Gå til innhold
Hundesonen.no

NUCH All Trade Crimson Delight - Amiga


Anette
 Share

Recommended Posts

  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Amiga er idag 2 år Hun har tilbrakt dagen opp ned i sofaen og med frisbee kasting Hun er fortsatt verdens skjønneste og jeg er så glad hun er relativt frisk for tiden Håper jeg har henne fle

Amiga gikk MH idag - gjennomført med 1 på skudd Beskriveren sa at Amiga avreagerte flott, hun jobbet selvstendig og løste oppgavene bra. Hun var rasetypisk med at når det ikke skjer noe så finner

Amiga kan apportere hun

Posted Images

  • 1 month later...

Oppdateringen jeg lenge har utsatt etter 2 mnd med syk hund, men det blir en gladelig oppdatering.

Fra 24. Juni 2011

Dagen jeg hentet Issi i mai, var Amiga veldig svak, hun var midt i løpetiden og jeg så noe som stakk ut bak og iogmed at søsteren hadde fått vaginal prolaps så var jeg ganske redd for henne. Jeg satt på flyplassen i Molde og ringte huseier for å spørre om de kunne se til hundene og de gikk inn og sa at hun rørte på seg men det var mye blod, jeg var helt fra meg og leverte Issi til stueren mens tårene sprengte og gikk ombord på flyet hvor en flyvertinne satt med meg hele veien og pratet om alt annet egentlig, samt de lot meg komme av først for å komme fort hjemover. Fikk hentet ut Issi og funnet bilen og kjørte hjem, kom hjem og stappet hun i bilen, det rant masse blod og hun hadde vondt og vi dro på veterinærvakten i Nittedal. Der hadde det vi så gått inn igjen, og han undersøkte henne litt innvendig, samt blodprøver og temperatur ol. Han fant ut det var ingen overhengende fare for øyeblikket og vi satte en hormon sprøyte til å stoppe løpetiden og vi fikk med antibiotika fordi han trodde hun hadde UVI, hun tisset nemlig lite og ofte, og forklaringen på det kommer i slutten her. Men vi dro iallefall hjem etter han avklarte at alt gikk bra.

Dro innom leiligheten vår og plukket opp Foxi og tingene mine og kjørte hjemover i no fryktelig omkjøringstur så vi kom hjem sent sent på natta og jeg ble hjemme neste dag for å passe på Amiga.

Dagene gikk og hun spiste antibiotika og løpetiden ebbet sakte ut og hun var ganske nedstemt og sliten.

28 mai var vi ferdig med antibiotika kuren, 10 dager etter vi var hos vet. Hun var fortsatt ikke seg selv, lå mye og var mye nedstemt. 3 dager etterpå kom Thorstein fra Trondheim og vi dro alle til Lørenskog og Amiga var glad for å se han men du merket hun ikke var helt frisk. For hver dag så ble hun dårligere og dårligere i magen, men hun var helt ok hjemme, lekte litt og var kvikkere men avføringen ble gulere og gulere og mer og mer flytende.

5 juni dro vi på NKK Drammen og hun var slapp og sliten og vi innså det var feil av oss å dra, hun gikk til andre beste tispe tross formen og vi dro hjem og hun ble helt utslitt.

Mandag 6 juni var vi hos små dyr akutten i Lillestrøm, der fant de ut at livmorens vegger var litt forstørret og de mistenkte at det kunne utvikle seg til livmorbetennelse, hun hadde alle tegnene til det men de fant ikke den dagen og vi ble enige om å gi henne mer antibiotika og komme tilbake torsdagen for ny ultralyd.

Torsdagen kom og Thorstein og Amiga dro inn og da var livmoren helt normal igjen men avføringen var jo ikke normal, fortsatt gul og hun var sliten og ikke frisk.

Da fikk han med seg skånefor fra Hills på boks, 3 antibiotika piller av et annet slag og zoolac. Dette drev vi med i 4 dager og avføringen ble bra. Jeg og Hanne kjørte inn på kvelden for å hente henne så hun slapp å være alene så lenge og får å få i seg medisin.

Så gikk det en uke og Amiga var bare så mye slapp og jeg følte meg mer og mer dårlig og ventet og ventet på et tegn at hun skulle bli bedre. Hun lekte litt med Issi men vi merket hun var sliten og fortsatt ikke frisk. Verden dreiet seg rundt henne og hun ble prioritert hver dag, vi håpet og håpet hun skulle bli bedre.

