Agressiv og angripende hund

[Kaja]

Dette er en trist tråd å skrive, og jeg gråter faktisk mens jeg skriver den da min grense for hva jeg tolererer er nådd.

Cosmo er stort sett verdens hærligste hund, han er rolig, glad og som hvilken som helst annen 6 mnd gamle valpetass.

Han spiser godt, leker mye og elsker å være på tur.

Men...

Han har alltid vært bitete, men hallo han er jo bare en valp. Denne bitingen har nå begynt å bli agressiv og han har gått fra å bare små bite/knurre for å vise at han er missfornøyd. Nå biter han og sikter seg inn.. Enten på annsikt, hals eller armer.

Dette er kunn når jeg gjør noe han ikke vil, men det er ikke akseptabelt.

For at dere skal få litt forståelse skal jeg gi noen vanlige scenarioer som skjer hver eneste dag...

f.eks

Vi skal på tur, Cosmo er overlykkelig og løper til døra så fort han forstår at vi skal ut. Halsbånd går greit å ta på men det må gjøres superfort for at han ikke skal rekke å bli sur.

Selen derimot er den som vippa meg over kanten i dag.

Det går greit å få den under hode, men så fort jeg nermer meg under magen for å ta tak i den der så begynner han å knurre. Ikke alltid han knurrer heller. I sta gikk han direkte mot hånda mi og beit meg til blods. Min reaksjon var jo da å hyle (av smerte) og ta han i nakken å sa at det var overhode ikke slik man gjør. Får Cosmo kjeft blir han rasende og han flyr enten på meg eller så blir han helt tullete og springer rundt i huset som en galing og hopper fra møbel til møbel og jeg kan bare glemme å få tak i han. Jeg får den på til slutt med makt, men dette kan virkelig ikke fortsette.

Dette er prøvd.

* Bruke lang tid med masse godbiter, godsnakk og dulledulle.. Funker kjempefint det, men han lærer ingenting av det og neste gang vi skal ha på selen er det like vanskelig ikke litt bedre engang. Dette ble prøvd hver eneste gang vi skulle ut i rundt tre uker.

* Korrigere bitingen og fortelle hva jeg syns om det han driver med. Resulterer i som jeg skrev over. Enten angrep eller idiothund.

Så har vi det evinnelige *inn der skal jeg **** ikke*

Dette er enten når han skal inn i buret i bilen. Her har halve basenjifolket hørt (på kvelden på en av spesialene). Når han skjønner at jeg skal løfte han opp (ja løfte han opp er nesten alltid ett problem så lenge han forstår at jeg skal løfte han opp..)

Han rygger så langt han kan i båndet og prøver å komme seg ut av det. Kommer jeg så nær han at jeg prøver å løfte han opp så knurrer han, hyler (slik basenjier gjør) og biter alt han har i hånda mi. Så fort jeg har løfta han opp er alt fryd og gammen igjen og det går helt greit få hann inn i buret.

Samme om vi skal stenge han inn på kjøkkenet (der han er når vi ikke er hjemme). Han blir tulling og løper krakilsk rundt overalt, nekter å la seg "fange". Han biter og knurrer og er ganske så agressiv.

I starten ble alt oversett, så ble jeg tilslutt enig med oppdretter om at nok er nok og det begynner å bli farlig atferd han viser. Jeg har prøvd å være bestemt, si fra til han at visse ting er uakseptabelt. Men det ender alltid med at han angriper meg eller klikker i vinkel.

Kan noen fortelle meg hvor ting gikk galt? INGEN av søsknene hans viser samme agressiviteten. De er snille, koselige og veldig sosiale hunder alle 4. Foreldrene er kjempegreie begge to. Men ikke Cosmo..

Cosmo er hund nr 7 jeg bor sammen med, og den 4 av valper jeg har hatt hjemme. Alle de andre har vært greie omjengelige hunder uten noen tegn for agressivitet.

Han har ikke vondt noen plass heller og spiser og driter som normalt med nydelig myk og veldig blank pels så det skal ikke stå på helsen hans heller.

Jada, han er bare 6 mnd, men dette er ikke valpebiting eller lek. Han er fly forbanna.

[trulte]

Kjipt å få en "sånn en" i hus. Minner utrolig mye om Cairn-terrieren vår som liten (og tildels ennå...).

Har vel ikke mange gode råd å gi, utenom å bruke en inneline på han inne (ett kort bånd som alltid henger etter han, jeg har kjøpt litt tykt klatretau å lagd av. Trenger ikke være så lang, kanskje 1 meter ca).

Denne gjør iallefall at du får tak i han, sånn at han ikke kan "leke" med deg når han skjønner du skal ha tak i han.

Lykke til

[Sanne]

Høres veldig ut som hunden til ei venninne, en silky terrier. Han var også til tider helt rabiat når han var liten. Beit, knurra og "angrep". Kunne like så gjerne være fjeset som hånda han også gikk etter.

