Gå til innhold
Hundesonen.no

Utfordringer med liten hund


Barney

Recommended Posts

Tja, en konkret utfordring er å lære henne at det er forbudt å hoppe på folk. Jeg har til gode å møte et fremmed menneske som vil hilse på henne, som har reagert på at hun har hoppet. Der tror jeg det blir annerledes med store hunder, for om man vil hilse på en stor hund og den hopper opp, er det jo en naturlig reaksjon å snu seg vekk. Men nå er det ikke det største problemet hos oss at hun hopper, for det er bare en gang i jubelåret at hun gidder å hilse på folk hun ikke kjenner.. :blink:

En annen ting som er litt plagsomt, om ikke akkurat en utfordring, er at det er fryktelig langt ned til godbitinntaket når man trener! :lol: Folk med dårlig rygg bør ikke kjøpe liten hund/basere treningen på klikk + godbit! :hmm:

Men ellers kan jeg ikke komme på ting som er "vanskelig" på grunn av størrelse..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har liten hund, hvilken fordeler/ulemper ser dere ved dette?

Nå måtte jeg skikkelig tenke meg om, for det er forsvinnende lite som er problematisk ifht størrelsen på Sølve. Det er at jeg må knekke godt i knea for å gi han godbit er liksom ikke et problem synes jeg, kjedelig ja. Og at han hopper er liksom en del av det å ha puddel. Pudler hopper, går rundt på to og det er nærmest umulig å lære bort. Storpuddelen hoppet like mye som dvergen min, og jeg synes ikke det er problematisk siden ukjente mennesker er ikke så interessante å hoppe på og det er gjerne de som reagerer. En ting som sammenfaller med størrelse er lyd, den øker jo mindre hunden blir (hvertfall på puddel)- det kan bli et problem, men det er ikke noe jeg ikke viste om og har tatt konsekvensen av. Det at små hunder er mer utsatt for skader er noe jeg har lært "the hard way", kroppsbygning og vekt er klart en faktor, men så lenge jeg tar hensyn til det og andre hundeeiere respekterer mine regler for hund-hund omgang så er det ikke noe problem. Sånn sett er det største problemet at andre hundeeiere ikke respekterer min "ikke lek" regel med store hunder.. Ellers er det bare velstand :blink:

Han er lett å ta med seg overalt, både på offentlig transport og på fanget i bilen til en venn, bilburet tar heller ikke stor plass. Det er lett få å pass - siden han er så liten og verken sikler eller røyter og ikke må ha verdens lengste tur - det er verre med meg som ikke liker å sende han vekk :lol: Han er billig i drift siden han ikke spiser stort, hundeseng, sele, matskåler osv er som regel billigere enn utstyr til større hunder. Det var en stor overgang fra storpuddel til dverg i fht økonomi, matbudsjettet forsvant omtrent.. Han er også billigere å klippe enn enn storpuddel. Også er det fantastisk koselig med en liten varmepute midt på fanget som ikke tar større plass enn at jeg kan lese bok og drikke brus samtidig som at han får sin velfortjente kos. :hmm:

EDIT: Glemte - mindre hund = mindre pelsstell. Det tar mye mindre tid for å få et godt resultat og det er alltid positivt synes jeg. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk med store hunder som sier "den må jo lære å leke med store hunder også". Næh - den må faktisk ikke det.

Også trygghetsfølelsen. Sikkert feil grunnlag å kjøpe stor hund for, men som jente som bor alene så føler jeg meg tryggere med en riesen enn en griffon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns også at den største utfordringen er å lære hunden å ikke hoppe på folk. De får så mye positiv respons på det at det er umulig å være konsekvent. Men da får man kanskje heller sørge for at hunden ikke hopper opp i første omgang og belønne hvis den sitter pent. Ikke det at vi er helt i mål med den treningen ennå :blink:

En annen ting jeg syns kan være litt slitsomt med liten hund, spesielt når den er valp, er å forhindre at den blir rent i senk av større hunder. Særlig store, voldsomme og overentusiastiske hunder med digre labber som deiser ned i hytt og pine, og med eiere som tror at alt er greit så lenge hunden deres er snill og glad. Jeg har riktignok en av de mer robuste småhundrasene, men vil helst unngå kjempelabbeklask over ryggen. Skulle ellers ønske at jeg hadde en litt større hund når jeg ser store rovfugler sirkle rundt i nærheten.

