Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på tog,


Ane

Recommended Posts

Alle kan ha dårlige dager på jobb. Ikke føl deg forpliktet til å forsvare dårlig oppførsel fra en av dine kollegaer. De fleste konduktørene jeg treffer på er blide og serviceinnstilte og har til tider en beundringsverdig tålmodighet med grinete kunder når det inntreffer feil med togsettet som fører til forsinkelser. Frustrasjonen min er at jeg hadde kjøpt billett til både meg og hunden god tid i forveien for å sikre meg en ok plass . NSB begikk en feil, og dette gikk ut over meg som kunde og konduktøren gjorde ingenting for å forsøke å rette opp i dette. Ikke en gang en beklagelse. Det er det minste man kan forvente. Det tok 2 år før jeg igjen reiste med tog. Jeg vil bare legge til at jeg ved to andre anledninger har opplevd det samme. Begge de to gangene har jeg fått lov til å bli sittende på den plassen jeg hadde billett til. Den ene gangen ble jeg gjort oppmerksom på at det egentlig ikke var lov med hund, men så lenge han/konduktøren ikke mottok noen klager, kunne jeg bare bli sittende.

Jeg innser at hunden min tar plass, er villig til å betale for at hunden min skal få plass, men hos NSB får ikke bestandig hunden min plass. Signaturtoger verst. Nå for tiden går det vedlig mye i Agendatog (Ole Tobias) og gamle skrangletog med god plass. Gammeltogene er genialt med hund , god beinplass, og bistrovogn har de også!

Jeg er klar over at jeg godkjenner reisevilkårene når jeg bestiller reise hos NSB, men at jeg likevel skal synes at det er greit å bli dårlig behandlet og ofte ellers føle at en sitter på nåde og bør bukke og skrape ved dørene, og være takknemlig for at man aller nådigst får lov til å være med. Det innbyr ikke akkurat til en trivelig og avslappende reise. Grunnen til at jeg betaler for hunden på forhånd er det at jeg ha lest vilkårene og er klar over at reisende uten billett kan bortvises. Har jeg først billett, er jeg vanskeligere å bli kvitt.... Vil også legge til at jeg betalte for hund på t-bane da jeg bodde i Oslo og betaler nå for å ha med hund på buss og har ingen problemer med det . Jeg har også lest i vilkårene at midtgangen av sikkerhetsmessige årsaker (hvis jeg husker riktig) skal holdes fri for bagasje, en regel jeg gledelig overholder når NSB lar meg få lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

ame='Soley' date='08 June 2010 - 20:41 PM' timestamp='1276022511' post='920811']

Jeg er klar over at jeg godkjenner reisevilkårene når jeg bestiller reise hos NSB, men at jeg likevel skal synes at det er greit å bli dårlig behandlet og ofte ellers føle at en sitter på nåde og bør bukke og skrape ved dørene, og være takknemlig for at man aller nådigst får lov til å være med.

Ja noen ganger virker det som at det å ha hund nesten blir sett ned på, at har man hund så får man bare ha det så godt da, og finne seg i at man ikke får samme service som alle andre. Føler meg nesten litt kasteløs noen ganger jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag har vi vært på spørre undersøkelse på div tog i både lokal trafikk og region;)

Jeg er posetivt overasket over hvor hyggelige folk er til tross for at NSB hadde en vinter med mye forsinkelser og diverse annet, de fleste skjønner jo at det ikke er vår feil at ting ikke er helt topp. Hadde spørsmål som ;

" hva forventer du av NSB?" Hva forventer du av konduktøren?" "er det noe du er missfornøyd med som du ønsker oss å ta vidre?"" hva forventer du av denne turen?"

Vi spurte de forskjellige alderstrinn, en rullestol bruker og ei med hund.. og alle var ganske posetivt innstillt, selvsagt litt på punktelighet og slikt var det jo, men allt i allt var det mer posetivt enn negativt;)

Har jo aldr før i tenkt på konduktør som et yrke og jeg har selv vært den som har vært grinete på at tog ikke kommer, bikkja ikke får ordentlig plass og at jeg at på til må stå når jeg har betelt for plassen, men nå ser jeg allt på en litt annen måte når jeg selv står i situasjonen i uniform og det er JEG som skal løse ellverdens problemer;)

Jeg ser utfordringen det er å ha med hund, jeg ser utfordringen med å løse alle situasjoner men det er en utfordring og en løsning er alltid på lur, dvs klarer ikke jeg så klarer noen andre. At løsningene ikke alltid blir like bra kan jeg selvfølgelig svare ja på for det er ikke alltid det er andre muligheter å løse ting på, man vi gjør så godt vi kan... Vi vil jo gjøre resien best mulig for kunden;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...