Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om atferd


Bjerknez

Recommended Posts

*klippe langt og bra innlegg*

Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i mye du beskriver her Huldra. Og jeg skulle så inderlig ønske at jeg hadde forstått/fått hørt dette i like klar tale tidligere.

Jeg synes det er utrolig vanskelig å tolke samspill mellom hunder. Som førstegangseier med liten erfaring med hund fra før har jeg hatt en bratt læringskurve og føler jeg har kommet langt - men fortsatt tenker jeg veldig ofte at jeg ikke forstår hva hunden min mener med sånn og sånn atferd. Dessverre har min uvitenhet/usikkerhet (samt andres også, vil jeg påstå) medført at hunden min tenker nettopp at angrep er det beste forsvar. Hun har hatt for mange ubehagelige episoder, særlig med hanner, hvor hun selv har sagt klart og tydelig ifra, men hverken jeg, hannhund eller hannhundeier har tatt hintet.

Fortsatt er jeg usikker på ting, men akkurat nå tenker jeg følgende: Jeg har en hund som helst vil bjeffe mot andre hunder hun møter. Hun møter dem i full fart og ser ut til å prøve å ta kontroll over situasjonen. Snuser kjapt, og er ferdig. Er det en hanne som vil snuse litt ekstra i rumpa, er hun lynkjapp til å kaste seg rundt og snappe etter kinnene deres. Er det en yngre hunn/hund som tydelig er litt underdanig/usikker og synes hun kommer brått på, vil hun enten gå rett på og knøvle dem, eller "tvinge" dem til hennes form for lek slik Huldra beskriver over. Et godt eksempel er oppførselen hennes på sist rasetreff, hvor det var ei lita, myk, usikker tispe på ett år. Sita siktet henne ut fra første stund, og løp henne rett ned. Hun herset med henne, og jeg tipper at hun skremte ganske godt. Jeg ropte inn Sita, hvorpå jeg får beskjed om at jeg er for streng og ikke må "straffe" henne (med å ta henne i bånd) bare fordi hun er ivrig. Den lille ettåringen kom tross alt inn i leken og "jagde" Sita hun også. Jeg lot de holde på litt av og på, men endte med å holde Sita mest i bånd slik at den lille tispa skulle få fred fra henne. Nå sitter jeg her og har en fæl følelse i kroppen, og håper inderlig at den lille ikke ble for overkjørt og ender med å bli nettopp slik Sita er når hun blir voksen.

Blæh, ble litt rotete dette. Men det jeg vil frem til er nettopp dette; hva med å begrense Moses litt, slik at du er sikker på at han ikke er nok en ubehagelig opplevelse som gir andre hunder dårlige erfaringer? Fremfor å satse på at det går sikkert greit? Bedre å være føre var, enn etter snar :wub:

Jeg føler hvertfall at jeg lærte veldig mye her, og skulle ønske jeg hadde fått vite det huldra skrev her tidligere :icon_redface:

Som sagt, helt enig! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser mange forguder det Huldra skriver her og håper at det ikke er egne synsinger fra Huldra sin side, men heller det at han/hun har studert hundepsykologi eller på andre måter har opptjent seg flotte meritter.... ?

Jeg er vel en person som ikke "svelger" alt som blir skrevet, selv om det er pakket flott inn. Men mer troverdig blir det jo hvis det faktisk ligger dokumenterbar kunnskap bak skriveriene.

Er så absolutt ingen angrep på "Huldra" detta her, og blir jeg overbevist om at Huldra faktisk vet hva han/hun snakker om og ikke bare synser og tror, så skal jeg lese alt en gang til og mer grundig. Kanskje t.o.m. kommed med noen spørsmål.

Er det noe jeg vil så er det å lære om hundehold, men kunnskapen må komme fra riktig munn :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber i barnehage, og når et barn tar en leke fra en annen så sier det ifra. Som regel, men igjen her er det faktisk barn som ikke tør si ifra. Det finnes barn som bare sier litt ifra, samme som det finnes barn som tar leken og reagerer med en gang h*n ser hvordan det andre barnet reagerer og noen som ikke hører på selv når det andre barnet sier "GI DET TILBAKE!"

