Godtagelse av gemytt? Er det forskjellig fra rase til rase?

[Mari]

Hvorfor skal det sees med to forskjellige øyner?

Jeg trodde jeg forklarte greit mine meninger om dette i forrige innlegg, men ok. Fordi det er to helt forskjellige raser. Om man ikke ser de med forskjellige øyne og heller forventer at all atferd skal være lik (og tydeligvis er det du som skal bestemme hva som er akseptabelt og ikke?), så forsvinner hele konseptet med raseavl.

Og jeg kan klippe fra mitt tidligere innlegg siden du kanskje ikke leste så godt igjennom?

"Derfor har vi raser. Slik at vi alle kan finne den som passer oss og vårt hundehold best. Da får vi lykkelige hunder med lykkelige eiere. Derfor trives noen best med en GD som danser vals med alt på fire bein, og jeg best med en teit bullehund som kan være en bitch i ny og ne. Det som er et problem for deg er ikke nødvendigvis et problem for deg, og omvendt. Mangfoldet innen hunderasene er jo helt fantastisk! Men man står selv ansvarlig for å ta et informert valg i så henseende."

Man forventer en helt annen atferd av en KO enn en amstaff, sant. Det bør også til en viss grad reflekteres i utstillingsringen via en toleranse for rasespesifikk atferd så lenge den ikke er ekstrem eller et problem. For en amstaff er det å trekke seg fra dommer langt mer alvorlig enn om en KO gjør det. Den ene kan ses i forhold til rasen som en positiv egenskap, for den andre er det en åpenbar og stor svakhet i det rasetypiske temperamentet.

Hvorfor er det greit at én rase knurrer men ikke en annen?

Som jeg tydelig skrev i første innlegg; fordi raser har forskjellig historie, tradisjon og bruksområder. Raser er med andre ord helt forskjellige. De er skapt etter forskjellige maler, etter forskjellige behov, av forskjellige mennesker og til forskjellige målgrupper. Disse forskjellene uttrykkes bl.a via hundenes atferd, det vil si at om vi ønsker å bevare rasene våre må vi se på hunders atferd utifra nettopp historie, tradisjon og bruksområder mm. En vakthund skal respondere annerledes på en fremmed enn en amstaff for eksempel. Så enkelt kan det være. Om utstilling skal kunne si noe om individene opp i mot rasestandard så kan man ikke ekskludere temperamentet, det kan som sagt få konsekvenser.

Hvorfor skal man unnskylde hunder med at "rasen er bare sånn" hele tiden?

Jeg unnskylder ikke en dritt jeg, RTL. Jeg forklarer hvorfor bullehunder har en tendens til kjønnsaggresjon, og jeg forteller at når man begynner å pirke på atferd så kan man ikke endre én ting uten at det kan ha (store) konsekvenser for andre ting. Med andre ord er det ikke bare bare å "fjerne" enkeltelementer når det kommer til noe så komplekst som personlighet og mentalitet på en hund eller rase. Og med tanke på at akkurat denne spesifikke rasen har eksistert i flere hundre år, og er temmelig populær, så tilsier det at rasen ikke kan være så søppel som det kan virke. For oss som har endel kunnskap, erfaring og forståelse for denne typen hund så er ikke denne atferden (så lenge den ikke er ekstrem) et problem, så det er for meg faktisk ingenting å "unnskylde" i det hele tatt.

Jeg kjenner jeg blir så provosert av akkurat slike uttalelser. Jeg synes ikke det er greit å unnskylde hunder som knurrer til dommer "med at rasen er slik", hvorfor er det akseptabelt at noen hunderaser knurrer eller gjør utfall mot andre hunder, mens på andre raser vil det resultere i en 0.premie...

Hvorfor det? Såvidt jeg vet, står det i de fleste rasestandarder at "aggresjon" er en diskvalifiserende feil. Da burde det vel resultere i en 0.premie enten det er en gårdshund, basenji eller en staff?

Du trenger ikke stille det samme spørsmålet førti ganger i samme innlegg altså. Jeg hørte deg første gangen.

Knurring er knurring, uansett rase, og er i mine øyner helt uakseptabelt.

Da gjør du riktig i å velge en rase hvor slikt er like uakseptabelt som i ditt hode. Jeg hadde satt pris på om du lar mine raser være i fred. De har beriket livet mitt med så mye, de komplementerer min hverdag og de gir meg så mye glede akkurat slik de er, at det virker helt høl i huet for meg å skulle forandre de kun fordi du ikke liker et eneste aspekt av de.

Jeg kan fortelle deg punktvis hvorfor en DSG er uakseptabel som kandidat i mitt hjem, men det er helt irrelevant for det meste ikke sant? Jeg bare velger en annen rase, og så kan dere som brenner for DSG ha rasen i fred og styre den slik dere mener den skal være. Easy peasy breezy. Gots to love the mangfold.

Urk. Jeg får fnatt av raseunnskyldninger, sorry.

Vel, da er det her du åpenbart misforstår. Det er ikke snakk om unnskyldninger, det er snakk om forklaringer. Og igjen, det som er et problem for deg er ikke nødvendigvis et problem for meg. Så hvorfor er det du som skal få bestemme hvilke områder andre raser skal forandre/fremheve/fjerne/mildne/stryk det som ikke passer? Bør ikke det være opp til raseentusiastene, eierne, oppdretterne og dommerne? Og bør ikke rasene bevares i tillegg til foredles?

Det nytter ikke for meg å fortelle naboen etter at bikkja har drept katten deres at "sorry, men bikkja mi er av en rase som ble brukt til å holde reven ute av hønsegården i gamledager, så hun trodde sikker katten din skulle drepe flokken her, for den har samme farger som en rec ", mih, jeg synes jeg ser at jeg skal kunne unnskylde henne med det

WTF? Hvor i alle dager skriver noen at det er greit å drepe katter? Hvor er linken mellom utagering mellom hannhunder på utstilling og drap av katter? Hjelpe meg, nå er du bare irrasjonell.

