Gå til innhold
Hundesonen.no

Fjortishund!


Pim

Recommended Posts

Nå nærmer N seg halvåret, og har bestemt seg for at det er på tide å bli fjortis :flowers: Hormonene har strømmet sakte, men sikkert inn i kaklehjernen i løpet av den siste måneden, og nå begynner opprørene å komme oftere, og være voldsommere. Jeg er forberedt på at disse opprørene er noe som kommer til å gå opp og ned i styrke og hyppighet i drøyt et år framover, og at de definitivt kommer til å bli voldsommere enn de oppvisningene han byr på nå for tiden, men jeg kan ikke akkurat si at jeg gleder meg veldig :hyper:

Typisk opprør a'la dimling: legge seg ned og drepe skoa mine, nappe i hender/ermer, løpe i sirkler rundt meg i samojedturbo (det er egentlig ikke så himla fort :D) og plutselig dunke snuten HARDT inn i meg, forsøke å ri på meg, bjeffe veldig, veldig høyt og lenge, og nærmest hysteriangrep med tenner overalt. Han biter aldri hardt, men for meg er grensen for lengst overtrådt når han lukker munnen rundt deler av meg eller klær jeg har på meg; og når han har sånne anfall så er det mye fart i ham, så det gjør vondt selv om han ikke biter hardt! :D Vanligvis bjeffer mr. Minimann omtrent aldri (flinke samojeden min :D ), men når han er fjortis er det mye lyd og jeg er litt bekymra for at det skal henge ved når han blir eldre...?

Og nei, jeg finner meg ikke i drittungeoppførsel, og gjør mitt beste for å avbryte adferden så fort som mulig. Det virker som om det er ulike ting som virker til ulike tider; noen ganger er det best å holde ham fast leeenge, helt til han roer seg ned (når han er trøttsinna), andre ganger fungerer det bedre å trene litt enkle øvelser (når hjernen er på bærtur i hurrafart og verden er for kjedelig), noen ganger kan jeg bare gå videre men holde ham så stramt i båndet at han ikke rekker inn til meg for å bite/hoppe, - og når han er fullstendig mongobisk fungerer det best å binde ham fast, og stå med ryggen til akkurat utenfor hans radius, inntil han setter seg ned og holder kjeft, så belønne med å komme tilbake til ham, men så blir han tulling igjen, og så går jeg unna igjen, til han blir rolig og jeg kan gå tilbake men han begynner å hoppe og bite igjen og jeg går min vei osv osv helt til han har glemt at han er sinnamann og vi kan fortsette turen. For disse opprørene finner (hittil) utelukkende sted ute på tur, det er vel kanksje alle moroluktene som går til hodet på minimann (?), mens inne har han plutselig blitt mer pipete og sytete; og sånn passelig indignert fordi jeg tydeligvis ikke hører at han har det grusomt og bør få være på tur hele tiden aww:

Såh, etter det essayet kommer spørsmålene :D

Jeg har ikke lyst til å finne meg i sånn idiotoppførsel, jeg vil at han skal forstå at det ikke nytter å være sinnamann mot meg, men vil heller ikke gjøre dumme ting fordi jeg også blir sint og lei når han er sint og lei, sånn at tilliten oss i mellom svekkes - for vanligvis har vi veldig god kjemi. Selv om jeg har så har så har så lyst til å slenge bikkjeskinnet veggimellom noen ganger! :D Og ærlig talt, jeg prøver mitt beste men det er virkelig vanskelig å ikke være menneskelig og brøle i blant, altså! :o Jeg har som sagt funnet fram til noen teknikker, men hvis det erfarne HundesonOrakelet har råd og vink hadde jeg satt stor pris på det! Både hva jeg kan gjøre for å unngå de største opprørene, og hva jeg kan gjøre for å dempe/avlede/avbryte opprørene når de oppstår, uten å indirekte belønne fjortisadferden eller ende opp med en gneldrebikkje...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha. Velkommen! Og Lykke til!