Dette syntes jeg ligner veldig på hundelek altså. Og her er det også varierende tidspunkter man går inn i situasjonen, ofte så går man jo ikke inn i det hele tatt, fordi de ordner opp. Dette er jo da noe man må lære seg med hver hund da når man blir kjent med den, og andre hunder man møter og sånn.

Jeg tror heller ikke det er noe fasit på nøyaktig når og om man skal gripe inn. Man må lære det via erfaring, jeg er ihvertfall ingen ekspert etter å ha lest innlegget til Huldra, men jeg er bevisst på det, og som jeg sa tidligere så skal jeg ut å observere for å se hvordan jeg bør gjøre det og få litt erfaring :icon_redface:

BTW det er situasjoner med barna hvor kunne fått skikkelig slåsskamper, og det er jo mye bedre å forebygge dette ved å lære barna konfliktløsning. Og selvom de erfarer seg mye selv, så trenger de ofte litt hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser mange forguder det Huldra skriver her og håper at det ikke er egne synsinger fra Huldra sin side, men heller det at han/hun har studert hundepsykologi eller på andre måter har opptjent seg flotte meritter.... ?

Er det noe jeg vil så er det å lære om hundehold, men kunnskapen må komme fra riktig munn :icon_redface:

Hva med et langt og aktivt hundehold med forskjellige raser, der man etterhvert lærer mangt og meget om hundespråk? Og meritter trenger ikke bety annet enn at man har klart å trene hunden til å gjøre akkurat det den må for å vinne den og den sporten. Mange der ute med velmeritterte hunder som ikke har filla peil på hundespråk, samt masse folk uten en eneste merittert hund som leser hunder som om de var en selv.

Og som du spør får du svar, om du leser litt rundt på forumet ser du fort hvem som kan og hvem som ikke kan. Den rette munnen kommer an på øret som hører, det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med et langt og aktivt hundehold med forskjellige raser, der man etterhvert lærer mangt og meget om hundespråk? Og meritter trenger ikke bety annet enn at man har klart å trene hunden til å gjøre akkurat det den må for å vinne den og den sporten. Mange der ute med velmeritterte hunder som ikke har filla peil på hundespråk, samt masse folk uten en eneste merittert hund som leser hunder som om de var en selv.

Og som du spør får du svar, om du leser litt rundt på forumet ser du fort hvem som kan og hvem som ikke kan. Den rette munnen kommer an på øret som hører, det!

Selv med mange år som hundeeier kan man få uvaner i forhold til hva som er "riktig". Selv om disse uvanene hjelper for deg som hundeier så er jo ikke dermed sagt at opplæringen har vært til hundens beste.

Man kan også få en veldressert hun ved bruk av litt makt (selv om dette er en måte jeg holder meg langt unna). Jeg er for positiv opplæring og mye skryt. Om dette er riktig ifg. boka vet jeg ikke, men det høres veldig logisk ut for meg og dette har virket.

Min nabo avler opp fuglehunder og måten han gjør dette på får meg til og måpe til tider. Jeg spurte han som holdt valpekurset vi var på om atferden og han synes ikke dette var en god måte og oppdra hundene på. Her snakker vi nærmest om alt fra småknipsing på snute til høylytt kjefting. Men hundene hans var veldig snille og lydige.

Det er altså fler måter å lære opp hunder på, og dette er den siste personen jeg hadde spurt om råd hva hundehold og oppdragelse anngår.

Huldra virker jo som en oppegående person og jeg har i utgangspunktet ingen grunn til og betvile det som blir sagt. Men jeg mener måten vi har gjort det på så langt må være veldig riktig. Sikkert noe vi kunne forbedret og eller lagt til i opplæringsfasen, men vi har aldri brukt makt eller kjeft i denne prosessen. Vi sov sammens med valpen en uke på kjøkkenet for å vende han til å være der når vi ikke er hjemme. Dette har fungert utmerket og over all forventing.

