Hund som en del av atferdsterapi

[Tonjehelen1@hotmail.com]

Jeg har en gutt med Adhd og en mild asbergers. Han er veldig glad i dyr, men klarer ikke alltid å se deres behov. Etter et opphold på 3 år, ønsker vi oss en ny hund. Vi savner det veldig. Men så er det valg av raser. Jeg tenker å bruke hunden bevist i atferdsterapien av sønnen min, han trenger en aktivitet som vi kan gjøre sammen og noe han kan mestre. Jeg tenker på bl.a Agility, det er jo både fysisk og man må bruke hodet. I tillegg tenker jeg at det blir godt for han å ha en "bestevenn", det er ikke til å stikke under en stol at barn med atferdsproblemer er mye alene.

Jeg trenger en hunderase som har litt "psyke", da det kan gå litt hardt for seg her i heimen. Ikke det at gutten min vil gjøre hunden noe, men det hender han og jeg barker sammen i kamp.

Jeg ser også for meg at det bør være en hund som ikke er større enn han gutten min kan gå tur med den alene i løpet av et par år( han er 11 nå), jeg tror det vil være en fin måte for han å lære ansvar på

Hvis noen har erfaring med å bruke hund som atferdsterapi, så setter jeg gjerne pris på noen tips.

Raser jeg selv har tenkt på er Labrador, golden retriver eller Dansk svensk gårdshund, min mann heller veldig for Beagle( men for meg er det en jakthund)

Selv om jeg har forelsket meg fullstendig i Basenji, er jeg nok redd at den må vente til barna har flyttet ut.

Vi hadde en blanding av beagle/basenji for 3 år siden som var aldeles nydelig.

[Rocket]

Jeg har beagle, all min erfaring er basert på den hunden.

Aktiv rase, trenger minst 1 times tur pr dag for å være fornøyd. Tren konsekvent innkalling fra dag 1 med super belønning så går det nok bra(her gjorde vi ikke det pga oppdretter skremte oss fra å ha ham løs, har endt i 0 innkalling pr d d.

Ang psyke, helt toppers! Tror ikke jeg har møtt en mer stabil hund enda! Krangler man i heimen bryr han seg ikke, katter er super intressange og kjekke selv om de klorer og biter, innimellom vil de jo kose! Barn kan gjøre det de måtte ønske uten at det bryr han spesielt. Vi kan ta fra han mat, lurest å lære inn dette ved å bytte mot noe bedre eller bare "se" på maten/beinet/snopet etc og så gi det tilbake. Han liker ikke raketter, men har god avreagering så ikke noe problem. Han har også blitt angrepet av hunder 3 ganger, uten nevnverdig atferdsendring i ettertid. Like glad i alt som beveger seg, oversosial kan man nesten si.

God spenst og fart i dem så Agility passer ypperlig som hobby. Ikke så altfor vanskelige å trene helder, om man har rett motivasjon/godbit.

Vi strevde en del med bitehemning i starten, men løste det ved såkalt timeout. Da forsvant det raskt.

Som du pekte ut er det en jakthund, selv jakter jeg ikke, men løser dette ved å gå spor. Da får han bruke nesen og hode og er fornøyd med det. Spesielt blodspor er spennende. Såvidt jeg har hørt fra andre ikkejaktende beagle eiere så går det fint å ha dem så lenge man går nok tur og eventuelt går spor i tillegg.

Det man må være ops på er at finner de et spor i skogen er det godt mulig de blir "døve" og helder følger den gode lukten, er noen som har brent seg på den. Langline er da er da et godt verktøy.

Eneste å være obs på er innavl, det er vist nok ikke så veldig uvanlig med 6% innavlsgrad der i gården. (Selv har vår en innavlsprosent på 12% dessverre, tilsvarer halvsøsken parring, som det også var)

Beagler er også litt utsatt for en øyesykdom, kommer ikke på hva den heter i farten dessverre.

Ørebetendelse er også noe å se etter når hunden er i hus, har noe med ørenes form å gjøre såvidt jeg husker.

For mer generell og utbredt info kan dere melde dere inn på: www.Beagle.no

Lykke til med rasevalg!

[Yodel]

Ja, basenjien er en alldelses nydelig rase, men med de rammene dere har i hjemmet nå er jeg enig at det nok kan være lurt å vente til barna har flyttet ut/ blitt eldre.

Selv synes jeg Labradoren hørtes ut som et fornuftig valg. Den er for det meste omgjengelig, tillitsfull, og tåler mer "hersing" enn f.eks. basenjien.

