Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstilling i Finland


Symra&Pippin

Recommended Posts

Jeg sitter her og drømmer om finlandstur neste sommer. Sara og Selma og Pippin og Symra og jeg og campingvogna! Først internasjonal utstilling i Oulu 16 og 17 juli, og så Helsinki 23 og 24 kanskje? Eller kanskje det er dumt å dra på stor utstilling i Helsinki når man skal jakte på cert og cacib? Finne en bitteliten internasjonal en i en liten avkrok istedet? :icon_cry:

Hva slags erfaringer har dere som har stilt i Finnland? Hvilke utstillinger er det nordmenn drar til? Er det noe spesielt man må ta hensyn til? Er det stoooor konkurranse på alle utstillinger?

Edit: Kan det stemme at det er internasjonale utstillinger både i Torneå og i Helsinki på samme dato?? Terminlista ligger her

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bittesmå avkroks-utstillinger for en bra dommer er selvsagt å foretrekke - særlig når man reiser langt...

Jo lengre sør i Finland (Helsinki etc) - jo større sjanse er det såklart for å treffe på svenskene, som ganske enkelt kommer seg dit. Svenskene ser ofte ut til å vinne det de skal også, så konkurransen er vel litt sånn "sådär"...

De nordmennene som reiser over reiser jo mest på utstillingene nordover i landet, og der kan det neppe være særlig konkurranse i alle fall.

Men ingen tvil om at det er "interessant" å reise dit på utstilling, da. Språket er jo bare èn utfordring... Og jo lengre vekk fra "folkeskikken" man kommer - jo vanskeligere er det å skjønne noe som helst av hele greia. Da er det bare å håpe at ringsekretæren kan engelsk, eller svensk.

Men morsomt, da!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Bare et lite tilleggs spørsmål: kan man risikere å få kritikkskjema på finsk? Eller et annet språk om man er i et annet land.

Enkelt og greit svar på det: Ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nordmenn - og andre utlendinger - drar jo gjerne på de største utstillingene, hvor det er titler og prestisje. Men har en ikke toppkandidathunder, er det jo greit å dra på noe mindre. X'en ble stilt på finsk og nordisk vinner i fjor, ikke helt fornuftig - men jeg fulgte dommer, og hadde stilt for begge to før.

På KoiraNet er det ganske lett å sjekke hvor mange påmeldt det har vært på utstillingene tidligere år, så en kan se etter et mønster.

Finland er jo ikke lettest å reise med, i og med at en som regel trenger ferge, og om utstillingen er et stykee fra fergeleiet trenger en en ekstra reisedag for å rekke fram. Til Helsinki tok vi ferga til Åbo, den var framme åtte på morgenen tror jeg, en times kjøring til Helsinki, litt rot og styr, og vi var ved ringen halv ti - litt stress når en er første rase i ringen, men det gikk fint. Dog ville vi ikke kunnet gjøre det med junior hannhund påmeldt, for de var i ferd med å begynne på unghund da vi kom. Så om utstillingen er på lørdag et stykke unna, kan du risikere å måte ta ferge fra Stockholm torsdag kveld.

Jeg vet Åland er en populær utstilling, fordi den er så lett å komme seg til og fra, kortere fergetur uten overnatting, mulig å ta som en dagstur tror jeg.

Angående kritikker, så skrives de vel i de fleste land på engelsk - med mindre dommer er fra arrangørlandet, og da blir det skrevet på hjemspråket. Fra vår tur til Finland har jeg en engelsk kritikk og en finsk kritikk. Men finnene skjønner jo finsk, og kunne oversette for meg. Og det viste seg at jeg hadde samme kritikk hjemme på engelsk, fra da den finske dommeren dømte X'en i Norge, ganske moro å se hvor like de var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg vet Åland er en populær utstilling, fordi den er så lett å komme seg til og fra, kortere fergetur uten overnatting, mulig å ta som en dagstur tror jeg.

Trondheim - Grisslehamn er ca 80 mil. så båt fra Grisslehamn til Eckerö på Åland (tar 2-3 timer). Åland er lite og det går raskt å kjøre fra Eckerö til Mariehamn.

Man kan også ta båt fra Stockholm, men det blir lengre å kjøre.

Edit: Ser at det står int. utstilling på Eckerö i 2010 og 2011.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her fra Trondheim går det jo relativt radig å komme seg til nordre deler av Finland, og ferga fra Umeå til Vasa tar bare tre timer. Akkurat nå tror jeg Oulu 16 og 17 juli og Torneå 23 og 24 juli er mest aktuelt. Innimellom de datoene blir det kos og gøy og moro, dette blir eventuelt neste års sommerferietur. I dette området av Finland snakker folk gjerne svensk også, det er ganske praktisk.