Spørsmålet mitt i første post var ett spørsmål om generell atferd og hva som faktisk skjedde inne i hundehodet ved de gitte beskrivelser og ikke ett rop om hjelp til atferd vi så på som negativ. Føler dette har blitt blåst opp en del og har vel nærmest en følelse av at vi har gjort riv ruskende galt og måten vi lærer opp hunden på er helt feil. Når slikt kommer fra en person som i værste fall kan inneha de samme "egenskapene" som min nabo så blir det vanskelig og svelge alt som blir sagt sånn på stående fot.

Uansett, så har jeg fått svar på spørsmålene mine og jeg skal komme tilbake i denne tråden om ett par år (hvis dette forumet fortsatt eksisterer) og fortelle hvilken hund vi har fått oss. Jeg tror nok dette kommer til å gå helt utmerket og til høsten har vi også meldt oss på vidregående kurs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter min oppfatning har jeg følelsen av at tråden utviklet seg til et mye mer generellt grunnlag enn det opprinnelige spørsmålet, og dreide seg mer om hunders spåk i lek og kommunikasjon med hverandre. Jeg syns dette er en utrolig interessant tråd. Forskjellige vinklinger, og ikke minst Huldras måte å forklare på - supert! Jeg tror ingen noen gang har tatt, eller vil ta skade av å lære seg hundens språk best mulig, men hva man gjør videre med det er jo veldig individuellt. Huldra belyser jo stort sett bare hvordan hunder kommuniserer og egne erfaringer rundt det.

Dette temaet gjelder jo stort sett er bare småsituasjone, og enkeltvis har vel ikke de noe å si for hundens del i framtiden (tror jeg). Men blir det mye, og blir det verre, så tror jeg helt klart det vil prege personligheten til hunden, og det gjelder alle partene, både de hundene som blir undertrykt under oppveksten, og de som får være dominante og "buse seg fram" gjennom livet. De lærer seg teknikker som ikke nødvendigvis er de beste på langsikt.

Og å sammenligne hunder med barn er ikke å si at hunder er firbente barn. Men man kan lære av hverandre og overføre kunnskap fra ett felt til et annet, ikke ukritisk, men jeg tror man kan vinne mye på å "bygge på fler byggeklosser" enn bare ens egne fra det gitte tilfellet. Blir litt det samme som at man leser generelle hundebøker selvom ens egen hund er ett individ og kanskje trenger egne tilretteleggelser osv. Vi leser fremdeles bøkene, og bygger vår kunnskap på andres erfaringer, fremdeles ikke ukritisk, men dog. Livet er ikke langt nok til at vi hverken kan eller at det er fornuftig å skulle gjøre alle erfaringer selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier å følge med når hundene leker, og selv om jeg ikke står å analyserer en hver ting, så ser jeg tydelig om hundene passer sammen eller om en overkjører den andre, og da orker jeg ikke å se på at den ene syns det er ubehagelig, når lek skal være gøy. Jeg syns hundespråk er kjempeintr. og moro å studere. Jeg har sett mange ulike lekemåter, og noen raser leker på en spesiell måte. Jeg prøver å finne en best mulig match til hundene. Noen hunder går rett og slett dårligere sammen, og som flere sier, så er det ikke alle som er like flinke å si tydelig ifra. Nitro har fått leke med en blandingstispe og hun syns han ble for voldsom, og hun prøvde å komme seg unna han, hadde halen mellom beina og gikk bak eieren sin hele tiden. Nitro benyttet hver sjangs til å "løpe henne ned", så det eneste riktige var at jeg tok han i bånd. For tispa sin del. samt å vise Nitro at dette ikke var greit (å si NEI nytta ikke)

Så jeg syns overhodet ikke noe om dette med at "hunder ordner opp", fordi ikke alle hunder klarer å ordne opp, eller i noen tilfeller har godt av det (type slossing). Det er ganske enkelt å bare gå inn å avbryte hvis det trengs.