Hun valgte å omplassere han til broren sin. Det eneste jeg egentlig kan si om den saken er at han er mye bedre nå som han er voksen, så det er jo kanskje håp for at det skal bli bedre med tiden om ikke annet? Men skjønner jo godt at du blir sliten/frustrert og lei deg. Når begynte han med denne atferden forresten?

Forrige lundehunden vår var også litt "hissig" av seg... Selv om han egentlig ikke var det, men problemet hans var at han ett års tid bodde hos mamma og pappa uten noen form for grenser/regler what so ever, mens jeg var syk og på sykehus. Men han fikk tonnevis av kjærlighet hos mamma og pappa da. Bare at han gjorde rett og slett som han ville. Ville han ikke bli dusjet, ja så stakk han av da, ville han ikke gå pent i bånd så gjorde han ikke det. (ma og pa har zip og ingen erfaring med hunder, det forstår jeg så absolutt at du har, men tenkte bare å skrive erfaringer om ikke annet. Ingenting er vel bortkastet når situasjonen har blitt sånn) Anyways, med Ulrik så var det grenser og regler som skulle til slik jeg ser det. Ikke hard hånd og sånne ting altså, men bare det at vi var bestemte og holdt fast på det vi mente. Aldri lot han "slippe unna". Ulrik ble en drømmehund til slutt, uten tvil.

Jeg ser ut i fra innlegget ditt at det ikke er grensesetting og sånt som er problemet og det virker som du har mer enn nok peiling på hund liksom, så det er jo en vanskelig situasjon da. Hva med å rett og slett dra til en atferdsterapaut? Selv har jeg bare negativ erfaring med det på Ulrik, men jeg tviler ikke på at det finnes gode atferdsterapauter der ute! Kanskje greit å få et synspunkt fra noen utenom liksom?

[xxx12345]

Er han sjekket hos vet? Skriv ned alle situasjoner han reagerer på og få han sjekket fysisk. Noe av det du forteller kjenner jeg nemlig igjen på min når hun hadde vondt i ryggen, og også av det Raksha har fortalt ang sine hunder med smerter.

[Kaja]

takker for svar lenger opp her. Skal absolutt vurdere atferdsspesialist!

Ja han er sjekket hos vet, og har ingen smerter.

har fått et langt fint svar på pm med diverse ting jeg skal prøve. Eller dvs innføre ett nytt "maktregime" hvor alt bestemmes av meg. hver minste lille ting som sofaligging, ut av døra, mat osv. Har vel vært litt slapp på akkurat den biten der.

Jeg får alltid så dårlig samvittighet når jeg nekter de å ligge ved siden av meg, men han har jo sin egen flotte seng

[Mud]

takker for svar lenger opp her. Skal absolutt vurdere atferdsspesialist!

Ja han er sjekket hos vet, og har ingen smerter.

har fått et langt fint svar på pm med diverse ting jeg skal prøve. Eller dvs innføre ett nytt "maktregime" hvor alt bestemmes av meg. hver minste lille ting som sofaligging, ut av døra, mat osv. Har vel vært litt slapp på akkurat den biten der.

Jeg får alltid så dårlig samvittighet når jeg nekter de å ligge ved siden av meg, men han har jo sin egen flotte seng

Jeg har vært igjennom det samme med to hunder. 1 valp - han var faktisk syk - og til en viss grad med han jeg har nå.

På begge fikk jeg det vekk tildels ved å være fryktelig konsekvent i alt jeg gjorde (som feks ikke la de ruse igjennom døren, bestemme hvor de skal ligge etc),og bruke bånd inne , men det som gjorde hovedutslaget var rett og slett å ta det med ro. Ikke bli sint, ikke bli redd, bare være VENNLIG, men bestemt og gjennomfør alltid det du har begynt på. Blir man for frustrert så er det bedre å gå unna enn å gå i en direkte konflikt, skal man først gjøre noe så må man være mentalt innstilt på å greie det selv om det vil koste - bokstavelig talt - blod, svette og tårer.

Hunden vet alltid hvis du er sint, redd eller føler du ikke mestrer situasjonen og da blir de verre.

Dette er vel kanskje det vanskligste i hele verden for mange har jeg etterhvert skjønt. Jeg har vært "heldig" da jeg har en bakgrunn fra problemhester, så for meg har det vært naturlig å ikke fyre seg opp. Det man mangler i muskelkraft, må man ta på mental overlegenhet.

Er du redd for å få vondt , eller trekker automatisk til deg hendene, så bruk heller munnkurv.

Og for guds skyld: gi han en grundig helsesjekk! Det tok 2 år før de fant noe på min lille gale valp, de fleste vetrinærer ser bare etter de mest vanlige sykdommene. Min valp hadde osteochonderose, innen jeg fant det ut var det for sent. Hadde jeg visst han var syk, så hadde jeg tatt det mye mer med ro med han (fysisk) i vokseperioden og han hadde muligens levd i dag.