Ellers er det jo mange fordeler med liten hund. Den tar ikke stor plass i bil, kan sitte på fanget på bussen og er grei å ha med på besøk. Den er liten nok til at den kan håndteres av barn (unntatt de aller minste). Jeg syns også det er praktisk å ha en hund som har plass til å ligge komfortabelt foran på kajakken.

Når det gjelder trening, bruker jeg bra/klikk og kaster godbiten på bakken for å spare ryggen. Det går så fint så :hmm:

Edit: Har ikke noe problem med bjeffing/gneldring på min hund. Han bjeffer ikke noe mer enn de fleste store hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det største problemet jeg har er at større hunder ikke tar hensyn til signalene hun sender ut når hun blir redd. De bare kjører på enda hardere og ser på det som lek :blink: Skjer aldri hvis hun er sånn med mindre hunder.

Hvis hunden gjør utfall mot f.ex. en sykkel som passerer, er det veldig vanskelig å holde hunden i kanten siden den er så lav. Blir til at den går bak eller foran beina mine og drar seg halvveis ut i veien. For at den ikke skal gjøre det må jeg løfte fronten til hunden opp i lufta, og det er jo ikke noe særlig.

Synes det er vanskeligere å lære den å gå pent i bånd. Med store hunder kjenner man med en gang den begynner å dra litt, men ser ofte jeg er i tvil når min drar eller tester hvor langt båndet går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av det mest negative må være at alle vil bort å hilse på hundene. Har vert borti en del voksne mennesker som også går direkte til hundene og klapper og løfter(!) hundene uten å spørre om lov først. Greit nok at folk syns de er søte , hadde forventet noe popularitet blandt folk, men at voksne mennesker trenger seg inn på den måten syns jeg er direkte frekkt :hmm:

Ellers har jeg hatt litt vansker for å bli tatt på alvor äv andre hundemenensker på lydighetstrening med min shih tzu/volpino blanding. Denne stigmatiseringen er egentlig driften bak målet om å konkurrere lydighet med storm. Syns jeg ser han i fellesdekken mellom en haug BC og shaferhunder. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som fordel er jo at den ikke tar så mye plass i bilen, huset osv. Større ting koster ofte mer enn mindre ting, som bur, skåler, senger osv. Og en mindre hund spiser mindre. Så økonomisk blir det jo litt billigere med liten hund. Hunden er også lettere å ta med seg, og det er lettere å håndtere en liten, vilter hund enn en stor, vilter hund. Det er også lettere å bære en mindre hund, foreksempel hvis hunden skal oppi båt. Og en liten hund er ikke så sterk sånn at de fleste barn (til en viss grad) kan gå tur med den. En en liten hund er ikke så stor (logisk) så den er lettere å holde inngjerdet i foreksempel en hage. Noen små hunder hopper jo lett over gjerder også, da.

Ulemper er vel (synes jeg) at jeg må bøye meg så veldig for å ta henne i halsbåndet osv. Når hunden har stukket av og jeg ikke har bånd så må jeg bøye meg veldig for å leie henne tilbake. Og en liten hund har vanskeligere for å holde følge med noen i stor fart. Når jeg sykler eller står på ski ned en bakke så har hun lett for å henge litt etter. Spesielt når jeg sykler så må jeg derfor sykle saktere og hvis hunden er i bånd i skibakker må jeg bremse for at jeg ikke skal dra henne overende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Største ulempen jeg ser er at mange er så "åja, du har liten hund ja, sofasliter?" og diverse andre små komentarer fra andre..

Ellers er det også det at det er så langt å bøye seg for å gi godbit, men blir som oftest at jeg hiver den i lufta også får han heller ta den i lufta :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers har jeg hatt litt vansker for å bli tatt på alvor äv andre hundemenensker på lydighetstrening med min shih tzu/volpino blanding. Denne stigmatiseringen er egentlig driften bak målet om å konkurrere lydighet med storm. Syns jeg ser han i fellesdekken mellom en haug BC og shaferhunder. :hmm:

Kjempebra at du vil bryte ned den stigmatiseringen! :lol: Jeg har fått veldig mye positive tilbakemeldinger fra folk som driver med lydighet. Har flere ganger opplevd at lydighetsfolk har kommet bort og begynt å spørre om rasen når de har sett oss trene, både med nåværende hund og tidligere hunder. Har ikke opplevd å ikke bli tatt på alvor - i hvertfall ikke etter at folk har sett hundene i aksjon. Det er nok en del uvitenhet og fordommer ute og går, men da er det ekstra morsomt å motbevise dem :lol: Trente vanlig LP med forrige hunden, men har desverre ikke fått konkurrert noe pga sykdom. Trener rallylydighet med nåværende hund og har planer om å starte i konkurranse i løpet av året.