Midt oppi det hele ble også Foxi syk og jeg var noen dager på rad med henne hos vet hvor de også mistenkte livmorbetennelse men slapp unna med en skikkelig urinveisinfeksjon selvom "alt" pekte mot livmorbetennelse. Og i alt trodde vi Amiga hadde fått i seg rottegift, noe hun heldigvis ikke hadde, men det ble jo en ekstra veterinær tur.

Tirsdag 21 juni ble jeg vekt av Amiga som tråkket rundt i senga og deretter spydde utover hele senga, det var gult mye skum. Jeg fikk kastet dyner og sånt i badekaret og fikk Amiga ut. Dagen før hadde Amiga nektet å spise også.

Jeg ble mer og mer bekymret og etter litt prat på sonen ringte jeg Oslo Dyreklinikk, før på dagen hadde jeg ringt smådyrakutten men de hadde ikke time før etter et par dager og mente det var bare å gi henne zoolac og vente, jeg var overhodet ikke komfortabel med å vente og vente... Oslo Dyreklinikk sa jeg kunne komme halv fem.

Jeg og Thorstein dro ned og satt lenge og ventet på tur. Kom inn og begynte å forklare alle veterinærbesøk og alle "diagnoser" og alt, og første veterinæren sa var, sikker på hun ikke har svulst i skjeden? Jeg ser litt småsjokkert på henne og bare vel, jeg vet vel ikke, men jeg stoler jo på veterinæren som undersøkte henne en måned før. Hun viste også fortsatt masse tegn til livmorbetennelse og vi ble enige etter en del prating med flere vets ol og bare sterilisere henne så vi ble kvitt alle problemene løpetiden hadde bringet.

Deretter dopet vi henne ned for å ta blodprøver og få undersøkt bak, hun vrengte opp litt og sa så det slik ut det du så stakk ut i løpetiden og ja, det var det jo. Så hun har en svulst i skjeden, som da var grunnen til at hun tisset lite og ofte fordi det var jo en stor svulst i veien, og at den ble presset ut var løpetiden som hovnet opp. Samtidig mente hun at Amiga hadde nok hatt en depresjon etter løpetiden samtidig som hun hadde vondt gjorde til at hun var veldig nedstemt ol.

Jeg husker ikke alt av hva som skjedde der, men vi sjekket iallefall henne ut i alle retninger angående også at bæsjen var blitt gul igjen.

Vi ble enige om å sette opp dag for operasjon hvor de skal kastrere henne og prøve å fjerne svulsten og vi dro hjem. Neste dag får jeg beskjed vi fikk operasjonsdag torsdag 23 juni og vi var henrykte, endelig skulle Amiga slippe å lide.

Samme ettermiddag fikk vi desverre kontrabeskjed, var kommet inn mange akutttilfeller og Amiga sin operasjon ble flyttet til tirsdag 28 juni med mindre hun forverret seg. Så dro vi ned med toget og tok røntgen for å se på livmoren og fikk med antibiotika og mer boksmat. Vi skulle begynne med antibiotika med en gang samt måle temperatur hver dag og følge nøye med på utfloden ol.

Så nå sitter vi her, 5 dager igjen til operasjon, hun er slapp men er med, orker å hoppe opp i sofane for å kose ol men orker ikke noen turer ol. Vi har fått svar på masse men det er veldig surt å vite at denne svulsten kunne vært oppdaget for en måned siden, men nå er hun iallefall i gode hender hos Oslo Dyreklinikk og vi håper etter operasjonen at vi får tilbake vår herlige Amiga som spretter rundt og er glad, og at alle problemer med løpetiden forsvinner og vi får mange gode år sammen.

Vi har avlyst Verdensvinner turen og vi har avlyst Hemsedal turen, hvor sistnevnte rørte meg til tårer istad, de hadde fått høre om alt som har skjedd og at vi endelig skulle få operasjonstid og de refunderte hele beløpet vi hadde betalt og ønsket oss masse lykke til. Jeg er også veldig takknemmelig for all støtten kjente og ukjente har gitt fra Hundesonen forumet. Veldig glad for hjelp til å sette ting i perspektiv og til lykke ønskninger.

Lille små'n skal bli frisk og imellomtiden blir hun skjemt bort med å få sove med egen pute i senga og ligger i sofaen og få masse kos. Jeg skal være hjemme den første uka med henne døgnet rundt og så har Thorstein ferie og vi blir to om å passe på at alt går bra + at Issi får tur og trening og alt hun trenger.

