Spørsmål om atferd

[Cloudberry]

*klippe langt og bra innlegg*

Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i mye du beskriver her Huldra. Og jeg skulle så inderlig ønske at jeg hadde forstått/fått hørt dette i like klar tale tidligere.

Jeg synes det er utrolig vanskelig å tolke samspill mellom hunder. Som førstegangseier med liten erfaring med hund fra før har jeg hatt en bratt læringskurve og føler jeg har kommet langt - men fortsatt tenker jeg veldig ofte at jeg ikke forstår hva hunden min mener med sånn og sånn atferd. Dessverre har min uvitenhet/usikkerhet (samt andres også, vil jeg påstå) medført at hunden min tenker nettopp at angrep er det beste forsvar. Hun har hatt for mange ubehagelige episoder, særlig med hanner, hvor hun selv har sagt klart og tydelig ifra, men hverken jeg, hannhund eller hannhundeier har tatt hintet.

Fortsatt er jeg usikker på ting, men akkurat nå tenker jeg følgende: Jeg har en hund som helst vil bjeffe mot andre hunder hun møter. Hun møter dem i full fart og ser ut til å prøve å ta kontroll over situasjonen. Snuser kjapt, og er ferdig. Er det en hanne som vil snuse litt ekstra i rumpa, er hun lynkjapp til å kaste seg rundt og snappe etter kinnene deres. Er det en yngre hunn/hund som tydelig er litt underdanig/usikker og synes hun kommer brått på, vil hun enten gå rett på og knøvle dem, eller "tvinge" dem til hennes form for lek slik Huldra beskriver over. Et godt eksempel er oppførselen hennes på sist rasetreff, hvor det var ei lita, myk, usikker tispe på ett år. Sita siktet henne ut fra første stund, og løp henne rett ned. Hun herset med henne, og jeg tipper at hun skremte ganske godt. Jeg ropte inn Sita, hvorpå jeg får beskjed om at jeg er for streng og ikke må "straffe" henne (med å ta henne i bånd) bare fordi hun er ivrig. Den lille ettåringen kom tross alt inn i leken og "jagde" Sita hun også. Jeg lot de holde på litt av og på, men endte med å holde Sita mest i bånd slik at den lille tispa skulle få fred fra henne. Nå sitter jeg her og har en fæl følelse i kroppen, og håper inderlig at den lille ikke ble for overkjørt og ender med å bli nettopp slik Sita er når hun blir voksen.

Blæh, ble litt rotete dette. Men det jeg vil frem til er nettopp dette; hva med å begrense Moses litt, slik at du er sikker på at han ikke er nok en ubehagelig opplevelse som gir andre hunder dårlige erfaringer? Fremfor å satse på at det går sikkert greit? Bedre å være føre var, enn etter snar

Jeg føler hvertfall at jeg lærte veldig mye her, og skulle ønske jeg hadde fått vite det huldra skrev her tidligere

Som sagt, helt enig!

[Bjerknez]

Jeg ser mange forguder det Huldra skriver her og håper at det ikke er egne synsinger fra Huldra sin side, men heller det at han/hun har studert hundepsykologi eller på andre måter har opptjent seg flotte meritter.... ?

Jeg er vel en person som ikke "svelger" alt som blir skrevet, selv om det er pakket flott inn. Men mer troverdig blir det jo hvis det faktisk ligger dokumenterbar kunnskap bak skriveriene.

Er så absolutt ingen angrep på "Huldra" detta her, og blir jeg overbevist om at Huldra faktisk vet hva han/hun snakker om og ikke bare synser og tror, så skal jeg lese alt en gang til og mer grundig. Kanskje t.o.m. kommed med noen spørsmål.

Er det noe jeg vil så er det å lære om hundehold, men kunnskapen må komme fra riktig munn

[SiriEveline]

Jeg jobber i barnehage, og når et barn tar en leke fra en annen så sier det ifra. Som regel, men igjen her er det faktisk barn som ikke tør si ifra. Det finnes barn som bare sier litt ifra, samme som det finnes barn som tar leken og reagerer med en gang h*n ser hvordan det andre barnet reagerer og noen som ikke hører på selv når det andre barnet sier "GI DET TILBAKE!"