[Raksha]

Så utrolig kjipt at han er sånn. Men støtter linkr og loke - sjekk enda en gang med helsa. Smerter er veldig ofte årsak til slike atferdsproblemer.

[TonjeM]

Dette er basenji - så jeg håper du er klar over at hva enn din erfaring har vært med andre hunderaser så er det ikke sikkert at det funker på basenji.

Jeg merker umiddelbart på din ordlegging hva som skjærer seg med deg og din basenji:

Du blir sint på han tilbake

Du forteller han hva som ikke er akseptabelt

Du har forsøkt dulling i 3 uker som ikke ga lærdom (her er ordet dulling jeg reagerer på)

Du har også tidligere fortalt at han kommer løpende til deg selv om du ikke belønner med godbit

Du trenger for det første å endre holdningen din for basenjier skal ha masse "dulling" de, masse masse godbiter. De skal ha masse masse tålmodighet.

Det du skal være veldig klar over er at basenjier reagerer med agresjon når de blir engstelige og usikre. Det er deres plan A og de situasjonene du forteller om, høres på meg ut som han er litt redd for å ha deg innpå seg. Your bad m.a.o.!

Så du må gjøre det godt igjen, bygge opp tillit. Basenjier skal dulles masse med de, men etter Learn to earn-prinsippet, dvs de skal alltid gjøre noe for å få et gode. Det skal ikke være mye de skal gjøre, og det godet skal titt og ofte være en godbit, men det skal være konsekvens.

Så nå skal du ha masse godbiter hvor du enn er rundt han. Men du skal ikke gi han dem i hytt og pine. Begynn med å gi han en godbit når han tar kontakt med deg, hver gang. Etterhvert så må han sitte og ta kontakt for å få en godbit - du skal være flink til å belønne. Sitt med kontakt er en nyttig "kan jeg få lov" i hverdagen. Jeg bruker det mye på min neurotiske og paranoide basenji. Vi har ingen kommando på det, men jeg pleide å "kreve" det av henne, når vi skulle ut, når hun skulle ha mat, når hun ville ligge i sofa, når hun ville ligge på fang etc. Og krevingen gjorde jeg simpelthen ved å vente henne ut, sa aldri et ord, gjorde aldri noe - bare ventet.

Dropp selen inntilvidere. Har du halvstrup halsbånd som du bare kan tre på med hendene litt på avstand, så er det bra. Gi han en godbit hver gang du får det på han uten at han har grumlet eller protestert på noe vis.

Slutt å bli sint på han. Ikke skrem han mer. Vær veldig veldig tålmodig - det kommer å trenges for basenjier glemmer ikke "urettferdigheter" med det første.

Problemet nå er nok at du har fått en masse "vil ikke ting", og det er jo vanskelig. Buret i bilen, her bør du begynne med nytrening og det er kjipt desverre. kan du bytte det ut med et annet et? Sette det et annet sted? Har han vært bilsyk? Ofte små valper blir det, og som sagt, basenjier er hårsåre greier som tar ting ille opp. Synes han bilburet er pyton så vil det alltid være et problem.

Burtilvending: ha buret i stua, legg inn noen deilige godbiter, lukk burdøra og ikke la hunden få det. Den må heller gå og glo på herlighetene i noen timer først uten å få tilgang på dem. Gi han en kommando som du vet han lyder (hvor triviell den enn er) og belønn med å åpne burdøra slik at han kan gå inn og hente godbiten. Gjør sånt mye. Hunden skal synes det er et gode å få lov å komme inn i buret (dette minner kanskje om burleker, men skal ikke være det).

Første gang du skal stenge burdøra: Legg inn godbiter som tar tid å spise - feks litt griseøre eller tyggeben eller noe sånt. Når han får den godbiten inni buret så vil han kanskje snu for å ta det med seg ut. Men her skal du stenge burdøra - han må spise den inni buret. Åpne døra når han er nesten ferdig med å spise, han skal aldri måtte stresse seg opp for å få åpnet døra.

Når han synes det er dritkult å gå i buret, skal du begynne å gi han godbit straks etter han har gått inn, så etterhvert drøyer man godbiten/tyggebenet litt osv osv ble så mye å forklare dette. Poenget mitt er at han etterhvert skal kunne sitte litt i buret/være litt i buret og vente på sin belønning.

Når han er komfortabel med buret inne, så flytter det det samme buret ut i bilen. Og så må du begynne litt på nytt der. Legg godbit i buret før han hopper inn. La det være masse forventning knyttet til det å få lov å ligge i bur..

Med litt intens trening tror jeg en slik ting som bilbur kan fikses på en uke eller to..

Vel, bare noen små tips.. har haugesvis av slike - men de krever alle konsekvens, mildhet, vennlighet, tålmodighet og forståelse for at små basenjigutter også kan være redde men at de er så" tøffe" at det viser de ikke.

