Gå til innhold
Hundesonen.no

Helstrup?


trulte

Recommended Posts

- Bare ett kort spørsmål; hva syns dere om kjetting helstrup-halsbånd til en 8 mnd hund av liten str. ( ca 2 kg) på utstilling/ barn og hund-konkurranser?

Kan vel ikke være bruk for det..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid brukt helstrup på min på utstilling, aldri ellers. På tur foretrekker jeg halvstrup, men på utstillinger synes jeg at helstrup kjetting ser penest ut og kan være greit å bruke for å få opp hodet på en hund som "støvsuger". Hvis det er et veldig ungt barn som skal være med på utstillingskonkuransen så ville jeg ha sett an barnet, ikke noe poeng å strupe hunden unødvendig, heller ikke noe vits i at det nødvendigvis skal se så pent ut da et er en uofissiel konkurranse bare for moro skyld :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er strup greit i utstillingsringen, men ikke ellers? Det har da nøyaktig samme funksjon i ringen som hvor som helst andre steder?

Kommer alltid ann på bruken og jeg skjønner egentlig ikke hvorfor det er bedre i ringen enn utenom. Strup skal aldri brukes som hovedhalsbånd og skal jo aldri brukes til strupe heller, tror det siste er lettere å få til utenfor en stresset utstillingsring...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strup har en hensikt også, spesielt på pelshunder. Denne løsner av seg selv og henger seg ikke fast i pelsen på samme måte som f.eks. nylonbånd gjør. Det brukes (ihvertfall ikke for min del) for å korrigere, noe jeg har inntrykk av at mange bruker det til i andre sammenhenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er strup greit i utstillingsringen, men ikke ellers? Det har da nøyaktig samme funksjon i ringen som hvor som helst andre steder?

Vanlig halsbånd er ofte brede og sjuler mye av nakken på hunden... Et struphalsbånd er mye nettere og kan ligge bak ørene til hunden :blink: Min går med tynn strup i ringen, men aldri ellers :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjør det jo ikke ellers heller? Selv om det ser pent ut?

Nå har strup i utstillingsringen en litt annen funksjon enn ellers. Jeg tviler på at folk flest bruker strup i hverdagen fordi det ser pent ut, men fordi det hjelper dem med å håndtere hunden.

I utstillingsringen bruker de aller fleste strup, fordi det ser pent ut. Putt på hunden et vanlig bånd og den løper like bra, men er det et vanlig halsbånd, så ødelegger den hele helheten til hunden og kutter nakken. Det ser kjempestygt ut, rett og slett. Dessuten er det mye, mye enklere å bytte av og på hunder strupbånd, for mange av oss har ofte dårlig tid mellom hundene som stilles.

Et vanlig bånd holder seg også kun èn plass. Bruker man f.eks et retrieverkobbel når man stiller, så kan man skjule det når man løper ved å ha det langt oppe på hundens hals, men når hunden står oppstilt kan det henge over skulderbladene.

Og det er også, tro det eller ei, forskjell på å ha strup på i 5 minutter hver helg, eller en gang i mnd, enn å gå med det i flere timer hver eneste dag :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er også, tro det eller ei, forskjell på å ha strup på i 5 minutter hver helg, eller en gang i mnd, enn å gå med det i flere timer hver eneste dag :blink:

Så hvis alle ville at hunden skulle sett penest mulig ut ellers også, så bør man bruke det 24/7, for man skal jo vite at man ikke bruker dens egenskaper, det er bare fordi den skal ta seg penest mulig ut og det er jo greit ellers også..... ikke bare ved utstilling. Hvorfor ikke bruke det 24/7 når grunnen er det dere sier?

Personlig tror jeg folk liker å vise seg fram og driter i sine prinsipper når de kan vinn noe på det.

Alle skulle gått der uten helstrup og da har alle hunder sett 'stygge' ut ved nakke - problem løst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvis alle ville at hunden skulle sett penest mulig ut ellers også, så bør man bruke det 24/7, for man skal jo vite at man ikke bruker dens egenskaper, det er bare fordi den skal ta seg penest mulig ut og det er jo greit ellers også.... ikke bare ved utstilling. Hvorfor ikke bruke det 24/7 når grunnen er det dere sier?

Personlig tror jeg folk liker å vise seg fram og driter i sine prinsipper når de kan vinn noe på det.

Alle skulle gått der uten helstrup og da har alle hunder sett 'stygge' ut ved nakke - problem løst.

Utstilling ER en skjønnhetskonkurranse uansett hvordan man vrir og vender på det. Jeg antar selv de flotteste modeller har dager der de bare går i joggebukser, men man ser dem ikke i sliten grilldress og gummistøvler på catwalken allikevel :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund er noe annet, det ER mennesket som stiller ut dyret. Man må ikke ha helstrup for å få hunden fin i nakke - like lite som modellene trenger å pådra seg spiseforstyrrelser. Selv syns jeg en naturlig hund uten kunstig oppstilling ved nakke'hold' er finere på samme måte som at modellene har naturlig kjøtt på kroppen istedet for bare skinn og bein.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Bare ett kort spørsmål; hva syns dere om kjetting helstrup-halsbånd til en 8 mnd hund av liten str. ( ca 2 kg) på utstilling/ barn og hund-konkurranser?

Kan vel ikke være bruk for det..?

Med fare for å virke "slem" her, men en 8 mnd valp burde etter min mening ikke gå i barn og hund uansett, den er for ung og urutinert til å takle evt "barneuoverenstemmelser". Bruk heller en voksen godt vant hund som vet hva den skal og også tåler litt "barnehåndtering" :blink:

Er det en voksen utstiller som vet hva de gjør og valpen er trent slik at man slipper ubehageligheter med et typisk utst bånd, ser jeg ingen problemer med å bruke det.

Selv starter jeg utst.trening med tykkere bånd, gjerne et retrivierbånd som ikke kjennes "klypete". Så tar jeg det derfra, noen valper er naturtalent og fikser fint å gå med vanlige utst bånd, andre igjen får lengre tid og da bruker vi mer hals"vennlige" bånd til den har lært hva den skal i ringen og båndet ikke kjennes ubehagelig.

*klønete forklart, tror jeg, men jeg håper du skjønner hva jeg mener*

*snip* Man må ikke ha helstrup for å få hunden fin i nakke *snip*. Selv syns jeg en naturlig hund uten kunstig oppstilling ved nakke'hold' er finere *snip*.

Det er jeg enig med deg i, men grunnen til bruk av utst bånd er for at båndet skal synes minst mulig, man skal ikke bli "synsforstyrret" av et vanlig halsbånd. Det tar vekk mye av "looken" på hunden. Personlig bruker jeg både kjetting og nylon, avhengig av hvilken hund jeg viser, men felles er at det strammes ikke, men ligger pent bak ørene og hunden vises på fri line.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar. Ser de fleste tenker som meg at det ikke er nødvendig, og iallefall ikke når det er ett barn som går med hunden.

Er heller ikke en rase med mye pels, så det argumentet holder ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...