Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstilling i Finland


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Jeg sitter her og drømmer om finlandstur neste sommer. Sara og Selma og Pippin og Symra og jeg og campingvogna! Først internasjonal utstilling i Oulu 16 og 17 juli, og så Helsinki 23 og 24 kanskje? Eller kanskje det er dumt å dra på stor utstilling i Helsinki når man skal jakte på cert og cacib? Finne en bitteliten internasjonal en i en liten avkrok istedet? :icon_cry:

Hva slags erfaringer har dere som har stilt i Finnland? Hvilke utstillinger er det nordmenn drar til? Er det noe spesielt man må ta hensyn til? Er det stoooor konkurranse på alle utstillinger?

Edit: Kan det stemme at det er internasjonale utstillinger både i Torneå og i Helsinki på samme dato?? Terminlista ligger her

Skrevet

Bittesmå avkroks-utstillinger for en bra dommer er selvsagt å foretrekke - særlig når man reiser langt...

Jo lengre sør i Finland (Helsinki etc) - jo større sjanse er det såklart for å treffe på svenskene, som ganske enkelt kommer seg dit. Svenskene ser ofte ut til å vinne det de skal også, så konkurransen er vel litt sånn "sådär"...

De nordmennene som reiser over reiser jo mest på utstillingene nordover i landet, og der kan det neppe være særlig konkurranse i alle fall.

Men ingen tvil om at det er "interessant" å reise dit på utstilling, da. Språket er jo bare èn utfordring... Og jo lengre vekk fra "folkeskikken" man kommer - jo vanskeligere er det å skjønne noe som helst av hele greia. Da er det bare å håpe at ringsekretæren kan engelsk, eller svensk.

Men morsomt, da!

Susanne

Guest Dratini
Skrevet

Bare et lite tilleggs spørsmål: kan man risikere å få kritikkskjema på finsk? Eller et annet språk om man er i et annet land.

Enkelt og greit svar på det: Ja.

Skrevet

Nordmenn - og andre utlendinger - drar jo gjerne på de største utstillingene, hvor det er titler og prestisje. Men har en ikke toppkandidathunder, er det jo greit å dra på noe mindre. X'en ble stilt på finsk og nordisk vinner i fjor, ikke helt fornuftig - men jeg fulgte dommer, og hadde stilt for begge to før.

På KoiraNet er det ganske lett å sjekke hvor mange påmeldt det har vært på utstillingene tidligere år, så en kan se etter et mønster.

Finland er jo ikke lettest å reise med, i og med at en som regel trenger ferge, og om utstillingen er et stykee fra fergeleiet trenger en en ekstra reisedag for å rekke fram. Til Helsinki tok vi ferga til Åbo, den var framme åtte på morgenen tror jeg, en times kjøring til Helsinki, litt rot og styr, og vi var ved ringen halv ti - litt stress når en er første rase i ringen, men det gikk fint. Dog ville vi ikke kunnet gjøre det med junior hannhund påmeldt, for de var i ferd med å begynne på unghund da vi kom. Så om utstillingen er på lørdag et stykke unna, kan du risikere å måte ta ferge fra Stockholm torsdag kveld.

Jeg vet Åland er en populær utstilling, fordi den er så lett å komme seg til og fra, kortere fergetur uten overnatting, mulig å ta som en dagstur tror jeg.

Angående kritikker, så skrives de vel i de fleste land på engelsk - med mindre dommer er fra arrangørlandet, og da blir det skrevet på hjemspråket. Fra vår tur til Finland har jeg en engelsk kritikk og en finsk kritikk. Men finnene skjønner jo finsk, og kunne oversette for meg. Og det viste seg at jeg hadde samme kritikk hjemme på engelsk, fra da den finske dommeren dømte X'en i Norge, ganske moro å se hvor like de var.

Guest Dratini
Skrevet

Jeg vet Åland er en populær utstilling, fordi den er så lett å komme seg til og fra, kortere fergetur uten overnatting, mulig å ta som en dagstur tror jeg.