Det er synd at du har kommet skjevt ut med han, men det kan fint fikses bare du kan omstille deg.

[Papillon]

Jeg ante ikke at mentaliteten på basenji var SÅ ille. Selvom det er en urhund så skal den jo jaggu ikke bite folk til blods! Og det er nesten like ille at folk unskylder med "jammen, det er jo en basenji" akkurat som om det skal rettferdigjøre bitingen..

På andre raser blir det kalt dårlig gemytt rett og slett.

[Lemen]

Jeg ser du skriver at du har sjekket Cosmo hos vet, men har du tatt røntgen av rygg og nakke? Verdens snilleste Sølve ble et sinnamonster da han hadde låsninger i rygg og nakke. Disse låsningene fant ikke vet ved å kjenne etter, men de var lette å se på røntgen og takket være kyndig hjelp er låsningene helt vekk og det samme er sinnamonsteret. Som andre skriver er "sinna" atferd typisk relatert til smerte - uavhengig rase.

[Benedicte]

Jeg ante ikke at mentaliteten på basenji var SÅ ille. Selvom det er en urhund så skal den jo jaggu ikke bite folk til blods! Og det er nesten like ille at folk unskylder med "jammen, det er jo en basenji" akkurat som om det skal rettferdigjøre bitingen..

På andre raser blir det kalt dårlig gemytt rett og slett.

Hvem har sagt at biting er tillatt, selv om det er fra en basenji? Det er treningsmetodene som brukes på basenjien, for å få den til å slutte med problematferden, som er gærn. Slik jeg har fortstått det, så er basenjien en rase man må spille på lag med. Om du først har en basenji med problematferd, så nytter det ikke å ta den fysisk og forevente at alt skal bedre seg, selv om det kanskje har funket på andre raser. Jeg regner med at man er klar over at basenjien må behandles rettferdig når man skaffer seg en. Det betyr ikke at mentaliteten på basenjien generelt er ille? De jeg har møtt har vært kjempesnille, gode hunder som elsker deg dersom man er rettferdig mot dem.

Ingen her bruker "men det er jo en basenji" som unskyldning, men når man trener hund, spesielt problematferd, så må man ta hensyn til raseforskjeller.

... Ellers syns jeg TonjeM sier mye fornuftig. Jeg tror det er viktig at dere får et samspill som er bygget på gjensidig tilitt og respekt. Ikke "dill" (gi unødvendige godbiter og la hunden få lov til alt osv), men vis at det lønner seg å spille på lag med deg gjennom mye belønning og ros.

Hunder (som mennesker) får lengre "lunte" av å oppleve mye positivt. De får også kortere lunte av å oppleve mye negativt (straff, kjeft, stress), og hunder som blir "sure" og "gretne" viser ofte fort bedring bare ved at man endrer holdning og blir mer positiv. Jeg ville ikke ha tillatt at han løper ut i gangen og stresser seg opp før tur. Jeg ville ha ventet til han ble rolig, og gitt han en godbit når han sitter pent og venter (godbiter har dessuten ofte en beroligende/dempende effekt på mange hunder), og deretter gitt han positive assosiasjoner og tilvenning til det han misliker (som Tonje skriver om).

Masse lykke til

[Papillon]

Jeg ser du skriver at du har sjekket Cosmo hos vet, men har du tatt røntgen av rygg og nakke? Verdens snilleste Sølve ble et sinnamonster da han hadde låsninger i rygg og nakke. Disse låsningene fant ikke vet ved å kjenne etter, men de var lette å se på røntgen og takket være kyndig hjelp er låsningene helt vekk og det samme er sinnamonsteret. Som andre skriver er "sinna" atferd typisk relatert til smerte - uavhengig rase.

Jeg tok røntgen av ryggen til Frøken og var hos osteopat med henne. Ingenting galt var svaret hos begge to, det var bare det oppi hodet som var problemet. Nå er ikke Frøken på langt nær så ille som det Cosmo er, men når hun er trøtt og har lite energi er hun ganske så ufyselig. Slekten hennes er også sånn (mange er enda verre en hun når det gjelder redlser og agressjon og blir avlet på "fordi det finnes da verre", så det sier litt..) så kanskje ikke så rart at hun er som hun er? Men det er jo rart at Cosmo er blitt slik uten noen synelig grunn!

Jeg ville sjekket han opp hos vetrinær eller osteopat for å se om han har vondt i kroppen.

"Det du skal være veldig klar over er at basenjier reagerer med agresjon når de blir engstelige og usikre. Det er deres plan A og de situasjonene du forteller om, høres på meg ut som han er litt redd for å ha deg innpå seg. Your bad m.a.o.!"