Det har vært en veldig lang måned for både oss og oppdretter, jeg er veldig glad for støtten og all info vi har fått fra vår kjære oppdretter Ingrid og vi er alle glade over at vi endelig har funnet ut hva som er galt og vi krysser alle fingre og tær og labber for at operasjonen blir vellykket.

Idag 24. juli 2011

Amiga er nå endelig frisk. Vi leverte henne til operasjon tirsdag 28. juni, utpå ettermidagen ringer en telefon med en dyrepleier i andre enden, Amiga lå åpnet på operasjonbordet og hun hadde full livmorbetennelse, tårene bare rant og de sa at de måtte holde henne en ekstra dag, og at veterinærene ville ringe etter operasjonen, de ville bare få ringt og sagt ifra så jeg fikk stoppet Reefer som var på vei for å hjelpe oss med å få Amiga hjem.

Jeg gikk rundt meg selv sikkert alt for mange ganger og gjorde alt for å holde tankene positive og for å få tiden til å gå.

I 5 tiden ringte veterinærene, operasjonen hadde vært vellykket, jubelen stod nærmest i taket og vi var så glade. Han forklarte at livmoren hadde vært helt fylt av puss og de fikk fjernet den uten at den sprakk ol så de fikk alt ut fint. I tillegg hadde de gått inn i skjeden men fant ingen svulst, og jeg bare tenkte men herre meg den hunden har hatt så mange diagnoser i skjeden nå... Men de fant derimot litt ekstra mye vev som antageligvis var årsaken til alt, for hormoner og løpetid har gjort at det svulmet og gjorde vondt. Og de antok hun ikke vil ha noen plager med dette i etterkant av operasjonen. Han forsikret meg om at hun hadde det bra og jeg la på.

Dagen etter dro jeg for å hente hun og jeg tror aldri jeg har fått så høylytt kjeft i mitt liv :lol: hun skrek og bar seg og bare stod og skrek i ansiktet mitt mens jeg satt med henne på gulvet på klinikken. De ansatte fortalte hun hadde sjarmert alle og hun satt bare og smilte etter operasjonen i buret sitt og var så glad.

Vi gikk ut og tok taxi hjem hvor hun hylte og kjeftet og pratet hele veien om hvor grusomme vi hadde vært som lot henne være der. Første hun gjorde hjemme var å danse vilt rundt med issi og oss. Kaste seg rundt i møbler og senger og bare være helt rabiat glad for å være hjemme :wub:

Hun var veldig svak og sliten og gikk med body, hun sov masse i dagene etterpå og bare tok tiden med ro. Hun var bare ute og tisset og slikt men aldri på tur. Vi var nede på klinikken og så på stingene fordi de blødde og fikk byttet til trangere body. Dagene gikk og vi så små tegn på at hun hver dag ble litt mer i form.

11 juli var vi og tok stingene og såret så kjempefint ut. Hun spratt rundt og var glad for å endelig blitt kvitt bodyen. På veien hjem så var taxi sjåføren veldig redd for dem fordi han trodde de hadde skadet hverandre siden vi hadde fjernet sting, måtte humre litt da når de to satt der som to tente lys og bare smilte i bagasjerommet.

fra og med 11 juli har formen steget. For hver dag herjer hun mer og mer. Mer glad, hjertet mitt blødde nærmest dagen hun begynte å leke med meg, kastet seg mot meg i sofaen og gneldret og bet og herjet rundt og var bare så lykkelig. Jeg satt og gråt gledestårer over at hun var så bra.

Den siste uken har hun hatt vanvittig med energi inne, leker masse med Issi og i hagen. Men orker fortsatt ikke lange turer. Vi går ca en tur om dagen på 30min til en time, en fast rute og noendager orker hun hele, andre tar vi og setter oss en stund og drikker vann mens hun tar seg en pust i bakken. Hun skal fortsatt ikke være med på noe som helst med store hundemengder og påkjenininger på et par mnd, og som vi ble enige om med vet. hun skal klare minst 2 turer om dagen uten å bli helt utslått før vi kaller henne 100% frisk.

Det er så vanvittig deilig å ha henne i full vigør, hun er virkelig blitt som når hun var valp, full av spik og spen, hopper og danser, leker og finner på tull og er så glad, smiler og sover søtt i armkroken min. Herover kan det bare gå fremover!