Dette syntes jeg ligner veldig på hundelek altså. Og her er det også varierende tidspunkter man går inn i situasjonen, ofte så går man jo ikke inn i det hele tatt, fordi de ordner opp. Dette er jo da noe man må lære seg med hver hund da når man blir kjent med den, og andre hunder man møter og sånn.

Jeg tror heller ikke det er noe fasit på nøyaktig når og om man skal gripe inn. Man må lære det via erfaring, jeg er ihvertfall ingen ekspert etter å ha lest innlegget til Huldra, men jeg er bevisst på det, og som jeg sa tidligere så skal jeg ut å observere for å se hvordan jeg bør gjøre det og få litt erfaring

BTW det er situasjoner med barna hvor kunne fått skikkelig slåsskamper, og det er jo mye bedre å forebygge dette ved å lære barna konfliktløsning. Og selvom de erfarer seg mye selv, så trenger de ofte litt hjelp.

[tulip]

Jeg ser mange forguder det Huldra skriver her og håper at det ikke er egne synsinger fra Huldra sin side, men heller det at han/hun har studert hundepsykologi eller på andre måter har opptjent seg flotte meritter.... ?

Er det noe jeg vil så er det å lære om hundehold, men kunnskapen må komme fra riktig munn

Hva med et langt og aktivt hundehold med forskjellige raser, der man etterhvert lærer mangt og meget om hundespråk? Og meritter trenger ikke bety annet enn at man har klart å trene hunden til å gjøre akkurat det den må for å vinne den og den sporten. Mange der ute med velmeritterte hunder som ikke har filla peil på hundespråk, samt masse folk uten en eneste merittert hund som leser hunder som om de var en selv.

Og som du spør får du svar, om du leser litt rundt på forumet ser du fort hvem som kan og hvem som ikke kan. Den rette munnen kommer an på øret som hører, det!

[Bjerknez]

Hva med et langt og aktivt hundehold med forskjellige raser, der man etterhvert lærer mangt og meget om hundespråk? Og meritter trenger ikke bety annet enn at man har klart å trene hunden til å gjøre akkurat det den må for å vinne den og den sporten. Mange der ute med velmeritterte hunder som ikke har filla peil på hundespråk, samt masse folk uten en eneste merittert hund som leser hunder som om de var en selv.

Og som du spør får du svar, om du leser litt rundt på forumet ser du fort hvem som kan og hvem som ikke kan. Den rette munnen kommer an på øret som hører, det!

Selv med mange år som hundeeier kan man få uvaner i forhold til hva som er "riktig". Selv om disse uvanene hjelper for deg som hundeier så er jo ikke dermed sagt at opplæringen har vært til hundens beste.

Man kan også få en veldressert hun ved bruk av litt makt (selv om dette er en måte jeg holder meg langt unna). Jeg er for positiv opplæring og mye skryt. Om dette er riktig ifg. boka vet jeg ikke, men det høres veldig logisk ut for meg og dette har virket.

Min nabo avler opp fuglehunder og måten han gjør dette på får meg til og måpe til tider. Jeg spurte han som holdt valpekurset vi var på om atferden og han synes ikke dette var en god måte og oppdra hundene på. Her snakker vi nærmest om alt fra småknipsing på snute til høylytt kjefting. Men hundene hans var veldig snille og lydige.

Det er altså fler måter å lære opp hunder på, og dette er den siste personen jeg hadde spurt om råd hva hundehold og oppdragelse anngår.

Huldra virker jo som en oppegående person og jeg har i utgangspunktet ingen grunn til og betvile det som blir sagt. Men jeg mener måten vi har gjort det på så langt må være veldig riktig. Sikkert noe vi kunne forbedret og eller lagt til i opplæringsfasen, men vi har aldri brukt makt eller kjeft i denne prosessen. Vi sov sammens med valpen en uke på kjøkkenet for å vende han til å være der når vi ikke er hjemme. Dette har fungert utmerket og over all forventing.