[Mud]

Men jeg vil gjerne vite akkurat hva slags uvurdeerlige egenskaper som går tapt hos disse rasene hvis man begynner å selektere vekk sammkjønnsaggresjon? For meg som bor midt i staffe/bulleland med to hannhunder og er omringet av ferske hundeeiere som ikke alltid har så himla god kontroll, er det vanskelig å se positive sider ved å ha hunderaser som omtrent er garantert å fly på nærmeste hund av samme kjønn om de skulle fått vridd seg løs liksom...

Jeg har nemlig hørt mange ting som liksom skal bli "borte" på andre raser og jeg får det ikke til å stemme? Alt fra kjønnspreg til mot visstnok?

Jeg har faktisk to hannhunder som har veldig liten aggresjon mot andre hannhunder. Den største er vel ikke av en typisk sinnarase, men jeg kan ikke akkurat se at det har gått ut over kjønnspreget hans at det ikke har blitt fremyndet...Han er en mester i å dempe andre sinte hannhunder og ypper aldri opp til bråk, han går heller vekk.

Den minste er av en rase som er kjent for å være hissig mot samme kjønn, og helt ærlig så er han en av de mest stabile og tøffe jeg har møtt av rasen. Han kan svare hvis de andre er direkte ufine, og har vel vært i en halveis slosskamp (ingen punkteringer) i sitt liv til tross for at han har gått løs i Oslo sentrum i 11 år..

I mine øyne blir rasen hans dårligere og dårligere pga alle "entusiastene" som er så himla opphengt i hvor tøffe de er og mener at aggresjon er en del av rasen. En hannhund som brummer uprovosert på alle andre hannhunder han passerer er sjelden særlig tøff - uansett rase - etter min erfaring..

Edit: himla mye skrivefeil sånn tidlig om mårran

[ipadda]

Jeg skriver bare hva som er akseptabelt for meg eller ikke. Jeg mener ikke at alle skal være enige. Jeg skriver heller ikke at det er riktig.

Jeg har aldri sagt at alle hunderaser skal ha lik adferd, jeg har bare sagt at jeg synes det er merkelig at dommere slår ned på knurring o.l på noen raser kontra andre, fordi det for meg er uakseptabelt at en dommer ikke skal kunne gå bort til en hund - hvor EIEREN er med å se på tenner uten at du skal være redd for at v8 motoren skal starte.

Men du Mari? Hvorfor tar du for deg bullehundene her? Jeg har aldri nevnt noenting om de jeg, jeg har bare snakket om raser generelt, være seg bulldog, eller pomme. Så hvis noen har startet en diskusjon angående buller, så må du nesten ta det utover de Jeg har ikke nevnt et knuss om bullehunder

Den med katta var bare satt på spissen for å vise hvor idiotisk det høres ut når folk unnskylder dårlig oppførsel hos hundene med "det er slik de er", for ja, det er det dere gjør, når dere "forklarer" hva hundene er avlet til - dere bortforklarer å unnskylder dårlig oppførsel med at "de er slik". Bikkja har for guds skyld ikke drept noen katt, hopp i havet om hun har Men det var en sånn litt over streken uttalelse for å vise at det ikke er alt som skal kunne unnskyldes med at "de er slik", "rasen er avlet slik", for den er litt vag synes jeg.

[Siri]

Jeg husker godt den gangen jeg begynte å stille ut min første briard. Duverden for leven og styr det var rundt ringen - og min var ikke stort bedre enn de andre (ehhhhh... hun var vel muligens en av de verste *ler*). Tispene bråka med hverandre og bjeffa og knurra der de løp i ringen - det var vel nesten så de var verre enn hannhundene. Det var ikke noe trivelig, for å si det sånn, men det var liksom litt "sånn det var" - og ingen tok vel egentlig tak i problemet på noen spesiell måte. Ingen hunder ble utvist for å vise aggresjon mot hverandre (men heldigvis slo vel stort sett de fleste dommerne ned på aggresjon mot dommer).

Jeg husker at jeg etter noen år brått ble oppmerksom på at oi - så mye stillere det var blitt rundt ringen ? Det interessante var kanskje å tenke på årsaken til at ting roet seg hos oss ? Rasen er jo kjent for å ha en utagerende adferd mot andre hunder, dvs slik adferd lå veldig latent på enkelte linjer her til lands iallefall. Vel - på ganske kort tid ble en dramatisk endring i adferden rundt ringen. Noe kom antakelig av at de gamle linjene med mye kjønnsaggresjon ble fadet ut samtidig som trenden med militærdisiplin og "deng" av hundene ble erstattet av mer snille metoder som spilte på lag med hundene våre.

Det interessante kan jo være å se litt på om vi har mistet noe hos disse linjene som IKKE har denne utagerende adferden ? Det er jo nærliggende å anta det, men jeg synes ikke vi ser særlige forskjeller i de andre egenskapene hundene har - de er muligens noe veikere, men det er så mange faktorer som spiller en rolle når man ser på hundens egenskaper (jeg tenker jo da på hundene som arbeidshunder), at jeg ikke tror vi har mistet noen vesentlig viktige egenskaper med tanke på rasens bakgrunn som sauegjeter. Det så jeg forøvrig også da vi var i Frankrike og så på gjeteranleggstestene de kjørte der. Det var ikke de mest pågående og "tøffe" hundene som fungerte best med sauene. De gjetermannen jobbet best med var de litt forsiktige hundene som var myke med sauene og lett å lede - ikke de som tok av bare ved synet av ulldåttene i innhegningen .

Og sånn tilbake til start: Det er ikke ofte vi ser hunder utagere inni ringen hos oss lenger, men en hannhund gjorde utfall mot en annen i BHK en gang - han ble vist rett ut og takk for i dag . En helt riktig avgjørelse selvsagt (det viste seg i ettertid at den hannhunden var syk og han døde faktisk bare kort tid etterpå).

[Gjest]

...hvorfor skal man ha hunderaser som rett og slett har uønskede "traits" i forhold til hva som fungerer i samfunnet? Jeg skjønner det ikke, hvor egoistisk er egentlig vi mennesker? Også skal vi attpå til dra disse stakkars vesenene som egentlig burde bodd i en isolert skog med sin sære eier - på utstilling?

