Gå til innhold
Hundesonen.no

Pinnsvin i hagen


Blondiemamma

Recommended Posts

Vi har en liten pinnsvin familie i hagen :blink: Jeg har bare sett to voksne, men en venn av meg så i dag at de også hadde unger, og de pila i full fart under garasjen vår... Kjempekoselig om de velger å bosette her. men er det noe jeg kan gjøre for dem? Noe jeg kan gi de? Har hørt at andre har satt ut kattemat og melk til pinnsvin, men er det særlig heldig for pinnsvin mager, eller bør jeg bare la de være i fred?

Tok forresten noen bilder av de i går.. Kjempesøte :hmm:

30126_1429721579815_1136124639_1242608_3434770_n.jpg

30126_1429721619816_1136124639_1242609_2863041_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg for all del ikke pårope meg noen stor ekspertise på pinnsvin, men vet i det minste at vi på jobb selger a/d hills kattemat til folk som har funnet forlatte pinnsvin unger som de prøver å fore opp. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter litt søk på google, ser jeg at man hvertfall ikke skal gi de melk. Og at det varierer veldig hva folk mener om å fore de.. Noen mener man ikke skal gjøre dyrene avhengig av for, mens andre synes foreldre med unger godt kan få litt hjelp.. Men det er i hvertfall katte/hundemat både tørr og boksemat, samt egg og frukt som blir gitt :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg aner ikke, men har også noen kunder som kjøper RC kattemat til pinnsvina, de sa de ikke hadde så godt av hundemat? De sa også at hvis man først begynte å gi de mat så blir de, så da må man fortsette å mate :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, så koselig med ikke-dyrene (husker ikke hvem som kom med det ifjor, men det var en hund som ikke "så" dem tror jeg, hihi). Her har det også vært pinnsvin i hagen i flere år, men iår har jeg sett kun en og det bare en gang. Men det tror jeg er kompisen til Qui, de ble venner ifjor da den var bare "valpen" og jammen tror jeg ikke den kjente Qui igjen for den kom "løpende" etter han rundt hushjørnet og Qui bare tittet på den uten mine til å "ta" den :hmm: Husker vel at de snuste og hilste så pent ifjor (gjett hvem som var sur for ikke å ha kamera tilgjengelig da). Mor eller far fant vi dessverre flat på gaten ifjor og siden vi ikke har sett mer enn en iår er det vel fare for at de andre har blitt flate siden den gangen også :blink:

Pass godt på dine da, hilsen Qui :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...