Snakker ikke speseifikt om første tråden nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund kan være en sånn som syns det er morsont å knøvle de svake eller løpe dem ned, eller leke røft med de om ikke er vant til det, dette vet jeg og det syns jeg ikke er greit. Derfor sier jeg alltid til folk vi går med eller møter når hun er løs at si ifra viss du ser at din hund ikke er komfortabel, for min hund får ikke lov å bølle.

Når vi treffer slike " de må ordne opp sel" folk somjeg ser at min hund overkjører tar jeg henne selv i bånd og sier at min hund får ikke oppføre seg sånn.

Og veldig ofte får jeg beskjed om at det er godt å møte noen som ikke bare lar hunden ture på.

En må se an situasjonen, Embla har noen hundevener hun går strålende overens med, og de er jevne i lek, mens andre overkjører hun. Alle trenger ikke leke med alle!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett, så har jeg fått svar på spørsmålene mine og jeg skal komme tilbake i denne tråden om ett par år (hvis dette forumet fortsatt eksisterer) og fortelle hvilken hund vi har fått oss. Jeg tror nok dette kommer til å gå helt utmerket og til høsten har vi også meldt oss på vidregående kurs.

Jeg fatter ikke hva du er så snurt for? Det er du selv som drar inn trening og oppdragelse, vi andre snakker om hundespråk hundene i mellom. Der er det ingenting VI kan lære hundene, de må lære selv, men vi kan tilrettelegge for at de lærer av positive og dyktige hunder. Vi kan derimot lære å lese/forstå språket deres ved å observere hundene objektivt og ved å lytte til de med erfaring. Om man googler det mest basiske i øre-, hale- og kroppsholdning og husker dette, ser man fort om det stemmer med det personen sier om sin/din hund. Som du selv sier, halen mellom bena er ikke det mest positive som finnes, så om du ser din har det i omgamg med andre vet du at han ikke er på topp, og vice versa.

Og sonen er nok her om "noen år" også, så velkommen tilbake! :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snurt??

Jeg prøver bare å distansere meg litt samt få ett overblikk over hvem som gir rådene her...

Satt vel innerst inne med ett håp om at noen som hadde forsket på samt studert hundrpsykologi hadde kommet med ett bidrag her... Hehe.

sikkert mye rett i det som blir sagt her, for all del.

Men skal ta noen søk på Google som jeg blir rådet til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snurt??

Jeg prøver bare å distansere meg litt samt få ett overblikk over hvem som gir rådene her...

Satt vel innerst inne med ett håp om at noen som hadde forsket på samt studert hundrpsykologi hadde kommet med ett bidrag her... Hehe.

sikkert mye rett i det som blir sagt her, for all del.

Men skal ta noen søk på Google som jeg blir rådet til...

Jeg vet at de fleste på sonen er god med hund, men forventer du liksom at det finnes gode hundepsykologer her?

Nå er jo flere års erfaring med mange raser, observering av hunder, trening av egne, og det å se hvordan situasjoner påvirker hunden mye mer verdt enn at man kanskje har tatt et kurs i hundepsykologi!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt vel innerst inne med ett håp om at noen som hadde forsket på samt studert hundrpsykologi hadde kommet med ett bidrag her...

De aller fleste av oss som er veldig aktive her inne, har både forsket og studert "hundepsykologi" - forsket på hunder i nærmiljøet, studert som i ymse kurser om atferd. Hundepsykolog er ingen beskyttet tittel, så enhver idiot som har lyst kan kalle seg det, da er neppe den tittelen noe kvalitetsstempel i seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje jeg skulle sende en Mail til mr. Milan... ?

Han får jo til det utroligste og han er vel den som har overbevist meg mest så langt...

Du må gjerne kimse av den erfaringa og kompetansen som finnes her på hundesonen om du ønsker det, men faktum er at det er mange mennesker her inne som har både lang erfaring og mye kursing i forhold til dette med atferd og hundetrening. At du får såre tær av svar du ikke liker, er ingen indikator på at det som er sagt her er feil..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du leser det jeg skriver, så kimser jeg ikke nødvendigvis av det som blir sagt her inne. Jeg tviler ikke på at mange her inne har vesentlig mer erfaring og kunnskap enn det undertegnede besitter av.

