Gå til innhold
Hundesonen.no

Gnager på potene sine


Recommended Posts

Jeg har en 7 mnd gammel Border Collie tispe som har begynt å gnage seg på potene. det begynte vel for omlag en uke siden. det jeg ført oppdaget var at hun virket sår når hun gikk på grus og kort tid etter det så jeg at hun lå å gnagde på potene sine.

jeg er usikker på om hun gnager fordi hun er sår eller om hun er sår fordi hun gnager.

Hun har tydelig forandret seg og, hun ligger veldig mye rett ut (hun er egentlig en veldig aktiv hund, på grensen til hyperaktiv) men kan plutselig sprette opp og beynne å stresse rundt helt uten grunn. Hun har aldri stresset før dette begynte men lurer på om det kan komme av at hun er mindre aktiv men fremdeles har like mye energi?

Noen som vet hva det kan være og hva jeg kan gjøre for å bedre det for henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert mange som har mye mer peiling på dette enn meg, men jeg prøver meg alikevel :P

- Gnaging på egne ben kan komme av forskjellige faktorer, ville først sjekket om hun har sår, kutt, eller rifter i pote-putene og at det kan komme av dette, sjekk også for eksem i samme slengen.

- Eventuelt allergier (bytte av for, nytt teppe f. eks).

- Da det er sommer er jo hunder med mye pels mellom poteputene litt utsatt for våteksem hvis ikke dette tørker skikkelig...

- Har det skjedd noen store forandringer hjemme hos deg som kan ha ført til stress? Bo-, jobb-, familie-forhold som har forandra seg?

- Hun kan rett å slett kjede seg :P

Da min forrige hund kom rundt den samme alderen som din er i begynte hun å "spise" på labbene sine hun også :lol: Forhørte meg med veterinæren min og fikk det sjekket ut, men han fant ikke noe fysisk som skulle være årsak til dette. La dog merke til at det så ut som hun "kjedet" seg mye fortere etter bare leking og tur enn tidligere, og hun var straks klar igjen til mer lek. Begynte da å aktivisere henne mer mentalt så hun fikk brukt hodet sitt mer, gikk korte blodspor og andre ting (hehe, tenk at Berner'n min brukte hodet a'gitt. :P ). Bitingen på labbene ga seg rimelig kjapt etter hun fikk brukt seg mer mentalt. Stressnivået ble også et par hakk lavere da det fra før lå relativt høyt for en Berner å være. Så på min var det bare kjedsomhet som utløste det, og ikke noe mer alvorlig heldigvis :P

Det enkleste, og beste er vel å ta en liten tur til en veterinær bare for å utelukke at det ikke er noe fysisk som gjør det, også ta det derfra.. :P

Lykke til med det iallefall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Gnaging på egne ben kan komme av forskjellige faktorer, ville først sjekket om hun har sår, kutt, eller rifter i pote-putene og at det kan komme av dette, sjekk også for eksem i samme slengen.

Poter har vi sjekket flere ganger, hun hadde et lite sår på en av fremlabbene men gnager på alle fire, de var tørre og nære ved å sprekke (så det ut til iallfall) så har smurt dem daglig med spenol og aloevera. Hun ar ikke våteksem, har titten inni "gropa" på alle, vurderte å klippe bort hår men fant iut at det ikke var noe vit når det ikke trengte med luft. =)

- Eventuelt allergier (bytte av for, nytt teppe f. eks).

Fôr er det samme, men siden jeg nå har tatt over fôrinmgen og hun har blitt min så har hun nå fått økt mengde og det vannes ut (det er en litt komplisert historie, det er mye konflikter rundt denne stakkaren)

- Har det skjedd noen store forandringer hjemme hos deg som kan ha ført til stress? Bo-, jobb-, familie-forhold som har forandra seg?

Det er noen som har reist bort på ferie ja, det kan jo være årsaken til stress, men tingen er at hun plutselig begynner å stresse og det varer ikke lenge. Som feks. ista så lå vi begge i sofaen og så på tv og pljutselig begynte hun å gnage på en pote, når jeg korrigerte henne la hun seg til rette, 1 min etter dette begynte hun plutselig å pipe, ble urolig og gikk ned og begynte å vandre. 5 min etterpå var hun rolig igjen.

- Hun kan rett å slett kjede seg :lol:

Hun har vært understimulert store deler fra hun var 8 uker til ejg begynte med henne. Hun var utrolig destruktiv, ødela ALT, spiste opp ostehøvler, sko, tepper ++ Hun fikk tilogmed i seg et brett ibux engang. Da bestemte svigers at hun skulle avlives (hun var da 5 mnd gammel, fikk turer på 10 min 3 ganger om dagen og det var det). da satter jeg og samboeren min foten ned og sa NEI, da tar vi henne. Etter det har jeg passet på å aktivisere henne, vi trener enkel lydighet, går turi skogen, trener triks, drar til stallen, sosialiserer oss med hunder og andre dyr ++ Jeg fokuserer veldig mye på å holde henne sysselsatt. Hun er blitt mindre destruktiv, alt bortsettfra egene leker får være ifred, dog egene leker nå vi gjenre plukke opp i biter utover stuegulvet.

Hun har rettogslett vært veldig frustrert og hatt veldig mye overskuddsenergi. Jeg ser det komme tilbake nå men hun er som nevnt ikke så villig lenger (kan det være pga potene eller varmen?) til å bli med ut på tur men hun har jo fremdeles behov for å få ut energien...

Det kan jo være ne kompinasjon av ting? Mer fôr, bortreise mennesker og kanskje varmen?

har hørt om bikkjer som har hatt allergi og begynt å gnage på potene sine pga. det, men san jeg skjønte det var de veldig mye mer intense i potegnagingen en det min er..

Men takk for svar! Det fikk meg til å gå i tenkeboksen og gjorde at jeg kom på ting jeg ikke hadde tenkt over! Vi ser det ann litt til, fortsetter å smøre med spenol og aloevera om potene fortsetter å være tørre. Gir hun seg ikke så blir det en tur til vet.en

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...