Spørsmålet mitt i første post var ett spørsmål om generell atferd og hva som faktisk skjedde inne i hundehodet ved de gitte beskrivelser og ikke ett rop om hjelp til atferd vi så på som negativ. Føler dette har blitt blåst opp en del og har vel nærmest en følelse av at vi har gjort riv ruskende galt og måten vi lærer opp hunden på er helt feil. Når slikt kommer fra en person som i værste fall kan inneha de samme "egenskapene" som min nabo så blir det vanskelig og svelge alt som blir sagt sånn på stående fot.

Uansett, så har jeg fått svar på spørsmålene mine og jeg skal komme tilbake i denne tråden om ett par år (hvis dette forumet fortsatt eksisterer) og fortelle hvilken hund vi har fått oss. Jeg tror nok dette kommer til å gå helt utmerket og til høsten har vi også meldt oss på vidregående kurs.

[Puttiva]

Etter min oppfatning har jeg følelsen av at tråden utviklet seg til et mye mer generellt grunnlag enn det opprinnelige spørsmålet, og dreide seg mer om hunders spåk i lek og kommunikasjon med hverandre. Jeg syns dette er en utrolig interessant tråd. Forskjellige vinklinger, og ikke minst Huldras måte å forklare på - supert! Jeg tror ingen noen gang har tatt, eller vil ta skade av å lære seg hundens språk best mulig, men hva man gjør videre med det er jo veldig individuellt. Huldra belyser jo stort sett bare hvordan hunder kommuniserer og egne erfaringer rundt det.

Dette temaet gjelder jo stort sett er bare småsituasjone, og enkeltvis har vel ikke de noe å si for hundens del i framtiden (tror jeg). Men blir det mye, og blir det verre, så tror jeg helt klart det vil prege personligheten til hunden, og det gjelder alle partene, både de hundene som blir undertrykt under oppveksten, og de som får være dominante og "buse seg fram" gjennom livet. De lærer seg teknikker som ikke nødvendigvis er de beste på langsikt.

Og å sammenligne hunder med barn er ikke å si at hunder er firbente barn. Men man kan lære av hverandre og overføre kunnskap fra ett felt til et annet, ikke ukritisk, men jeg tror man kan vinne mye på å "bygge på fler byggeklosser" enn bare ens egne fra det gitte tilfellet. Blir litt det samme som at man leser generelle hundebøker selvom ens egen hund er ett individ og kanskje trenger egne tilretteleggelser osv. Vi leser fremdeles bøkene, og bygger vår kunnskap på andres erfaringer, fremdeles ikke ukritisk, men dog. Livet er ikke langt nok til at vi hverken kan eller at det er fornuftig å skulle gjøre alle erfaringer selv.

[Djervekvinnen]

Jeg pleier å følge med når hundene leker, og selv om jeg ikke står å analyserer en hver ting, så ser jeg tydelig om hundene passer sammen eller om en overkjører den andre, og da orker jeg ikke å se på at den ene syns det er ubehagelig, når lek skal være gøy. Jeg syns hundespråk er kjempeintr. og moro å studere. Jeg har sett mange ulike lekemåter, og noen raser leker på en spesiell måte. Jeg prøver å finne en best mulig match til hundene. Noen hunder går rett og slett dårligere sammen, og som flere sier, så er det ikke alle som er like flinke å si tydelig ifra. Nitro har fått leke med en blandingstispe og hun syns han ble for voldsom, og hun prøvde å komme seg unna han, hadde halen mellom beina og gikk bak eieren sin hele tiden. Nitro benyttet hver sjangs til å "løpe henne ned", så det eneste riktige var at jeg tok han i bånd. For tispa sin del. samt å vise Nitro at dette ikke var greit (å si NEI nytta ikke)

Så jeg syns overhodet ikke noe om dette med at "hunder ordner opp", fordi ikke alle hunder klarer å ordne opp, eller i noen tilfeller har godt av det (type slossing). Det er ganske enkelt å bare gå inn å avbryte hvis det trengs.

Snakker ikke speseifikt om første tråden nå.

[Rottisembla]

Min hund kan være en sånn som syns det er morsont å knøvle de svake eller løpe dem ned, eller leke røft med de om ikke er vant til det, dette vet jeg og det syns jeg ikke er greit. Derfor sier jeg alltid til folk vi går med eller møter når hun er løs at si ifra viss du ser at din hund ikke er komfortabel, for min hund får ikke lov å bølle.

