Rasekunnskaper og instuktører

[Shilamon]

Jeg er enig i at instruktører ikke trenger inngående kunnskap om særtrekk ved absolutt alle raser de skal instruere og at gruppetilhørighet i grove trekk kan holde. MEN, instruktøren må jo da fortrinnsvis vite hvilke egenskaper og særtrekk som er gjennomgående for gruppen. Holder ikke at instruktøren vet at en GS er i gruppe 7 uten å vite at det er en stortgående fuglehund avlet for selvstendighet. "Gruppe 7" er liksom ikke nok, man må som intruktør vite hva gruppe 7 sine hunder er for noe.

Innenfor enkelte grupper er det også enorme forskjeller, og her synes jeg instruktørene bør kjenne til dette om de skal instruere individene. Om en instruktør første kurskveld ser at en av deltagerne på kurset er en rase de ikke kjenner så godt til synes jeg de innen neste kursdag skal ta turen innom internett og søke opp raseklubbens sider og se hva de sier om rasens egenskaper. Såpass kan man forvente

Men vitkigere enn rasekunnskap er vel egentlig evnen til å "lese" hund, noe mange instruktører svikter på. Og det er vel her de gode skilles fra de dårlige...

[Guest Dratini]

Noe kunnskap burde en instruktør ha, dog ikke rasespesifikke kunnskaper.

Som eier av hunder i gruppe 2 så ser jeg at enkelte instruktører mener at alle hunder kan "terpe og terpe og terpe" på enkelt-momenter (i LP f.eks). Slikt går ikke med en hund av den rasen vi har, men fungerer sikkert bra til andre raser. En hoffe som går lei ett moment pga for mye terping, vil bruke lang tid på å få det til igjen

De viktigste er at instruktørene kan lese hundene og komme med tips og råd på hvordan man skal få til det man ønsker.

[jaktlykke]

I min rase som er stabijhoun er det viktig å være klar over og ta hensyn til at stabijen IKKE liker å terpe på ting. Det holder gjerne med små økter på 5 min før de rett og slett går lei og da kommer STAHETEN deres fram til fulle. Du klarer ikke å rikke en stabij som har bestemt seg for at den ikke vil Husker da Amigo var på valpekurs og vi trente kontakt og sitt. Alle deltakerene jobba i en stor sirkel. Da instruktøren endelig kom til oss så var Amigo drittlei, for vi hadde jo trent i 5 min og nå var nok nok. Og instruktøren mente at bikkja ikke gjorde noen god figur sjølvsagt siden han gav beng

Skal man trene en stabij må man kunne variere øvelsene for å holde på interessen. De lærer utrolig kjapt, men går fort lei repetisjonstrening.

De er også meget oppmerksomme på nye ting som kommer til; så ligger det en kjegle ved hinderet f.eks som ikke har vært der før så vil stabijen stoppe opp og sjekke. Det er bare slik de er skrudd sammen.

De kan være like lette på labben og raske i oppfattelsen som bordercollien - men mangler helt klart den evigvarende treningsnarkomanien.

[SiriEveline]

Tja ang. papillon/phalene så er det jo ikke så mye syntes jeg. Bortsett fra at de faktisk om vinteren kan bli vanskeligere å få til å sitte, for ikke å snakke om å legge seg. Det samme gjelder høyt stikkende gress og lig.

Ang. disse fuglehundene er det jo av og til at fór ikke alltid er en knall forsterker, f.eks. utendørs når det flyr noe forbi Altså vil jeg si at man bør vektlegge full fokus, ihvertfall under LP hvis man skal drive med det. Og det at når hundene er i jaktmodus så kan de virke utrolige tøffe og hardføre, og noen mener man faktisk må ta de i nakken og legge de i bakken for å få oppmerksomhet.

Men det er vel oftest om du drar til "gammeldagse" fuglehundtrenere, for flere og flere jobber med kontakt nå. Med andre ord, er poenget mitt at du kommer mye lengre med positiv trening på fuglehunder også, av min erfaring. Og at trenere bør vite å utnytte jaktinstinktet, som er sterkt i denne rasen, istedenfor å gjemme det bort.

Gleder meg masse til jeg får vorsteh min, som skal brukes til agility, muligens LP, freestyle, jakt og trekk. Det skal jeg nok få til!