Gå til innhold
Hundesonen.no

Paringsavgifter


Inu

Recommended Posts

Nå var det ikke snakk om at det var horribelt at hannhundeieren skal få betalt inntil prisen av en valp, det var snakk om at de skulle ha sin del av overskuddet. Og skal de ha sin del av overskuddet, så får de jaggu ta den jobben det er med å få et overskudd også..

Okei, teit skrevet. Jeg synes ikke det er horribelt om de får mer heller jeg. Som sagt, det er faktisk ikke mulig å drive oppdrett uten gode hannhunder, og det koster å merittere hannhundene, iallefall i den grad feks jeg og andre som meg gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, teit skrevet. Jeg synes ikke det er horribelt om de får mer heller jeg. Som sagt, det er faktisk ikke mulig å drive oppdrett uten gode hannhunder, og det koster å merittere hannhundene, iallefall i den grad feks jeg og andre som meg gjør det.

Det koster like mye å meritere tispene. Hvor man i tilegg til meriteringen har alle utgiftene med valpene, risikoen mm. En "god nok" hannhund vil sannsynligvis kunne bli brukt på flere tisper, og ergo kunne "tjene" inn noe mer.

Jeg fikk skikkelig bakover sveis av hva det koster iallfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det koster like mye å meritere tispene. Hvor man i tilegg til meriteringen har alle utgiftene med valpene, risikoen mm. En "god nok" hannhund vil sannsynligvis kunne bli brukt på flere tisper, og ergo kunne "tjene" inn noe mer.

Jeg fikk skikkelig bakover sveis av hva det koster iallfall.

For det meste ser jeg, iallefall på brukslinjene, at tispene ikke meritteres i den grad hannhunder gjør - som jeg skrev lenger opp. Da blir det ofte merittene til hannhunden som betyr mye for å få solgt valpene. Så lenge en har en ordning som beskrevet lenger opp med en viss sum per valp, så vil jo uansett tispeeier gå i mye pluss hvis det skulle bli et stort kull. Blir kullet da lite, så får jo ikke hannhundeier heller mye penger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det meste ser jeg, iallefall på brukslinjene, at tispene ikke meritteres i den grad hannhunder gjør - som jeg skrev lenger opp. Da blir det ofte merittene til hannhunden som betyr mye for å få solgt valpene. Så lenge en har en ordning som beskrevet lenger opp med en viss sum per valp, så vil jo uansett tispeeier gå i mye pluss hvis det skulle bli et stort kull. Blir kullet da lite, så får jo ikke hannhundeier heller mye penger.

Det tenker jeg kan ha noe med at de som ønsker å holde på med oppdrett har flere hunder, og ergo mindre tid til å meritere hver enkelt hund. I tilegg så ønsker endel å ha første kullet mellom 2-5 års alderen og når du bruker ett halv år på at tispa er drekting, har valper og skal trenes opp igjen. Så blir det kanskje vanskeligere å få meritert i like stor grad. Kanskje ikke.. :getlost: Det er vel uansett ikke veldig store inntekter i avelen. Jeg synes avtalen om prisen av en valp er en grei avtale jeg, alternativt en valp, dersom det er født mer enn 3 valper. Pluss en omparring dersom ønskelig. Men ser også fordelen med parringsavgift + x kr per levende valp, opp til prisen av en valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tenker jeg kan ha noe med at de som ønsker å holde på med oppdrett har flere hunder, og ergo mindre tid til å meritere hver enkelt hund. I tilegg så ønsker endel å ha første kullet mellom 2-5 års alderen og når du bruker ett halv år på at tispa er drekting, har valper og skal trenes opp igjen. Så blir det kanskje vanskeligere å få meritert i like stor grad. Kanskje ikke.. :getlost:

Jeg ser hvorfor det kan være slik. Men argumentet gjelder jo uansett grunn til at tispene ikke er veldig meritterte. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser hvorfor det kan være slik. Men argumentet gjelder jo uansett grunn til at tispene ikke er veldig meritterte. :hmm:

:getlost: Og igjen. Oppdretteren sitter med utgiftene riskikoen og jobben, uansett som du sier.. ;) Men tror ikke vi blir enige her heller. ;) Og nå er det sengetid for meg.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, teit skrevet. Jeg synes ikke det er horribelt om de får mer heller jeg. Som sagt, det er faktisk ikke mulig å drive oppdrett uten gode hannhunder, og det koster å merittere hannhundene, iallefall i den grad feks jeg og andre som meg gjør det.