Har kein problem med å se at noen raser "er" skarpe og noen ikke er det - men jeg ser virkelig ikke nytten i dem. For vårt samfunn. Det blir naivt å tro at kun folk med peiling skaffer seg disse rasene, folk får dårlig inntrykk av rasen i takt med idiotene som får seg rasen(e) - og vi har en ond sirkel goin' åhn.

I just don't see it.

[tm100004]

Jaja, la oss utrydde alle andre raser som ikke har labrador gemyttet da? Det som er et problem for dere er ikke et problem for oss! Jeg har absolutt ingen problemer om en staff knurrer til min (da har ham mest sannsu\ynlig lagt opp til det selv ) Så hvorfor skal dere som ikke har rasen synes det er et problem? det raker jo ikke dere hva disse trolla gjør på en utstilling. Såklart er det synd hvis dere har en drttbikkje som skal ta alt som nabo, og der naboen ikke har kontroll. Men sånt finnes det overalt, og her i nabolaget er det en schnauser.

staffen skal være bøs men det er noen som er ordentlig idioter og de mener jeg man ikke skal avle på (men det blir dem jo) Min staff får ikke lov til å stirre på andre hanner, det er en provokasjon og han veit det godt. Men han skal liksom være den snille søte som aldri legger opp til bråk, men har nok gjenomskua han for lengst ja

Men jeg har kontroll, som f.eks i ringen på Lørdag så blei nabo bikkja mi tatt av den andre som stod ved siden av (den skulle vært sendt ut, for den var klin gæern, men Engelske dommere bryr seg ikke om sånt) Da spurte side mannen meg om hu kunne plassere bikkja si vedsiden av min siden min kan oppføre seg. Og det er helt greit for meg, da stod de ca 20 cm fra hverandre og ikke et knyst. Men han får fortsatt ikke lov til å se på den. For gidder ikke å trigge opp til noe jeg heller.

Og de fleste som har sånne idiot bikkjer jobber ræva av seg for at de skal bli bedre (med unntak av noen) Og de plasserer aldri bikkja si oppi trynet på en annen, de tar hensyn. Og det er viktig når man har sånne hunder.

Dette blei kanskje et litt rart innlegg igjen, men fortsatt sliten etter helga

[armagnac]

Jaja, la oss utrydde alle andre raser som ikke har labrador gemyttet da? Det som er et problem for dere er ikke et problem for oss! Jeg har absolutt ingen problemer om en staff knurrer til min (da har ham mest sannsu\ynlig lagt opp til det selv ) Så hvorfor skal dere som ikke har rasen synes det er et problem? det raker jo ikke dere hva disse trolla gjør på en utstilling. Såklart er det synd hvis dere har en drttbikkje som skal ta alt som nabo, og der naboen ikke har kontroll. Men sånt finnes det overalt, og her i nabolaget er det en schnauser.

staffen skal være bøs men det er noen som er ordentlig idioter og de mener jeg man ikke skal avle på (men det blir dem jo) Min staff får ikke lov til å stirre på andre hanner, det er en provokasjon og han veit det godt. Men han skal liksom være den snille søte som aldri legger opp til bråk, men har nok gjenomskua han for lengst ja

Men jeg har kontroll, som f.eks i ringen på Lørdag så blei nabo bikkja mi tatt av den andre som stod ved siden av (den skulle vært sendt ut, for den var klin gæern, men Engelske dommere bryr seg ikke om sånt) Da spurte side mannen meg om hu kunne plassere bikkja si vedsiden av min siden min kan oppføre seg. Og det er helt greit for meg, da stod de ca 20 cm fra hverandre og ikke et knyst. Men han får fortsatt ikke lov til å se på den. For gidder ikke å trigge opp til noe jeg heller.

Og de fleste som har sånne idiot bikkjer jobber ræva av seg for at de skal bli bedre (med unntak av noen) Og de plasserer aldri bikkja si oppi trynet på en annen, de tar hensyn. Og det er viktig når man har sånne hunder.

Dette blei kanskje et litt rart innlegg igjen, men fortsatt sliten etter helga

Den type agresjon blir jo et problem for de som ikke har rasen hvis man må passere stafferingen og føler seg engstelig for at noe skal skje bare man går forbi.

Det gjelder jo uansett rase. Men dette gjelder jo vell så mye eier som hunden, at begge eiere har kontroll på sin hund og kjenner den soppas godt at man veit hvordan den kommer til å reagere

Kan man forutse hva den kommer til å gjøre er mye gjort

[Guest 2ne]

Jeg kjenner jeg er helt enig med Mari her (og grunnen til at bullehunder blir diskutert, er vel at tråden startet med bl.a. staff?), hadde man ønsket seg en hund med cavalier-gemytt, så hadde man vel kjøpt seg en cavalier, da?

Det er ikke bare eksteriøret som er forskjellig fra rase til rase, og jeg syns det er historieløst og naivt å hevde at alle hunder skal være like i gemyttet - gemytt er også en viktig del av hva som gjør en rase til en rase. En belger f.eks skal ikke være som en labrador, det er like feil det som at en labrador ser ut som en belger, liksom.

Jeg kjenner jeg blir litt provosert av denne tråden. Jeg valgte faktisk ikke rase først og fremst pga utseendet, selv om jeg syns det er et pluss at den er pen. Det er de raseegenskapene belgeren har som gjør at jeg har belger, hadde jeg ønsket meg en hund som bare tuslet rundt beina mine og ikke krevde noe av meg, så hadde jeg ikke kjøpt belger.

Og jo, når man f.eks ønsker jaktlyst i en hund, så KAN man få hunder som jakter katter - men man avler ikke på jaktlyst for å få kattemordere, man avler på jaktlyst fordi at det henger sammen med gjeteregenskaper, og med gjeteregenskapene får man førerorientering og samarbeid, hvilket JEG trenger til det jeg bruker hundene mine til. Og når man ønsker førerorientering og samarbeid, så kan man miste litt av motet og selvstendigheten, en god gjeterhund skal være observant og få med seg de tegnene og/eller kommandoene føreren gir, og er den for selvstendig, så er den heller ikke så avhengig av føreren og heller ikke så førerorientert - og har den for høy jaktlyst så kan den blokkere ut føreren når den går i jakt. Ikke ønskelig, selvsagt er det ikke det, men avl er sjeldent 2 + 2 = 4, og da hender det at de ønskede egenskapene får litt negative utslag - det betyr dog ikke at man vil ha de egenskapene helt bort..