JEG synes dette er litt sånn "jammen det er jo en basenji". Alle hunder reagerer med agresjon om ingenting annet funker, men det er måten han gjør det på som jeg synes er ille. Ingen hunder skal da klikke i vinkel bare fordi man tar på selen fordi de er litt usikre? Såppas bør de faktisk tåle.

[ida]

Jeg ante ikke at mentaliteten på basenji var SÅ ille. Selvom det er en urhund så skal den jo jaggu ikke bite folk til blods! Og det er nesten like ille at folk unskylder med "jammen, det er jo en basenji" akkurat som om det skal rettferdigjøre bitingen..

På andre raser blir det kalt dårlig gemytt rett og slett.

Nei, les TonjeM sitt innlegg. Stakkars lille, misforståtte venn. Spill på lag med hunden din. Det er ikke noe galt med den i det hele tatt.

[Papillon]

Nei, les TonjeM sitt innlegg. Stakkars lille, misforståtte venn. Spill på lag med hunden din. Det er ikke noe galt med den i det hele tatt.

Ok? Det virker for meg at om det hadde for eksempel vært en belger som bet eieren til blods gjentatte ganger fordi den var usikker hadde alle sagt at den ikke var helt riktig skrudd sammen mentalt og at den sansyneligvis hadde hatt det bedre i hundehimmelen. Men når det er en basenji er alt eieren sin feil fordi basenjien bare ER sånn?

Da kan vi jo like gjerne avle på alle agressive og usikre hunder da, fordi det er eieren som gjør at de blir sånn - det er jo bare å samarbeide med den

[Raksha]

Ok? Det virker for meg at om det hadde for eksempel vært en belger som bet eieren til blods gjentatte ganger fordi den var usikker hadde alle sagt at den ikke var helt riktig skrudd sammen mentalt og at den sansyneligvis hadde hatt det bedre i hundehimmelen. Men når det er en basenji er alt eieren sin feil fordi basenjien bare ER sånn?

Da kan vi jo like gjerne avle på alle agressive og usikre hunder da, fordi det er eieren som gjør at de blir sånn - det er jo bare å samarbeide med den

Tror ikke man hadde fått så veldig mange anderledes svar om det var en 6 mnd gammel belger eller riesen eller hvemsomhelst annen rase det var snakk om.

Basenjier har ikke lov til å bite de heller - men her signaliserer jo hele hunden at noe ikke stemmer, der ser eier også, da må man komme med tips. TonjeM har masse er faring med en rimelig ekstrem basenji og har derfor mange gode tips å komme med.

Så ser man jo også at det er flere som har nevnt lignende atferd som er utløst av smerte på andre raser. Min griffon for eksempel, eller riesendyret mitt, griffonen løp og gjemte seg bare jeg tenkte på å ta på selen - og det var et mareritt å få tak i henne før vi skulle ut. Riesendamen hang i buksebein, armer, bånd, sko, fot, ALT fra hun var 3 mnd til hun var drøye året, og så periodevis frem til hun var 2, pga smerter i beina. Tok jeg henne så ble hun redd og sinna og svarte. Joda, hun tygde meg til blods om jeg mistet besinnelsen.

Ser min egen basenji blir sinna han er trøtt. Ikke på meg, men Snusern får høre det. Han er redd for å ikke få ligge i fred. Men jeg ser jo det samme å Snusern da, om Kasko tusler eller klenger eller plager når hun er trøtt og vil sove, så skrur hun også på motoren, respekteres ikke det så går hun hardere til verks.

[Benedicte]

Ok? Det virker for meg at om det hadde for eksempel vært en belger som bet eieren til blods gjentatte ganger fordi den var usikker hadde alle sagt at den ikke var helt riktig skrudd sammen mentalt og at den sansyneligvis hadde hatt det bedre i hundehimmelen. Men når det er en basenji er alt eieren sin feil fordi basenjien bare ER sånn?

Da kan vi jo like gjerne avle på alle agressive og usikre hunder da, fordi det er eieren som gjør at de blir sånn - det er jo bare å samarbeide med den

Øh. Det er faktisk raseforskjeller, uten at noen forsvarer noe som helst her. Jeg har en belger som blir fryktelig hissig når hun er trøtt, og jeg tillater heller ikke det, like lite som TS burde tillate at sin hund blir hissig. Men når det kommer til hvordan man skal løse problemet, så bør man selvfølgelig se på raseforskjeller. Jeg holder min bestemt fast til hun roer seg, og da får hun gå. Det har fungert veldig bra, men jeg ville ikke ha gjort det slik på en basenji.

Og ja, jeg tror også at noen raser har lavere terskel for å bli slik enn andre.

[Yodel]

Ok? Det virker for meg at om det hadde for eksempel vært en belger som bet eieren til blods gjentatte ganger fordi den var usikker hadde alle sagt at den ikke var helt riktig skrudd sammen mentalt og at den sansyneligvis hadde hatt det bedre i hundehimmelen. Men når det er en basenji er alt eieren sin feil fordi basenjien bare ER sånn?