Da antar jeg at hannhundeiere som deg også er med å betaler tilbake når valpen viser seg å være syk eller ubrukelig? :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Så hvis min hannhund parrer ei tispe og den ikke får ni valper, så må jeg betale mellomlegget om jeg heller vil ha en valp? Nai, da tror jeg at jeg hadde følt meg litt snytt altså. På bc er det vanlig med 5-7 valper i kullet og valpeprisen er rundt 8000kr fra de store og seriøse oppdrettere dvs at man skal da betale ca 1300 kr pr valp og tilsvarende for spranget. Ikke 10% = 800kr som enkelte her sier. Man må vel ta utgangspunkt i rasens snitt på kullstørrelse også dele kjøpepris på dette. Altså 8000kr: 6 valper = ca 1300 kr + parringsavgift.

Så for meg som hadde fem valper: 5x1300kr=6500 + 1500= 8000. Dette ble jo da akkurat det jeg betalte til hannhundeieren. Noe som tilsier at om man får flere en gjennomsnittlig størrelse på kullet så er det ikke "lønnsomt" for hannhundeier med begrensning oppad til valpepris. Akkurat som det er lite lønnsomt om det blir få hunder. Jeg syns det er greit med avtalen om en valp pr kull jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smaken er som baken, delt i to.

Jeg har aldri hørt noen klage på parringsavgiftene vi har, jeg har heller ikke høre noen klage over å måtte betale mellomlegg for en valp, det har vi selv gjort. Det skal ganske mange valper til for å komme opp i en sum på 12 000,- og for en rase hvor det gjennomsnittlig blir født 4-5 valper, så vil tispeeier gå i vannvittig minus hvis h*n ved hvert kull skal gi fra seg en valp.

Får tispen 4 valper så skal hannhundeier ha: 6000,- - da mangler det 6000,- for å komme opp i en valp...

I tillegg har tispeeier alle utgifter ved kullet. Hvorfor skal da hannhundeier ha 6000,- mer ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Smaken er som baken, delt i to.

Jeg har aldri hørt noen klage på parringsavgiftene vi har, jeg har heller ikke høre noen klage over å måtte betale mellomlegg for en valp, det har vi selv gjort. Det skal ganske mange valper til for å komme opp i en sum på 12 000,- og for en rase hvor det gjennomsnittlig blir født 4-5 valper, så vil tispeeier gå i vannvittig minus hvis h*n ved hvert kull skal gi fra seg en valp.

Får tispen 4 valper så skal hannhundeier ha: 6000,- - da mangler det 6000,- for å komme opp i en valp...

I tillegg har tispeeier alle utgifter ved kullet. Hvorfor skal da hannhundeier ha 6000,- mer ??

Jeg har aldri hørt om andre modeller enn en parring=en valp før nå og jeg syns jo det er spennende, men jeg ser for meg at det kan bli en stor kilde til uenighet og frustrasjon. Hvis man ser på en rase som Fransk Bulldog hvor valpeprisen er rundt 18.000kr og tispene får 2-4 valper i snitt og ofte må ha keisersnitt så er det klart det blir vanskelig å forvare at hannhund eieren skal ha en valp, men samtidig så syns jeg jo det må være litt kjipt at man faktisk ikke har råd til å kjøpe en valp etter sin egen hund liksom..

Mulig jeg er litt sær, men jeg antok at man kunne ta stykkpris pr valp pluss parringsavgift om hannhundeier vil ha penger, men gi vedkommende en valp for parringen om det var avkommet man var mest intressert i.