Så jeg gjentar meg selv, det er naivt og historieløst å mene at alle raser skal være like i gemyttet. Da er hele poenget med forskjellige raser borte for min del, så kanskje vi alle bare skal droppe raseavl og heller kjøpe oss hver vår labradoodle? De er jo perfekte til alt for alle, skal man tro reklamen for disse bastardene..

[Huldra]

Hvorfor blir labrador trukket inn som den "perfekte" rase? De kan også ha noe samkjønnsaggresjon, og de kan også være helt sprø på hva de kaster i seg av mat og "mat".. Labradoren har egne "problemområder" å fokusere på, det samme gjelder andre raser. Men at alle raser til slutt skal bli likedan, det håper jeg inderlig aldri skjer! Hva er poenget med raser da? Kun utseendet? Hva tror dere kommer til å bli enda viktigere i avl da; jo - utstilling. Er det ikke dèt vi skylder på når det gjelder endel gemyttproblematikk allerede?

[Emilie]

Hvorfor blir labrador trukket inn som den "perfekte" rase? De kan også ha noe samkjønnsaggresjon, og de kan også være helt sprø på hva de kaster i seg av mat og "mat".. Labradoren har egne "problemområder" å fokusere på, det samme gjelder andre raser.

Vet ikke jeg hva som er det gjennomsnittelige labradorgemyttet jeg da, men er det en hund jeg ikke ville lånt ut til hvem som helst, så er det labradoren her i huset! Bikkjen det er snakk om er tøffere enn både schäferen, sankten og boxeren til sammen

[KristinR]

Vi sier gjerne at boxeren skal være på "alerten". Den skal være litt sånn obs på det som skjer rundt seg. På samme måte som andre her snakker om så vet jeg at om vi fullstendig fjerner den litt, hva skal jeg kalle det, motet eller tøffheten. Ja da står vi igjen med en smågal flatcoat.

[Blondiemamma]

Jeg forstår hva du mener Tina.. Jeg har selv fått høre "Har ikke du SCHNAUZER da?? " Joda, hun er en schnauzer, men det betyr ikke at hun får gå på bordet å stjele mat, tigge, gneldre og vokte og stå i vinduskarmen... For det er JEGsom setter grensene her i huset, ikke hvilken rase hun er født som...

[Mari]

Men jeg vil gjerne vite akkurat hva slags uvurdeerlige egenskaper som går tapt hos disse rasene hvis man begynner å selektere vekk sammkjønnsaggresjon?

Den diskusjonen tror jeg ikke passer seg i denne tråden, og sannsynligvis ikke en gang på dette forumet om den skal dreie seg spesifikt om bulledyra. Det blir helt på siden. Send meg en pm så kan jeg henvise deg til et par utenlandske forum hvor dette har blitt diskutert opp og ned flere ganger, og hvor begge sider klarer å legge fram en solid sak med gode argumenter. Du kan jo starte en diskusjon der.

Men én ting er sikkert, selv om det hadde blitt bred enighet om at man skulle sette i gang et slikt prosjekt så hadde man neppe klart det på veldig lenge. Sånt er ikke enkelt, mentalitet er komplekst og det vil få konsekvenser. Mentalitet består ikke av enkeltelementer, det er et komplekst system av egenskaper og trekk som hele tiden sklir over i hverandre, jobber med hverandre og mot hverandre, og som bruker hverandre kontinuerlig. Det er en helhet, selv om vi liker veldig godt å plukke det fra hverandre i mentaltestene våre. Å plukke på en ting vil røre på mye annet, det tror jeg er uunngåelig. Så er det uenigheter om det er konsekvenser man ønsker å leve med og om det vil forandre rasen til noe annet. Som jeg sa tidligere, en rase sakal både bevares og foredles. Men det er selvsagt ingen som ønsker eller framelsker kjønnsaggresjon, det er hele tiden snakk om at det er noe man synes er verdt å leve med fordi man får så mye bra ellers.

Du er velkommen til å starte en slik diskusjon, men jeg kommer neppe til å delta. Jeg er nemlig ikke helt sikker på hva jeg mener selv om et slikt evt prosjekt. Men det jeg vet er at jeg elsker disse rasene akkurat som de er, og jeg ønsker å beholde retten til å fortsette å dele livet mitt med de. Akkurat som de er. Det er ikke noe galt med de. Jeg tåler fint at Fyda ikke får hilse på alle andre hunder, at jeg bestemmer hvem hun interagerer med og hvordan. Det er overhodet ikke et problem for meg.

For meg som bor midt i staffe/bulleland med to hannhunder og er omringet av ferske hundeeiere som ikke alltid har så himla god kontroll, er det vanskelig å se positive sider ved å ha hunderaser som omtrent er garantert å fly på nærmeste hund av samme kjønn om de skulle fått vridd seg løs liksom...

Hjelpe meg. Dette er på ingen måte normalen for hverken staffen eller bullehunder generelt. Jeg bor i bulleland selv jeg. Og det er ingen som mener at dette er ønskelig, og det er ikke virkeligheten min på noen slags måte.

Jeg tipper at du skjønner at jeg snakker om hunder som kan provosere andre ved stirring og være generelt dustehund, eller en som brumler og utagerer tilbake om en får en hissig tass i trynet, eller som generelt har en lav toleranse for hva de mener er akseptabel atferd i interaksjon med andre hunder. Jeg snakker ikke om hunder som sitrer etter å sloss bare de komemr utenfor døra. Det er hverken vanlig eller typisk.

Ikke for det, akkurat dette skrev jeg jo faktisk klart også. Jeg tror muligens at jeg har skrevet det flere ganger nå.

