Gå til innhold
Hundesonen.no

Gnager på potene sine


Recommended Posts

Jeg har en 7 mnd gammel Border Collie tispe som har begynt å gnage seg på potene. det begynte vel for omlag en uke siden. det jeg ført oppdaget var at hun virket sår når hun gikk på grus og kort tid etter det så jeg at hun lå å gnagde på potene sine.

jeg er usikker på om hun gnager fordi hun er sår eller om hun er sår fordi hun gnager.

Hun har tydelig forandret seg og, hun ligger veldig mye rett ut (hun er egentlig en veldig aktiv hund, på grensen til hyperaktiv) men kan plutselig sprette opp og beynne å stresse rundt helt uten grunn. Hun har aldri stresset før dette begynte men lurer på om det kan komme av at hun er mindre aktiv men fremdeles har like mye energi?

Noen som vet hva det kan være og hva jeg kan gjøre for å bedre det for henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert mange som har mye mer peiling på dette enn meg, men jeg prøver meg alikevel :P

- Gnaging på egne ben kan komme av forskjellige faktorer, ville først sjekket om hun har sår, kutt, eller rifter i pote-putene og at det kan komme av dette, sjekk også for eksem i samme slengen.

- Eventuelt allergier (bytte av for, nytt teppe f. eks).

- Da det er sommer er jo hunder med mye pels mellom poteputene litt utsatt for våteksem hvis ikke dette tørker skikkelig...

- Har det skjedd noen store forandringer hjemme hos deg som kan ha ført til stress? Bo-, jobb-, familie-forhold som har forandra seg?

- Hun kan rett å slett kjede seg :P

Da min forrige hund kom rundt den samme alderen som din er i begynte hun å "spise" på labbene sine hun også :lol: Forhørte meg med veterinæren min og fikk det sjekket ut, men han fant ikke noe fysisk som skulle være årsak til dette. La dog merke til at det så ut som hun "kjedet" seg mye fortere etter bare leking og tur enn tidligere, og hun var straks klar igjen til mer lek. Begynte da å aktivisere henne mer mentalt så hun fikk brukt hodet sitt mer, gikk korte blodspor og andre ting (hehe, tenk at Berner'n min brukte hodet a'gitt. :P ). Bitingen på labbene ga seg rimelig kjapt etter hun fikk brukt seg mer mentalt. Stressnivået ble også et par hakk lavere da det fra før lå relativt høyt for en Berner å være. Så på min var det bare kjedsomhet som utløste det, og ikke noe mer alvorlig heldigvis :P

Det enkleste, og beste er vel å ta en liten tur til en veterinær bare for å utelukke at det ikke er noe fysisk som gjør det, også ta det derfra.. :P

Lykke til med det iallefall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Gnaging på egne ben kan komme av forskjellige faktorer, ville først sjekket om hun har sår, kutt, eller rifter i pote-putene og at det kan komme av dette, sjekk også for eksem i samme slengen.

Poter har vi sjekket flere ganger, hun hadde et lite sår på en av fremlabbene men gnager på alle fire, de var tørre og nære ved å sprekke (så det ut til iallfall) så har smurt dem daglig med spenol og aloevera. Hun ar ikke våteksem, har titten inni "gropa" på alle, vurderte å klippe bort hår men fant iut at det ikke var noe vit når det ikke trengte med luft. =)

- Eventuelt allergier (bytte av for, nytt teppe f. eks).

Fôr er det samme, men siden jeg nå har tatt over fôrinmgen og hun har blitt min så har hun nå fått økt mengde og det vannes ut (det er en litt komplisert historie, det er mye konflikter rundt denne stakkaren)

- Har det skjedd noen store forandringer hjemme hos deg som kan ha ført til stress? Bo-, jobb-, familie-forhold som har forandra seg?

Det er noen som har reist bort på ferie ja, det kan jo være årsaken til stress, men tingen er at hun plutselig begynner å stresse og det varer ikke lenge. Som feks. ista så lå vi begge i sofaen og så på tv og pljutselig begynte hun å gnage på en pote, når jeg korrigerte henne la hun seg til rette, 1 min etter dette begynte hun plutselig å pipe, ble urolig og gikk ned og begynte å vandre. 5 min etterpå var hun rolig igjen.