Er det ikke flere som vil være med da? :whistle:

Edit: KoiraNet må jeg sjekke ut senere, engelsk og svensk versjon var ikke tilgjengelig. Bearded collie sto ikke der det burde stå sånn alfabetisk, de har oversatt navnet. Ah, der fant jeg det. Det er sikkert partacollie! :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke flere som vil være med da? :icon_cry:

Det kunne jo vært moro med en snartur til Finland også ja :whistle:. Om guttungen greier å få disse bruksmerittene sine (han burde jo fikse det i løpet av høsten) så er det jo et finsk championat å reise for :whistle:.

Er det ikke uansett best å dra på de største utstillingene, med flest deltagere? Jeg synes i hvert fall at det ville vært mest interessant/spennende hvis jeg først skulle på utstilling.

Det kommer vel an på hva man er ute etter - en tittel på bikkja eller å se andre hunder ? Det er jo ikke til å komme fra at det er større sjanse for et cert/CACIB på en liten utstilling med få påmeldte enn på en stor med haugevis av hunder påmeldt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her fra Trondheim går det jo relativt radig å komme seg til nordre deler av Finland, og ferga fra Umeå til Vasa tar bare tre timer. Akkurat nå tror jeg Oulu 16 og 17 juli og Torneå 23 og 24 juli er mest aktuelt. Innimellom de datoene blir det kos og gøy og moro, dette blir eventuelt neste års sommerferietur. I dette området av Finland snakker folk gjerne svensk også, det er ganske praktisk.

Er det ikke flere som vil være med da? :icon_cry:

Jeg har tenkt meg en tur til Finland for å hilse på Rinas oppdretter og familie, men usikker på når, og det blir nok lenger sør i landet :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om ikke før, så skal vi vel alle til World Dog Show i Helsinki i 2014? Det faller sammen med finsk kennelklubbs 125-årsjubileum, og blir sikkert festlige greier. Da drar alle soniser i samlet trupp. Ok? :icon_cry:

:whistle: Jeg blir gjerne med da i hvertfall :whistle: The sonengang på tur :wave: :wave: Kunne blitt koselig det da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer vel an på hva man er ute etter - en tittel på bikkja eller å se andre hunder ? Det er jo ikke til å komme fra at det er større sjanse for et cert/CACIB på en liten utstilling med få påmeldte enn på en stor med haugevis av hunder påmeldt.

Da vil jo det man oppnår på en "bortgjemt" utstilling ha mindre verdi også, selv om man oppnår det samme på papiret. Får ikke se seg blind på premieringer og titler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vil jo det man oppnår på en "bortgjemt" utstilling ha mindre verdi også, selv om man oppnår det samme på papiret. Får ikke se seg blind på premieringer og titler.

Ja, og?

Man reiser vel ikke hele veien til Finland for å verken få en bedømmelse på hunden sin eller "å treffe kjente". Man reiser vel (ofte) ene og alene for å vinne et eller annet for en tittel.

Tittelen i seg selv tilsier vel ikke annet enn at eieren har fritidsproblemer og alt for mye penger i lommeboka... :icon_cry:

Susanne

:whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vil jo det man oppnår på en "bortgjemt" utstilling ha mindre verdi også, selv om man oppnår det samme på papiret. Får ikke se seg blind på premieringer og titler.

Har ikke mindre verdi. Hvis dommeren mener hunden er god nok for CERT, så er jo det CERTET like mye verdt uansett hvor mange deltagere som er med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan man like gjerne dra på en større utstilling?

Da kommer konkurransen inn i bildet. Jo flere hunder som stiller, jo heldigere skal du være om du får certet, selv om hunden i seg selv er av championkvalitet. Jeg skjønner poenget ditt, men en utstilling består som kjent både av en kvalitetsvurdering, uavhengig av de andre hundene, og en konkurranse. Kjempestas å vinne på en utstilling med mange deltakere, men er det cert eller cacib man er ute etter så reiser man ikke til en utstilling i Katmandu med to hundre deltakere i rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kommer konkurransen inn i bildet. Jo flere hunder som stiller, jo heldigere skal du være om du får certet, selv om hunden i seg selv er av championkvalitet. Jeg skjønner poenget ditt, men en utstilling består som kjent både av en kvalitetsvurdering, uavhengig av de andre hundene, og en konkurranse. Kjempestas å vinne på en utstilling med mange deltakere, men er det cert eller cacib man er ute etter så reiser man ikke til en utstilling i Katmandu med to hundre deltakere i rasen.

Da er jeg ikke sikker på om jeg forstod svaret til Sara. Sikkert gøy om hunden oppnår titler og premier, men det må også sees i forhold til hvor mange påmeldte det var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Da er jeg ikke sikker på om jeg forstod svaret til Sara. Sikkert gøy om hunden oppnår titler og premier, men det må også sees i forhold til hvor mange påmeldte det var.