Han kan svare hvis de andre er direkte ufine, og har vel vært i en halveis slosskamp (ingen punkteringer) i sitt liv til tross for at han har gått løs i Oslo sentrum i 11 år..

Tar du bort løs så passer dette ganske godt for mine hunder også det, Loke. De har aldri hatt som vane å sloss de.

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, selv om samme kjønnsaggresjon er mer utbredt (evt er vi mer ærlige om det?) på bullehunder så må man ikke lese det til å bety at de er tikkende vampyrhundbomber som trenger hundeblod for å overleve liksom. Sånn er ikke realiteten.

Ellers er det fint for deg at du har to hunder som du er så fornøyd med og som du trives så godt med. Jeg har/har hatt fem eksemplarer av slike hunder selv jeg, jeg vet hvor flott det er å være en god match med hunden man har i hus. Det er jo bare helt genialt at vi har et så stort utvalg ikke sant?

Jeg skriver bare hva som er akseptabelt for meg eller ikke. Jeg mener ikke at alle skal være enige. Jeg skriver heller ikke at det er riktig.

Jeg har aldri sagt at alle hunderaser skal ha lik adferd, jeg har bare sagt at jeg synes det er merkelig at dommere slår ned på knurring o.l på noen raser kontra andre, fordi det for meg er uakseptabelt at en dommer ikke skal kunne gå bort til en hund - hvor EIEREN er med å se på tenner uten at du skal være redd for at v8 motoren skal starte.

Javel. Da får du starte og argumentere da, og slutte og bare terpe på det samme om og om igjen. Du får overbevise meg om hvorfor en ting som er uakseptabelt for deg bør være like uanseptabelt for alle andre også. Spesielt innen de rasene hvor entusiastene, eierne, oppdretterne og dommerne ikke mener at det er uakseptabelt, men heller rasetypisk. Dette er raser som ikke appellerer til deg, det gjør det ikke automatisk til et problem. Verre er det ikke.

Men du Mari? Hvorfor tar du for deg bullehundene her?

Øh, har du lest diskusjonen? Staffen har blitt nevnt fra første innlegg den, og det er naturlig for meg å ta for meg bullehundene. Jeg har brukt mange å på å studere de, og leve med de. Jeg tør nestemn kalle meg selv relativt kunnskapsrik. Derfor føler jeg at jeg kanskje har noe å bidra med.

Den med katta var bare satt på spissen for å vise hvor idiotisk det høres ut når folk unnskylder dårlig oppførsel hos hundene med "det er slik de er",

Vel det er isåfall et idiotisk eksempel. Du kan ikke dra litt brummel og et bjeff til det ekstreme som er kattedrap og si at det er det samme. Det er et elendig forsøk på hersketeknikk, og dårlig diskusjonskotyme.

Jeg snakker nemlig om en hannhund som kan stirre og provosere fram en reaksjon fra en annen hannhund, eller en som knurrer og bjeffer tilbake om den får det slengt i trynet. Jeg tror jeg forklarte rimelig klart at jeg ikke prater om bikkjer som henger og peser i kobbelet etter å få tak i en annen hund, og jeg skrev også eksplisitt at det ikke er ønskelig med utagering rundt ringen. Det er fint om vi kan holde det der kanskje, og ikke introdusere far fetched problemer som er totalt irrelevante for problemstillingen.

Det er like mye enn unnskyldning som når man sier at det er vanskelig å trene innkalling på en Husky pga jaktinstinktet, eller at en fuglehund har stor radius pga av seleksjon for bruksegenskaper, eller eller eller *sett inn rasetypsisk atferd hos en rase her*.

Skjønner du ikke forskjellen på en unnskyldning og forklaring? Eller blir det automatisk en unnskyldning når det er snakk om atferd som ville vært et problem for deg å håndtere?

Jeg tror jeg også skrev rimelig klart at en slik type aggresjon bør være under kontroll av lydighet i en utstillingssetting, alikevel mener jeg at en staff ikke trenger å bli sendt ut fordi den bjeffer mot en hannhund som har gitt den the evil eye i ti minutt. For sånt må man egentlig bare regne med av en voksen staff, og det er ikke noen biggie.

...hvorfor skal man ha hunderaser som rett og slett har uønskede "traits" i forhold til hva som fungerer i samfunnet?

Øh, snakker du om bullehunder nå? For isåfall må jeg bare få lov til å nevne at bullehundene fungerer ganske så fint i samfunnet vårt, Lagrange. De har fungert fint i samfunnet i mange hundre år.

Hvorfor blir labrador trukket inn som den "perfekte" rase?

Fordi man må bruke et eksempel, og er det en hund som er kjent for å være laidback, enkel og ukomplisert. Om det er representativt er en annen sak, men det er vel litt likt som når folk skal sammenligne med en hund som er aggressiv så bruker de veldig ofte pit bull. Ække akkurat sånn det er i virkeligheten det heller, men jeg forstår da hvorfor folk gjør det.

Ja da står vi igjen med en smågal flatcoat.

Oh lol!

[tulip]

Jeg må bare si meg enig med Mari jeg..

Og ang dette med knurring, det er språk som så mye annet, og trenger ikke være aggresjon, men også frykt. Og det sees faktisk på GD, den har blitt avlet for mild, det å være vokterhund (hit men ikke lenger før du er godkjent) er nesten borte, pga manglende mot, fordi den er blitt avlet mot blid og omgjengelig. Og DA kommer de utagerende inn i bildet, de har rett og slett ikke nervestyrken som rasen var så godt kjent for, de er usikre og frustrerte og dermed utagerer de. En GD skal være rolig og avbalansert og ikke ta kontakt med ukjente før eier/handler har godkjent det, mens mange idag er rettogslett feige og vil derfor jage vekk "inntrengere" Jeg har sett flere GD knurre/bromle i usikkerhet fordi folk bare kommer bøs på fordi "de er verdens snilleste kjemper" og selvsagt er dette uønskelig, men slik har rasen dessverre blitt, man har glemt at den faktisk er en vokter som også utmerket fungerer som familiehund, ikke en ren selskapshund. Selv om det uakseptable skarpe gemyttet heldigvis er avlet bort, har det etter min mening blitt avlet for mye bort, da det "normale" motet også begynner å svikte.