Shetland Sheepdog kan også være et alternativ. De er nok -generelt- hakket mer reserverte enn Lab'en, men samtidig har den en mer hendig størrelse, og er kanskje bedre som agilityhund på hobbybasis, selvom selvsagt Lab'en også kan ha det gøy på en agilitybane.

Ot, men har du bilde av din beagle/basenji mix?

[Gjest]

Hva med å ta kontakt med NODAT: http://web.me.com/ieliassen/NODAT/Hjem.html

De har erfaring med liknende situasjoner og kan gi deg tips som du kanskje ikke har tenkt på i forhold til hva hunden skal tåle osv... Jeg personlig ville nok anbefalt golden retriever eller laborador ut fra egne erfaringer, men tror uansett det er lurt at en evt valp tas veldig hensyn til i begynnelsen. For eksempel sånn at dere tar dere av alt i begynnelsen, og etterhvert trapper opp hvor mye barnet får gjøre/ta ansvaret for (både for hans og huden sin skyld) slik at ikke valpen får noen erfaringer som gjør at den IKKE blir trygg seinere.

Kanskje det finnes for eksempel førerhund "aspiranter" som stryker på testene og skal omplasseres etter det? De har jo vært gjennom en viss trening på forhånd, som kan være en fordel for dere... (det er sannsynligvis lang venteliste på slike hunder, men...)

[Gjest]

Sukk, jeg skrev en hel masse også kuga computeren seg

Forkortet versjon;

*Labradoren er verdens mest stødige sinn og det skal mye til for å vippe den av pinnen.

*Men labradoren er også verdens mest menneskeglade hund, og er kronisk utro. Det gjelder ikke alle individer, men ved valg av valp kan det være vanskelig å se hvem som blir "den utrolige bestevennen" eller "den utro tjener". Ikke noe vondt sagt om Labradoren, men noen av dem blir langt fra noen bestevenn i tykt og tynt. Den er ikke i så måte en utpreget enmannshund, men snirkler seg helst opp til helt nye og ukjente folk - mens du står der alene. Vær OBS på det. Kanskje en voksen hund er lurest å ta hånd om, da vet du iallefall personligheten.

*Labradorer egner seg ikke til agility.

*Labradorer veier like mye som en del av de største hunderasene, men fordeler med på en mye mindre område. Resultatet er en kraftplugg av dimensjoner (selv bikkja mi jeg prøver å holde på 28-30 kilo +/-). Om Labradoren bestemmer seg for å gå et sted må du helst være en kraftplugg selv. Jeg er ganske høy og tynn, så jeg fyker hist og pist om bikkja plutselig bestemmer seg for å jakte blader som flyr rundt i høststormene - eller om bikkja plutselig kom på at lyktestolpen vi gikk forbi var utrolig viktig og MÅ luktes på.

[Blondiemamma]

Det er ikke ofte jeg anbefaler min egen rase, men nå har det seg sånn at jeg er venn med to oppdrettere som begge har sønner med samme diagnose som din sønn.. ADHD og asberger. Og i deres tilfelle så har dvergschnauzeren fungert optimalt... Hvis du vil kan du sende meg en pm, så kan jeg sette deg i kontakt med disse damene. De vil nok svare gladelig på spørsmål

[Argyr]

For å være helt ærlig, så synes jeg det høres ut som en dårlig idé. Ikke hund som adferdsterapi i seg selv, men at et barn med ADHD og Aspergers skal ha "sin egen" hund. Alle barn kan være uforutsigbare i sin omgang med dyr, så å la et barn med disse to lidelsene få noe som helst egetansvar for dyr gir meg vond smak i munnen. Da tenker jeg særlig på Aspergers syndrom, disse barna kan ha store problemer med å tolke og forstå kroppsspråk og andres følelser, og det er mildt sagt uheldig i omgang med dyr - de er ikke noe lettere å forstå.

Noe helt annet blir det hvis man sørger for å alltid ha barnet og hunden under oppsyn - men det utelukker aleneturer.

En hund er et levende dyr med behov og følelser og skal ikke reduseres til leketøy (uansett hvor teraupetisk det måtte være).

Når det er sagt, så gjør du uansett klokt i å finne en stødig og sterk hund som har toleranse for barn og forskjellige miljø. En labrador kunne sikkert egne seg godt. Jeg ville vært veldig forsiktig med å introdusere en valp, kanskje finner du en voksen hund som passer?

