Gå til innhold
Hundesonen.no

Utfordringer med liten hund


Barney

Recommended Posts

Tja, en konkret utfordring er å lære henne at det er forbudt å hoppe på folk. Jeg har til gode å møte et fremmed menneske som vil hilse på henne, som har reagert på at hun har hoppet. Der tror jeg det blir annerledes med store hunder, for om man vil hilse på en stor hund og den hopper opp, er det jo en naturlig reaksjon å snu seg vekk. Men nå er det ikke det største problemet hos oss at hun hopper, for det er bare en gang i jubelåret at hun gidder å hilse på folk hun ikke kjenner.. :blink:

En annen ting som er litt plagsomt, om ikke akkurat en utfordring, er at det er fryktelig langt ned til godbitinntaket når man trener! :lol: Folk med dårlig rygg bør ikke kjøpe liten hund/basere treningen på klikk + godbit! :hmm:

Men ellers kan jeg ikke komme på ting som er "vanskelig" på grunn av størrelse..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har liten hund, hvilken fordeler/ulemper ser dere ved dette?

Nå måtte jeg skikkelig tenke meg om, for det er forsvinnende lite som er problematisk ifht størrelsen på Sølve. Det er at jeg må knekke godt i knea for å gi han godbit er liksom ikke et problem synes jeg, kjedelig ja. Og at han hopper er liksom en del av det å ha puddel. Pudler hopper, går rundt på to og det er nærmest umulig å lære bort. Storpuddelen hoppet like mye som dvergen min, og jeg synes ikke det er problematisk siden ukjente mennesker er ikke så interessante å hoppe på og det er gjerne de som reagerer. En ting som sammenfaller med størrelse er lyd, den øker jo mindre hunden blir (hvertfall på puddel)- det kan bli et problem, men det er ikke noe jeg ikke viste om og har tatt konsekvensen av. Det at små hunder er mer utsatt for skader er noe jeg har lært "the hard way", kroppsbygning og vekt er klart en faktor, men så lenge jeg tar hensyn til det og andre hundeeiere respekterer mine regler for hund-hund omgang så er det ikke noe problem. Sånn sett er det største problemet at andre hundeeiere ikke respekterer min "ikke lek" regel med store hunder.. Ellers er det bare velstand :blink:

Han er lett å ta med seg overalt, både på offentlig transport og på fanget i bilen til en venn, bilburet tar heller ikke stor plass. Det er lett få å pass - siden han er så liten og verken sikler eller røyter og ikke må ha verdens lengste tur - det er verre med meg som ikke liker å sende han vekk :lol: Han er billig i drift siden han ikke spiser stort, hundeseng, sele, matskåler osv er som regel billigere enn utstyr til større hunder. Det var en stor overgang fra storpuddel til dverg i fht økonomi, matbudsjettet forsvant omtrent.. Han er også billigere å klippe enn enn storpuddel. Også er det fantastisk koselig med en liten varmepute midt på fanget som ikke tar større plass enn at jeg kan lese bok og drikke brus samtidig som at han får sin velfortjente kos. :hmm:

EDIT: Glemte - mindre hund = mindre pelsstell. Det tar mye mindre tid for å få et godt resultat og det er alltid positivt synes jeg. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk med store hunder som sier "den må jo lære å leke med store hunder også". Næh - den må faktisk ikke det.

Også trygghetsfølelsen. Sikkert feil grunnlag å kjøpe stor hund for, men som jente som bor alene så føler jeg meg tryggere med en riesen enn en griffon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns også at den største utfordringen er å lære hunden å ikke hoppe på folk. De får så mye positiv respons på det at det er umulig å være konsekvent. Men da får man kanskje heller sørge for at hunden ikke hopper opp i første omgang og belønne hvis den sitter pent. Ikke det at vi er helt i mål med den treningen ennå :blink:

En annen ting jeg syns kan være litt slitsomt med liten hund, spesielt når den er valp, er å forhindre at den blir rent i senk av større hunder. Særlig store, voldsomme og overentusiastiske hunder med digre labber som deiser ned i hytt og pine, og med eiere som tror at alt er greit så lenge hunden deres er snill og glad. Jeg har riktignok en av de mer robuste småhundrasene, men vil helst unngå kjempelabbeklask over ryggen. Skulle ellers ønske at jeg hadde en litt større hund når jeg ser store rovfugler sirkle rundt i nærheten.