En oppdretter jeg kjenner i England, tar alltid valp etter sine hannhunder. Noen ganger tisper og noenganger hannhunder. Han tar gjerne "siste valget" i kassa, for han mener at hundene hans er av så bra kvalitet at det spiller ingen rolle hvilken valp han plukker. Han selger de han ikke er intressert i å beholde selv. Noen ganger grunntrener han dem, for så å selge og sitter da med en fortjeneste på mange ganger valpesummen. Helt OT selvfølgelig, men kanskje en tanke for de som mener de må bruke mye tid og penger på meritteringen av hannhunden, så ville dette vært mer lønnsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da antar jeg at hannhundeiere som deg også er med å betaler tilbake når valpen viser seg å være syk eller ubrukelig? :hmm:

Hannhundeiere som meg? Jeg har jo ikke sagt hva jeg kommer til å kreve for å få bruke min hannhund. :getlost: Og ikke glem at jeg er tispeeier selv også, ikke bare hannhundeier.

Men nei, det synes jeg ikke de som velger å ta mer skal behøve. For hvis hannhundeier har fått mer fordi kullet ble stort (med den pris per valp-modellen), så sitter også tispeeier/oppdretter igjen med mer penger. I tillegg er det jo helt opp til tispeeier om de er interesserte i å betale det hannhundeier krever. Hvis ikke, så får de jo bare bruke en annen hannhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel opp til hver enkelt hva de velger å gjøre. Jeg har aldri vært borti krangler, eller konfrontasjoner ved slike avtale, alle parter virker å være fornøyde. Men klart, på raser som meritteres med mer en utstillingsresultater, så vil jo hannhundeier ha lagt endel mer penger i hannhunden sin, og da kan man kanskje begynne å tenke på å finne en annen løsning en 1200,- ved parring og 1200,- per levende valp. Da kan man kanskje strekke seg til å gi en valp i parringsavgift?

Det finnes vel strengt talt ikke noe fasit svar på hva som er riktig og galt. Alle må gjøre det de føler er riktig. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

For det meste ser jeg, iallefall på brukslinjene, at tispene ikke meritteres i den grad hannhunder gjør - som jeg skrev lenger opp. Da blir det ofte merittene til hannhunden som betyr mye for å få solgt valpene. Så lenge en har en ordning som beskrevet lenger opp med en viss sum per valp, så vil jo uansett tispeeier gå i mye pluss hvis det skulle bli et stort kull. Blir kullet da lite, så får jo ikke hannhundeier heller mye penger.

Om tispene i "brukslinjer" er meritterte eller ikke kommer nå også litt ann på hvilken rase.

Innen min rase har ofte tispene like mye, eller mer, premiering enn hannhundene. Det er faktisk ikke noe uvanlig.

Nå har jeg hatt 4 parringer. Alle 4 parringene har spranget vært 1000,- og siden 10% av salgsummen pr levende valp etter 5 uker. Uten at det har vært noen topp på hva hannhund eier kan få.

En av avtalene ville ha en valp, da hadde vi i kontrakten at hannhundeier måtte betale ett evt mellomlegg inntil valpepris.

Jeg har også rett på ny parring uten sprangavgift om tispen går tom.

Sprangavgiften for hannhundene øker med meritter hos min rase. De fleste hunder i min rase med brukschamp betaler 2000 for spranget og 10% av valpepris pr.valp.

(Selv har jeg økt valpeprisen min i forhold til forje parring pga mer meritter, dvs mer utgifter på meg, på tispen min. Og at jeg helseundersøker hunden min utover "normalen")

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke helt hvorfor man skal ta sprangavgift i det hele tatt jeg da. Det er jo tispeeier som drar alle kostnadene med reise etc til hannen. Og selvom man får et omsprang hvis tispen går tom har man ingen garanti for at det skal bli vellykket neste gang. Og kanskje man ikke ønsker den kombinasjonen en gang til, kanskje det har dukket opp en ny hanne eller tispen ikke kan ha flere kull fx pga alder el no. Det er så mange ting som kan skje så jeg ser ikke helt grunn til sprangavgift. Men hører gjerne motargumenter, man er da ikke så stivsinnet at man ikke kan lytte til andres meninger :hmm:

Min modell hittil har vært: ingen sprangavgift, 2000,- pr levende valp etter 5 uker opptil normal valpepris. Ett evt "overskudd" av valper går til tispeeier. Er det "underskudd" av valper betaler hannhundeier mellomlegget hvis de ønsker en valp.

