Gå til innhold
Hundesonen.no

Spor i nedoverbakke


Huldra

Recommended Posts

Er det enklere å gå spor i nedoverbakke/skråning nedover enn på flaten/oppover?

:wub: Spør du meg, så nei. Jeg henger som et slips i lina etter My og i bratte nedoverbakker kjenner jeg det alt for godt i knærne og i anklene mine... Så for min del, helst ikke nedover :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Sånn strengt tatt tror jeg ikke det har så voldsomt mye å si, men om det har det vil jeg tro moderat oppoverbakke er det enkleste ettersom lukta kommer nærmere nesa :banana: De blir jo nærmest tvunget til lav nese i oppoverbakker. Nedover kan det sikker fort gå litt fort, litt høyere nese og det kan føre til at man går over vinkler. Meeeen sånn strengt tatt tror jeg ikke det betyr så mye i det store og hele og de må jo lære å gå i alle slags terreng uansett. For en god sporhund betyr det nok ingen verdens ting om det går oppover, nedover eller flatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør jo fordi jeg har opplevd noe i det siste i sportreningen, og det er nemlig sånn at med en gang vi kommer til en bratt skrent, så er nesen akkurat der den skal være; lav og i sporet. Hun tar vinkler som en gudinne, mye bedre enn i oppoverbakker eller på flaten. Det blir jo fort sånn at man går litt sikksakk nedover skikkelig bratt skrenter, og de tar hun med en gang og er skikkelig sporsikker. Syntes kanskje det var litt rart (?) og det var derfor jeg lurte på om dette kanskje var enklere. For en god sporhund skal det vel ikke ha noe å si på sporingen, men nå lurte jeg jo på om det var enklere. En god sporhund vil jo uansett hvor god den er, synes at noen ting er enklere enn andre ting. :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo være hun går bedre fordi det er mer utfordrende med vinkler og slikt. Slørvete blir de jo ofte om det er enkelt.

Ja, har tenkt tanken, men er litt usikker.. :banana: Lengre liggetid gjør ikke samme susen liksom, og farten hennes går heller ikke ned i nedoverbakker. Jeg skulle i alle fall trodd at farten gikk ned hvis det ble vanskeligere, men det går like fort som ellers, dvs i grunnen alt for fort.. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør jo fordi jeg har opplevd noe i det siste i sportreningen, og det er nemlig sånn at med en gang vi kommer til en bratt skrent, så er nesen akkurat der den skal være; lav og i sporet. Hun tar vinkler som en gudinne, mye bedre enn i oppoverbakker eller på flaten. Det blir jo fort sånn at man går litt sikksakk nedover skikkelig bratt skrenter, og de tar hun med en gang og er skikkelig sporsikker. Syntes kanskje det var litt rart (?) og det var derfor jeg lurte på om dette kanskje var enklere. For en god sporhund skal det vel ikke ha noe å si på sporingen, men nå lurte jeg jo på om det var enklere. En god sporhund vil jo uansett hvor god den er, synes at noen ting er enklere enn andre ting. :banana:

Dette har jeg sett hos My også, og jeg trooor det er fordi hun konsentrerer seg mer siden det blir mer å "bryne seg på" og derfor går hun så bra. Generellt sett går sporene til My dårlig hvis de er "enkle", og bra hvis det er noe hun må "tenke og konsentrere seg" mye om. Hun har god fart og godt drag i lina, og når sporene blir for enkle tror jeg hun "slår av" litt av hodet sitt og bare "går spor" uten å tenke så mye - og farta blir gjerne enda høyere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, har tenkt tanken, men er litt usikker.. :banana: Lengre liggetid gjør ikke samme susen liksom, og farten hennes går heller ikke ned i nedoverbakker. Jeg skulle i alle fall trodd at farten gikk ned hvis det ble vanskeligere, men det går like fort som ellers, dvs i grunnen alt for fort.. :wub:

Høres SÅ ut som My dette :wub: Kanskje de faktisk er litt "lurere" enn vi egentlig skulle tro? Når sporene blir enkle, så går de "dårligere" - for de merker at det er en "enkel oppgave" de har fått. Mens når det blir noe å bryne seg på, vinkler i fleng, nedoverbakker osv så våkner de til liv kanskje- som om de endelig fikk noe å bryne de små grå på? Det virker nesten sånn på My ihvertfall, og det høres ut som Tulla er veldig lik henne der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg sett hos My også, og jeg trooor det er fordi hun konsentrerer seg mer siden det blir mer å "bryne seg på" og derfor går hun så bra. Generellt sett går sporene til My dårlig hvis de er "enkle", og bra hvis det er noe hun må "tenke og konsentrere seg" mye om. Hun har god fart og godt drag i lina, og når sporene blir for enkle tror jeg hun "slår av" litt av hodet sitt og bare "går spor" uten å tenke så mye - og farta blir gjerne enda høyere.

Det kan høres ut som Tulla.. :banana: Men det virker som om hun har full kontroll på hvor sporet går likevel, men hvis det er enkelt kan hun tillate seg å sjekke ut litt mer her og der, vilt og sånt.

Høres SÅ ut som My dette :wub: Kanskje de faktisk er litt "lurere" enn vi egentlig skulle tro? Når sporene blir enkle, så går de "dårligere" - for de merker at det er en "enkel oppgave" de har fått. Mens når det blir noe å bryne seg på, vinkler i fleng, nedoverbakker osv så våkner de til liv kanskje- som om de endelig fikk noe å bryne de små grå på? Det virker nesten sånn på My ihvertfall, og det høres ut som Tulla er veldig lik henne der!

Har veldig lyst å være enig med deg altså! :wub: Men det virker ikke som om lengre liggetid gjør samme nytten, dvs det virker ikke som om hun konsentrerer seg mer da, da er det mye bedre med vinkler i hytt og gevær, bakker opp og ned, bekker osv. Merker at hun "skjerper" seg når hun har fått en vinkel, men dure litt mer rett frem med nesen mer opp når jeg ikke har vinklet på en stund, og sporet går bare flatt bortover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...