Da kan vi jo like gjerne avle på alle agressive og usikre hunder da, fordi det er eieren som gjør at de blir sånn - det er jo bare å samarbeide med den

Jeg skjønner ikke helt hvor du tar dette fra. Det er INGEN som unnskylder hans adferd med hvilken rase han tilhører.

Adferden til Cosmo er ikke akseptabel, men er absolutt ikke representativ for rasen! Jeg har faktisk aldri hørt om lignende eksempler på Basenjien. Ikke lag dette til en rasespesifikk tråd, er du grei!

*Merker sinnet boble, og forsker å styre meg*

De aller fleste basenjier er både tillitsfulle og godlynte. En del er sære og reserverte ovenfor fremmede. Kveldstrøtte og rare. Sure ovenfor enkelte hunder av samme kjønn. Men ikke aggressive, og iallefall ikke mot mennesker. Det er en alvorlig feil som skal utelukkes fra avl.

Det skjærer litt i meg når jeg en sjelden gang ser slike tråder- Det er alltid noen uten generell kunnskap om basenjien som legger skylden på rasen.

Cosmo er fortsatt en valp- han tester muligens grenser, eller det er mulig det ligger noe fysisk til grunn. Ta TonjeM's råd til etterretning.

Jeg tror heller ikke du skal ha skyldfølelse, Kaja. Jeg tror ikke du har gjort noe spesifikt galt. Hundens væremåte er et resultat av gener, miljø og -hundens personlighet.

Som du sier er foreldrene meget godlynte (faktisk mer enn vanlig muligens) men også bak de ligger det jo gener som kan dukke fram i senere generasjoner.

Det er også mulig det ligger noe fysisk til grunn her, eller det er mulig at dette bare er Cosmos sære (uakseptable) væremåte?

Vær tålmodig og rettferdig. Prøv å tenke pedagogisk. Ros han når han gjør noe positivt i den minste retning.

Start gjerne med klikkertrening. Klikk når han går inn i buret (F.eks. kan du på forhånd slenge en godbit inni buret. Går han inn frivillig får han klikk og ny (bedre) godbit. Klikk om han frivillig tar på seg sele/ halsbånd. Tenk positivt, positivt positivt istedenfor å nødvendigvis straffe han for den uakseptable adferden.

Ring meg gjerne om du lurer på mer. Oppdretteren hans har nok også mange gode råd å komme med.

[Mud]

Jeg skjønner ikke helt hvor du tar dette fra. Det er INGEN som unnskylder hans adferd med hvilken rase han tilhører.

Adferden til Cosmo er ikke akseptabel, men er absolutt ikke representativ for rasen! Jeg har faktisk aldri hørt om lignende eksempler på Basenjien. Ikke lag dette til en rasespesifikk tråd, er du grei!

*Merker sinnet boble, og forsker å styre meg*

Nå er det faktisk TonjeM som gjorde dette til en rasespesifikk tråd. Jeg kan heller ikke se noe i hennes (eller ditt) svar som ikke ville vært like relevant for feks en belger. Jeg har en belger som ikke tåler sinne og konflikt. Jeg har klikkertrent han og hatt tydelige og konsekvente (men positive) regler. Altså var løsningen på hans "problemer" akkurat det samme som om han skulle vært en Basenji.

Men jeg har derimot fått tilbakemelding ( på dette forumet) på at hunden min ikke er riktig skrudd sammen fordi han velger å forsvare seg når han blir angrepet og lagt i bakken av fulle, sinte mennesker (og dette er en hund som lever med smerter pga kraniebrudd, sannsynligvis etter konflikt med tidligere eiere)

Hadde han vært en Basenji så hadde det tydeligvis da vært pga oppdragelsen/bakgrunnen, men så lenge han er belger er det mentaliteten? Hmm...

[Yodel]

Hadde han vært en Basenji så hadde det tydeligvis da vært pga oppdragelsen/bakgrunnen, men så lenge han er belger er det mentaliteten? Hmm...

Nei, uansett rase ligger det flere faktorer bak adferd. De mest framtredende er gener, miljø/oppvekst og hundens spesifikke personlighet, eller mentaliteten om du vil.

Dette gjelder både belgere, basenjier og alle andre raser.

Edit: Slik jeg tolker det kommer TonjeM med rasespesifikke råd (som forvrig vil fungere på de fleste raser). Hun sier absolutt ikke at adferden hans er tilgitt eller forståelig grunnet hans rase (slik Papillon klarer å legger det fram.)

[Mud]

Dette er basenji - så jeg håper du er klar over at hva enn din erfaring har vært med andre hunderaser så er det ikke sikkert at det funker på basenji.

