Gå til innhold
Hundesonen.no

hvordan få en pomme til å holde munn?


antonia

Recommended Posts

Skrevet

Min "svigersøster" og samboern hennes anskaffet seg en nydlig liten pommevalp påska 09

han har nå blitt en pest og en plage!

Han bjeffer og maser konstant, og det er like før min sambo kaster hunden ut av vinduet når vi er på besøk!

Han bjeffer når folk kommer, når noen går forbi på gata, når han ikke får oppmerksomhet, når han vil ha kos, når han vil ha mat, når vi andre spiser mat, når noen reiser seg fra bordet/sofan/senga og når folk skal dra!

Svigersøster har helt siden de fikk valpen ignorert han når han lager lyd, og rost han når han har vært stille. Hun har ignorert han totalt når han maser, og gitt han oppmerksomhet bare når han er stille. Men likevel er dette det mest bråkete firbente vesenet jeg noen gang har vært borti! (Da jeg passet han en dag før jul, måtte jeg ignorere han i 2,5(!!)time før han endelig gav opp bjeffinga! )

Nå skal det nevnes at jeg tror "svigermor" ikke er like flink til å dempe, og hun er fast dagmamma for krapylet når eierne er bortreist. (jeg har nemlig observert at dersom han maser nok mens vi spiser, så forlater hun bordet for å gå å lage litt mat til han på kjøkkenet!)

men det kan vel ikke være hele grunnen til at han aldri holder kjeft??

Nå har samboern til "svigersøster" gått til innkjøp at et slikt bånd som spruter sitronduft hver gang han bjeffer. Men såvidt jeg kan se så har dette bare ført til at han bjeffer ennå mer! (har min mistanke om at han får oppmerksomhet fordi det er synd på han som får sitron på seg)

hehehe, håpløs situasjon! :rolleyes2:

Noen tips på hvordan de kan dressere han til å bli stille? og eventuelt hvordan man kan dressere den håpløse fanklubben til dyret?

Skrevet

Stakkars hund! Og det høres ut som "svigermor" har en god finger i spillet der. Dersom han av og til får det som han vil med bjeffingen - klart han gjør det!

Nok aktivisering er såklart også et spørsmål.

Skrevet

Nå er dette en rase som veldig lett bjeffer, så det er ikke noen enkel oppgave å få dem til å holde stille. Bjeffing er vel også i og for seg selvforsterkende og ikke en adferd man ignorerer for å fjerne. Bjeffer dyret sier man klart i fra at DETTE ikke er tillatt. Hunder skjønner ikke at de får ros for å IKKE gjøre noe - så det hjelper neppe å rose ham for å være stille. Her må man inn med sterkere lut.

Skrevet

Når hunden bjeffer så mye som det virker som denne gjør er det vanskelig å få det bort. Det trenes ikke bort ved å snu ryggen til hunden når den bjeffer, og belønne når den slutter. Som Siri sier, så forstår ikke hunden at den belønnes for å være stille, dessuten må han bjeffe, for så å være stille, for så å få belønning. Han må få beskjed om at det ikke er lov. Jeg ville brukt overraskelsesmoment for å få han ut av den transen, fremfor å kjefte. Ofte blir det en konkurranse om hvem som roper høyest liksom. Hvor mye blir han aktivisert? Selv om pomeranian er en liten rase, trenger de også å bli aktivisert og få noen oppgaver som de kan løse.

Skrevet

hehe, aktivitet er nok så absolutt IKKE en medvirkende årsak! Siden både "svigersøster" og samboeren hennes har fotball som jobb, og udyret er med på kondistreninger, joggeturer, fjellturer.. Han har også det største triksvokabularet jeg har sett, så han får mer enn nok mosjon fysisk og psykisk :whistle:

Ang overraskelsesmoment så er det derfor de har kjøpt sånn citrussprutebånd til han. Udyret er rask som ****, og dersom de sier FY når han bjeffer, så blir han bare ennå mer giret og løper propell og bjeffer så mye han kan :rolleyes2:

Har tipset om at han ikke skal ha tilgang på kjøkkenet når de spiser, men udyret står å bjeffer gjennom hele måltidet. Han gjør forresten det samme når eier er i dusjen! Er nok derfor svigermor gir etter og går og lager mat til han, hun vil jo ha matfred!

eneste gangen jeg har opplevd det dyret der rolig og kontrollert er når vi er ute på tur, og dersom alle sitter rolig i sofaen og ser tv! Han oppfører seg forresten eksemplarisk dersom han er sammen med en annen hund som er større og sjefen!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...