Gå til innhold
Hundesonen.no

Boston terrier kontra Fransk bulldog


Hampus

Recommended Posts

Er det noen som kan fortelle meg litt om disse rasene?

Helse, gemytt, bruksområder osv?

Ser litt på forskjellige raser, og disse to er interessante i utgangspunktet.

men har enda ikke gått veldig grundig til verks med å lese om feks helseproblemer.

Ønsker friske hunder.

Boston terrieren er vel den jeg har falt mest for sånn utseendemessig foreløpig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke mye om Boston terrier, men hvis jeg ville hatt en frisk og sunn rase hadde jeg ikke kjøpt fransk bulldog. Jeg er veldig imot den avlen som drives på disse hundene, de lider virkelig av "skjønnheten" sin. En kompis av meg har fransk bulldog. Hun tåler ikke kulde, hun kan ikke være aktiv når det er varmt, hun kan ikke gå på asfalt fordi hun skraper oversiden av potene i bakken og hun sliter med å puste. Det kan være hun sliter spesielt mye, men tror nok de fleste lider av at de er helt innklemt i ansiktet, så det er vanskelig å puste. Det er trist å se på henne og Dina sammen. Dina er som en sprettball, og den franske bulldogen klarer ikke å hoppe opp i sofaen engang. Hun er i mine øyne en pyntegjenstand på bekostning av hennes egen helse. Hun kan ikke brukes eller gjøres noe med, og fungerer best på stuegulvet. Det er min erfaring med fransk bulldog, og jeg ville heller satset på en rase som ikke er så ødelagt i avlen om jeg ønsket en sunn hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke mye om Boston terrier, men hvis jeg ville hatt en frisk og sunn rase hadde jeg ikke kjøpt fransk bulldog. Jeg er veldig imot den avlen som drives på disse hundene, de lider virkelig av "skjønnheten" sin. En kompis av meg har fransk bulldog. Hun tåler ikke kulde, hun kan ikke være aktiv når det er varmt, hun kan ikke gå på asfalt fordi hun skraper oversiden av potene i bakken og hun sliter med å puste. Det kan være hun sliter spesielt mye, men tror nok de fleste lider av at de er helt innklemt i ansiktet, så det er vanskelig å puste. Det er trist å se på henne og Dina sammen. Dina er som en sprettball, og den franske bulldogen klarer ikke å hoppe opp i sofaen engang. Hun er i mine øyne en pyntegjenstand på bekostning av hennes egen helse. Hun kan ikke brukes eller gjøres noe med, og fungerer best på stuegulvet. Det er min erfaring med fransk bulldog, og jeg ville heller satset på en rase som ikke er så ødelagt i avlen om jeg ønsket en sunn hund...

Det høres jo dessverre ganske så likt de andre bulldograsene...

Og ikke uventa.

Da er den vel uaktuell.

Greit at min DSG også kan fryse vinterstid, men han er en aktiv hund som tåler de utfordringene han får, og såpass må det være.

At hunden kan puste normalt er jo et absolutt minimum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut ifra den erfaringen jeg har med fransk bulldog, kan ikke dsg sammenliknes. Det er en sunn og aktiv rase, en FB er en rase som etter mitt syn lider av ekstrem avl. Det er hyggelige og snille hunder, for all del, men siden du nevnte helse ville jeg bare informere deg om mine erfaringer. Jeg tror jeg ville sett på helt andre raser. Hva med bull terrier? Ser for meg at de er mye sunnere enn begge de rasene du nevnte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut ifra den erfaringen jeg har med fransk bulldog, kan ikke dsg sammenliknes. Det er en sunn og aktiv rase, en FB er en rase som etter mitt syn lider av ekstrem avl. Det er hyggelige og snille hunder, for all del, men siden du nevnte helse ville jeg bare informere deg om mine erfaringer. Jeg tror jeg ville sett på helt andre raser. Hva med bull terrier? Ser for meg at de er mye sunnere enn begge de rasene du nevnte...

Har sett på bullterrier og miniatyr bullterrier før.

Men mye hudsykdommer, og generelt en del dårlig helse gjorde at den ble uaktuell.

Tenker at det må da være nok av friske fine hunder, hvorfor kjøpe en rase som ofte har dårlig helse liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ikke du damene i Bardu, de har en Fransk Bulldog mener jeg. Sjekk www.dogdiggers.com - du kommer sikkert lett i kontakt med dem :flowers:

Nope, ante ikke at vi hadde FB her i nærheten.

