Gå til innhold
Hundesonen.no

Spor i nedoverbakke


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Er det enklere å gå spor i nedoverbakke/skråning nedover enn på flaten/oppover?

:wub: Spør du meg, så nei. Jeg henger som et slips i lina etter My og i bratte nedoverbakker kjenner jeg det alt for godt i knærne og i anklene mine... Så for min del, helst ikke nedover :banana:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Sånn strengt tatt tror jeg ikke det har så voldsomt mye å si, men om det har det vil jeg tro moderat oppoverbakke er det enkleste ettersom lukta kommer nærmere nesa :banana: De blir jo nærmest tvunget til lav nese i oppoverbakker. Nedover kan det sikker fort gå litt fort, litt høyere nese og det kan føre til at man går over vinkler. Meeeen sånn strengt tatt tror jeg ikke det betyr så mye i det store og hele og de må jo lære å gå i alle slags terreng uansett. For en god sporhund betyr det nok ingen verdens ting om det går oppover, nedover eller flatt.

Skrevet

Jeg spør jo fordi jeg har opplevd noe i det siste i sportreningen, og det er nemlig sånn at med en gang vi kommer til en bratt skrent, så er nesen akkurat der den skal være; lav og i sporet. Hun tar vinkler som en gudinne, mye bedre enn i oppoverbakker eller på flaten. Det blir jo fort sånn at man går litt sikksakk nedover skikkelig bratt skrenter, og de tar hun med en gang og er skikkelig sporsikker. Syntes kanskje det var litt rart (?) og det var derfor jeg lurte på om dette kanskje var enklere. For en god sporhund skal det vel ikke ha noe å si på sporingen, men nå lurte jeg jo på om det var enklere. En god sporhund vil jo uansett hvor god den er, synes at noen ting er enklere enn andre ting. :banana:

Skrevet

Kan jo være hun går bedre fordi det er mer utfordrende med vinkler og slikt. Slørvete blir de jo ofte om det er enkelt.

Skrevet

Kan jo være hun går bedre fordi det er mer utfordrende med vinkler og slikt. Slørvete blir de jo ofte om det er enkelt.

Ja, har tenkt tanken, men er litt usikker.. :banana: Lengre liggetid gjør ikke samme susen liksom, og farten hennes går heller ikke ned i nedoverbakker. Jeg skulle i alle fall trodd at farten gikk ned hvis det ble vanskeligere, men det går like fort som ellers, dvs i grunnen alt for fort.. :wub:

Skrevet

Jeg spør jo fordi jeg har opplevd noe i det siste i sportreningen, og det er nemlig sånn at med en gang vi kommer til en bratt skrent, så er nesen akkurat der den skal være; lav og i sporet. Hun tar vinkler som en gudinne, mye bedre enn i oppoverbakker eller på flaten. Det blir jo fort sånn at man går litt sikksakk nedover skikkelig bratt skrenter, og de tar hun med en gang og er skikkelig sporsikker. Syntes kanskje det var litt rart (?) og det var derfor jeg lurte på om dette kanskje var enklere. For en god sporhund skal det vel ikke ha noe å si på sporingen, men nå lurte jeg jo på om det var enklere. En god sporhund vil jo uansett hvor god den er, synes at noen ting er enklere enn andre ting. :banana:

Dette har jeg sett hos My også, og jeg trooor det er fordi hun konsentrerer seg mer siden det blir mer å "bryne seg på" og derfor går hun så bra. Generellt sett går sporene til My dårlig hvis de er "enkle", og bra hvis det er noe hun må "tenke og konsentrere seg" mye om. Hun har god fart og godt drag i lina, og når sporene blir for enkle tror jeg hun "slår av" litt av hodet sitt og bare "går spor" uten å tenke så mye - og farta blir gjerne enda høyere.

Skrevet

Ja, har tenkt tanken, men er litt usikker.. :banana: Lengre liggetid gjør ikke samme susen liksom, og farten hennes går heller ikke ned i nedoverbakker. Jeg skulle i alle fall trodd at farten gikk ned hvis det ble vanskeligere, men det går like fort som ellers, dvs i grunnen alt for fort.. :wub:

Høres SÅ ut som My dette :wub: Kanskje de faktisk er litt "lurere" enn vi egentlig skulle tro? Når sporene blir enkle, så går de "dårligere" - for de merker at det er en "enkel oppgave" de har fått. Mens når det blir noe å bryne seg på, vinkler i fleng, nedoverbakker osv så våkner de til liv kanskje- som om de endelig fikk noe å bryne de små grå på? Det virker nesten sånn på My ihvertfall, og det høres ut som Tulla er veldig lik henne der!

Skrevet

Dette har jeg sett hos My også, og jeg trooor det er fordi hun konsentrerer seg mer siden det blir mer å "bryne seg på" og derfor går hun så bra. Generellt sett går sporene til My dårlig hvis de er "enkle", og bra hvis det er noe hun må "tenke og konsentrere seg" mye om. Hun har god fart og godt drag i lina, og når sporene blir for enkle tror jeg hun "slår av" litt av hodet sitt og bare "går spor" uten å tenke så mye - og farta blir gjerne enda høyere.

Det kan høres ut som Tulla.. :banana: Men det virker som om hun har full kontroll på hvor sporet går likevel, men hvis det er enkelt kan hun tillate seg å sjekke ut litt mer her og der, vilt og sånt.

Høres SÅ ut som My dette :wub: Kanskje de faktisk er litt "lurere" enn vi egentlig skulle tro? Når sporene blir enkle, så går de "dårligere" - for de merker at det er en "enkel oppgave" de har fått. Mens når det blir noe å bryne seg på, vinkler i fleng, nedoverbakker osv så våkner de til liv kanskje- som om de endelig fikk noe å bryne de små grå på? Det virker nesten sånn på My ihvertfall, og det høres ut som Tulla er veldig lik henne der!

Har veldig lyst å være enig med deg altså! :wub: Men det virker ikke som om lengre liggetid gjør samme nytten, dvs det virker ikke som om hun konsentrerer seg mer da, da er det mye bedre med vinkler i hytt og gevær, bakker opp og ned, bekker osv. Merker at hun "skjerper" seg når hun har fått en vinkel, men dure litt mer rett frem med nesen mer opp når jeg ikke har vinklet på en stund, og sporet går bare flatt bortover.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...