Trondheim - Grisslehamn er ca 80 mil. så båt fra Grisslehamn til Eckerö på Åland (tar 2-3 timer). Åland er lite og det går raskt å kjøre fra Eckerö til Mariehamn.

Man kan også ta båt fra Stockholm, men det blir lengre å kjøre.

Edit: Ser at det står int. utstilling på Eckerö i 2010 og 2011.

Skrevet

Her fra Trondheim går det jo relativt radig å komme seg til nordre deler av Finland, og ferga fra Umeå til Vasa tar bare tre timer. Akkurat nå tror jeg Oulu 16 og 17 juli og Torneå 23 og 24 juli er mest aktuelt. Innimellom de datoene blir det kos og gøy og moro, dette blir eventuelt neste års sommerferietur. I dette området av Finland snakker folk gjerne svensk også, det er ganske praktisk.

Er det ikke flere som vil være med da? :whistle:

Edit: KoiraNet må jeg sjekke ut senere, engelsk og svensk versjon var ikke tilgjengelig. Bearded collie sto ikke der det burde stå sånn alfabetisk, de har oversatt navnet. Ah, der fant jeg det. Det er sikkert partacollie! :icon_cry:

Skrevet

Er det ikke uansett best å dra på de største utstillingene, med flest deltagere? Jeg synes i hvert fall at det ville vært mest interessant/spennende hvis jeg først skulle på utstilling.

Skrevet
Er det ikke flere som vil være med da? :icon_cry:

Det kunne jo vært moro med en snartur til Finland også ja :whistle:. Om guttungen greier å få disse bruksmerittene sine (han burde jo fikse det i løpet av høsten) så er det jo et finsk championat å reise for :whistle:.

Er det ikke uansett best å dra på de største utstillingene, med flest deltagere? Jeg synes i hvert fall at det ville vært mest interessant/spennende hvis jeg først skulle på utstilling.

Det kommer vel an på hva man er ute etter - en tittel på bikkja eller å se andre hunder ? Det er jo ikke til å komme fra at det er større sjanse for et cert/CACIB på en liten utstilling med få påmeldte enn på en stor med haugevis av hunder påmeldt.

Skrevet

Her fra Trondheim går det jo relativt radig å komme seg til nordre deler av Finland, og ferga fra Umeå til Vasa tar bare tre timer. Akkurat nå tror jeg Oulu 16 og 17 juli og Torneå 23 og 24 juli er mest aktuelt. Innimellom de datoene blir det kos og gøy og moro, dette blir eventuelt neste års sommerferietur. I dette området av Finland snakker folk gjerne svensk også, det er ganske praktisk.

Er det ikke flere som vil være med da? :icon_cry:

Jeg har tenkt meg en tur til Finland for å hilse på Rinas oppdretter og familie, men usikker på når, og det blir nok lenger sør i landet :whistle:

Skrevet

Om ikke før, så skal vi vel alle til World Dog Show i Helsinki i 2014? Det faller sammen med finsk kennelklubbs 125-årsjubileum, og blir sikkert festlige greier. Da drar alle soniser i samlet trupp. Ok? :icon_cry:

Skrevet

Om ikke før, så skal vi vel alle til World Dog Show i Helsinki i 2014? Det faller sammen med finsk kennelklubbs 125-årsjubileum, og blir sikkert festlige greier. Da drar alle soniser i samlet trupp. Ok? :icon_cry:

:whistle: Jeg blir gjerne med da i hvertfall :whistle: The sonengang på tur :wave: :wave: Kunne blitt koselig det da :lol:

Skrevet

Det kommer vel an på hva man er ute etter - en tittel på bikkja eller å se andre hunder ? Det er jo ikke til å komme fra at det er større sjanse for et cert/CACIB på en liten utstilling med få påmeldte enn på en stor med haugevis av hunder påmeldt.

Da vil jo det man oppnår på en "bortgjemt" utstilling ha mindre verdi også, selv om man oppnår det samme på papiret. Får ikke se seg blind på premieringer og titler.

Skrevet

Da vil jo det man oppnår på en "bortgjemt" utstilling ha mindre verdi også, selv om man oppnår det samme på papiret. Får ikke se seg blind på premieringer og titler.