Jeg merker umiddelbart på din ordlegging hva som skjærer seg med deg og din basenji:

Du blir sint på han tilbake

Du forteller han hva som ikke er akseptabelt

Du har forsøkt dulling i 3 uker som ikke ga lærdom (her er ordet dulling jeg reagerer på)

*klipp*

Det er synd at du har kommet skjevt ut med han, men det kan fint fikses bare du kan omstille deg.

Jeg anter det er disse utsagnene her som ga Pappilon oppfatningen av at det på en måte var eiers feil, da h*n ikke tar nok hensyn til at Cosmo er en Basenji? Ble forvirret av den der jeg også må jeg innrømme....

Jeg uthevet to setninger fordi jeg mener at dette er regler som gjelder uansett rase og treningsmetode. Men at de alene ikke kan forklare Cosmo sin reaksjon...

Den siste setningen uthevet jeg ikke, for jeg mener at INGEN hunder skal dulles med. Behandles med vennlighet og respekt - ja, men ikke dulles med. Jeg vet ikke hva TS leger i ordet dulling, mulig hun virkelig har dullet med han, hva vet jeg?

Nei, uansett rase ligger det flere faktorer bak adferd. De mest framtredende er gener, miljø og hundens spesifikke personlighet, eller mentaliteten om du vil.

Dette gjelder både belgere, basenjier og alle andre raser.

Edit: Slik jeg tolker det kommer TonjeM med rasespesifikke råd (som forvrig vil fungere på de fleste raser). Hun sier absolutt ikke at adferden hans er tilgitt eller forståelig grunnet hans rase.

[TonjeM]

Jeg gjorde kanskje dette om til en rasespesifikk tråd - ikke pga av problemene i seg selv (det er jo ikke akkurat unike problemer som TS beskriver her!) - men pga dels årsaken til problemet og til dels løsningen på problemet.

Basenjier skal selvfølgelig ikke bite. De skal ikke være aggressive. Så klart ikke.

MEN når det er sagt, man har ikke så mange metodevalg når det gjelder basenji pga de er urhunder. Det er mitt poeng som jeg ser mange forstår jeg mente, og så er det de som ikke forstår jeg mente det..

Hvis feks en flatcoated retriever hadde oppførst seg slikt, hadde jeg vært svært betenkt - når en basenji oppfører seg slik, synes jeg faktisk ikke det er så skrekkelig, for årsak og løsning synes jeg er ganske tydelige når det gjelder basenji. Med en flat-coat hadde jeg søren ikke vært så sikker!

Fra basenjiens opprinnelig bakgrunn har man ting som:

En basenji som ikke stod på sitt ville ikke overleve

En basenji som underkastet seg ville ikke overleve

En negativ erfaring måtte huskes for alltid for ellers ville den ikke overleve

Hadde den ikke 100 % flukt-muligheter, måtte den svare ellers ville den ikke overleve

Basenjien som ikke alltid var oppmerksom på at selv om noe pleide å gå bra, så betød ikke det at det alltid ville gå bra, ville ikke overleve

Basenjien som lot muligheten til å få seg noe å spise gå fra seg, ville ikke overleve

osv

Dette er urhund-bakgrunnen som ligger mer eller mindre latent i basenjier. Det er også "urhund-trekkene" som gjør basenjien så fasinerende - og ikke minst artig å jobbe med - og som også gir løsningen på eventuelle "basenji-problemer".

Metodikken heter positive metoder og learn to earn. Den funker ikke bare på basenjier men også på andre hunderaser! Mens med andre hunderaser så kan man krangle og diskutere i det uendelige hvilke metoder som er "best" så har man ikke så mye valg med basenji - da kjører man positivt og konsekvent, og så vil man stortsett slippe slike problemer - og oppdage at basenjien er slets ikke så vanskelig og sær.

Synes vel egentlig ikke dette var noe å lage sånn en big deal av. Jeg synes det er veldig synd når folk får basenji-problemer men synes det er veldig bra at folk da spør så fort som mulig, så får man fikset det. Og fordelen med basenji er nettopp at det er ikke så mye metodevalg å gjøre - man slipper den uendelige listen av motstridende råd til almenn forvirring!

[armagnac]

Jeg gjorde kanskje dette om til en rasespesifikk tråd - ikke pga av problemene i seg selv (det er jo ikke akkurat unike problemer som TS beskriver her!) - men pga dels årsaken til problemet og til dels løsningen på problemet.

Basenjier skal selvfølgelig ikke bite. De skal ikke være aggressive. Så klart ikke.

MEN når det er sagt, man har ikke så mange metodevalg når det gjelder basenji pga de er urhunder. Det er mitt poeng som jeg ser mange forstår jeg mente, og så er det de som ikke forstår jeg mente det..

Hvis feks en flatcoated retriever hadde oppførst seg slikt, hadde jeg vært svært betenkt - når en basenji oppfører seg slik, synes jeg faktisk ikke det er så skrekkelig, for årsak og løsning synes jeg er ganske tydelige når det gjelder basenji. Med en flat-coat hadde jeg søren ikke vært så sikker!