Er bare det at når jeg først skal ha svar på noe så viktig som hundeatferd, så liker jeg at det ligger en viss signatur bak svarene.

Men skal sende en Mail til mr. Milan. Kanskje er jeg heldig og få svar :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å lest igjennom tråden sitter jeg med et inntrykk at TS kun ønsker et svar på at egen hund er den lille perfekte skapningen dere syns selv. Og det er ingen som har sagt at du/dere har en fillebikkje. Sikkert en veldig snill og god hund, men det er tross alt en ung hannhund! Les heller innleggene til Huldra som tips og nyttig kunnskap enn angrep.

For det er faktisk veldig interessant det hun skriver og jeg sitter med maaange tanker nå og tenker på det jeg kunne gjort annerledes da min hund var valp/unghund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser mange forguder det Huldra skriver her og håper at det ikke er egne synsinger fra Huldra sin side, men heller det at han/hun har studert hundepsykologi eller på andre måter har opptjent seg flotte meritter.... ?

Jeg er vel en person som ikke "svelger" alt som blir skrevet, selv om det er pakket flott inn. Men mer troverdig blir det jo hvis det faktisk ligger dokumenterbar kunnskap bak skriveriene.

Er så absolutt ingen angrep på "Huldra" detta her, og blir jeg overbevist om at Huldra faktisk vet hva han/hun snakker om og ikke bare synser og tror, så skal jeg lese alt en gang til og mer grundig. Kanskje t.o.m. kommed med noen spørsmål.

Er det noe jeg vil så er det å lære om hundehold, men kunnskapen må komme fra riktig munn :wub:

Beklager dersom min munn er feil munn, men det er så lite jeg kan gjøre med den saken.. :)

Det virker som om du lurer på hvem jeg er, og da kan jeg tipse deg om hjemmesiden min (link i signaturen). Hvis du har lest noen andre innlegg av meg her på forumet, vil du nok etterhvert også få et klart signal på at jeg overhodet ikke trener hund slik som din fuglehundnabo gjør; med snuteknipsing og kjefting. Jeg er som deg; prøver å gjøre treningen positiv og morsom. Noen vil kanskje også si at jeg er for snill med hundene og kan kalle meg "rose pølsetante" (eller noe i den duren), men det bekrefter vel bare at jeg ikke ligner på naboen din (det virket som om du fryktet det). Når dèt er sagt; jeg tror ikke at måten man trener og oppdrar en hund på, har så mye å si for hundens språk i forhold til andre hunder. Det sier heller ingenting om hvor mye man kan om hundespråk.

Som 2ne sier; det finnes ingen hundepsykologer her, men det er ikke en beskyttet tittel, og hvem som helst kan kalle seg det. Hvis det får deg til å føle deg bedre, kan jeg gjerne kalle meg det for en liten stund, sånn at du kan lese innleggene mine en gang til med nye briller. :) Men jeg har studert både hund og psykologi på høyskole/universitetsnivå, og jeg har gått mange kurs med hund. I tillegg har jeg lest veldig mye om hund, og spesielt hundespråk. Jeg har vært på flere kurs i hundespråk også, med veldig flinke folk. Bortsett fra å omgås hunder veldig mye (mine egne selvsagt, og andres hunder på trening, konkurranser, kurs, tur osv) så har jeg også jobbet (jeg jobber der tidvis fremdeles) med hunder på hundepensjonat. Der har jeg lært vanvittig mye om forskjellige raser, og om lek og samhandling hunder imellom. Jeg har også hatt hund(er) med større eller mindre problemer, så hvis du tror at mine hunder er ufeilbarlige, så tar du helt feil! Bare fordi jeg nå vet det jeg vet om hund, betyr ikke at jeg har perfekte hunder av den grunn. Sannsynligvis vil jeg vel aldri få det heller.. :getlost:

