Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på tog,


Ane

Recommended Posts

Alle kan ha dårlige dager på jobb. Ikke føl deg forpliktet til å forsvare dårlig oppførsel fra en av dine kollegaer. De fleste konduktørene jeg treffer på er blide og serviceinnstilte og har til tider en beundringsverdig tålmodighet med grinete kunder når det inntreffer feil med togsettet som fører til forsinkelser. Frustrasjonen min er at jeg hadde kjøpt billett til både meg og hunden god tid i forveien for å sikre meg en ok plass . NSB begikk en feil, og dette gikk ut over meg som kunde og konduktøren gjorde ingenting for å forsøke å rette opp i dette. Ikke en gang en beklagelse. Det er det minste man kan forvente. Det tok 2 år før jeg igjen reiste med tog. Jeg vil bare legge til at jeg ved to andre anledninger har opplevd det samme. Begge de to gangene har jeg fått lov til å bli sittende på den plassen jeg hadde billett til. Den ene gangen ble jeg gjort oppmerksom på at det egentlig ikke var lov med hund, men så lenge han/konduktøren ikke mottok noen klager, kunne jeg bare bli sittende.

Jeg innser at hunden min tar plass, er villig til å betale for at hunden min skal få plass, men hos NSB får ikke bestandig hunden min plass. Signaturtoger verst. Nå for tiden går det vedlig mye i Agendatog (Ole Tobias) og gamle skrangletog med god plass. Gammeltogene er genialt med hund , god beinplass, og bistrovogn har de også!

Jeg er klar over at jeg godkjenner reisevilkårene når jeg bestiller reise hos NSB, men at jeg likevel skal synes at det er greit å bli dårlig behandlet og ofte ellers føle at en sitter på nåde og bør bukke og skrape ved dørene, og være takknemlig for at man aller nådigst får lov til å være med. Det innbyr ikke akkurat til en trivelig og avslappende reise. Grunnen til at jeg betaler for hunden på forhånd er det at jeg ha lest vilkårene og er klar over at reisende uten billett kan bortvises. Har jeg først billett, er jeg vanskeligere å bli kvitt.... Vil også legge til at jeg betalte for hund på t-bane da jeg bodde i Oslo og betaler nå for å ha med hund på buss og har ingen problemer med det . Jeg har også lest i vilkårene at midtgangen av sikkerhetsmessige årsaker (hvis jeg husker riktig) skal holdes fri for bagasje, en regel jeg gledelig overholder når NSB lar meg få lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

ame='Soley' date='08 June 2010 - 20:41 PM' timestamp='1276022511' post='920811']

Jeg er klar over at jeg godkjenner reisevilkårene når jeg bestiller reise hos NSB, men at jeg likevel skal synes at det er greit å bli dårlig behandlet og ofte ellers føle at en sitter på nåde og bør bukke og skrape ved dørene, og være takknemlig for at man aller nådigst får lov til å være med.

Ja noen ganger virker det som at det å ha hund nesten blir sett ned på, at har man hund så får man bare ha det så godt da, og finne seg i at man ikke får samme service som alle andre. Føler meg nesten litt kasteløs noen ganger jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag har vi vært på spørre undersøkelse på div tog i både lokal trafikk og region;)

Jeg er posetivt overasket over hvor hyggelige folk er til tross for at NSB hadde en vinter med mye forsinkelser og diverse annet, de fleste skjønner jo at det ikke er vår feil at ting ikke er helt topp. Hadde spørsmål som ;

" hva forventer du av NSB?" Hva forventer du av konduktøren?" "er det noe du er missfornøyd med som du ønsker oss å ta vidre?"" hva forventer du av denne turen?"

Vi spurte de forskjellige alderstrinn, en rullestol bruker og ei med hund.. og alle var ganske posetivt innstillt, selvsagt litt på punktelighet og slikt var det jo, men allt i allt var det mer posetivt enn negativt;)

Har jo aldr før i tenkt på konduktør som et yrke og jeg har selv vært den som har vært grinete på at tog ikke kommer, bikkja ikke får ordentlig plass og at jeg at på til må stå når jeg har betelt for plassen, men nå ser jeg allt på en litt annen måte når jeg selv står i situasjonen i uniform og det er JEG som skal løse ellverdens problemer;)

Jeg ser utfordringen det er å ha med hund, jeg ser utfordringen med å løse alle situasjoner men det er en utfordring og en løsning er alltid på lur, dvs klarer ikke jeg så klarer noen andre. At løsningene ikke alltid blir like bra kan jeg selvfølgelig svare ja på for det er ikke alltid det er andre muligheter å løse ting på, man vi gjør så godt vi kan... Vi vil jo gjøre resien best mulig for kunden;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...