Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker eller aggressiv?


Colibri

Recommended Posts

Jeg har en hund, Boxer-Rottweiler-BC blanding på snart to år. Han er omplasseringshund, kasterert, vi er hans femte (!) hjem, og han har vært hos oss et år. Vi har vært hos en hundetrener som trener positivt og fått masse god hjelp, slik at han nå går pent i bånd og går veldig fint sammen med min søsters tre-årige collie-blanding (hannhund).

Jeg har et problem som ikke har bedret seg til tross for kurs og trening (mye trening..). Nemlig uttagering, hopping, bjeffing og helt ville "kamp-lyder" når vi møter andre. han er mye rottweiler i måten å utrykke seg på, og er en veldig verbal herremann, og det aksepterer jeg selvsagt, for det er jo den han er! Men nå er jeg ufattelig sliten av å måtte kikke meg rundt, unngå trange stier i skogen, ikke kunne ha han med på steder osv. pga av frykten for å møte andre hunder. Vi har øvd på "kinder-egg-metoden", men det er jo situasjoner hvor man møter andre på litt trangere steder. Jeg har oppnådd å få kontakt med han på litt mindre avstand til den andre hunden enn før, men jeg er utslitt rett og slett.. I tilegg er han usikker på mennesker til tider, men dette har bedret seg noe i det siste, da vi har vært ute blandt folk og gjort dette super positivt.

Her om dagen var dråpen. Jeg satt i hagen med han i bånd, og han lå og sov ved siden av meg. Da kommer naboene gående med sine to hunder, hvorav den ene er en hund med samme alder og bakgrunn som han selv. Han setter av gårde, og jeg var uoppmerksom og mistet ham. Han møtte dem med kam langs hele ryggen, og hoppet på den ene hunden. Jeg tolket det ikke som angrep, da han ikke bet (det gjorde ikke den andre hunden heller), men de tumlet rundt før jeg fikk tak i han igjen. det hele var over på to sekunder, men jeg lurer jo på hva som ligger bak. Er han aggressiv eller er det usikkerhet?

Jeg vet svært lite om oppveksten hans, men har forstått det slik at det manglet mye på sosialisering da han var mindre. Han er så utrivelig å ha med å gjøre om dagen at tankene begynner å svirre. Er han kanskje for ødelagt fra der han kom fra? Har han hatt for mange ulike steder, mennesker og treningsmetoder å forholde seg til i løpet av sitt unge liv? Han jeg gjort noe feil? Har alle det best om han får slippe? I tilegg er han meget stresset om jeg går bort fra han, selv om andre han kjenner godt er der. Andre har også problemer med å lufte han, da han biter i båndet og knurrer osv. Dette gjelder også min samboer som har vært her fra hunden flyttet hit.. I tilegg er det vanskelig dersom samboer setter seg i sofaen med meg og holder rundt meg. Da blir det bråk med skraping, piping og tilslutt bjeffing.

Vi går turer i skogen hver dag, legger ut godbiter til godbit søk, og koser masse. Han er med ute der det skjer ting. Vi varierer mye, noen dager skjer det mange ting, andre dager er det ikke fullt så mye spennende som foregår. Vi har prøvd oss frem, og funnet en balanse mellom for mye og for lite aktivisering, som fungerer for oss. Så dette skal ikke være noen årsak til problemene..

Jeg skal innrømme at jeg snart ikke orker mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er jo slik uansett hvem som holder ham , han ble passet av moren min for noen uker siden og reagerte på samme måte. Jeg ville derfor ikke tro at det er spesielt pga meg. Men det KAN jo selvsagt være at han forsvarer alle i min nærmeste familie, da vi er mye sammen.. Det er jo også litt dumt at folk ikke vil passe han, siden han er skremmende og ikke minst sterk når han setter i gang.

Han ble kasterert etter nøye vurdering av min vet. i begynnelsen av november i fjor, forresten. Noe vi mest sannsynlig ikke burde gjort. Det var etter dette han ble usikker på mennesker også.. :frantics: Men som rådvill fersk hundeeier er det jo "enkelt" å lytte til dyrlegen sin..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Når jeg leser det du skriver hadde jeg gjettet at det var mye rottis i han uten å vite hva hanvar blanding av. Når det er sagt tror jeg ikke dette er ressursforsvar. Og jeg kan være enig i at kastraksjon ikke var det lureste. Husk at veterinæren kan medisin, og ikke atferd - likeså kan atferdskonsulenter atferd, og ikke medisin :icon_cry:

Jeg skal ikke si noe om hva dette kan være. Jeg ville oppsøkt Gry Løberg for å få utredet problemet.