Dette er malen jeg følger, men jeg er seff ikke helt firkantet på det om hannhundeier presenterer en annen avtale jeg kan leve med. Mye kommer jo an på kullstr, er det få valper bør også hannhundeier bære sin del av underskuddet i form av mindre betalt. Er det et stort kull bør de seff få full valpepris. Men siden det igjen er tispeeier som bærer alle kostnader ifbm valpene, det kan fx bli komplikasjoner som koster skjorta, syntes jeg ikke hannhundeier skal ta del av et "overskudd" utover vanlig valpepris.

Denne avtalen har jeg hatt på mine to kull og det har fungert utmerket. Det ene var et lite kull og skulle jeg bet full pris da hadde jeg gått ennå mer i underskudd enn jeg allerede gjorde. Neste kull var stort, men der ble det komplikasjoner som kostet ca to valpepriser.

Alt i alt var både jeg og begge hannhundeiere fornøyd med hvordan det ble.

Det som skulle vært mitt tredje kull ble et eneste stort tapsprosjekt da tispen ble syk. Hannhundeier tilbød meg kostnadsfritt ny "parring" på en annen tispe, men siden dette var importert sperm ble det for dyrt å skulle ta inn mer.

Ang meritteringer; det er da eier selv som velger om de vil merittere hannhundene sine, man gjør vel ikke det tilfelle noen gjerne vil bruke den i avl? Og om tispeeier velger legge penger i merittering gjør de det helt frivillig og det skal da ikke gå utover prisen til hannhundeier? Så i mitt hode faller det argumentet i bakken. Merittering eller ikke, begge parter bør få sin del av kaka med en jevn fordeling ifht utgiftsposten.

Syntes jeg :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang forskjellene henger det jo mye sammen med kullstørrelsen. Små raser får ofte mindre kull. Det er en vesentlig forskjell om hannhundeier skal ha 6000 totalt ved et kull på 3 valper eller om den skal ha valpen til 15 000, og kull på 2-4 valper er normalen på mange små.

På ds er det normalt med sprangavgift + pris pr valp v 5 uker ved innenlands parringer, mens om man reiser ut så vil hannhundeier ha et bestemt beløp og skriver da under alle papirer samtidig. Gratis omparring ved 0 eller 1 valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om tispene i "brukslinjer" er meritterte eller ikke kommer nå også litt ann på hvilken rase.

Innen min rase har ofte tispene like mye, eller mer, premiering enn hannhundene. Det er faktisk ikke noe uvanlig.

Ja, burde selvsagt spesifisert at jeg snakket om egen rase. :getlost:

Ang meritteringer; det er da eier selv som velger om de vil merittere hannhundene sine, man gjør vel ikke det tilfelle noen gjerne vil bruke den i avl? Og om tispeeier velger legge penger i merittering gjør de det helt frivillig og det skal da ikke gå utover prisen til hannhundeier? Så i mitt hode faller det argumentet i bakken. Merittering eller ikke, begge parter bør få sin del av kaka med en jevn fordeling ifht utgiftsposten.

Jeg synes ikke det er helt på trynet at det er dyrere å bruke en meget godt merittert hannhund enn naboens familiehund. Og igjen, hvis man er misfornøyd med det hannhunden koster å bruke, så står man jo fritt til å velge en annen hannhund.

Bare så det er sagt, selv om det sikkert kan virke sånn, så har ikke jeg tenkt å ta noen blodpris ved bruk av egen hannhund selv om han etterhvert skulle bli mye merittert. Jeg synes det er viktigere for rasen at en så bra hund går i avl (så håper vi han avler bra også da) enn at jeg skal bli "rik" på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det er helt på trynet at det er dyrere å bruke en meget godt merittert hannhund enn naboens familiehund. Og igjen, hvis man er misfornøyd med det hannhunden koster å bruke, så står man jo fritt til å velge en annen hannhund.

