forebygge og gi hunden noe annet å tenke på.

Skrevet

Tja, helt uprovosert er det nok ikke, da hundene sender plenty signaler som vi ikke ser. Kanskje det var overslagshandlinger, og da er det eiers "feil" og ikke hundens. Uprovosert er når løse hunder kommer styrtende mot din med mord i blikket fra lang avstand. Dette skjedde med Gubben to ganger. Uavhengig av signalene han måtte ha sendt fra flere hundre meters avstand, så var han i bånd og motparten løs.

Gubben bet. Flere ganger, og alltid med hull eller blod. Første gangen kom som et himla sjokk på meg, men etter andre forsøk måtte jeg innse at min voksne hund hadde blitt fryktaggressiv, og kunne bite om jeg ikke passet på. (dette skjedde da altså etter den gangen han ble angrepet av to andre hunder, og slosskampen (hans aller første!) resulterte i kastraksjon pga kjempeskadede baller)

Første gang og en gang senere, der tar jeg på meg all skyld, min feil osv. De andre gangene vil jeg si at eier av hund to var medskyldig, da den enten ikke har hørt på hva jeg har sagt, eller hatt kontroll på sin hund.

Skrevet

Jeg har en slik hund. Hun er litt analfabet og jeg er ikke helt sikker på hvorfor. Hun har ikke peil på andres språk og gir fint lite tilbake. Når vi går tur med andre så hauser hun seg opp til uante høyder og når den andre da prøver å bremse henne ned, så svarer hun opp og biter den andre. Greia er at hun kan gå med enkelte hunder som hun ikke kjenner så godt. Da er hun rolig og tusler i sin egen verden. Så noe blir gjort og sagt mellom hundene her som vi ikke forstår. Hun er kanskje ikke så synlig, men det er nok noe der. Hun er bare litt subtil om man kan si det.

Så lenge jeg ser at dette er pga opphisselse og overslag har jeg valgt å ikke se på dette som noe skummelt. Jeg har to muligheter med henne; ha henne i bånd, eller ikke gå tur med hunder jeg vet hun maser seg opp med. Fungerer ikke så fint noen av delene. Jeg har mistet gode turvenner :icon_cry: Likevel går hun fint med enkelte. Vi har en flokk med hunder som hun aldri maser seg opp med. Der går det en alfahanne og styrer henne godt, og han gir henne aldri sjansen til å løpe seg i gang overhodet.

Så det kan være flere ting ute å går. I din hypotese, RTL, så vil jeg tro at angrep er beste forsvar. Det virker som om det blir gitt en del signaler vi ikke ser, og xxxxx sier bø og til ******* med deg, før det rekker å eskalere. Litt som gubben til tulip rett og slett. Fryktaggresiv.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...