Ja, og?

Man reiser vel ikke hele veien til Finland for å verken få en bedømmelse på hunden sin eller "å treffe kjente". Man reiser vel (ofte) ene og alene for å vinne et eller annet for en tittel.

Tittelen i seg selv tilsier vel ikke annet enn at eieren har fritidsproblemer og alt for mye penger i lommeboka... :icon_cry:

Susanne

:whistle:

Skrevet

Da vil jo det man oppnår på en "bortgjemt" utstilling ha mindre verdi også, selv om man oppnår det samme på papiret. Får ikke se seg blind på premieringer og titler.

Har ikke mindre verdi. Hvis dommeren mener hunden er god nok for CERT, så er jo det CERTET like mye verdt uansett hvor mange deltagere som er med.

Skrevet

Har ikke mindre verdi. Hvis dommeren mener hunden er god nok for CERT, så er jo det CERTET like mye verdt uansett hvor mange deltagere som er med.

Da kan man like gjerne dra på en større utstilling?

Skrevet

Da kan man like gjerne dra på en større utstilling?

Da kommer konkurransen inn i bildet. Jo flere hunder som stiller, jo heldigere skal du være om du får certet, selv om hunden i seg selv er av championkvalitet. Jeg skjønner poenget ditt, men en utstilling består som kjent både av en kvalitetsvurdering, uavhengig av de andre hundene, og en konkurranse. Kjempestas å vinne på en utstilling med mange deltakere, men er det cert eller cacib man er ute etter så reiser man ikke til en utstilling i Katmandu med to hundre deltakere i rasen.

Skrevet

Da kommer konkurransen inn i bildet. Jo flere hunder som stiller, jo heldigere skal du være om du får certet, selv om hunden i seg selv er av championkvalitet. Jeg skjønner poenget ditt, men en utstilling består som kjent både av en kvalitetsvurdering, uavhengig av de andre hundene, og en konkurranse. Kjempestas å vinne på en utstilling med mange deltakere, men er det cert eller cacib man er ute etter så reiser man ikke til en utstilling i Katmandu med to hundre deltakere i rasen.

Da er jeg ikke sikker på om jeg forstod svaret til Sara. Sikkert gøy om hunden oppnår titler og premier, men det må også sees i forhold til hvor mange påmeldte det var.

Guest Dratini
Skrevet

Da er jeg ikke sikker på om jeg forstod svaret til Sara. Sikkert gøy om hunden oppnår titler og premier, men det må også sees i forhold til hvor mange påmeldte det var.

Poenget var vel at man ikke er garantert cert/cacib osv om det er få konkurrenter i rasen. Har selv sett at det har vært mange påmeldte men ingen som har fått CK engang.

For min egen del så skulle jeg gjerne ha vært i Tervakoski i slutten av Juli. Da har den finske raseklubben sin spesialutstilling, og de har ca 300+ deltagere hvert år (den største hovawartutstillingen i verden, til sammenligning var det 91 startnr på WDS i år og 112 på WDS i 2008), men siden pappa til A-kullet bor på Åland, så blir det nok en tur for å stille der også etterhvert :icon_cry: Men generelt så er det mange hoffer på alle utstillinger i Finland...

Skrevet

Jeg skulle gjerne vært en tur i Finland. Akita Eikou var jo med på Eurovinner i 2006, men fikk da "bare" resCAC. (Hun vant juniorklasse på spesialutstillingen for japansk spesialdommer dagen før, og det betyr mye mer for meg enn å "miste" EuroJV og finsk cert)

Og et finsk championat hadde passet bra, særlig med CACIB og INT-tittel.... Dette er en tur jeg tar kun for å jakte på CACIB, så da spiller det ingen rolle hvor mange hunder vi slår, eller hvor få... Kvaliteten på hunden vet jeg. Men mye rart kan skje på utstilling...

Har jo også shiba Saku blitt rabiesvaksinert hvert år i 3 år, så det er kanskje på tide å ta testen... Hadde håpet krav om testen skulle falle bort snart...

Hm.. kanskje Oulo, ja...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...