Kjære Gubbehunden min!

[tulip]

Lørdag ettermiddag ble Gubben avlivet. Under lek klarte han å tråkke høyre bakben ned i et hull i bakken, og rett og slett vred kneet trill rundt. Veterinæren mente vi kunne prøve å amputere, men med hans allerede reduserte frihet pga det mentale, så han fikk slippe. Jeg ville ikke ta sjansen på at han skulle bli enda mere redd med et så stort fysisk handicap.

Han ble kremert tirsdag, og asken har vi spredd på hans favorittsted.

Gubben var hunden som valgte meg, og jeg har mange ganger lurt på hvorfor.. Han var glad og lykkelig hjemme, men ute og borte var det ikke greitt å være ham. Sofapute og fotskammel var hans favoritt tilværelser, og turer der det ikke luktet andre hunder. Han var en fantastisk onkel for Valpis til tross for at hun vokste ham over hodet på etpar måneder, og at hun ofte luktet fremmed hund når hun kom hjem.

Takk for alt du lærte meg, endelig har du fred. Hils Chàhppe, Mirja, King, Tassen og Vàrjja og fortell dem at vi sees igjen.