Ellers er det jo mange fordeler med liten hund. Den tar ikke stor plass i bil, kan sitte på fanget på bussen og er grei å ha med på besøk. Den er liten nok til at den kan håndteres av barn (unntatt de aller minste). Jeg syns også det er praktisk å ha en hund som har plass til å ligge komfortabelt foran på kajakken.

Når det gjelder trening, bruker jeg bra/klikk og kaster godbiten på bakken for å spare ryggen. Det går så fint så :hmm:

Edit: Har ikke noe problem med bjeffing/gneldring på min hund. Han bjeffer ikke noe mer enn de fleste store hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det største problemet jeg har er at større hunder ikke tar hensyn til signalene hun sender ut når hun blir redd. De bare kjører på enda hardere og ser på det som lek :blink: Skjer aldri hvis hun er sånn med mindre hunder.

Hvis hunden gjør utfall mot f.ex. en sykkel som passerer, er det veldig vanskelig å holde hunden i kanten siden den er så lav. Blir til at den går bak eller foran beina mine og drar seg halvveis ut i veien. For at den ikke skal gjøre det må jeg løfte fronten til hunden opp i lufta, og det er jo ikke noe særlig.

Synes det er vanskeligere å lære den å gå pent i bånd. Med store hunder kjenner man med en gang den begynner å dra litt, men ser ofte jeg er i tvil når min drar eller tester hvor langt båndet går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av det mest negative må være at alle vil bort å hilse på hundene. Har vert borti en del voksne mennesker som også går direkte til hundene og klapper og løfter(!) hundene uten å spørre om lov først. Greit nok at folk syns de er søte , hadde forventet noe popularitet blandt folk, men at voksne mennesker trenger seg inn på den måten syns jeg er direkte frekkt :hmm:

Ellers har jeg hatt litt vansker for å bli tatt på alvor äv andre hundemenensker på lydighetstrening med min shih tzu/volpino blanding. Denne stigmatiseringen er egentlig driften bak målet om å konkurrere lydighet med storm. Syns jeg ser han i fellesdekken mellom en haug BC og shaferhunder. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som fordel er jo at den ikke tar så mye plass i bilen, huset osv. Større ting koster ofte mer enn mindre ting, som bur, skåler, senger osv. Og en mindre hund spiser mindre. Så økonomisk blir det jo litt billigere med liten hund. Hunden er også lettere å ta med seg, og det er lettere å håndtere en liten, vilter hund enn en stor, vilter hund. Det er også lettere å bære en mindre hund, foreksempel hvis hunden skal oppi båt. Og en liten hund er ikke så sterk sånn at de fleste barn (til en viss grad) kan gå tur med den. En en liten hund er ikke så stor (logisk) så den er lettere å holde inngjerdet i foreksempel en hage. Noen små hunder hopper jo lett over gjerder også, da.

Ulemper er vel (synes jeg) at jeg må bøye meg så veldig for å ta henne i halsbåndet osv. Når hunden har stukket av og jeg ikke har bånd så må jeg bøye meg veldig for å leie henne tilbake. Og en liten hund har vanskeligere for å holde følge med noen i stor fart. Når jeg sykler eller står på ski ned en bakke så har hun lett for å henge litt etter. Spesielt når jeg sykler så må jeg derfor sykle saktere og hvis hunden er i bånd i skibakker må jeg bremse for at jeg ikke skal dra henne overende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Største ulempen jeg ser er at mange er så "åja, du har liten hund ja, sofasliter?" og diverse andre små komentarer fra andre..

Ellers er det også det at det er så langt å bøye seg for å gi godbit, men blir som oftest at jeg hiver den i lufta også får han heller ta den i lufta :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers har jeg hatt litt vansker for å bli tatt på alvor äv andre hundemenensker på lydighetstrening med min shih tzu/volpino blanding. Denne stigmatiseringen er egentlig driften bak målet om å konkurrere lydighet med storm. Syns jeg ser han i fellesdekken mellom en haug BC og shaferhunder. :hmm:

Kjempebra at du vil bryte ned den stigmatiseringen! :lol: Jeg har fått veldig mye positive tilbakemeldinger fra folk som driver med lydighet. Har flere ganger opplevd at lydighetsfolk har kommet bort og begynt å spørre om rasen når de har sett oss trene, både med nåværende hund og tidligere hunder. Har ikke opplevd å ikke bli tatt på alvor - i hvertfall ikke etter at folk har sett hundene i aksjon. Det er nok en del uvitenhet og fordommer ute og går, men da er det ekstra morsomt å motbevise dem :lol: Trente vanlig LP med forrige hunden, men har desverre ikke fått konkurrert noe pga sykdom. Trener rallylydighet med nåværende hund og har planer om å starte i konkurranse i løpet av året.