Det blir verre! Og så blir det bedre igjen. Og så litt verre, og så bedre. Og så videre... :hyper: Trekk pusten dypt, kast hunden ut i hagen/på terrassen/i buret/i et annet rom, ta oppvasken, og slipp ham ut igjen. Og gi ham en klem. Og husk at det går over. :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde et sånt beist jeg, også, en gang i tiden. :flowers: Det viste seg etterhvert at det var mer enn vanlig kjønnsmodning som lå bak, men hun begynte i åtte måneders alder og holdt på - litt av og på i perioder, avhengig av løpetid og hormonutvikling - til hun ble over tre år og kastrert (pga. eggstokkcyster og livmorbetennelse - etter at hun ble kvitt disse hormonforstyrrelsene roet hun seg helt). Det var ikke spesielt kult å være 13-14-15 år og ha følelsen av å ha ødelagt sin første hund, jeg trodde jo jeg var totalt mislykket som hundeeier siden jeg hadde en hund som nappet i jakkeermene mine, red på meg, nafset, bet etter båndet og hoppet etter hendene mine også videre. Jeg prøvde mange forskjellige taktikker for å få slutt med det, men ga helt opp å skulle trene det bort. Det viktigste for meg ble å få oss begge ut av den situasjonen før vi begge ble alt for frustrerte og lot det gå utover den andre. Tinka kunne oppføre seg sånn både ute og inne - skjedde det inne, ble hun satt ut på verandaen noen minutter, også fikk hun litt hodebry når hun kom inn og hadde roet seg ned litt. Jeg brukte det samme prinsippet ute også - holdt fast i halsbåndet så hun måtte holde seg med alle fire beina på bakken til jeg hadde fått bundet fast båndet i nærmeste tre eller stolpe. Der fikk hun stå med meg utenfor rekkevidde til hun hadde roet seg ned litt, og da kastet jeg noen godbiter på bakken rundt henne så hun fikk litt godbitsøk og fikk koblet hjernen over på andre ting.

Hun kunne begynne å være drittbikkje når hun hadde fått for lite aktivisering, for mye aktivisering, når hun kjedet seg, når hun var stressa, når hun var tørst, når vi trente lydighet, når hun skulle få hente ting, når hun så hunder hun ikke fikk hilse på, når hun hadde lekt med andre hunder, når jeg hadde sagt hei til naboen vi passerte også videre også videre. Det var umulig å ikke komme opp i situasjoner hvor hun begynte å nappe og ri, så i en periode gikk jeg alltid og så etter stolper og trær mens vi var på tur, og valgte turløype etter hvor langt det var mellom bindingsmuligheter - det hørte for eksempel med til sjeldenhetene at vi gikk over åkeren rett utenfor huset vårt.

Poenget mitt er at det på meg høres ut som om du har en riktig innstilling til dette - det vil si at du er klar over at det er fjortisfakter, ikke er helt oppgitt selv om det er slitsomt å ha en slik hund, og at du har funnet noen metoder som egner seg brukbart til å få slutt på det. Jeg ble fra tid til annen "mer enn menneskelig" og det skjedde flere ganger at jeg brølte og la bikkjedyret i bakken, med det resultatet at hun bare ble enda mer stresset og enda mer vill ... men det er allikevel lov til å komme med et rolig og bestemt "nei, slutt nå" hvis du føler han er i mottakelig modus for slike beskjeder. :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har Fredrik og jeg nettopp kommet gjennom vår første "hundener-er-gal-og-hører-ikke-på-meg-biter-og-er-helt-umulig"-periode, og eg må si det er utrolig deilig å ha han tilbake igjen!

Men det var nermærer to måneder hvor han ikke hørte på meg, ikke ville lærer noe nytt, hadde null fokus på tur osv. Det som hjalp meg gjennom denne perioden var 6 ting:

1. bytte tur tidspunkter (forksjellig tidspunkt hver dag)

2. bytte på hvor vi gikk turen (og holde oss unna gaten hvor det var en løpsk tispe!)

3. null trening av nye ting

4. masse godbitspor

5. gjemme favoritleken og be han finne den

6. ikke trene passering av andre hunder!

Og no kan lompelusen plutselig gå fint forbi mennesker og barn uten å lage grimaser og ville hilse, han blir flinkrer å trene apport for hver dag og har full fokus på meg når vi trener ute.

Ta en pause, nyt øyeblikkene hvor nansen er skjønn og koselig og så glemmer du fort alt faenskapen som dukker opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Hmm :wub: virker som jeg har noe å glede meg til :):wub: hehehe og jeg som allerede føler hun har begynt å bli litt trassig til tider :wub: Men det går enda kun i bite i båndet, aldri gå pent i bånd, bite på alt annet og leke elektriker:P Når vet man egentlig hvordan hund man får? er det først når de er 2?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Jeg har en litt annen oppfatning av "drittunge"-oppførsel enn deg, tydeligvis :wub: Jeg ser ikke på det som noe tilittsbrudd at pingpong-Norrisen her innimellom tar litt av og biter i klærne mine (om sant skal sies, så legger jeg vel muligens opp til det selv nå og da *kremt*), jeg ser på invitasjon til lek.. Det er klart, enkelte dager er hun litt i overkant på den inviteringa til lek-greia, hvor det ikke skal rare hintet til før hun tror jeg egentlig mente at jeg ville leke med henne, men hun er alltid kontrollerbar..