Når vi treffer slike " de må ordne opp sel" folk somjeg ser at min hund overkjører tar jeg henne selv i bånd og sier at min hund får ikke oppføre seg sånn.

Og veldig ofte får jeg beskjed om at det er godt å møte noen som ikke bare lar hunden ture på.

En må se an situasjonen, Embla har noen hundevener hun går strålende overens med, og de er jevne i lek, mens andre overkjører hun. Alle trenger ikke leke med alle!

[tulip]

Uansett, så har jeg fått svar på spørsmålene mine og jeg skal komme tilbake i denne tråden om ett par år (hvis dette forumet fortsatt eksisterer) og fortelle hvilken hund vi har fått oss. Jeg tror nok dette kommer til å gå helt utmerket og til høsten har vi også meldt oss på vidregående kurs.

Jeg fatter ikke hva du er så snurt for? Det er du selv som drar inn trening og oppdragelse, vi andre snakker om hundespråk hundene i mellom. Der er det ingenting VI kan lære hundene, de må lære selv, men vi kan tilrettelegge for at de lærer av positive og dyktige hunder. Vi kan derimot lære å lese/forstå språket deres ved å observere hundene objektivt og ved å lytte til de med erfaring. Om man googler det mest basiske i øre-, hale- og kroppsholdning og husker dette, ser man fort om det stemmer med det personen sier om sin/din hund. Som du selv sier, halen mellom bena er ikke det mest positive som finnes, så om du ser din har det i omgamg med andre vet du at han ikke er på topp, og vice versa.

Og sonen er nok her om "noen år" også, så velkommen tilbake!

[Bjerknez]

Snurt??

Jeg prøver bare å distansere meg litt samt få ett overblikk over hvem som gir rådene her...

Satt vel innerst inne med ett håp om at noen som hadde forsket på samt studert hundrpsykologi hadde kommet med ett bidrag her... Hehe.

sikkert mye rett i det som blir sagt her, for all del.

Men skal ta noen søk på Google som jeg blir rådet til...

[SiriEveline]

Snurt??

Jeg prøver bare å distansere meg litt samt få ett overblikk over hvem som gir rådene her...

Satt vel innerst inne med ett håp om at noen som hadde forsket på samt studert hundrpsykologi hadde kommet med ett bidrag her... Hehe.

sikkert mye rett i det som blir sagt her, for all del.

Men skal ta noen søk på Google som jeg blir rådet til...

Jeg vet at de fleste på sonen er god med hund, men forventer du liksom at det finnes gode hundepsykologer her?

Nå er jo flere års erfaring med mange raser, observering av hunder, trening av egne, og det å se hvordan situasjoner påvirker hunden mye mer verdt enn at man kanskje har tatt et kurs i hundepsykologi!

[Bjerknez]

Jeg trodde vel kanskje det fantes hundepsykologer ja... Men alle kan jo ta feil.. Hehe.

Som sagt så har jeg fått det svaret som kan gis her inne angående spørsmålet mitt.

[Guest 2ne]

Satt vel innerst inne med ett håp om at noen som hadde forsket på samt studert hundrpsykologi hadde kommet med ett bidrag her...

De aller fleste av oss som er veldig aktive her inne, har både forsket og studert "hundepsykologi" - forsket på hunder i nærmiljøet, studert som i ymse kurser om atferd. Hundepsykolog er ingen beskyttet tittel, så enhver idiot som har lyst kan kalle seg det, da er neppe den tittelen noe kvalitetsstempel i seg selv.

[Bjerknez]

Kanskje jeg skulle sende en Mail til mr. Milan... ?

Han får jo til det utroligste og han er vel den som har overbevist meg mest så langt...

[Guest 2ne]

Kanskje jeg skulle sende en Mail til mr. Milan... ?

Han får jo til det utroligste og han er vel den som har overbevist meg mest så langt...

Du må gjerne kimse av den erfaringa og kompetansen som finnes her på hundesonen om du ønsker det, men faktum er at det er mange mennesker her inne som har både lang erfaring og mye kursing i forhold til dette med atferd og hundetrening. At du får såre tær av svar du ikke liker, er ingen indikator på at det som er sagt her er feil..