Ellers merker man at de vanlige LP-øvelsene i utgangspunktet er utformet for større hunder. Det er lettere å få en større hund til å gå klistret til låret ditt enn å få en liten hund til å gå helt inntil ved leggen. Man beveger leggene mer når man går, og små hunder har også en tendens til å bevege seg litt ut fra deg for å få bedre øyenkontakt. Øyenkontakten er ikke alltid like enkel hvis man skal stå helt rett i utgangsstilling heller. Man ser jo ikke lille knotten som sitter nede ved ankelen/leggen hvis man ikke bøyer seg litt til siden ( i hvertfall ikke hvis man har litt former :lol: ) I rallylydighet er ikke det noe problem da man har lov til å bøye seg litt, men jeg har fått kritikk for å ikke stå helt rett når jeg har trent vanlig LP, og hvis jeg har stått helt rett, har jeg fått kritikk for å ikke ha øyekontakt med hunden. Akkurat den er litt vanskelig å løse :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utfordringer? Vel, de kan fort begynne å kompansere for størrelsen med lyd. Emma har ihvertfall funnet ut at det hjelper å bruke S T O R E B O K S T A V E R for å få hunder til å høre på det hun mener.

Det er også et herk om vinteren med små hunder, ihvertfall min lille hund på 2,5kg. Hun har dårlig pels og med den lille størrelsen sin i tillegg så holder hun ikke på varmen i det hele tatt på vinterstid. Så hun må kles på ullgenser, dekken osv. og selv da må turene legges an slik at man kan gå hjem fort i tilfelle hun hopper i en snøfonn og blir full av snø og blir våt og kald etc..

Pga de korte beina må jeg legge turene hvor hun er med til steder som er brøytet, og selv da kan hun slite pga snømengden siden det jo ofte snør litt igjen etter det har blitt brøytet... Så hun går aller helst mitt på veien hvor bilene kjører, for der er det jo alltid helt flatt og ikke noe snø å vasse i. Veldig stor utfordring vil jeg si..

Tja. Jeg tror ikke jeg kommer til å ha en hund på mindre enn rundt 7-10kg noen gang igjen. Det blir alt for smått med en gang de bikker under 7-10kg for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting som plager meg grenseløst er at min lille Papillon ELSKER å si ifra når det skjer et eller annet.. jeg tørr påstå at det ofte er de små som er verst på dette plan, korriger meg om jeg tar feil, men slik opplever jeg det svært ofte.. de må liksom "vise" seg på en annen måte enn med størrelse, ergo gjennom lyd.. utrolig plagsomt :blink: Min store holder alltid munn.. (og han er bare et år..)

Ellers syns jeg det er, som flere her sier, ofte vanskeligere å være skikkelig konsekvent, fordi alle mennesker skal dille og dulle med han, og roser og koser når han hopper opp på to for å få oppmerksomhet.. *sukk*

Utenom det kan jeg vel egentlig ikke komme på grusomt mye upraktisk.. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting som er litt plagsomt, om ikke akkurat en utfordring, er at det er fryktelig langt ned til godbitinntaket når man trener! :hmm: Folk med dårlig rygg bør ikke kjøpe liten hund/basere treningen på klikk + godbit! :lol:

Signerer den... Auuuu :lol:

Folk med store hunder som sier "den må jo lære å leke med store hunder også". Næh - den må faktisk ikke det.

Nei de må ikke leke med store hunder men det er en stor fordel at de er trygge på store hunder.

Det er en av bakdelene for min del. Jeg er sammen med mange med store hunder (alle hunder er jo store i forhold til Demi) og det blir til at jeg passer veldig på hele tiden. Og er ikke jeg redd for at hun skal gå løs med store hunder så er eierne av de store hundene det :lol: .