Fra basenjiens opprinnelig bakgrunn har man ting som:

En basenji som ikke stod på sitt ville ikke overleve

En basenji som underkastet seg ville ikke overleve

En negativ erfaring måtte huskes for alltid for ellers ville den ikke overleve

Hadde den ikke 100 % flukt-muligheter, måtte den svare ellers ville den ikke overleve

Basenjien som ikke alltid var oppmerksom på at selv om noe pleide å gå bra, så betød ikke det at det alltid ville gå bra, ville ikke overleve

Basenjien som lot muligheten til å få seg noe å spise gå fra seg, ville ikke overleve

osv

Dette er urhund-bakgrunnen som ligger mer eller mindre latent i basenjier. Det er også "urhund-trekkene" som gjør basenjien så fasinerende - og ikke minst artig å jobbe med - og som også gir løsningen på eventuelle "basenji-problemer".

Metodikken heter positive metoder og learn to earn. Den funker ikke bare på basenjier men også på andre hunderaser! Mens med andre hunderaser så kan man krangle og diskutere i det uendelige hvilke metoder som er "best" så har man ikke så mye valg med basenji - da kjører man positivt og konsekvent, og så vil man stortsett slippe slike problemer - og oppdage at basenjien er slets ikke så vanskelig og sær.

Synes vel egentlig ikke dette var noe å lage sånn en big deal av. Jeg synes det er veldig synd når folk får basenji-problemer men synes det er veldig bra at folk da spør så fort som mulig, så får man fikset det. Og fordelen med basenji er nettopp at det er ikke så mye metodevalg å gjøre - man slipper den uendelige listen av motstridende råd til almenn forvirring!

hvis man skal se på hva de opprinnelig blei avlet for kan jo GD' (bare ett eksempel for å sette det på spissen) angripe da dette var en vakthund som var meget agresiv før. Den gikk i flokk på mer enn 100 hannhunder for å drepe villsvin også. Dette aksepteres selvfølgelig ikke og de avler KUN på hunder nmed godt gemytt!

Men tilbake til saken Stå på Hva med å gi han time out i et rom når han tar helt av?? For så å hente han nåe han roer seg Verdt ett forsøk

[Kaja]

Oi, nå har jeg fått mange svar både på pm og her i tråden.

Jeg har snakket med vet. i dag og vi skal inn der om noen dager for grundigere sjekk av hele hunden, rygg, ben, tenner osv osv med alt.

Jeg har også fått noen råd av henne ang hva jeg skal gjøre.

Vi har fra i dag av begynt med mye nye regler. Men samtidig masse ros såklart Han har ikke prøvd seg på sofaen en gang men går rett i senga si å legger seg i stedet og får såklart okseøre så lenge han ligger der. Leking inne er det slutt på ( det er her han alltid blir rabiat og ikke klarer å slutte) så alle leker er tatt vekk, de kan vi heller ta med på lekeplassen å leke med (har en inngjerda lekeplass rett borti gata).

Får se det ann en stund å ta tiden til hjelp å se hva som hjelper å hva som ikke gjør det!

Timeout i annet rom har han hatt siden jeg fikk han, og det fungerer alltid. Han har skjønt greia med de 5 min.

Han går også med halsbånd og et kort bånd inne, noe som hjelper meg ang å få tak i han når han blir tulling, uten at jeg trenger å ta fysisk i han.

Det ble skrevet lenger opp her at jeg ikke skal skremme han. Men med mindre han blir supersint når han er redd så har jeg aldri sett han redd eller nervøs. Han er en veldig tøff hund, med andre hunder også. Går på det som er (ikke agresivt) men om det er store volsomme gd valper eller en liten hissig chi så skal han leke uansett.

Hundetreneren vår sa fra vi starta på kurs at han kommer til å bli en tøff hund å ha i hus i puberteten.. jeg skulle vel hørt på han å starta med reglene litt tidligere..

Han er godt kontakttrent i hvertfall, og når vi gikk ut i sta fikk han "be om lov" før han gikk ut av døren. Det var ikke noe problem annet enn at han ikke forsto hvorfor han måtte gjøre det, det har vi jo aldri gjort før

Nå ligger han i bånd ute, som han liker veldig godt, og leker med godbitballen sin.

Jeg ser i førsteinnlegget at det ser jo veldig ekstremt ut, det er det også i perioder. Men dere må jo også huske at han i 80% av dagen er en "veloppdragen" koselig gutt som jeg og mamma er veldig fornøyd med!

[Nowisclee]

Så bra at det går bedre!

[Kaja]

Han skjønner (utrolig nok) greia med kontakt før ting. Kontakttrening kom til godt alikevel, haha

Vi har hatt en lite runde, men jeg satt han på kjøkkenet så han kunne roe seg og nå sover han i senga si igjen