[xxx12345]

Jeg forstår hva du mener Tina.. Jeg har selv fått høre "Har ikke du SCHNAUZER da?? " Joda, hun er en schnauzer, men det betyr ikke at hun får gå på bordet å stjele mat, tigge, gneldre og vokte og stå i vinduskarmen... For det er JEGsom setter grensene her i huset, ikke hvilken rase hun er født som...

Stjeling og tigging er da ikke rasetypiske trekk for schnauzere. Vokting med varsling er det (for dvergene i alle fall), og noe av dette kan man selvfølgelig begrense. Men - det betyr ikke at det er uønsket som rasetrekk.

[Benedicte]

Jeg forstår hva du mener Tina.. Jeg har selv fått høre "Har ikke du SCHNAUZER da?? " Joda, hun er en schnauzer, men det betyr ikke at hun får gå på bordet å stjele mat, tigge, gneldre og vokte og stå i vinduskarmen... For det er JEGsom setter grensene her i huset, ikke hvilken rase hun er født som...

Det spørs hva du mener med å vokte, men det er en del man får med seg når man kjøper en slik rase, som man ikke kan forvente å få fjernet.

Alt kan ikke styres av grensesetting og oppdragelse, hunder har ulikt gemytt og egenskaper, og det er BRA. Siden KO er brukt som eksempel, så kjøper man faktisk ikke en KO og prøver å gjøre den om til en perfekt familiehund, og prøver å lære den bort alt den er avlet for. Da har man kjøpt feil rase.

Ellers er jeg helt enig med Mari!

[Blondiemamma]

Nå er Blondie min første DS, så jeg har ikke så mye sammenligningsgrunnlag.... Men det høres faktisk ut som at enkelte er litt overrasket hvor oppdragen hun er, og det liksom er forventet at hun burde være mye mere frekk og gneldrete....

[Raksha]

Nå er Blondie min første DS, så jeg har ikke så mye sammenligningsgrunnlag.... Men det høres faktisk ut som at enkelte er litt overrasket hvor oppdragen hun er, og det liksom er forventet at hun burde være mye mere frekk og gneldrete....

Det har nok mer med fordommer mot rasen og dårlige erfaringer med eiere som ikke gidder å legge ned arbeidet for å få en trivelig hund. Men slike eiere har man i alle raser. Snusern min gneldrer heller ikke. Er særdeles sjelden at hun skrur på vakthunden inne. Kun når det kommer folk, og det er greit. Ute sier hun i fra, og ferdig med det.

[Arkan]

Mulig jeg har et litt annet syn på hva som er samme kjønnsagresjon, men i min verden er det at en hund ikke vil være av typen juhu nå skal vi løpe å leke med alle hundene som er i parken idag. Eller at den kan være litt raskere til å svare opp hvis noen utfordrer. Jeg ser ikke dette som et stort problem.

Men hunder som feks på utstilling ønsker å ta livet av alt av samme kjønn som er i nærheten eller på tur blir totalt gal og prøver å nedlegge det den kan finne av andre hunder er da ikke ønskelig. Men dette blir langt unna hva jeg anser som samme kjønns agresjon. Nå er mine kunneskaper rundt bullehunder mest relatert til bull terrier og da særlig miniatyr bull terrier. Jeg kjenner ikke igjen de i et sånt bilde.

Nå kjenner jeg ikke staffene godt nok, men hunder som er ekstremt agresive bør etter min mening ikke gå videre i avl. Men det er ikke for meg et likhetstegn mellom samme kjønnsagresjon og ekstrem utagering.

[Mud]

Først: jeg har knapt sovet siden lørdag pga bekkenløsning, halsbrann og et lite hyperaktivt krapyl i magen( som sikkert blir rolig når han kommer ut, sant?) så dette blir rotete..

*klipp*

Jeg tåler fint at Fyda ikke får hilse på alle andre hunder, at jeg bestemmer hvem hun interagerer med og hvordan. Det er overhodet ikke et problem for meg.

Mine får heller ikke hilse på andre fremmede hunder, med mindre jeg ser at det kommer til å gå greit og eieren virker oppegående. Den siste fremmede hunden størstemann lekte med var faktisk en bulle, den var virkelig trivelig, om enn litt for treig*ler* Minsten får ikke leke med hunder som er like tøffe som han, så han fikk ikke leke. Selv om man har hunder som i det store og det hele går bra med andre hunder, så lar man dem ikke herje fritt med hva som helst og hvem som helst. Det kan enhver havne i bråk av...

Fantastisk navn forrresten.. Fyda

Hjelpe meg. Dette er på ingen måte normalen for hverken staffen eller bullehunder generelt. Jeg bor i bulleland selv jeg. Og det er ingen som mener at dette er ønskelig, og det er ikke virkeligheten min på noen slags måte.

Jeg tipper at du skjønner at jeg snakker om hunder som kan provosere andre ved stirring og være generelt dustehund, eller en som brumler og utagerer tilbake om en får en hissig tass i trynet, eller som generelt har en lav toleranse for hva de mener er akseptabel atferd i interaksjon med andre hunder. Jeg snakker ikke om hunder som sitrer etter å sloss bare de komemr utenfor døra. Det er hverken vanlig eller typisk.

Ikke for det, akkurat dette skrev jeg jo faktisk klart også. Jeg tror muligens at jeg har skrevet det flere ganger nå.

Min erfaring med staffen er at for mange av hundeeierene (ikke på langt nær alle...) er fryktelig unge og uerfarne - gjerne 16-20års gamle gutter av utenlandsk opprinnelse - som synes det er tøft med hunder som er småhissige. Nå er disse eierene som oftest livredd Loke, så jeg er ikke veldig bekymret for mine hunders ve og vel bare så det er sagt, de holder gjerne ekstra godt på hundene når vi kommer;)

Jeg har også møtt endel stirrere, og helt ærlig: jeg føler meg ikke trygg på at disse ikke flyr på når de er løse heller jeg, selv om de til nød oppfører seg i bånd.. Jeg har selv hatt en hund som virkelig hadde problemer med andre hannhunder, og til tross for kl3 lp og at jeg kunne kalle han inn fra kattejakt så var det ikke den ting i verden (bortsett fra bånd) som kunne stoppe han når han først satte etter en annen hund.Han likte å stirre... Man kan jo forsåvidt argumentere med at man selvfølgelig bruker bånd, men virkeligheten er nå slik at mange eiere har lett for å miste båndet...