Ellers er jo fordelene at de tar liten plass i bil, på fanget, i sekken hvis det er for høy snø om vinteren. Det er lettere å få barnevakt og lettere å ta henne med seg til folk. Dessuten spiser hun mindre enn katta :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Nå måtte jeg skikkelig tenke meg om, for det er forsvinnende lite som er problematisk ifht størrelsen på Sølve. Det er at jeg må knekke godt i knea for å gi han godbit er liksom ikke et problem synes jeg, kjedelig ja. Og at han hopper er liksom en del av det å ha puddel. Pudler hopper, går rundt på to og det er nærmest umulig å lære bort. Storpuddelen hoppet like mye som dvergen min, og jeg synes ikke det er problematisk siden ukjente mennesker er ikke så interessante å hoppe på og det er gjerne de som reagerer. En ting som sammenfaller med størrelse er lyd, den øker jo mindre hunden blir (hvertfall på puddel)- det kan bli et problem, men det er ikke noe jeg ikke viste om og har tatt konsekvensen av. Det at små hunder er mer utsatt for skader er noe jeg har lært "the hard way", kroppsbygning og vekt er klart en faktor, men så lenge jeg tar hensyn til det og andre hundeeiere respekterer mine regler for hund-hund omgang så er det ikke noe problem. Sånn sett er det største problemet at andre hundeeiere ikke respekterer min "ikke lek" regel med store hunder.. Ellers er det bare velstand :icon_redface:

Han er lett å ta med seg overalt, både på offentlig transport og på fanget i bilen til en venn, bilburet tar heller ikke stor plass. Det er lett få å pass - siden han er så liten og verken sikler eller røyter og ikke må ha verdens lengste tur - det er verre med meg som ikke liker å sende han vekk :) Han er billig i drift siden han ikke spiser stort, hundeseng, sele, matskåler osv er som regel billigere enn utstyr til større hunder. Det var en stor overgang fra storpuddel til dverg i fht økonomi, matbudsjettet forsvant omtrent.. Han er også billigere å klippe enn enn storpuddel. Også er det fantastisk koselig med en liten varmepute midt på fanget som ikke tar større plass enn at jeg kan lese bok og drikke brus samtidig som at han får sin velfortjente kos. :wub:

EDIT: Glemte - mindre hund = mindre pelsstell. Det tar mye mindre tid for å få et godt resultat og det er alltid positivt synes jeg. :wub:

Signerer! Jeg gikk også fra stor (STOR, 67cm/34kg) storpuddel til dvergpuddel nå, og har akkurat samme oppfatning som Liv.

Eneste negative i tillegg til at godbiten skal inn så langt ned, at folk ikke skjønner alvor med mine regler (ikke hoppe, ikke hilse på når hun er overopphisset, ikke la henne klatre på seg i sofan osv) og at hun lettere kan få skader i lek med større hunder er at liten størrelse gir mindre fart, ved sykkelturer f.eks. Men på den annen side gir liten størrelse mulighet til å ha henne i sykkelveske/kurv/sekk osv ved behov, veldig praktisk!

Så jeg er overrasket over hvor lite negativt størrelsen har, jeg var litt skeptisk da jeg skjønte hvor liten hun faktisk var i starten.. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kom på en negativ ting til her mens jeg leste om godbiter som man må bøye seg for å gi. Små hunder blir fortere mett! Kortere treningsøkter for å holde belønningskvaliteten på topp. En mett hund er ikke like villig til å arbeide for godis..

Samtidig kan man jo dele en svensk kjøttbolle i 100 biter om man vil det...en kjøttbolle klarer vel de fleste små hunder å gafle i seg, og man har 100 belønninger på en økt :wub:

Det som er positivt med store hunder, er at de kan dra deg på ski, sykkel, rulleskøyter, pulk, spart osv...bære kløv. Det er vel en viss sikkerhet , for enkelte, men en hund som kanskje virker avskrekkende på evnt intrengere. Må også si at det er jo innmari flott å se svære hannhunder med kjønnspreg deluxe vandre med eier på tur. Kan gi litt WOW- effekt på meg i allefall

Dyrere med stor hund. Ca 500kr mnd med fòr når jeg hadde greyhound og BC, nå går det i underkant av 120kr mnd med powderpuff og shih tzu mix. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke mye utfordringer med Bajaz egentlig (lh chihuahua), han leker med store hunder uten problem, bjeffer ikke, har aldri trukket i båndet og egentlig alltid vært en utrolig enkel hund som er med på akkurat det samme som Turbo. MEN noe er det jo alltid. Belønning er en ting selvfølgelig, men har heldigvis en hund som er like glad i belønning fra meg som f.eks godbit så det gjør det enklere. Har også fått ett problem med nabounger som står i kø på døra for å gå på tur med han, selv om de vet de ikke får lov, dette slapp jeg når jeg bare hadde Turbo. Men den største utfordringen er at han har vært mye syk og spiser dårlig. Men igjen, det har nok mer med individed enn at det er en liten hund :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...