Gå til innhold
Hundesonen.no

Å låne ei tispe på to år?


Sharm

Recommended Posts

Oppdretter av rasen jeg ønsker meg , er det få av i Norge. Nå har jeg fått kontakt med ei kjempehyggelig dame som har drevet med rasen i over 6 år, men lagt ned oppdrettet hennes.. Etter endel mail fram og tilbake, fikk jeg spørsmål om jeg ønsket å passe tispa hennes på 2 år for å lære litt mer om rasen jeg ønsker, og se hvordan den er. Dette er fra hennes eget oppdrett, og har flere av disse titlene de får på utstilling! :lol:

Eneste forbeholdet jeg har er sønnen min på 2 år. Tispa er oppvokst med en haug av andre hunder, men ikke så mye barn. Oppdretter har ei datter på 6 mnd, men er litt mer fart i en på 2 år. Hun sier også at hunden ikke har noe frykt for barn, og jeg tviler at hun ville lånt meg en hund som ikke var sosialisert med barn.

Samtidig forstår sønnen min når hunden skal ligge i fred (når den spiser og sover) er vant til hund, plager aldri.

Tips på min vei? Hvordan introdusere de osv? Vi skal besøke de først da :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vist oppdretter sier hun ikke er aggresiv eller noe slikt så får du bare gå utifra at hun ikke er det.

Du kan jo be om å få møte tispa før du passer henne.

Med introduksjon kan du gi barnet godbiter i hånden( noe skikkelig godt) som barnet kan få gi hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg passet en dalmatinertispe på 13mnd i seks mnd av oppdretter.

Dette var mens jeg ventet på at valpen fra oppdretter skulle bli leveringsklar ( jepp, jeg ventet en stund på dette kullet )

Hun hadde knapt sett barn før, men det gikk fort!

Gutten min på sju år fikk godis i hånden, og så delte han ut. Posh fikk fort tillit til han, mens min datter på fire år tok det litt lenger tid med. Hun var litt mer forsiktig og turde ikke fore like mye. Men etter en drøy mnd var hun midtpunktet under familiebursdagen hvor ungene lekte med henne. Og om ikke hunden er særlig skeptisk går det sikkert enda fortere.

Jeg anbefaler absolutt og låne en hund for en periode, det gikk kjempefint for oss!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...