Ellers merker man at de vanlige LP-øvelsene i utgangspunktet er utformet for større hunder. Det er lettere å få en større hund til å gå klistret til låret ditt enn å få en liten hund til å gå helt inntil ved leggen. Man beveger leggene mer når man går, og små hunder har også en tendens til å bevege seg litt ut fra deg for å få bedre øyenkontakt. Øyenkontakten er ikke alltid like enkel hvis man skal stå helt rett i utgangsstilling heller. Man ser jo ikke lille knotten som sitter nede ved ankelen/leggen hvis man ikke bøyer seg litt til siden ( i hvertfall ikke hvis man har litt former :lol: ) I rallylydighet er ikke det noe problem da man har lov til å bøye seg litt, men jeg har fått kritikk for å ikke stå helt rett når jeg har trent vanlig LP, og hvis jeg har stått helt rett, har jeg fått kritikk for å ikke ha øyekontakt med hunden. Akkurat den er litt vanskelig å løse :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utfordringer? Vel, de kan fort begynne å kompansere for størrelsen med lyd. Emma har ihvertfall funnet ut at det hjelper å bruke S T O R E B O K S T A V E R for å få hunder til å høre på det hun mener.

Det er også et herk om vinteren med små hunder, ihvertfall min lille hund på 2,5kg. Hun har dårlig pels og med den lille størrelsen sin i tillegg så holder hun ikke på varmen i det hele tatt på vinterstid. Så hun må kles på ullgenser, dekken osv. og selv da må turene legges an slik at man kan gå hjem fort i tilfelle hun hopper i en snøfonn og blir full av snø og blir våt og kald etc..

Pga de korte beina må jeg legge turene hvor hun er med til steder som er brøytet, og selv da kan hun slite pga snømengden siden det jo ofte snør litt igjen etter det har blitt brøytet... Så hun går aller helst mitt på veien hvor bilene kjører, for der er det jo alltid helt flatt og ikke noe snø å vasse i. Veldig stor utfordring vil jeg si..

Tja. Jeg tror ikke jeg kommer til å ha en hund på mindre enn rundt 7-10kg noen gang igjen. Det blir alt for smått med en gang de bikker under 7-10kg for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting som plager meg grenseløst er at min lille Papillon ELSKER å si ifra når det skjer et eller annet.. jeg tørr påstå at det ofte er de små som er verst på dette plan, korriger meg om jeg tar feil, men slik opplever jeg det svært ofte.. de må liksom "vise" seg på en annen måte enn med størrelse, ergo gjennom lyd.. utrolig plagsomt :blink: Min store holder alltid munn.. (og han er bare et år..)

Ellers syns jeg det er, som flere her sier, ofte vanskeligere å være skikkelig konsekvent, fordi alle mennesker skal dille og dulle med han, og roser og koser når han hopper opp på to for å få oppmerksomhet.. *sukk*

Utenom det kan jeg vel egentlig ikke komme på grusomt mye upraktisk.. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting som er litt plagsomt, om ikke akkurat en utfordring, er at det er fryktelig langt ned til godbitinntaket når man trener! :hmm: Folk med dårlig rygg bør ikke kjøpe liten hund/basere treningen på klikk + godbit! :lol:

Signerer den... Auuuu :lol:

Folk med store hunder som sier "den må jo lære å leke med store hunder også". Næh - den må faktisk ikke det.

Nei de må ikke leke med store hunder men det er en stor fordel at de er trygge på store hunder.

Det er en av bakdelene for min del. Jeg er sammen med mange med store hunder (alle hunder er jo store i forhold til Demi) og det blir til at jeg passer veldig på hele tiden. Og er ikke jeg redd for at hun skal gå løs med store hunder så er eierne av de store hundene det :lol: .