Poenget var vel at man ikke er garantert cert/cacib osv om det er få konkurrenter i rasen. Har selv sett at det har vært mange påmeldte men ingen som har fått CK engang.

For min egen del så skulle jeg gjerne ha vært i Tervakoski i slutten av Juli. Da har den finske raseklubben sin spesialutstilling, og de har ca 300+ deltagere hvert år (den største hovawartutstillingen i verden, til sammenligning var det 91 startnr på WDS i år og 112 på WDS i 2008), men siden pappa til A-kullet bor på Åland, så blir det nok en tur for å stille der også etterhvert :icon_cry: Men generelt så er det mange hoffer på alle utstillinger i Finland...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle gjerne vært en tur i Finland. Akita Eikou var jo med på Eurovinner i 2006, men fikk da "bare" resCAC. (Hun vant juniorklasse på spesialutstillingen for japansk spesialdommer dagen før, og det betyr mye mer for meg enn å "miste" EuroJV og finsk cert)

Og et finsk championat hadde passet bra, særlig med CACIB og INT-tittel.... Dette er en tur jeg tar kun for å jakte på CACIB, så da spiller det ingen rolle hvor mange hunder vi slår, eller hvor få... Kvaliteten på hunden vet jeg. Men mye rart kan skje på utstilling...

Har jo også shiba Saku blitt rabiesvaksinert hvert år i 3 år, så det er kanskje på tide å ta testen... Hadde håpet krav om testen skulle falle bort snart...

Hm.. kanskje Oulo, ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • My gawd! Tenkte jeg skulle være smart og be Ede om utgangsstilling uten godbit fremme. Han har tatt det på verbal cue uten håndsignal lenge, og har koblet at det fiskes opp godis fra lomma om den ikke er i hånden. Tiden var inne, trodde jeg.  Middagen stod klar i en boks i hylla, men han så meg ikke sette den der, og den har stått der lenge med lokk på, så han koblet ikke fra lukten at det var tid for servering da jeg ba ham i utgangsstilling. Han bare så dumt på meg. Ba flere ganger. Fikk en halvhjertet sitt en halvmeter fra i 90 graders vinkel på håndsignal uten godbit. Han skulet mistenksomt på meg. Ga ham en matbit allikevel for å hinte om at de ville hagle om han bare gjorde som han fikk beskjed om. Ba på nytt om det samme. — Nope, mente Ede om det.  Spin? — Okey da. Sakte, uengasjert, ikke en full rotasjon, men fikk en matbit for den. Twirl? — Fine. Ga en uengasjert, men håpefull twirl.  Fikk matbit for den også. Ba ham om utgangsstilling høyre, fordi jeg tenkte han kanskje var mer interessert i noe han nylig har lært og ikke er lei av. — Ikke interessert. Brukte håndsignal og fikk noe halvhjertet, slapt, tregt, skeivt, og han satte seg seigt for langt bak. Fisket frem en matbit fra boksen allikevel. Målet er å få ham til å forstå at det kommer belønning selv om den ikke er i hånden, det ikke lukter fra lommene og jeg ikke har godbitpung på meg.  Utgansstilling venstre?  — Håner du meg?!  La på håndsignal. — Hvor er maten?! Ede snuste demonstrativt på hånden, så foraktelig og bebreidende opp på meg og FNØS, som for å sette meg på plass om at han ikke er slaven min, it's the other way around, bitch! Jeg "hjalp" ham til posisjon med fysisk makt, eller forsiktig guidance med hendene, alt ettersom en ser det. Han var sur, men tok matbiten for "vel" utført oppdrag.  Så tok jeg en matbit i hånden, og jaggu var det en som våknet, gitt! Kvikk og presis og rask og PÅ som en champion. Ingen slinger i valsen når det var godbit i hånden. Ba ham en gang til uten noe i hånden eller lomma. Han ble sint. Så gjennomført fornærmet av å bli utsatt for the AUDACITY fra meg. Å ***** be ham opptre som en sirkusklovn uten å gi ham lønnsgaranti kunne jeg bare drite og dra for.  You had to be there. Det ansiktsuttrykket hans. Kroppsspråket. Lyden. Ikke snakk om at han ville nedverdige seg til å gjøre triks uten å VITE med absolutt sikkerhet at det ble betalt per triks i en faderlig fart. Resten av middagen står på hylla mens jeg revurderer life choices, metoder og strategier over en kaffe.  Stemningen er til å ta og føle på her backstage i oppløpet til sportskarrieren og det ser mørkt ut for øyeblikket. 
    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...