- Hun kan rett å slett kjede seg :lol:

Hun har vært understimulert store deler fra hun var 8 uker til ejg begynte med henne. Hun var utrolig destruktiv, ødela ALT, spiste opp ostehøvler, sko, tepper ++ Hun fikk tilogmed i seg et brett ibux engang. Da bestemte svigers at hun skulle avlives (hun var da 5 mnd gammel, fikk turer på 10 min 3 ganger om dagen og det var det). da satter jeg og samboeren min foten ned og sa NEI, da tar vi henne. Etter det har jeg passet på å aktivisere henne, vi trener enkel lydighet, går turi skogen, trener triks, drar til stallen, sosialiserer oss med hunder og andre dyr ++ Jeg fokuserer veldig mye på å holde henne sysselsatt. Hun er blitt mindre destruktiv, alt bortsettfra egene leker får være ifred, dog egene leker nå vi gjenre plukke opp i biter utover stuegulvet.

Hun har rettogslett vært veldig frustrert og hatt veldig mye overskuddsenergi. Jeg ser det komme tilbake nå men hun er som nevnt ikke så villig lenger (kan det være pga potene eller varmen?) til å bli med ut på tur men hun har jo fremdeles behov for å få ut energien...

Det kan jo være ne kompinasjon av ting? Mer fôr, bortreise mennesker og kanskje varmen?

har hørt om bikkjer som har hatt allergi og begynt å gnage på potene sine pga. det, men san jeg skjønte det var de veldig mye mer intense i potegnagingen en det min er..

Men takk for svar! Det fikk meg til å gå i tenkeboksen og gjorde at jeg kom på ting jeg ikke hadde tenkt over! Vi ser det ann litt til, fortsetter å smøre med spenol og aloevera om potene fortsetter å være tørre. Gir hun seg ikke så blir det en tur til vet.en

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Anektdotisk erfaring sier at individ er av større betydning enn rase, fordi så mange faktorer spiller inn. Miljø vel så viktig som genetikk. Jeg har hatt to typiske gneldreraser, hvis første egenskap folk forbinder med dem er bjeffing, og ingen av de to lagde lyd. Så har jeg hatt en nusselig liten cavalier som var den verste gneldrebikkja ever. Den jeg har nå skulle liksom med letthet kunne trenes til å halse bare til spesifikke oppgaver og ellers tie. Treningen går fremover, men noen lydighet- og bruks-stjerne blir han antagelig aldri med meg i andre enden av båndet, mest pga lyden, som jeg overhodet ikke har kontroll over av-og-på-knappen på.  Har vokst opp med mange mynder i omgangskrets: afghansk, borzoi, irsk ulvehund, skotsk hjortehund og saluki. Disse går vel alle under ekstra store, men de var ekstra ålrighte også. Veldig lettvinte og greie hunder om en bare vil ha en for selskap, tur og kos, men noe upraktisk størrelse på dem alle. Golden og schæfer individer jeg vokste opp med var henholdsvis gjennomsnittlig bjeffete va nær taus,  men jeg har hørt skrekkeksempler av masete gneldreschæfer uten sidestykke også. Life is like a box of chocolates?       
    • Mange. Hva definerer du som "ekstra store"? Generelt sett er det spisshunder og vokterhunder som har litt lyd. Vokterhunder bjeffer sjelden mye, men de kan si fra når det er noen på døra/tomten/veien etc. Puddel og noen gjeterhunder kan også ha noe lyd, særlig i arbeid. Retrievere, fuglehunder, mynder, de store spanielene for eksempel.
    • De aller fleste hunder kan være familiehunder, det er få raser som ikke egner seg til det blant dagens brukshunder. Det handler mer om kapasitet og aktivisering i hverdagen generelt.
    • Hvilke større hunderaser over 15 kilo har ikke så mye lyd? Må også ikke være blant de som er ekstra store. 
    • Hvilke brukshunder kan også være familiehunder blant gruppe 1 ? Gjetere.
×
×
  • Opprett ny...