[simira]

Jeg ville faktisk valgt en litt større hund, som var litt stødig ift. barnet. Og av dine valg, kom da labrador nærmest. Men ellers er det litt interessant, fordi en hypotetisk diskusjon rundt dette (tror jeg? Nå ble jeg nesten i tvil ) dukket opp på gårdshundforumet for litt siden.

Her er den, så kan du se hva folk mener om det ihvertfall: http://dansksvenskgrds.diskusjonsforum.no/dansksvenskgrds-about1336.html

[Margrete]

Regner med at du kommer til å ha hovedansvaret og vet meget vel hvordan det er å ha ADHD barn med asberger, så jeg gidder ikke å kommentere det en gang

Det første som slo meg når jeg leste det du skrev var mellompuddel. Det er en stor hund i liten kropp. Nok til å ha i fanget eller senga når behovet melder seg, nok til å trene litt ag med, aktiv og kan dra på lengre turer. Minuset her er jo pelsstellet da, men de er stilige med kort klipp

Jeg har en selv ett barn med utfordringer og vi har schæfere i huset. Min sønn har ikke noe ansvar, men han elsker å ha dem rundt seg, han bruker mye tid på å kose seg "ned" og bruker dem til å roe seg helt når ting har rotet seg litt til for han. Jeg merket ikke hvor mye hundene betød for han, før jeg omplasserte den første hunden vår pga han... Da ble alt så meget meget verre. Vi har ikke brukt hunder til atferdstrening, men rett og slett som en støttekontakt når livet går en i mot. Det har hjulpet masse og lettet min jobb veldig. På skolen hvor mine barn går, er det også en avdeling for barn med sterk asberger og autister. Jeg ser hvordan disse barna senker skuldrene og glimter til med litt "liv" i øynene når de får hilse på mine hunder, noe som har blitt daglig nå Jeg slipper ikke unna to av dem Så jeg tror at bare det å ha hund i huset, når man har utfordringer i hjemmet, kan være med på å hjelpe en hel del med hverdagsproblemene.

[Tonjehelen1@hotmail.com]

Det er selvfølgelig ikke meningen at gutten min skal ha noe aleneansvar for hunden. Men det er en fordel om han kan gå tur med den alene om ett par år. Må legge til at han er en velfungerende gutt tiltross sine diagnoser. Men vi ser realistisk på situasjonen at han har perioder han er dårligre enn andre og da vil vi selvfølgelig skjerme hunden.

Yodel: jeg skal legge inn et bilde av Beagle/basenji blandingen litt senere. Må finne den andre pc først.

Ellers så takker jeg for alle gode tips

[Guest Stella]

Uten at jeg skal blande meg særlig vil jeg bare legge til at pudler er myke hunder som lett vippes av pinnen om ikke de har fått spesielt god trening fra ung alder, særlig småvariantene, og derfor ikke kan sammenliknes med f.eks labradoren. Så til et barn som kanskje trenger en stødig hund som ikke vippes av pinnen og som forholder seg stødig vil jeg nok ikke anbefale puddel, hvertfall ikke småvariantene. Det finnes sikkert individer som er unntak, men dette er min erfaring på puddel hittil hvertfall.

Lykke til med hund!

[ida]

Det er flott at du gjør så grundig forarbeide rundt dette. Her i huset begynte den yngste å gå tur alene da hun mestret å møte andre hunder når hun gikk med vår(e). Det å gå tur er jo ganske enkelt, helt til man møter digre lausbikkjer som ypper seg eller små drittbikkjer i enden av flexien... Uforutsette situasjoner er noe av det viktigste man må takle på tur med hunden. Er sønnen din moden for det?

[Tonjehelen1@hotmail.com]

Det er flott at du gjør så grundig forarbeide rundt dette. Her i huset begynte den yngste å gå tur alene da hun mestret å møte andre hunder når hun gikk med vår(e). Det å gå tur er jo ganske enkelt, helt til man møter digre lausbikkjer som ypper seg eller små drittbikkjer i enden av flexien... Uforutsette situasjoner er noe av det viktigste man må takle på tur med hunden. Er sønnen din moden for det?

Nei, han er ikke moden for det og det er også grunnen til at han ikke kommer til gå tur med hunden på lenge enda. Om det noen gang kommer til å bli aktuelt, vet jeg ikke. Men han blir jo eldre og mer moden han også. Selv var jeg moden nok til å gå med våre hunder fra jeg var 13 år, jeg tror sønnen min er der