Jeg liker det lille du skriver om metoder du har brukt. Til du får snakket med en atferdskonsulent ville jeg unngått å sette hunden i situasjoner den ikke takler. Dvs. gå turer på øde steder, la han bare møte mennekser han kjenner/er trygg på osv.

Lykke til! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oj oj.. Først :icon_cry: , det er ikke lett med utagerende hunder!

Han ble nok kastrert på verst tenkelig tidspunkt, men gjort er gjort og spist er spist. Det jeg ville begynt med nå, er mengdetrening på andre hunder. kontakt hundeklubber i nærheten av deg, og spør om dere kan overvære treninger ol, PÅ GOD AVSTAND, slik at han kan bli trygg på at fremmede hunder ikke kommer til ham, uansett. Ha på en god sele, og BIND ham fast i noe han umulig kan rive seg løs fra. La ban bale og styre, men belønn hver gang han er rolig og stille og ser på hundene, ev når han tar god kontakt med deg. Det skal ikke lønnes for ham å være bajas. Etterhvert (dette tar tid altså) kan du korte ned avstanden til de andre hundene. Her vil du også forhåpentligvis treffe folk med godt voksne og stabile hunder dere kan gå tur med, med hundene i BÅND, slik at han kan lære seg god oppførsel med en og en hund, uten å føle seg truet. Det er knallhardt å jobbe med slike hunder, og det er så fristende, så fristende å gi opp... Men en ting er sikkert, du lærer utrolig mye om hund og deg selv med å jobbe med slike, både på godt og vondt.

La meg spørre et spørsmål, når dere treffer på hunder han reagerer på, og du prøver å snu og gå vekk fra de(n), hvordan reagerer din da? Er han villig med, eller protesterer han kraftig?

Ang masing når du og kjæresten er sammen i sofa, så er det en slags eiesyke, siden han er så innmari knyttet til deg. Her gjelder det å ha en knallhard på plass/gå og legg seg kommando, han SKAL ligge på plassen sin, uansett om du må geleide han dit 10 000 ganger. Lydene overser dere, han vil gi seg når han ikke får uttelling for det. Men det tar tid...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

Vi kjenner flere stabile, voksne hunder vi har gått tur med, og min søsters collie-blanding er vi på turer med støtt og stadig. Så fort han får lov til å bli kjent er han aldri noe problem med disse hundene, og han møter dem med logrende hale, også når vi møtes på steder man ikke ventet å møte hverandre. Men man kan jo ikke bli bestevenner med alle man møter..

Nå vi møter andre er han relativt rolig når vi først kommer forbi (eller snur - alt etter plass osv.). Dette har blitt bedre, før ville han gå baklengs og bråke helt til den andre hunden var ute av syne, og helst enda litt til. Jeg bor jo i "øde-marka", men man kan ikke isolere seg føler jeg. En adtferdskonsulent ville vært topp det, men mat til meg og pelsen kommer i første rekke. Desverre er jeg ansatt som lærling i hestefag, med en lønn som kun dekker de mest nødvendige tingene.. Derfor håpet jeg å klare å trene noe selv, jeg har allerede hatt treninger med en god hundetrener og fått metoder (positive) å bruke. :)

Dette med å overvære treninger på avstand er en tanke jeg har vært inne på selv, og jeg skal sette i gang med å lete etter noe slikt i Vestfold-området. Takk for gode råd og gode ord. Jeg har vært nære ved å gi opp. Dette er min første hund, han er min gull-gutt, men det er vanskelig noen ganger..

Jeg hadde en dyretolk på han, for de som tror på slikt, som også har "pratet" med hesten min før. Det hun har sagt stemmer godt føler jeg. Hun mente han kunne ha autistiske trekk, og at han tenke en hel del inne i hodet sitt, men reagerer på instinkt på sine omgivelser - uten å tenke seg om. Han har ikke lært å "tenke utenfor boksen" mente hun. Det er noe i det, synes jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...