Gå til innhold
Hundesonen.no

Tisper som går over tiden


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Hvor lenge bør en tispe gå over termindatoen før det begynner å bli alvorlig? Da tenker jeg på tisper som ikke har hatt kraftig temperaturfall enda etc.

Også lurer jeg på en annen ting. I det ene kullet vi har er det en valp som er veldig svak. Ved fødsel var vekten 530g (og søskene på ca det samme og opp til 650g) og etter 7 dager veier den bare 560gram. Søskene veier nå over 1 kilo.

Valpen suger bra og jeg prøver hele tiden å sørge for at den får nok tilgang på melk, og det får den (de er 7 stk i kullet). Vi har fått veterinær til å se på den, men de kan ikke gjøre stort mer. Den virker forresten ikke veldig fysisk svak, bare veldig liten! Hvor stor er sjansen for at denne overlever? Pleier slike valper å dø, vokser de opp og blir minst i kullet eller er det fortsatt mulighet for at den kan komme seg? :ahappy:

Skrevet

Nå har jeg ingen fasitsvar, jeg bare svarer utifra erfaringer.

Hvor lenge de kan gå over tid før det er alvorlig vet jeg ikke. Det er jo individuelt hvilke dag tispen føder på osv.

Angående liten valp, så trenger det ikke bety at den dør, så lenge dere er flinke til å se til at han får i seg nok mat. Sannsynligheten tilsier (erfaringen min det samme) at denne muligens vil kunne bli mindre en de andre i kullet. Dog har vi opplevd det omvendte.

I fjor hadde vi en valp i et kull på 89gram, idag er denne valpen normal i størrelse.

I år har vi kun hatt et kull, og der har vi en som hele tiden har vært litt mindre en de andre, dog ligger hun ikke langt unna (valp 1 er 2,8 - valp 2 er 2,7 - valp 3 er 2,5 - valp 4 er 2,5 - og siste valpen er 2,3 kg) i størrelse.

Skrevet

Også lurer jeg på en annen ting. I det ene kullet vi har er det en valp som er veldig svak. Ved fødsel var vekten 530g (og søskene på ca det samme og opp til 650g) og etter 7 dager veier den bare 560gram. Søskene veier nå over 1 kilo.

Valpen suger bra og jeg prøver hele tiden å sørge for at den får nok tilgang på melk, og det får den (de er 7 stk i kullet). Vi har fått veterinær til å se på den, men de kan ikke gjøre stort mer. Den virker forresten ikke veldig fysisk svak, bare veldig liten! Hvor stor er sjansen for at denne overlever? Pleier slike valper å dø, vokser de opp og blir minst i kullet eller er det fortsatt mulighet for at den kan komme seg? :)

Jeg tror ikke den trenger å dø. My var jo en utrolig liten valp da hun ble født, veide bare 130g og jeg tror oppdretteren hennes så mørkt på det. Men My var akkurat som valpen du beskriver - ikke svak eller uten "liv" - heller motsatt, hun prøvde konstant å få i seg mat og var smart nok til å holde seg i matfatet hele tiden så å si og trengte sjeldent å jobbe for maten - siden hun var der først :) De andre valpene kunne forville seg rundt i valpekassa og bak mammaen, men My lå å spiste og spiste og spiste...

My vokste jo hun og, men ikke like fort og like mye som søskene sine. Men da de begynte å bli 4-5 uker gamle hadde hun begynt å tatt dem litt igjen, og som 8 uker gammel valp var hun bare litt over 1kg under den nest minste tispa i kullet. (2,7kg eller lignende)

3574898360_57654378ae.jpg

6 av 9 nyfødte halloweenvalper

3574896206_2f98f44a09.jpg

Nyfødt My

3574088471_6ee9f7c752.jpg

My er den lille sorte kladden som blir vasket på

3574896380_6957ac6358_o.jpg

Her må de vel være noen dager gamle? My er enda pitteliten... Hun ligger og varmer seg på en av de "store" sorte valpene.

3574898456_4812fbbe35_o.jpg

Her ser det jamen ut som de har åpnet øynene, og My er enda pitteliten i forhold til søskene sine, men man ser at hun har vokst hun også :ahappy:

3574896962_77c63d65a2.jpg

Her har de begynt å blitt ordentlige små hunder, er vel rundt 5-6 uker. Den blå valpen er den valpen som var nærmest My i vekt da jeg hentet henne hjem. Man ser at My er en god del mindre enn henne her og.

3574898266_1a9a9846f9.jpg

Men HER har det kommet seg - her er de 8 uker gamle. My er den lille valpen fremst, og den store valpen på siden er den største valpen i kullet og den eneste gutten i kullet - Jack. Han veier rundt 25kg nå som voksen :lol: My veier 16... :)

Skrevet

Takk for svar! Tispen er nå 3 dager over termin, men sist kull var hun to dager over. Hun har ligget ganske jevnt på 37,6 hele tiden, bortsett fra i går. Da var hun nede i 37,2 og i løpet av 3 timer opp i 37,8. Deretter gikk hun ned igjen til 37,5 og er nå oppe i 37,8. Det er jo små temperaturforskjeller, men det virker ikke som hun skal føde med det første heller :ahappy: Hun tar livet fullstendig med ro. Slik hun er nå så vil hun nok heller ikke føde i natt, og da er hun plutselig 4 dager over.

Edit: Aussieglis: Betryggende å høre!

Skrevet

Takk for svar! Tispen er nå 3 dager over termin, men sist kull var hun to dager over. Hun har ligget ganske jevnt på 37,6 hele tiden, bortsett fra i går. Da var hun nede i 37,2 og i løpet av 3 timer opp i 37,8. Deretter gikk hun ned igjen til 37,5 og er nå oppe i 37,8. Det er jo små temperaturforskjeller, men det virker ikke som hun skal føde med det første heller :ahappy: Hun tar livet fullstendig med ro. Slik hun er nå så vil hun nok heller ikke føde i natt, og da er hun plutselig 4 dager over.

Edit: Aussieglis: Betryggende å høre!

ble denne tispen parret flere dager på rad? om du er sikker på parringsdagen, så ville jeg ikke ventet mer en 5 dager over terminen. flott at du måler tempen! Håper hun før i natt, om ikke ring veterinøren.

Ang lite valp så ser jeg en del forskjellig på klinikken. har vert borti en del tilfeller av små valper uten at de har vert syke på noen måte. Det har også desverre hendt at slike valper har dødd plutselig uten at man har visst hvorfor.

Når en valp skiller seg så mye ut fra resten av kullet er det lett å tro at det også er noe annet som feiler valpen. Det er det på en måte ikke godt å si...

fortsett å vei valpen regelmessig og se at den har en like stor vekstkurve som resten av kullet. Altså om de andre går fra 500gram til 1000gram på en gitt periode, bør den minste også ha doblet sin vekt.

Det positive er at valpen er frisk i klinisk undersøkelse, du får bare vente å se.Fortsette med den jobben du gjør :lol:

Lykke til

Skrevet

Litt O.T. men herlighet, ble nesten litt rørt av å se den bittelille "stakkarslige" valpen som har klart seg så fint :wub: My er jo kjempesøt!

:wub: Enig :wub:

Så artig bilde d første hvor du ser pitte lille My :)

Skrevet

Hehe, moro at det ikke bare er meg og oppdretteren hun har gjort inntrykk på :) Hun var også favoritten til flere av de som var å så på valpene, skjønner dem godt jeg :lol: Det passet liksom så godt at hun het "May" hos oppdretteren også, for da reagerte hun jo allerede på navnet som hun fikk hos oss i Norge - nemlig lille My :whistle:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...