Denne oppførselen ble regnet som en mental brist i den rasen, hadde minstemann her oppført seg likt, så hadde jeg fått høre at de skal være sånn... De er tøffe for tenk.

Det er den instillingen der som skremmer meg, ikke at alle raser ikke kan leke med absolutt alle hunder, det er helt greit.

Det kan ikke minsten min heller det, uten at det er et problem.

At veldig mye negativ atferd i enkelte raser unnskyldes med at de skal være sånn kan det neppe være noe tvil om. Jeg får helt spader når jeg hører at "de skal jo være reserverte" som en forklaring på at bikkja faktisk er pissredd folk. Jeg har har også blitt fortalt av belgereiere (heldigvis ingen oppdrettere) at det ikke er noen big deal at Loke er skuddredd så lenge han har så kjapp avreagering, belgere skal reagere liksom. Kan bare bruke han i avl, er jo ikke schæfere vi har, viktig å beholde rasepreget vettu... Hos belgere er det heldigvis veldig få som argumenterer slik for negativ atferd, men hos Jack russel terrieren hører jeg knapt annet enn pisspreik fra totalt raseblinde, uerfarne folk, som gjerne har startet et lite oppdrett med den første hunden sin som stamtispe.

Ja, en JRT SKAL være tøff, men en JRT som fyrer seg opp hver gang den møter en annen hund av samme kjønn eller en hund av en større rase er ikke TØFF.Ei heller en JRT som fortsetter "sloss" lenge etter at motparten har underkastet seg. Det er faktisk en dårlig hund...

Dette har pågått så lenge nå at jeg anbefaler alle som vurderer å kjøpe JRT å heller ta en titt på Parson, i mine øyne er rasen i ferd med å bli totalt ødelagt pga ukritisk avl på aggresive individer. Det er sikkert mange fine linjer igjen, men jeg synes jeg møter èn JRT med akseptabel oppførsel for hver tiende eksemplar og det er skremmende. Tilmed sambo her (som mener minsten er den perfekte hund og JRT er den perfekte rase*flir*) er helt klar på at han ikke tør kjøpe en JRT til fordi " de har blitt stygge og klin gærne".

Jeg håper og tror at den trenden er i ferd med å snu, at flere og flere JRT eiere og oppdrettere får øynene opp for at aggresjon ikke er det samme som mot og at det ikke er greit å være sint bare fordi man er liten. Rasen begynner jo å bli ganske etablert her til lands, raseentusiastene blir eldre og mer erfarne etc. Ingen rase har godt av en så eksplosiv popularitet som det JRT fikk når de ble godkjente, det gikk både på gemytt og helse løs.

Uten at jeg kan påstå at jeg kjenner staffen særlig godt, så synes jeg at jeg ser de samme tendensene i brå popularitet der som hos JRT. Staffen hadde kanskje ikke godt av at amstaffen ble forbudt?

Jeg føler jeg må påpeke at jeg ikke har noe som helst i mot disse rasene, tvert i mot. Bull Terrieren har alltid vært en av mine absolutte favoritthunder. Jeg synes de er vakre skal jeg være ærlig,. For 11 år siden, når lille JRT ble anskaffet så sto det i mellom JRT og Bulle. Jeg skal være ærlig og innrømme at det den gang da var prisen som avgjorde De to sterkeste og mest fantastiske personlighetene jeg har møtt hos hunder har vært hos henholdsvis en pitbull og en amstaff.,

Staffe har jeg selv vurdert som rase når Lokeliten en gang forsvinner, men jeg har av forskjellige grunner halveis landet på noe så "kjedelig" som wippet. Jeg elsker alle de små gryntelydene til staffen og får alltid lyst til å kidnappe en når jeg møter de på utstilling.

Jeg skal også være ærlig og innrømme at Oksen Ferdinand (eventeuellt Blomster Finn) her overhodet ikke har hatt som vane å oppføre seg når han møter hunder og er i bånd han heller, men hos han er det lydigheten og erfaringen det har stått på. Han finnes ikke aggresiv, han har bare ikke visst hvor han skulle gjøre av seg når han har møtt noe så spennende som en annen hund uten å få lov til å hilse. Å flytte til byen slik at han møter fremmede hunder litt oftere enn hvert halvår har gjort underverker. Han har nå skjønt at det faktisk er meningen man skal gå fot, og ikke hoppe opp og ned som en gal tulling imens man knurrer og yapper om hverandre. Det hender han glemmer seg et par sekunder, men stort sett går det greit nå. Den eneste rasen han virkelig er skeptisk til er faktisk JRT. De klarer han ikke å passere uten å advare litt, til det har han hatt et par tre fire for mange hengende fast i pelsen sin til. Da hjelper det lite at O Store (lille) GUD hjemme er av samme rase.

Til slutt en liten digresjon: hvor i alle dager er disse rolige og omgjengelige labradorene henne??

Makan til oppblåste hormonbomber som visse labrador hannhunder er skal man lete lenge etter! Jeg synes oppriktig synd på alle som har trodd de har kjøpt seg verdens greieste rase, for så å ende med et krevende monster av en hormonell busemann. Snakk om å få et ufortjent godt rykte.

[Papillon]

Det har nok mer med fordommer mot rasen og dårlige erfaringer med eiere som ikke gidder å legge ned arbeidet for å få en trivelig hund. Men slike eiere har man i alle raser. Snusern min gneldrer heller ikke. Er særdeles sjelden at hun skrur på vakthunden inne. Kun når det kommer folk, og det er greit. Ute sier hun i fra, og ferdig med det.

Så vi som har hunder som ikke er helt 100% oppi hodet har ikke giddet å lagt ned nok arbeid for å få en trivelig hund? Vet du hva, sånt sårer...

