Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund og tispe under løpetiden


Djervekvinnen

Recommended Posts

Dere som har både tispe og hannhund, hvordan er løpetiden hos dere? Hvordan oppfører hannen seg og hvor lenge?

Jeg så en markant forskjell på Nitro igår og han ble mye mer stressa og masete. Da så jeg at Chanti hadde sluttet å blø og har ståperioden. Nitro maser og maser hele tiden og går rundt og vandrer og klarer ikke å slå seg til ro. Hvis han kommer i nærheten av Chanti begynner han å styre masse og skal ned i lekestilling og så prøver han å ta tak og skal opp. Piper og er fustrert. :whistle: Han er litt besatt av henne.

Så vi prøver å holder dem mest mulig adskilt, gå separerte turer osv. Inatt lå Nitro på soverommet vårt, og Chanti på sin vanlige plass i buret ute i gangen, men han pep endel inatt, så da bytta vi og tok Chanti inn på rommet vårt, og Nitro ut. Det gikk bedre.

Nå har han stått ute i hagen og pepet konstant siden kl halv 9. Litt irritert ja, men lever i håpet om at det snart skal gå over :lol:

Så fortell hvordan deres hannhunder er og hva dere gjør! Er det en påkjenning for hannhunden? er han sliten etter løpetiden? Spiser han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi hadde hannhund og tispe sammen så stod hannhunden å ulte, peip, skrapte på dører, spiste ikke, nektet å gå tur, skalv og ja i det hele tatt.. Og slik begynte han før hun begynte å blø... Så når løpetiden var over så hadde han gått ned noen kilo og var totalt utslitt. Kjempekjekt :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har jo nettopp vært gjennom dette her hos oss nå, og det gikk vel egentlig veldig greit. Willy viste jo interesse for Babs litt før hun begynte å blø, men det var mest sjekking av ståa liksom. Babs inviterte jo til "lek og moro" stadig vekk, men Willy var ikke spesielt interessert eller stressa før det brått ble riktig dag :whistle:. Da ble han veldig ivrig på Babs selvsagt, men det var heldigvis ikke noe styr og mas med piping og bjeffing. Jeg holdt dem adskilt og bytta på å ha dem inne på stua sammen med meg, og det gikk fint. Lufta hundene hver for seg selvsagt også.

Om natta lå Willy inne på mitt soverom og da var han rolig og avslappet stort sett. Han mista nok matlysta sånn innimellom når det stod på som verst, men med litt håndmating gikk da maten ned også. Jeg hadde ham med meg på jobb da, bare for å være dønn sikker på at noe ikke skjedde.

Jeg synes dette gikk rimelig uproblematisk for seg iallefall :lol:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er alt helt avslappet. Pippin sniffer på stjerten til Symra et par ganger hver dag, og det er alt som skjer. De går sammen gjennom hele løpetiden, selvsagt under oppsikt. Symra er nettopp ferdig med en løpetid nå, og jeg prøver å tenke etter om han har vært noe mer stressa enn vanlig, men det tror jeg faktisk ikke han har vært. Jeg har nok vært veldig heldig, jeg var nokså bekymret for dette da jeg skaffet tispe mens jeg hadde hannhund fra før. Noen ganger har man flaks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, nå har jo jeg tispe og tispe da :) men jeg har en stykk tispe som tydligvis tror hun er hanne :whistle:

Jackie merker jeg ikke til at hun har løpetid utenom blodet og ett og annet spøkelse. Emma derimot, stresser, jokker, sutrer, kobler ut og det verste av alt er at hun går rundt å hakker tenner å sikkler når hun lukter på jackie eller tisseflekker ute :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her rådet fred og fordragelighet frem til stå-dagene. Det var endel sutring innimellom kan man si, men Decoy mistet ikke matlysten eller noe sånt. Vi har muligheten til å skille av stua med en "trekkspillvegg", og på den ene siden har TJ skrivepulten og datamaskinen sin og jeg på den andre siden, så vi byttet på hvem som gikk sammen med ham og hvem som var sammen med meg. Om natta var Vixen på soverommet. Med en gang stå-dagene var over ble Decoy rolig igjen. Buster var flink denne løpetiden (forrige gang var han håpløs *ler*) og forholdt seg rolig. Helt til nå etterpå. Litt treig i oppfattelsen blitt. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg hadde hannhund og tispe med løpetid var det ikke noe særlig styr, det ble litt piping akkurat i stå-dagene og litt lite spising på hannen, men det varer jo ikke lenge. Håper jeg får det like enkelt med de jeg har nå, Zofia har ikke hatt sin første løpetid enda, men det begynner vel å nærme seg tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor ikke med hannhunden men foreldrene mine har ham, og de bor rett over gaten (literelt!). Og han var med Tinka igår og det var null stress, i det hele tatt. Mens andre hunder reagerte litt, jeg sjekket henne da jeg kom hjem, og så at hun var såvidt begynte å hovne litt.

Idag når jeg kom hjem var hun ferdig hoven og det var litt blod der.

Skal hilse på mammas hund imorgen, får se åssen han reagerer. Men jeg tror han kun er interessert i ståperioden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa mi har løpetid nå, og Elias reagerer ikke i det hele tatt. Han vil bare bort å snuse litt og evtentuelt hjelpet til å vaske :lol: Men så er han kastrert da, så har nok mye med det å gjøre, selv om han ikke brydde seg om løpetisper før han ble kastrert heller :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...