Gå til innhold
Hundesonen.no

Gnager på potene sine


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en 7 mnd gammel Border Collie tispe som har begynt å gnage seg på potene. det begynte vel for omlag en uke siden. det jeg ført oppdaget var at hun virket sår når hun gikk på grus og kort tid etter det så jeg at hun lå å gnagde på potene sine.

jeg er usikker på om hun gnager fordi hun er sår eller om hun er sår fordi hun gnager.

Hun har tydelig forandret seg og, hun ligger veldig mye rett ut (hun er egentlig en veldig aktiv hund, på grensen til hyperaktiv) men kan plutselig sprette opp og beynne å stresse rundt helt uten grunn. Hun har aldri stresset før dette begynte men lurer på om det kan komme av at hun er mindre aktiv men fremdeles har like mye energi?

Noen som vet hva det kan være og hva jeg kan gjøre for å bedre det for henne?

Skrevet

Sikkert mange som har mye mer peiling på dette enn meg, men jeg prøver meg alikevel :P

- Gnaging på egne ben kan komme av forskjellige faktorer, ville først sjekket om hun har sår, kutt, eller rifter i pote-putene og at det kan komme av dette, sjekk også for eksem i samme slengen.

- Eventuelt allergier (bytte av for, nytt teppe f. eks).

- Da det er sommer er jo hunder med mye pels mellom poteputene litt utsatt for våteksem hvis ikke dette tørker skikkelig...

- Har det skjedd noen store forandringer hjemme hos deg som kan ha ført til stress? Bo-, jobb-, familie-forhold som har forandra seg?

- Hun kan rett å slett kjede seg :P

Da min forrige hund kom rundt den samme alderen som din er i begynte hun å "spise" på labbene sine hun også :lol: Forhørte meg med veterinæren min og fikk det sjekket ut, men han fant ikke noe fysisk som skulle være årsak til dette. La dog merke til at det så ut som hun "kjedet" seg mye fortere etter bare leking og tur enn tidligere, og hun var straks klar igjen til mer lek. Begynte da å aktivisere henne mer mentalt så hun fikk brukt hodet sitt mer, gikk korte blodspor og andre ting (hehe, tenk at Berner'n min brukte hodet a'gitt. :P ). Bitingen på labbene ga seg rimelig kjapt etter hun fikk brukt seg mer mentalt. Stressnivået ble også et par hakk lavere da det fra før lå relativt høyt for en Berner å være. Så på min var det bare kjedsomhet som utløste det, og ikke noe mer alvorlig heldigvis :P

Det enkleste, og beste er vel å ta en liten tur til en veterinær bare for å utelukke at det ikke er noe fysisk som gjør det, også ta det derfra.. :P

Lykke til med det iallefall!

Skrevet

- Gnaging på egne ben kan komme av forskjellige faktorer, ville først sjekket om hun har sår, kutt, eller rifter i pote-putene og at det kan komme av dette, sjekk også for eksem i samme slengen.

Poter har vi sjekket flere ganger, hun hadde et lite sår på en av fremlabbene men gnager på alle fire, de var tørre og nære ved å sprekke (så det ut til iallfall) så har smurt dem daglig med spenol og aloevera. Hun ar ikke våteksem, har titten inni "gropa" på alle, vurderte å klippe bort hår men fant iut at det ikke var noe vit når det ikke trengte med luft. =)

- Eventuelt allergier (bytte av for, nytt teppe f. eks).

Fôr er det samme, men siden jeg nå har tatt over fôrinmgen og hun har blitt min så har hun nå fått økt mengde og det vannes ut (det er en litt komplisert historie, det er mye konflikter rundt denne stakkaren)

- Har det skjedd noen store forandringer hjemme hos deg som kan ha ført til stress? Bo-, jobb-, familie-forhold som har forandra seg?

Det er noen som har reist bort på ferie ja, det kan jo være årsaken til stress, men tingen er at hun plutselig begynner å stresse og det varer ikke lenge. Som feks. ista så lå vi begge i sofaen og så på tv og pljutselig begynte hun å gnage på en pote, når jeg korrigerte henne la hun seg til rette, 1 min etter dette begynte hun plutselig å pipe, ble urolig og gikk ned og begynte å vandre. 5 min etterpå var hun rolig igjen.

- Hun kan rett å slett kjede seg :lol:

Hun har vært understimulert store deler fra hun var 8 uker til ejg begynte med henne. Hun var utrolig destruktiv, ødela ALT, spiste opp ostehøvler, sko, tepper ++ Hun fikk tilogmed i seg et brett ibux engang. Da bestemte svigers at hun skulle avlives (hun var da 5 mnd gammel, fikk turer på 10 min 3 ganger om dagen og det var det). da satter jeg og samboeren min foten ned og sa NEI, da tar vi henne. Etter det har jeg passet på å aktivisere henne, vi trener enkel lydighet, går turi skogen, trener triks, drar til stallen, sosialiserer oss med hunder og andre dyr ++ Jeg fokuserer veldig mye på å holde henne sysselsatt. Hun er blitt mindre destruktiv, alt bortsettfra egene leker får være ifred, dog egene leker nå vi gjenre plukke opp i biter utover stuegulvet.

Hun har rettogslett vært veldig frustrert og hatt veldig mye overskuddsenergi. Jeg ser det komme tilbake nå men hun er som nevnt ikke så villig lenger (kan det være pga potene eller varmen?) til å bli med ut på tur men hun har jo fremdeles behov for å få ut energien...

Det kan jo være ne kompinasjon av ting? Mer fôr, bortreise mennesker og kanskje varmen?

har hørt om bikkjer som har hatt allergi og begynt å gnage på potene sine pga. det, men san jeg skjønte det var de veldig mye mer intense i potegnagingen en det min er..

Men takk for svar! Det fikk meg til å gå i tenkeboksen og gjorde at jeg kom på ting jeg ikke hadde tenkt over! Vi ser det ann litt til, fortsetter å smøre med spenol og aloevera om potene fortsetter å være tørre. Gir hun seg ikke så blir det en tur til vet.en

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for informasjonen!
    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...