Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på tog,


Ane

Recommended Posts

Alle kan ha dårlige dager på jobb. Ikke føl deg forpliktet til å forsvare dårlig oppførsel fra en av dine kollegaer. De fleste konduktørene jeg treffer på er blide og serviceinnstilte og har til tider en beundringsverdig tålmodighet med grinete kunder når det inntreffer feil med togsettet som fører til forsinkelser. Frustrasjonen min er at jeg hadde kjøpt billett til både meg og hunden god tid i forveien for å sikre meg en ok plass . NSB begikk en feil, og dette gikk ut over meg som kunde og konduktøren gjorde ingenting for å forsøke å rette opp i dette. Ikke en gang en beklagelse. Det er det minste man kan forvente. Det tok 2 år før jeg igjen reiste med tog. Jeg vil bare legge til at jeg ved to andre anledninger har opplevd det samme. Begge de to gangene har jeg fått lov til å bli sittende på den plassen jeg hadde billett til. Den ene gangen ble jeg gjort oppmerksom på at det egentlig ikke var lov med hund, men så lenge han/konduktøren ikke mottok noen klager, kunne jeg bare bli sittende.

Jeg innser at hunden min tar plass, er villig til å betale for at hunden min skal få plass, men hos NSB får ikke bestandig hunden min plass. Signaturtoger verst. Nå for tiden går det vedlig mye i Agendatog (Ole Tobias) og gamle skrangletog med god plass. Gammeltogene er genialt med hund , god beinplass, og bistrovogn har de også!

Jeg er klar over at jeg godkjenner reisevilkårene når jeg bestiller reise hos NSB, men at jeg likevel skal synes at det er greit å bli dårlig behandlet og ofte ellers føle at en sitter på nåde og bør bukke og skrape ved dørene, og være takknemlig for at man aller nådigst får lov til å være med. Det innbyr ikke akkurat til en trivelig og avslappende reise. Grunnen til at jeg betaler for hunden på forhånd er det at jeg ha lest vilkårene og er klar over at reisende uten billett kan bortvises. Har jeg først billett, er jeg vanskeligere å bli kvitt.... Vil også legge til at jeg betalte for hund på t-bane da jeg bodde i Oslo og betaler nå for å ha med hund på buss og har ingen problemer med det . Jeg har også lest i vilkårene at midtgangen av sikkerhetsmessige årsaker (hvis jeg husker riktig) skal holdes fri for bagasje, en regel jeg gledelig overholder når NSB lar meg få lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

ame='Soley' date='08 June 2010 - 20:41 PM' timestamp='1276022511' post='920811']

Jeg er klar over at jeg godkjenner reisevilkårene når jeg bestiller reise hos NSB, men at jeg likevel skal synes at det er greit å bli dårlig behandlet og ofte ellers føle at en sitter på nåde og bør bukke og skrape ved dørene, og være takknemlig for at man aller nådigst får lov til å være med.

Ja noen ganger virker det som at det å ha hund nesten blir sett ned på, at har man hund så får man bare ha det så godt da, og finne seg i at man ikke får samme service som alle andre. Føler meg nesten litt kasteløs noen ganger jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag har vi vært på spørre undersøkelse på div tog i både lokal trafikk og region;)

Jeg er posetivt overasket over hvor hyggelige folk er til tross for at NSB hadde en vinter med mye forsinkelser og diverse annet, de fleste skjønner jo at det ikke er vår feil at ting ikke er helt topp. Hadde spørsmål som ;

" hva forventer du av NSB?" Hva forventer du av konduktøren?" "er det noe du er missfornøyd med som du ønsker oss å ta vidre?"" hva forventer du av denne turen?"

Vi spurte de forskjellige alderstrinn, en rullestol bruker og ei med hund.. og alle var ganske posetivt innstillt, selvsagt litt på punktelighet og slikt var det jo, men allt i allt var det mer posetivt enn negativt;)

Har jo aldr før i tenkt på konduktør som et yrke og jeg har selv vært den som har vært grinete på at tog ikke kommer, bikkja ikke får ordentlig plass og at jeg at på til må stå når jeg har betelt for plassen, men nå ser jeg allt på en litt annen måte når jeg selv står i situasjonen i uniform og det er JEG som skal løse ellverdens problemer;)

Jeg ser utfordringen det er å ha med hund, jeg ser utfordringen med å løse alle situasjoner men det er en utfordring og en løsning er alltid på lur, dvs klarer ikke jeg så klarer noen andre. At løsningene ikke alltid blir like bra kan jeg selvfølgelig svare ja på for det er ikke alltid det er andre muligheter å løse ting på, man vi gjør så godt vi kan... Vi vil jo gjøre resien best mulig for kunden;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...