Det syntes jeg, for det ER hannhundeiers valg om denne ønsker legge penger på merittering, akkurat som det er tispeeiers valg om denne ønsker legge penger på sin. Det kan faktisk hende at "naboens familiehund" er vel så bra, kanskje til og med bedre, enn den godt meritterte, men at naboen ikke har interesse eller økonomi til å merittere den godt.

En av mine tidligere hanner hadde hatt en tittelrekke langt som et vondt år om jeg hadde hatt penger den gangen, men det kunne ikke ramlet meg inn å krevet høyere pris for han i avel på noe jeg selv hadde valgt å bruke penger på. Nå ble han ikke brukt, men det var det andre grunner til, ikke pga manglende forespørsler.

Noen tispeeiere tar jo også høyere pris enn "normalt" da de har merittert hunden sitt godt. Det det forteller meg er at de har råd til å reise land og strand rundt, ikke at hunden er av verdensklasse. Klart, den er ikke dårlig, da hadde den ikke fått sine titler, men at den er så fantastisk bedre enn veldig mange andre, se det kjøper ikke jeg.

Det finnes bøttevis av gode representanter for iaf min rase rundtomkring som vi aldri ser da eier hverken har interesse, tid eller råd til å merittere. Jeg innbiller meg at om man innimellom tenker litt ut av boksen mht avel og merittering kan man øke og bedre genpoolen. Slik det er nå blir høyt meritterte hunder brukt igjen og igjen og igjen og mangfoldet blir mindre og mindre.

Av og til får jeg inntrykk av at gode meritteringer er det som gjelder i avel (uten sammenlikning til deg forøvrig :lol:), da er individet liksom så mye bedre enn mange andre og man kan ta høyere pris. Og det er jeg ikke enig i. Som sagt, det er mange grunner til at noen individer ikke er merittert, den behøver ikke være en dårlig representant for rasen for det. En lang tittelrekke imponerer ikke meg mht avel, jeg ser på individet og dennes linjer. Men klart, jeg har ingen problemer med OM den er merittert, men å finansiere denne meritteringen gidder jeg ikke. Med mindre den er såååååå god at det er garantert det blir et meget vellykket kull og hvem kan garantere det? :)

(jøss, hvem putta på meg en femmer nå :lol: )

Og ja, heldigvis står det oss fritt til å velge en annen hanne om man syntes eier er urimelig høy i pris. Jeg er iaf klar på hva jeg har mulighet til å betale når jeg forespør på hanner og er det uaktuellt for eier, vel, da blir det ikke den. Jeg kan ikke gå "konkurs" bare fordi jeg ønsker jobbe med og for rasen min :lol:

Bare så det er sagt, selv om det sikkert kan virke sånn, så har ikke jeg tenkt å ta noen blodpris ved bruk av egen hannhund selv om han etterhvert skulle bli mye merittert. Jeg synes det er viktigere for rasen at en så bra hund går i avl (så håper vi han avler bra også da) enn at jeg skal bli "rik" på det.

Der sa du det, man kan faktisk ikke garantere det selvom han er høyt merittert. Og hvorfor skal man da ta høyere pris for akkurat denne, som man selv har valgt å merittere, når det kasnskje finnes andre som er vel så gode og kanskje til og med bedre, men med litt kortere tittelrekke?

Og nå er jeg ikke på deg personlig, det ble bare et fint eks liksom :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nei, det synes jeg ikke de som velger å ta mer skal behøve. For hvis hannhundeier har fått mer fordi kullet ble stort (med den pris per valp-modellen), så sitter også tispeeier/oppdretter igjen med mer penger. I tillegg er det jo helt opp til tispeeier om de er interesserte i å betale det hannhundeier krever. Hvis ikke, så får de jo bare bruke en annen hannhund.

Det er helt riktig, det er opp til tispeeier å avgjøre om de godtar prisen for parringen eller ikke - og jeg hadde ikke gått med på at hannhundeier skulle ha mer enn 1 valpepris så sant ikke vedkommende også betalte SIN del av evt tilbakebetalinger for HD, AA, katarakt, keratitt, epilepsi, tannmangel, you name it. Det er kostnader ved kull som kan dukke opp også etter at de er solgt, ikke sant..