- Når det er sagt, så biter hun aldri hardt, og så sant jeg ikke virkelig girer henne opp (hvilket ikke er supervanskelig), så har hun stort sett ikke laget hull i klær heller.. Litt svinn må man selvsagt regne med når man oppfordrer hunden til å kampe om klærne dine, men som sagt, hun er stort sett 100 % kontrollerbar.

Så da er vel tusenkronerspørsmålet sikkert hvordan jeg har lært henne å kontrollere seg, og det kjipe svaret på det er selvsagt trening.. Masse trening.. Vi har jobbet mye med selvbeherskelse på alle felt. Sitte rolig til man får værsågod før mat, stå rolig mens man tar på halsbånd, holde seg i nærheten når vi går tur, enorme mengder med sakte marsj når vi har trent fri ved foten, dekk, dekk, dekk, og for å ikke glemme DEKK! Levere ting når man egentlig har hatt lyst til å løpe rundt og leke "ha ha ha, se hva jeg har"-leken, slippe ting når man egentlig har lyst til å kampe om det, og dekk, selvsagt..

Belønninga er variabel, enten så får hun mat, eller så leker vi. Noen ganger får hun fortsette å leke med leka/tingen/klærne hun lekte med, noen ganger bytter vi til noe som er mer passende, noen ganger får hun trene litt (dumme bikkja, hun syns jo det er belønning hun.. *ler ondt*). Jeg har brukt lek som belønning på ro-øvelser også, for det er fint lite som er så morsomt som å få lov til å leke, da er det nesten verdt å roe seg ned til og med. Men poenget er ihvertfall at det alltid lønner seg å gjøre som man får beskjed om, det er ikke slutt på moroa selv om man leverer en leke eller noe annet man har "lånt", det blir ikke nødvendigvis kjedelig fordi om jeg sier "slutt".

Og det tar tid å lære inn sånt. Nora er 2 år nå, og vi har trent på sånt siden hun var omtrent på Dimlingens alder - minst. Vi har heller ingen faste tidspunkter for ting, som Lompelus, da slipper jeg at hun maser kl. 18 fordi hun veit vi snart skal på trening eller kl. 21 fordi at da burde hun fått mat, eller kl. 8 om morran fordi at da må hun ut og tisse osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nitro er nå sikkelig ungdoms/tenårings hund, og har masse, masse energi og ugang i øynene. :wub: Han får ofte tulltak og blir rampete. Prøver seg ofte og tester litt grensene. Men det gjør meg ikke så mye egentlig. Jeg vet at det er en fase, og at det vil stabilisere seg. Jeg er tålmodig og kosekvent og har de faste reglene som normalt. Prøver ikke å kjefte og styre mye, men klart, jeg setter han på plass hvis jeg føler at jeg må. Jeg har aldri tillat biting i klær og på oss folk, og der har jeg vært ganske så bestemt ifra valpetiden. Så det har aldri vært noe stort problem.

Det værste er vel at han er litt døv og man må hele tiden bryte inn når han plager seg på Chanti (det skjer mye for tiden). Virker som at han får utløp for bitingen på henne, istedet for oss hehe. Det kan bli litt masete til tider, men det beste da er å dra ut og la han få bruke opp energien sin på noe annet. Og jeg ser at han har mye mer behov for å få rase ifra seg mer nå. Så tren mer, mosjonere mer og la hunden få utfolde seg med nye ting og utfordringer.

De er jo litt som ungdom flest, liker å gjøre masse, utforske, og er gjerne litt dumdristig og høy på pæra. :wub:

Han er forresten 20 mnd nå, og det er nå han er værst, kontra da han var sånn 8-12 mnd. Nå har han fått mer selvtillit og modnes mer psykisk. Skal liksom være stor mann og pisse mer og løfte på foten hehe.

Nitro var selvsagt en liten utfordring som valp (tenker da mellom 3-6 mnd), men det ser jeg på som vanlig valpeadferd som må dresseres, og ikke så mye hormoner og styr, da det er litt tidlig. (ihvertfal på store raser)

Så bare vær tålmodig og bestemt. Ha klare regler og gi hunden utfordringer og bygg opp forholdet dere imellom. Så går det nok til :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...