[tulip]

Så vi som har hunder som ikke er helt 100% oppi hodet har ikke giddet å lagt ned nok arbeid for å få en trivelig hund? Vet du hva, sånt sårer...

Jeg tror du lar deg tråkke på feil tær jeg, det var snakk om en helt annen rase og en spesifikk oppførsel som liksom "hører hjemme" hos den rasen...

Og på en måte har vel eier endel av skylda for å ha en hund som ikke er helt rett i topplokket, for hvor mye har man sjekket linjene på forhånd? Det er jo det de fleste predikerer her, MED RETTE, det er innmari viktig å sjekke helse og gemytt bakover og sideveis før man kjøper valp, nettopp for å få det aller beste utgangspunktet for et godt hundehold. Jeg har selv en som ikke ble sjekket noen veier før kjøp, han er som han er, og jeg skjønner hvorfor når man gransker i stamtavla... Jeg har en som er sjekket godt, hun er feigere i hverdagen enn jeg forventet, men noe kommer selvsagt av miljø, ikke arv, men når det gjelder har hun motet som skal til. Sånn sett var MH en fin overraskelse og bekreftelse på at jeg ikke hadde valgt helt feile linjer.

[Djervekvinnen]

Ja jeg har vel hørt oftes at Dobermann bare er sånn. De kan bråke litt med andre hunder og være litt typen: her er jeg! ikke kødd med meg- holdning. Jeg diskuterte dette på et dobberforum, om kjønnsaggressjon var noe som oppdrettere tenkte mye på, og svarene var mest at hvis hunden var genrellt veldig god ellers, så ville de ikke utelukke hunder fra avel selv om de ikke likte andre hunder. Det ble liksom bare en bagatell. Jeg syns jo det er litt dumt egentlig, for jeg ville vel sett at man unngikk dette. (siden man ser dette ganske ofte)

I utstillingsringen har jeg sett dobbere står der å løfter på overleppa når en annen kommer for nært. Hannhunder brøler mot hverandre. En gang var det flere hannhunder, og en hannhund begynnte å bråke i ringen og alle, bortsett fra 1 hund, begynte å bråke sinnsykt i ringen. Utagerte i alle retninger. Dommeren bare stod der å ventet til de ble stille, før han fortsatte bedømmingen. Og den som vant, var ikke den som ikke bråkte, men en av de som startet bråket. Det reagerte jeg på.. Jeg ville ikke foretrukket aggressiv adferd. (dette var itillegg en rasedommer)

Så for å si det kort. Ja hos dobermann godtas det at de kan være bråkete. (ikke at de sloss hele tiden, men utagerende og blåser seg opp) Det er liksom litt dobermann det, sier de. I begynnelsen var jeg veldig fortvila hvis min hund blåste seg litt opp mot andre, men nå tar jeg ikke det like alvorlig etter å ha studert endel om rasen. Rasen er ikke den mest sosiale typen hund, og jeg må bare akseptere det.

[Mud]

Jeg tror du lar deg tråkke på feil tær jeg, det var snakk om en helt annen rase og en spesifikk oppførsel som liksom "hører hjemme" hos den rasen...

Og på en måte har vel eier endel av skylda for å ha en hund som ikke er helt rett i topplokket, for hvor mye har man sjekket linjene på forhånd? Det er jo det de fleste predikerer her, MED RETTE, det er innmari viktig å sjekke helse og gemytt bakover og sideveis før man kjøper valp, nettopp for å få det aller beste utgangspunktet for et godt hundehold. Jeg har selv en som ikke ble sjekket noen veier før kjøp, han er som han er, og jeg skjønner hvorfor når man gransker i stamtavla... Jeg har en som er sjekket godt, hun er feigere i hverdagen enn jeg forventet, men noe kommer selvsagt av miljø, ikke arv, men når det gjelder har hun motet som skal til. Sånn sett var MH en fin overraskelse og bekreftelse på at jeg ikke hadde valgt helt feile linjer.

Vel, jeg tror vi alle har gått på en smell der en eller annen gang.. Bare spør den gjengse oppdretter liksom. Ble alle kullene som forventet??

Jeg hadde en hund jeg lette over et år etter (jeg er allerede nå i gang med å lete etter en hund jeg skal ha om kanskje 3-4 år..tidligst), hva fikk jeg? Et forbannet vrak som måtte avlives to år gammel pga sykdom og aggresjon. Som den eneste i kullet.. Etter mye selvransakelse har jeg kommet frem til at jeg faktisk ikke gjorde noe galt, bikkja var dritt dårlig, mentalt og fysisk.Oppdretteren var hjertens enig og tilbød meg ny hund gratis. Shit happens, rett og slett. (sykdommen var forøvrig heller ikke arvelig eller rasespesifikk..) Godt for deg at du har vært heldig med din hund, men man blir gjerne litt mindre kjepphøy og lærer gjerne litt mer når man har gått på en smell eller to.

Man kan ikke forsikre seg mot alt...

[Raksha]

Så vi som har hunder som ikke er helt 100% oppi hodet har ikke giddet å lagt ned nok arbeid for å få en trivelig hund? Vet du hva, sånt sårer...

Hvordan i alle dager klarer du å dra det ut av det jeg sa? Er da ikke hunder som ikke er 100% som ble nevnt i innlegget jeg kommenterte?

Hatt skrudd hund selv, jeg. Greit, om folk valgte å gjøre seg opp en mening av hvordan schnauzere var utifra å ha møtt min nå avdøde, mannevonde, angstbitende sak, så vel synd for dem, for vi la aldri skjul på at hun IKKE var normal representant for rasen. Men hadde jeg gått rundt og latt henne ture frem som hun ville og sagt "hun skal være sånn fordi hun er schnauzer" så hadde jeg vært en dårlig eier som var med å skape fordommer og ikke gadd å prøve å jobbe med ting. Fun fact: hun var forøvrig eksemplarisk på utstilling, redd dommern da, som hun kun viste med at hun trakk seg, ingen utagering mot andre hunder eller folk eller noe.