Ellers er jo fordelene at de tar liten plass i bil, på fanget, i sekken hvis det er for høy snø om vinteren. Det er lettere å få barnevakt og lettere å ta henne med seg til folk. Dessuten spiser hun mindre enn katta :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Nå måtte jeg skikkelig tenke meg om, for det er forsvinnende lite som er problematisk ifht størrelsen på Sølve. Det er at jeg må knekke godt i knea for å gi han godbit er liksom ikke et problem synes jeg, kjedelig ja. Og at han hopper er liksom en del av det å ha puddel. Pudler hopper, går rundt på to og det er nærmest umulig å lære bort. Storpuddelen hoppet like mye som dvergen min, og jeg synes ikke det er problematisk siden ukjente mennesker er ikke så interessante å hoppe på og det er gjerne de som reagerer. En ting som sammenfaller med størrelse er lyd, den øker jo mindre hunden blir (hvertfall på puddel)- det kan bli et problem, men det er ikke noe jeg ikke viste om og har tatt konsekvensen av. Det at små hunder er mer utsatt for skader er noe jeg har lært "the hard way", kroppsbygning og vekt er klart en faktor, men så lenge jeg tar hensyn til det og andre hundeeiere respekterer mine regler for hund-hund omgang så er det ikke noe problem. Sånn sett er det største problemet at andre hundeeiere ikke respekterer min "ikke lek" regel med store hunder.. Ellers er det bare velstand :icon_redface:

Han er lett å ta med seg overalt, både på offentlig transport og på fanget i bilen til en venn, bilburet tar heller ikke stor plass. Det er lett få å pass - siden han er så liten og verken sikler eller røyter og ikke må ha verdens lengste tur - det er verre med meg som ikke liker å sende han vekk :) Han er billig i drift siden han ikke spiser stort, hundeseng, sele, matskåler osv er som regel billigere enn utstyr til større hunder. Det var en stor overgang fra storpuddel til dverg i fht økonomi, matbudsjettet forsvant omtrent.. Han er også billigere å klippe enn enn storpuddel. Også er det fantastisk koselig med en liten varmepute midt på fanget som ikke tar større plass enn at jeg kan lese bok og drikke brus samtidig som at han får sin velfortjente kos. :wub:

EDIT: Glemte - mindre hund = mindre pelsstell. Det tar mye mindre tid for å få et godt resultat og det er alltid positivt synes jeg. :wub:

Signerer! Jeg gikk også fra stor (STOR, 67cm/34kg) storpuddel til dvergpuddel nå, og har akkurat samme oppfatning som Liv.

Eneste negative i tillegg til at godbiten skal inn så langt ned, at folk ikke skjønner alvor med mine regler (ikke hoppe, ikke hilse på når hun er overopphisset, ikke la henne klatre på seg i sofan osv) og at hun lettere kan få skader i lek med større hunder er at liten størrelse gir mindre fart, ved sykkelturer f.eks. Men på den annen side gir liten størrelse mulighet til å ha henne i sykkelveske/kurv/sekk osv ved behov, veldig praktisk!

Så jeg er overrasket over hvor lite negativt størrelsen har, jeg var litt skeptisk da jeg skjønte hvor liten hun faktisk var i starten.. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kom på en negativ ting til her mens jeg leste om godbiter som man må bøye seg for å gi. Små hunder blir fortere mett! Kortere treningsøkter for å holde belønningskvaliteten på topp. En mett hund er ikke like villig til å arbeide for godis..

Samtidig kan man jo dele en svensk kjøttbolle i 100 biter om man vil det...en kjøttbolle klarer vel de fleste små hunder å gafle i seg, og man har 100 belønninger på en økt :wub:

Det som er positivt med store hunder, er at de kan dra deg på ski, sykkel, rulleskøyter, pulk, spart osv...bære kløv. Det er vel en viss sikkerhet , for enkelte, men en hund som kanskje virker avskrekkende på evnt intrengere. Må også si at det er jo innmari flott å se svære hannhunder med kjønnspreg deluxe vandre med eier på tur. Kan gi litt WOW- effekt på meg i allefall

Dyrere med stor hund. Ca 500kr mnd med fòr når jeg hadde greyhound og BC, nå går det i underkant av 120kr mnd med powderpuff og shih tzu mix. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke mye utfordringer med Bajaz egentlig (lh chihuahua), han leker med store hunder uten problem, bjeffer ikke, har aldri trukket i båndet og egentlig alltid vært en utrolig enkel hund som er med på akkurat det samme som Turbo. MEN noe er det jo alltid. Belønning er en ting selvfølgelig, men har heldigvis en hund som er like glad i belønning fra meg som f.eks godbit så det gjør det enklere. Har også fått ett problem med nabounger som står i kø på døra for å gå på tur med han, selv om de vet de ikke får lov, dette slapp jeg når jeg bare hadde Turbo. Men den største utfordringen er at han har vært mye syk og spiser dårlig. Men igjen, det har nok mer med individed enn at det er en liten hund :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...