Gå til innhold
Hundesonen.no

Gnager på potene sine


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en 7 mnd gammel Border Collie tispe som har begynt å gnage seg på potene. det begynte vel for omlag en uke siden. det jeg ført oppdaget var at hun virket sår når hun gikk på grus og kort tid etter det så jeg at hun lå å gnagde på potene sine.

jeg er usikker på om hun gnager fordi hun er sår eller om hun er sår fordi hun gnager.

Hun har tydelig forandret seg og, hun ligger veldig mye rett ut (hun er egentlig en veldig aktiv hund, på grensen til hyperaktiv) men kan plutselig sprette opp og beynne å stresse rundt helt uten grunn. Hun har aldri stresset før dette begynte men lurer på om det kan komme av at hun er mindre aktiv men fremdeles har like mye energi?

Noen som vet hva det kan være og hva jeg kan gjøre for å bedre det for henne?

Skrevet

Sikkert mange som har mye mer peiling på dette enn meg, men jeg prøver meg alikevel :P

- Gnaging på egne ben kan komme av forskjellige faktorer, ville først sjekket om hun har sår, kutt, eller rifter i pote-putene og at det kan komme av dette, sjekk også for eksem i samme slengen.

- Eventuelt allergier (bytte av for, nytt teppe f. eks).

- Da det er sommer er jo hunder med mye pels mellom poteputene litt utsatt for våteksem hvis ikke dette tørker skikkelig...

- Har det skjedd noen store forandringer hjemme hos deg som kan ha ført til stress? Bo-, jobb-, familie-forhold som har forandra seg?

- Hun kan rett å slett kjede seg :P

Da min forrige hund kom rundt den samme alderen som din er i begynte hun å "spise" på labbene sine hun også :lol: Forhørte meg med veterinæren min og fikk det sjekket ut, men han fant ikke noe fysisk som skulle være årsak til dette. La dog merke til at det så ut som hun "kjedet" seg mye fortere etter bare leking og tur enn tidligere, og hun var straks klar igjen til mer lek. Begynte da å aktivisere henne mer mentalt så hun fikk brukt hodet sitt mer, gikk korte blodspor og andre ting (hehe, tenk at Berner'n min brukte hodet a'gitt. :P ). Bitingen på labbene ga seg rimelig kjapt etter hun fikk brukt seg mer mentalt. Stressnivået ble også et par hakk lavere da det fra før lå relativt høyt for en Berner å være. Så på min var det bare kjedsomhet som utløste det, og ikke noe mer alvorlig heldigvis :P

Det enkleste, og beste er vel å ta en liten tur til en veterinær bare for å utelukke at det ikke er noe fysisk som gjør det, også ta det derfra.. :P

Lykke til med det iallefall!

Skrevet

- Gnaging på egne ben kan komme av forskjellige faktorer, ville først sjekket om hun har sår, kutt, eller rifter i pote-putene og at det kan komme av dette, sjekk også for eksem i samme slengen.

Poter har vi sjekket flere ganger, hun hadde et lite sår på en av fremlabbene men gnager på alle fire, de var tørre og nære ved å sprekke (så det ut til iallfall) så har smurt dem daglig med spenol og aloevera. Hun ar ikke våteksem, har titten inni "gropa" på alle, vurderte å klippe bort hår men fant iut at det ikke var noe vit når det ikke trengte med luft. =)

- Eventuelt allergier (bytte av for, nytt teppe f. eks).

Fôr er det samme, men siden jeg nå har tatt over fôrinmgen og hun har blitt min så har hun nå fått økt mengde og det vannes ut (det er en litt komplisert historie, det er mye konflikter rundt denne stakkaren)

- Har det skjedd noen store forandringer hjemme hos deg som kan ha ført til stress? Bo-, jobb-, familie-forhold som har forandra seg?

Det er noen som har reist bort på ferie ja, det kan jo være årsaken til stress, men tingen er at hun plutselig begynner å stresse og det varer ikke lenge. Som feks. ista så lå vi begge i sofaen og så på tv og pljutselig begynte hun å gnage på en pote, når jeg korrigerte henne la hun seg til rette, 1 min etter dette begynte hun plutselig å pipe, ble urolig og gikk ned og begynte å vandre. 5 min etterpå var hun rolig igjen.

- Hun kan rett å slett kjede seg :lol:

Hun har vært understimulert store deler fra hun var 8 uker til ejg begynte med henne. Hun var utrolig destruktiv, ødela ALT, spiste opp ostehøvler, sko, tepper ++ Hun fikk tilogmed i seg et brett ibux engang. Da bestemte svigers at hun skulle avlives (hun var da 5 mnd gammel, fikk turer på 10 min 3 ganger om dagen og det var det). da satter jeg og samboeren min foten ned og sa NEI, da tar vi henne. Etter det har jeg passet på å aktivisere henne, vi trener enkel lydighet, går turi skogen, trener triks, drar til stallen, sosialiserer oss med hunder og andre dyr ++ Jeg fokuserer veldig mye på å holde henne sysselsatt. Hun er blitt mindre destruktiv, alt bortsettfra egene leker får være ifred, dog egene leker nå vi gjenre plukke opp i biter utover stuegulvet.

Hun har rettogslett vært veldig frustrert og hatt veldig mye overskuddsenergi. Jeg ser det komme tilbake nå men hun er som nevnt ikke så villig lenger (kan det være pga potene eller varmen?) til å bli med ut på tur men hun har jo fremdeles behov for å få ut energien...

Det kan jo være ne kompinasjon av ting? Mer fôr, bortreise mennesker og kanskje varmen?

har hørt om bikkjer som har hatt allergi og begynt å gnage på potene sine pga. det, men san jeg skjønte det var de veldig mye mer intense i potegnagingen en det min er..

Men takk for svar! Det fikk meg til å gå i tenkeboksen og gjorde at jeg kom på ting jeg ikke hadde tenkt over! Vi ser det ann litt til, fortsetter å smøre med spenol og aloevera om potene fortsetter å være tørre. Gir hun seg ikke så blir det en tur til vet.en

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...