Hvorvidt hannhunden er meritert eller ikke, er ikke et issue for min del - jeg trener og konkurrerer med min tispe jeg også, det er ikke akkurat sånn at jeg kan ta mer for valpene av den grunn. At jeg velger å bruke en meritert hannhund, gjør heller ikke at jeg kan ta mer for valpene.

OG, bare for å ta det til sist - flere bruksoppdrettere opererer med full refusjon om bikkja de solgte viste seg å være ubrukelig, med en sånn modell burde jo også hannhundeierene betale tilbake "overskudd" til oppdretteren.. Det er også noe man finner ut år etter at hunden har blitt solgt.. Høres utrolig tungvint ut, med masse rom for misnøye..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det lenge siden jeg har kjøpt noen valp, så jeg henger ikke med i valpepriser eller noe. Men har vi ikke fortsatt ganske jamne valpepriser innad i rasene i Norge? At en valp fra et forholdvis umeritert kull koster like mye som et som er mye mer meritert? Skal det da koste mer for en tispeeier å bruke en godt merritert hannhund enn en mindre en, når prisen på valpene vil være de samme uansett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det syntes jeg, for det ER hannhundeiers valg om denne ønsker legge penger på merittering, akkurat som det er tispeeiers valg om denne ønsker legge penger på sin. Det kan faktisk hende at "naboens familiehund" er vel så bra, kanskje til og med bedre, enn den godt meritterte, men at naboen ikke har interesse eller økonomi til å merittere den godt.

En av mine tidligere hanner hadde hatt en tittelrekke langt som et vondt år om jeg hadde hatt penger den gangen, men det kunne ikke ramlet meg inn å krevet høyere pris for han i avel på noe jeg selv hadde valgt å bruke penger på. Nå ble han ikke brukt, men det var det andre grunner til, ikke pga manglende forespørsler.

Noen tispeeiere tar jo også høyere pris enn "normalt" da de har merittert hunden sitt godt. Det det forteller meg er at de har råd til å reise land og strand rundt, ikke at hunden er av verdensklasse. Klart, den er ikke dårlig, da hadde den ikke fått sine titler, men at den er så fantastisk bedre enn veldig mange andre, se det kjøper ikke jeg.

Det finnes bøttevis av gode representanter for iaf min rase rundtomkring som vi aldri ser da eier hverken har interesse, tid eller råd til å merittere. Jeg innbiller meg at om man innimellom tenker litt ut av boksen mht avel og merittering kan man øke og bedre genpoolen. Slik det er nå blir høyt meritterte hunder brukt igjen og igjen og igjen og mangfoldet blir mindre og mindre.

Av og til får jeg inntrykk av at gode meritteringer er det som gjelder i avel (uten sammenlikning til deg forøvrig :lol:), da er individet liksom så mye bedre enn mange andre og man kan ta høyere pris. Og det er jeg ikke enig i. Som sagt, det er mange grunner til at noen individer ikke er merittert, den behøver ikke være en dårlig representant for rasen for det. En lang tittelrekke imponerer ikke meg mht avel, jeg ser på individet og dennes linjer. Men klart, jeg har ingen problemer med OM den er merittert, men å finansiere denne meritteringen gidder jeg ikke. Med mindre den er såååååå god at det er garantert det blir et meget vellykket kull og hvem kan garantere det? :D

(jøss, hvem putta på meg en femmer nå :lol: )

Og ja, heldigvis står det oss fritt til å velge en annen hanne om man syntes eier er urimelig høy i pris. Jeg er iaf klar på hva jeg har mulighet til å betale når jeg forespør på hanner og er det uaktuellt for eier, vel, da blir det ikke den. Jeg kan ikke gå "konkurs" bare fordi jeg ønsker jobbe med og for rasen min ;)

Der sa du det, man kan faktisk ikke garantere det selvom han er høyt merittert. Og hvorfor skal man da ta høyere pris for akkurat denne, som man selv har valgt å merittere, når det kasnskje finnes andre som er vel så gode og kanskje til og med bedre, men med litt kortere tittelrekke?

