Gå til innhold
Hundesonen.no

Pusur er borte


tm100001

Recommended Posts

Skrevet

Forrige helg tok jeg med Pusur på hytta. Han var litt inne i hytta, før jeg tok han ut. Jeg hentet han ned fra skogen og satt han nærmere hytta, men han gikk opp i skogen igjen.

Siden det har han vært borte :icon_cry:

Hytta ligger i en dal, ca. 5 km unna huset vår, og han har aldri vært der før. Han liker seg ikke på åpne plasser, så han har neppe gått opp dalkanten på fjellet. Jeg tviler også på at han har krysset elva. Jeg vil derfor anta at han befinner seg i dalen, på samme side av elva.

Han er vandt med å være ute, men pleier ikke å være lenge borte. Pusur er ID merket, og har halsbånd med mitt mobilnummer.

Det er ingen bilvei fra hytta og ned til huset, men for alt jeg vet kan han ha truffet på et "kattespisende" dyr.

Jeg har gått i dalen og sett etter han, og i skogen ovenfor huset. Han er ikke redd mennesker, men jeg tror ikke han vil ta kontakt med fremmede. Løse hunder er han ganske redd.

Er det noe jeg kan gjøre for å finne han? Det er over 1 uke siden jeg så han sist :whistle:

577495-7-1274208519047.jpg

577495-7-1274208545551.jpg

Skrevet

Uffda :/ har ikke noen råd å komme med, men du skal se han kommer til rette, har vel tatt seg en liten sommerferie da vet du.

Jeg synes det var teit at han måtte ta sommerferie, uten å si i fra til meg først :icon_cry::whistle:

Skrevet

Håper han kommer til rette igjen fort. Kan du være på hytta og vente på han?

Det håper jeg også. Jeg kan vel egentlig det, men å sitte alene på hytta uten dekning for mobil eller pc frister ikke så enormt kjenner jeg :icon_cry:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...