Skal ta en titt på siden deres, men spørs om ikke rasen er uaktuell.

Men takk for link.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av rasene jeg ville ha valgt hvis helse var en prioritet ihvertfall. Hver gang jeg møter et nytt eksemplar håper jeg å bli positivt overrasket ift. pusting og helse, og hittil har jeg blitt skuffet hver gang. :flowers:

Nei, takke meg til en herlig frisk rase som dsg! :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke miniatyr bull terrrier har mere helseplager enn Boston terrier, men det er viktig å velge fra en seriøs oppdretter. Jeg har også sett tidligere på Boston, men der var det veldig vanskelig å finne flere enn 1 eller 2 oppdrettere, men det er vell også så vidt jeg fant ut en relativt frisk rase

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av rasene jeg ville ha valgt hvis helse var en prioritet ihvertfall. Hver gang jeg møter et nytt eksemplar håper jeg å bli positivt overrasket ift. pusting og helse, og hittil har jeg blitt skuffet hver gang. :flowers:

Nei, takke meg til en herlig frisk rase som dsg! :hyper:

Jeg er jo glad i DSG, men synes det avles så mange i mine øyne "stygge" hunder som jeg aldri ville hatt.

Det er jo uendelig mange typer fra tykke korte, til lange smale, samt alt dfet som ligger mellom der.

Vanskelig å finne rett kull uten å ha sett begge foreldre og helst hva de har gitt av avkom tidligere.

Skal se litt på de Danske hundene på WDS, se om jeg finner noe bra.

For å bestille valp uten å ha sett foreldrene i levende livet tror jeg blir uaktuelt.

Til det har jeg sett alt for mange DSG som IKKE faller i smak...

Det er stort sett en frisk rase ja, men det er jo faktisk en del HD innen rasen.

Synes det røntges E- og D-hofter alt for ofte, uten at jeg kan sammenligne det med andre raser enn shibaen der det ikke er mye D- og E-hofter.

Så kan man jo disuktere hvorvidt HD plager en såpass lett rase.

Selvfølgelig vet man heller ikke hva man får innen andre raser.

Men synes en god del andre raser har en mye jevnere standard liksom.

Om man ser på feks min andre rase shiba, så er det over hodet ikke så mange ytterpunkter som på DSG.

Sånn føler jeg at mange raser er.

I tillegg er jeg ikke spesielt bundet på rase, må ikke på død og liv begynne å samle på DSG, og flere shiba tror jeg neppe det blir noen gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke miniatyr bull terrrier har mere helseplager enn Boston terrier, men det er viktig å velge fra en seriøs oppdretter. Jeg har også sett tidligere på Boston, men der var det veldig vanskelig å finne flere enn 1 eller 2 oppdrettere, men det er vell også så vidt jeg fant ut en relativt frisk rase

Boston terrier er en rase i vekst virker det som.

Noe som gir både positive og negative konsekvenser.

Så seriøs oppdretter er et must.

Synes det virker som om dette er en rase man lettere finner enn miniatyr bullterrier, større utvalg av oppdrettere, og de jeg har vært innom nettsidene til, virker å være obs på rasens svakheter og avler på testede individer.

Noe som for meg er viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at dsg er veldig variabel, og HD forekommer stadig mer. :flowers: Hovedpoenget mitt var å trekke fram helsen, i forhold til de rasene der en del hunder faktisk sliter pga. eksteriøret.

Det skumle er jo at det synes å være så utrolig få "friske" raser igjen. Når man skal finne rase er det ikke snakk om hvorvidt de har sykdommer, men hvilke sykdommer de har. :hyper: Litt satt på spissen såklart, det er fortsatt mange raser hvor flesteparten av individene faktisk er friske. Det bare føles ikke alltid slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope, ante ikke at vi hadde FB her i nærheten.

Skal ta en titt på siden deres, men spørs om ikke rasen er uaktuell.

Men takk for link.

De har bare en FB, Selma, og hun skal ikke avles på (mener å huske det var pga av helse).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt Boston i 16 år og er kjempe glad i rasen, min søster har 3 stk.

Jeg valgte Boxer når min siste Boston gikk bort ( ble 15,5 år ) fordi jeg ville ha en stor hund, men hvorfor jeg valgte Boxer var jo fordi jeg elsket gemyttet og oppførselen til Boston. Og Boxer var den rasen jeg fant som lignet mest på en Boston, de er livlige, glade hunder som er lettlærte og morsomme.

Hvis du vil ha noen tips til gode oppdretter så bare skrik ut :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...