Jeg har også vært temmelig grønn en gang, og det er faktisk ikke spesielt lenge siden. Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde visst det jeg vet i dag, bare for noen år siden - det kunne nok gjort en forskjell hos i alle fall en hund jeg har nå. Tulip nevnte at èn enkeltstående hendelse som dette sikkert ikke gjør noe, og det tror ikke jeg heller (med forbehold om hvor "traumatisk" det var for hunden, og hvordan den løste situasjonen, i tillegg til genetisk disposisjon). Jeg prøver å få frem at hvis hundene får mange slike opplevelser, så kan det fort bli en vane. Atferden kan også utvikle seg og bli sterkere; når hunden blir mer voksen og "tør" mer, så kan den legge mer tyngde i det den prøver å gjøre, og da ser det ikke alltid like pent ut som en litt voldsom lek.. :) Jeg tror også at negative opplevelser med andre hunder mens hunden din bare er valp (som med min valps erfaring; Nenya og boxeren), så tror jeg at slikt fester seg bedre enn hos voksnere hunder. Siden hun er under 4 mnd, tror jeg at den opplevelsen hun hadde med boxeren kanskje kan gjøre noe med henne og hennes måte å oppfatte andre hunder på (eller bare boxere), som jeg nok helst skulle vært foruten. Hadde det vært min voksne tispe som ble "antastet" på den måten, eller skremt på den måten, så ville det ikke satt de samme sporene.

Grunnen til at jeg forteller om mine egne hunder, er for å vise at selv om jeg kan lese hundespråk passe okei, så betyr ikke det at jeg alltid kan hindre at negative ting skjer med hundene mine, eller klarer å stoppe ting i tide. Jeg skriver det også for at du skal skjønne at jeg ikke har perfekte hunder; hunder som snakker perfekt "hundsk" - for det gjør de ikke! Noen ganger kan den ene hunden min være "skikkelig teit", andre ganger kan hun være super - det varierer fra hund til hund (det er tross alt samhandling det er snakk om, mellom individer), men jeg ser også de litt større tendensene: hun er eksempelvis ikke så veldig glad i hunder som er "ovenpå"; hun liker ikke å bli herset med eller knøvlet, og hun er heller ikke så glad i raser hun har hatt kjipe opplevelser med. Derimot er hun overlykkelig for å møte visse andre raser (selv om vi ikke kjenner noen slike selv), og hun er veldig glad i mindre hunder. Det som derimot er hennes mest flotte egenskap i forhold til andre hunder (min personlige mening), er hvordan hun håndterer virkelig redde hunder; hunder som flykter og gjemmer seg når de ser henne, som kanskje hyler, tisser på seg og er livredd andre hunder; her klarer hun på mystisk vis å få de trygge, og hun blir etterhvert deres "trygge gudinne"; og den roller digger hun. Poenget mitt er at: det er bare en hund. Noe kan vi påvirke, andre ting kan vi nok ikke påvirke like mye. Men hadde jeg kunnet hindre endel av de kjipe tingene hun har opplevd, så ville hun kanskje ikke vært så skeptisk til visse raser (schäfer)? Hun kan greit nok jobbe i nærheten av en schäfer, men jeg ser at hun følger med som en hauk på hunden, og vet nøyaktig hvor hun har den. Og det minste lille tegn til uvennlighet fra schäferens side (innen en viss avstand fra henne) vil føre til en ganske stor reaksjon hos henne. Synd, for dette kunne vært unngått ved å ikke hatt et par kjipe opplevelser med denne rasen. :)

Jeg sier forresten ikke at Moses nå har "ødelagt boxeren for livet", men at hvis han får holde på sånn, så vil nok både han og boxeren lære seg en måte å være på. Boxeren vil lære seg en måte å håndtere "slike" hunder som Moses på (og foreløpig høres ikke den måten hun har valgt så veldig trivelig ut for verken henne eller andre). Moses vil lære seg at "slike" hunder som boxeren kan vi knøvle og være teite med. Jo oftere han får gjøre dette, jo mer vil han gjøre det - det blir en vane. Siden det ikke er veldig trivelig for boxeren, og fordi det kan bli problematisk senere, foreslår jeg at du setter en stopper for dette. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...