Imorgen skal hun få sitt første spor på 2 mnd også, blir gøy å se.

om man har klart å lese alt hit så skal dere belønnes med bilder :P

Litt bilder etter operasjonen:

Første natt hjemme

267790_10150668502015464_804145463_18796609_3457013_n.jpg

262607_10150673303060464_804145463_18861830_2858794_n.jpg

Amiga sin body etter å ha løpet i skogen med Cita og Issi

261274_10150679663475464_804145463_18947549_6445407_n.jpg

En syk Amiga

264809_10150671526365464_804145463_18833057_1078345_n.jpg

Deler seng :)

269952_10150674115715464_804145463_18874911_6169421_n.jpg

Sting borte!

282613_10150698912215464_804145463_19189328_239470_n.jpg

Verdens beste lille Amiga

263520_10150672920875464_804145463_18853947_92036_n.jpg

268043_10150672920915464_804145463_18853948_6217455_n.jpg

261585_10150672921105464_804145463_18853954_6400287_n.jpg

269533_10150672922520464_804145463_18854003_1609546_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Tøtta mi er superkul, elsker verden, prater masse, vil være med på alt men vi tar ting rolig. Om to helger er det corgispesial og comeback! :)

Amiga 1 år og 5 mnd ikke vasket eller groomet

312109_10150743076550464_804145463_19752615_5252769_n.jpg

Begynner å få igjen pels etter operasjonen og få fin jevn pels, gleder meg til corgi spesialen! :) Bare hun slutter å veive så med den teite halen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 3 weeks later...

Amiga har debutert på SonenMesterskapet :lol:

Amiga gikk først ut og fikk 65,5 poeng

Visning av tenner 9,5 (jeg er glad hun ikke jetlauncha på benedicte… :P )

Lineføring 7,5

Innkalling fra sitt 5 ( med maren og langline :P )

Dekk fra holdt 9

Enkeltdekk 1 min 0

Helhetsinntryk 9

Amiga kommer inn på 8:36 :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Hun er så søt! Og hun kler sangen, hihi.

mhmmm :P veldig Amiga :lol: Hun er jo kjempesøt som plutselig har lyst til å apportere da (vet ikke helt hvor det dalte fra :P ). Hun begynner også å forstå på plass nå etter iherdig mye shaping og leking :P men hennes måte er alltid best :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Amiga er idag 2 år :D

555926_10151419070805464_1676176221_n.jpg

Hun har tilbrakt dagen opp ned i sofaen og med frisbee kasting :wub: Hun er fortsatt verdens skjønneste og jeg er så glad hun er relativt frisk for tiden :D Håper jeg har henne flere år :wub: :wub: :wub:

Jeg må også legge til at hun har blitt trenbar i det siste :banana: og er blitt kjempeglad og giret. Vi satser på blodspor iår og trener lp for gøy, hun har en stor motor og elsker livet :D Er så glad jenta mi er tilbake :wub:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Idag var vi i letohallen på jakt etter utløsende cert. Vi hadde null kunnskap om dommeren men tok en sjangs. Benedicte handlet Amiga.

Inn i åpen klasse, opp på bord og stiller opp, ned og stiller opp, dommeren klådde masse. Så tar dommeren en blå sløyfe opp og går mot Benedicte og jeg står bare å måper :o skal hun ikke få løpe engang!

Ikke å frykte,hun bare kastet den forran Amiga for å sjekke at ørene funket som de skulle ;) Så løp de en runde rundt og opp og ned. Så stilte opp, så var hun og klådde iiigjen og de løp enda mer. Og jeg stod der på randen av nervesammenbrudd pga halen. Så tar de frem rødt og CK og vi jubler litt lavt fordi da viste vi hun var garantert certet da juniortispen røk ut med flat rød og den andre tispen var champion. Så var det inn og plasseres og Amiga ble 2BTK og nybakt Champion :D :D

578476_10151545706315464_804145463_23191186_1829174378_n.jpg

Nå varmer det i mammahjertet og hun er pensjonert fra utstilling inntil videre :) blir nok mest for litt kos på norsk vinner/d4a ol :)

Kritikken lød som følger:

Fem head - nice expr - corr ears, well carried. Prop body. To flat comp (????) Tail was carried to high ( :whistle: ). Corr coat.

Lurer litt på hva "to flat comp" betyr dog.

Nå sover divaen i sofaen etter lek med Klima :) Flott dag og takk til Benedicte :wub: og til JeanetteH og Maria som var moralsk støtte og fotografer :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...