[Bjerknez]

Hvis du leser det jeg skriver, så kimser jeg ikke nødvendigvis av det som blir sagt her inne. Jeg tviler ikke på at mange her inne har vesentlig mer erfaring og kunnskap enn det undertegnede besitter av.

Er bare det at når jeg først skal ha svar på noe så viktig som hundeatferd, så liker jeg at det ligger en viss signatur bak svarene.

Men skal sende en Mail til mr. Milan. Kanskje er jeg heldig og få svar

[Marianne&Java]

Etter å lest igjennom tråden sitter jeg med et inntrykk at TS kun ønsker et svar på at egen hund er den lille perfekte skapningen dere syns selv. Og det er ingen som har sagt at du/dere har en fillebikkje. Sikkert en veldig snill og god hund, men det er tross alt en ung hannhund! Les heller innleggene til Huldra som tips og nyttig kunnskap enn angrep.

For det er faktisk veldig interessant det hun skriver og jeg sitter med maaange tanker nå og tenker på det jeg kunne gjort annerledes da min hund var valp/unghund...

[Huldra]

Jeg ser mange forguder det Huldra skriver her og håper at det ikke er egne synsinger fra Huldra sin side, men heller det at han/hun har studert hundepsykologi eller på andre måter har opptjent seg flotte meritter.... ?

Jeg er vel en person som ikke "svelger" alt som blir skrevet, selv om det er pakket flott inn. Men mer troverdig blir det jo hvis det faktisk ligger dokumenterbar kunnskap bak skriveriene.

Er så absolutt ingen angrep på "Huldra" detta her, og blir jeg overbevist om at Huldra faktisk vet hva han/hun snakker om og ikke bare synser og tror, så skal jeg lese alt en gang til og mer grundig. Kanskje t.o.m. kommed med noen spørsmål.

Er det noe jeg vil så er det å lære om hundehold, men kunnskapen må komme fra riktig munn

Beklager dersom min munn er feil munn, men det er så lite jeg kan gjøre med den saken..

Det virker som om du lurer på hvem jeg er, og da kan jeg tipse deg om hjemmesiden min (link i signaturen). Hvis du har lest noen andre innlegg av meg her på forumet, vil du nok etterhvert også få et klart signal på at jeg overhodet ikke trener hund slik som din fuglehundnabo gjør; med snuteknipsing og kjefting. Jeg er som deg; prøver å gjøre treningen positiv og morsom. Noen vil kanskje også si at jeg er for snill med hundene og kan kalle meg "rose pølsetante" (eller noe i den duren), men det bekrefter vel bare at jeg ikke ligner på naboen din (det virket som om du fryktet det). Når dèt er sagt; jeg tror ikke at måten man trener og oppdrar en hund på, har så mye å si for hundens språk i forhold til andre hunder. Det sier heller ingenting om hvor mye man kan om hundespråk.

Som 2ne sier; det finnes ingen hundepsykologer her, men det er ikke en beskyttet tittel, og hvem som helst kan kalle seg det. Hvis det får deg til å føle deg bedre, kan jeg gjerne kalle meg det for en liten stund, sånn at du kan lese innleggene mine en gang til med nye briller. Men jeg har studert både hund og psykologi på høyskole/universitetsnivå, og jeg har gått mange kurs med hund. I tillegg har jeg lest veldig mye om hund, og spesielt hundespråk. Jeg har vært på flere kurs i hundespråk også, med veldig flinke folk. Bortsett fra å omgås hunder veldig mye (mine egne selvsagt, og andres hunder på trening, konkurranser, kurs, tur osv) så har jeg også jobbet (jeg jobber der tidvis fremdeles) med hunder på hundepensjonat. Der har jeg lært vanvittig mye om forskjellige raser, og om lek og samhandling hunder imellom. Jeg har også hatt hund(er) med større eller mindre problemer, så hvis du tror at mine hunder er ufeilbarlige, så tar du helt feil! Bare fordi jeg nå vet det jeg vet om hund, betyr ikke at jeg har perfekte hunder av den grunn. Sannsynligvis vil jeg vel aldri få det heller..