Og nå er jeg ikke på deg personlig, det ble bare et fint eks liksom :D

Nå skal jeg gå og legge meg, så blir ikke noe langt svar. Men med den meritteringen jeg snakker om, så er det ikke nødvendig å reise land og strand rundt for å få den. Og akkurat når det gjelder min rase, så er et bevis på at de kan arbeide i tillegg gode mentaltester nesten nok til å anta at de er bedre enn snittet for rasen. Det kan godt hende naboens hund er vel så bra, men så lenge man snakker mentalitet og arbeidskapasitet så er egentlig ikke dette barebare å uttale seg om så lenge hunden ikke blir brukt.

Når det gjelder det med merittering og nedarving, så er det jo sånn at en hund som selv har bevist sin arbeidskapasitet og har en stamtavle full av hunder som har gjort det samme, så kan en jo anta at noe av dette nedarves - men en har selvsagt ingen garantier, det har man jo aldri. Da hadde det vel vært enkelt å drive med avl. :lol:

Uansett har jeg fått mange fornuftige input her, og jeg forstår egentlig begge sider av saken, og blir dermed ikke helt enig med meg selv engang. :) Jeg har som sagt overhodet ingen planer eller ønsker om å ta mer for bruk av min hannhund enn hva som er normalen i rasen, bare så det er understreket enda en gang. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det lenge siden jeg har kjøpt noen valp, så jeg henger ikke med i valpepriser eller noe. Men har vi ikke fortsatt ganske jamne valpepriser innad i rasene i Norge? At en valp fra et forholdvis umeritert kull koster like mye som et som er mye mer meritert? Skal det da koste mer for en tispeeier å bruke en godt merritert hannhund enn en mindre en, når prisen på valpene vil være de samme uansett?

Det tror jeg er både og gitt, jeg har observert store prisforskjeller innad i noen raser. Både når det gjelder meritterte foreldre og kjente navn, og de som ikke er det. I min rase har vi stort sett ligget på samme prisnivå, men jeg har opplevd noen som ligger høyere enn andre. Hvorfor? Tja, det lurer jeg igrunn på da mange av de "vanlige" prisene har vel så godt meritterte foreldre og gode oppdretternavn.

Uansett har jeg fått mange fornuftige input her, og jeg forstår egentlig begge sider av saken,

Og det er vi helt enige i, jeg har også fått mye inputs som jeg ikke har tenkt over en gang da det ikke er issuet hos min rase liksom :lol: Men til syvende og sist lander jeg på at man innad i en rase bør ha noenlunde de samme prisene da det er rasen vi jobber for og ikke at noen skal bli "rikere" enn andre.

Å, jeg liker en diskusjon hvor man kan få konstruktive svar uten den "krasse" snerten :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg også hatt en shibatispe til paring i Sverige. Hannhunden er etter en japansk tispe i Norge og en dansk hanne med japanske foreldre.

Og jeg skjønner nå at det er shibamiljøet og shibaoppdrettere jeg har hatt mest med å gjøre de siste årene. For her er paringsavgiften på et helt annet nivå enn blant akitaoppdrettere i Norge.

Spranget koster 1500,- og så skal de 1500,- per valp i tillegg. Sprangavgiften dekker også 2 ukene tispen har bodd hos oppdretteren i Sverige.... Et vanlig shibakull er på 3-4 valper og ønsker hannhundeier en valp, må det betales mellomlegg. Shibavalper ligger på 12 000,-

Et normalt akitakull ligger på 5-6 valper, og jeg har nå justert prisen på min akita hannhund til 2000,- for sprang og 1800,- per valp. Noe som vil tilsvare cirka en valp med et kull på 5-6 valper, noe mindre ved mindre kull og noe mer ved store kull. Dette mener jeg er en bedre modell enn å kreve valpepris for et kull på 4 valper og mye bedre enn kravet om valpepris for 3 valper.

For shibaen tar jeg samme som jeg må betale i Sverige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...