Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund og tispe under løpetiden


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Dere som har både tispe og hannhund, hvordan er løpetiden hos dere? Hvordan oppfører hannen seg og hvor lenge?

Jeg så en markant forskjell på Nitro igår og han ble mye mer stressa og masete. Da så jeg at Chanti hadde sluttet å blø og har ståperioden. Nitro maser og maser hele tiden og går rundt og vandrer og klarer ikke å slå seg til ro. Hvis han kommer i nærheten av Chanti begynner han å styre masse og skal ned i lekestilling og så prøver han å ta tak og skal opp. Piper og er fustrert. :whistle: Han er litt besatt av henne.

Så vi prøver å holder dem mest mulig adskilt, gå separerte turer osv. Inatt lå Nitro på soverommet vårt, og Chanti på sin vanlige plass i buret ute i gangen, men han pep endel inatt, så da bytta vi og tok Chanti inn på rommet vårt, og Nitro ut. Det gikk bedre.

Nå har han stått ute i hagen og pepet konstant siden kl halv 9. Litt irritert ja, men lever i håpet om at det snart skal gå over :lol:

Så fortell hvordan deres hannhunder er og hva dere gjør! Er det en påkjenning for hannhunden? er han sliten etter løpetiden? Spiser han?

Skrevet

Da vi hadde hannhund og tispe sammen så stod hannhunden å ulte, peip, skrapte på dører, spiste ikke, nektet å gå tur, skalv og ja i det hele tatt.. Og slik begynte han før hun begynte å blø... Så når løpetiden var over så hadde han gått ned noen kilo og var totalt utslitt. Kjempekjekt :whistle:

Skrevet

Vi har jo nettopp vært gjennom dette her hos oss nå, og det gikk vel egentlig veldig greit. Willy viste jo interesse for Babs litt før hun begynte å blø, men det var mest sjekking av ståa liksom. Babs inviterte jo til "lek og moro" stadig vekk, men Willy var ikke spesielt interessert eller stressa før det brått ble riktig dag :whistle:. Da ble han veldig ivrig på Babs selvsagt, men det var heldigvis ikke noe styr og mas med piping og bjeffing. Jeg holdt dem adskilt og bytta på å ha dem inne på stua sammen med meg, og det gikk fint. Lufta hundene hver for seg selvsagt også.

Om natta lå Willy inne på mitt soverom og da var han rolig og avslappet stort sett. Han mista nok matlysta sånn innimellom når det stod på som verst, men med litt håndmating gikk da maten ned også. Jeg hadde ham med meg på jobb da, bare for å være dønn sikker på at noe ikke skjedde.

Jeg synes dette gikk rimelig uproblematisk for seg iallefall :lol:.

Skrevet

Her er alt helt avslappet. Pippin sniffer på stjerten til Symra et par ganger hver dag, og det er alt som skjer. De går sammen gjennom hele løpetiden, selvsagt under oppsikt. Symra er nettopp ferdig med en løpetid nå, og jeg prøver å tenke etter om han har vært noe mer stressa enn vanlig, men det tror jeg faktisk ikke han har vært. Jeg har nok vært veldig heldig, jeg var nokså bekymret for dette da jeg skaffet tispe mens jeg hadde hannhund fra før. Noen ganger har man flaks.

Skrevet

Tja, nå har jo jeg tispe og tispe da :) men jeg har en stykk tispe som tydligvis tror hun er hanne :whistle:

Jackie merker jeg ikke til at hun har løpetid utenom blodet og ett og annet spøkelse. Emma derimot, stresser, jokker, sutrer, kobler ut og det verste av alt er at hun går rundt å hakker tenner å sikkler når hun lukter på jackie eller tisseflekker ute :lol:

Skrevet

Her rådet fred og fordragelighet frem til stå-dagene. Det var endel sutring innimellom kan man si, men Decoy mistet ikke matlysten eller noe sånt. Vi har muligheten til å skille av stua med en "trekkspillvegg", og på den ene siden har TJ skrivepulten og datamaskinen sin og jeg på den andre siden, så vi byttet på hvem som gikk sammen med ham og hvem som var sammen med meg. Om natta var Vixen på soverommet. Med en gang stå-dagene var over ble Decoy rolig igjen. Buster var flink denne løpetiden (forrige gang var han håpløs *ler*) og forholdt seg rolig. Helt til nå etterpå. Litt treig i oppfattelsen blitt. :whistle:

Skrevet

Da jeg hadde hannhund og tispe med løpetid var det ikke noe særlig styr, det ble litt piping akkurat i stå-dagene og litt lite spising på hannen, men det varer jo ikke lenge. Håper jeg får det like enkelt med de jeg har nå, Zofia har ikke hatt sin første løpetid enda, men det begynner vel å nærme seg tenker jeg.

Skrevet

Bor ikke med hannhunden men foreldrene mine har ham, og de bor rett over gaten (literelt!). Og han var med Tinka igår og det var null stress, i det hele tatt. Mens andre hunder reagerte litt, jeg sjekket henne da jeg kom hjem, og så at hun var såvidt begynte å hovne litt.

Idag når jeg kom hjem var hun ferdig hoven og det var litt blod der.

Skal hilse på mammas hund imorgen, får se åssen han reagerer. Men jeg tror han kun er interessert i ståperioden.

Skrevet

Tispa mi har løpetid nå, og Elias reagerer ikke i det hele tatt. Han vil bare bort å snuse litt og evtentuelt hjelpet til å vaske :lol: Men så er han kastrert da, så har nok mye med det å gjøre, selv om han ikke brydde seg om løpetisper før han ble kastrert heller :whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...