Jeg har også vært temmelig grønn en gang, og det er faktisk ikke spesielt lenge siden. Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde visst det jeg vet i dag, bare for noen år siden - det kunne nok gjort en forskjell hos i alle fall en hund jeg har nå. Tulip nevnte at èn enkeltstående hendelse som dette sikkert ikke gjør noe, og det tror ikke jeg heller (med forbehold om hvor "traumatisk" det var for hunden, og hvordan den løste situasjonen, i tillegg til genetisk disposisjon). Jeg prøver å få frem at hvis hundene får mange slike opplevelser, så kan det fort bli en vane. Atferden kan også utvikle seg og bli sterkere; når hunden blir mer voksen og "tør" mer, så kan den legge mer tyngde i det den prøver å gjøre, og da ser det ikke alltid like pent ut som en litt voldsom lek.. Jeg tror også at negative opplevelser med andre hunder mens hunden din bare er valp (som med min valps erfaring; Nenya og boxeren), så tror jeg at slikt fester seg bedre enn hos voksnere hunder. Siden hun er under 4 mnd, tror jeg at den opplevelsen hun hadde med boxeren kanskje kan gjøre noe med henne og hennes måte å oppfatte andre hunder på (eller bare boxere), som jeg nok helst skulle vært foruten. Hadde det vært min voksne tispe som ble "antastet" på den måten, eller skremt på den måten, så ville det ikke satt de samme sporene.

Grunnen til at jeg forteller om mine egne hunder, er for å vise at selv om jeg kan lese hundespråk passe okei, så betyr ikke det at jeg alltid kan hindre at negative ting skjer med hundene mine, eller klarer å stoppe ting i tide. Jeg skriver det også for at du skal skjønne at jeg ikke har perfekte hunder; hunder som snakker perfekt "hundsk" - for det gjør de ikke! Noen ganger kan den ene hunden min være "skikkelig teit", andre ganger kan hun være super - det varierer fra hund til hund (det er tross alt samhandling det er snakk om, mellom individer), men jeg ser også de litt større tendensene: hun er eksempelvis ikke så veldig glad i hunder som er "ovenpå"; hun liker ikke å bli herset med eller knøvlet, og hun er heller ikke så glad i raser hun har hatt kjipe opplevelser med. Derimot er hun overlykkelig for å møte visse andre raser (selv om vi ikke kjenner noen slike selv), og hun er veldig glad i mindre hunder. Det som derimot er hennes mest flotte egenskap i forhold til andre hunder (min personlige mening), er hvordan hun håndterer virkelig redde hunder; hunder som flykter og gjemmer seg når de ser henne, som kanskje hyler, tisser på seg og er livredd andre hunder; her klarer hun på mystisk vis å få de trygge, og hun blir etterhvert deres "trygge gudinne"; og den roller digger hun. Poenget mitt er at: det er bare en hund. Noe kan vi påvirke, andre ting kan vi nok ikke påvirke like mye. Men hadde jeg kunnet hindre endel av de kjipe tingene hun har opplevd, så ville hun kanskje ikke vært så skeptisk til visse raser (schäfer)? Hun kan greit nok jobbe i nærheten av en schäfer, men jeg ser at hun følger med som en hauk på hunden, og vet nøyaktig hvor hun har den. Og det minste lille tegn til uvennlighet fra schäferens side (innen en viss avstand fra henne) vil føre til en ganske stor reaksjon hos henne. Synd, for dette kunne vært unngått ved å ikke hatt et par kjipe opplevelser med denne rasen.

Jeg sier forresten ikke at Moses nå har "ødelagt boxeren for livet", men at hvis han får holde på sånn, så vil nok både han og boxeren lære seg en måte å være på. Boxeren vil lære seg en måte å håndtere "slike" hunder som Moses på (og foreløpig høres ikke den måten hun har valgt så veldig trivelig ut for verken henne eller andre). Moses vil lære seg at "slike" hunder som boxeren kan vi knøvle og være teite med. Jo oftere han får gjøre dette, jo mer vil han gjøre det - det blir en vane. Siden det ikke er veldig trivelig for boxeren, og fordi det kan bli problematisk senere, foreslår jeg at du setter en stopper for dette.