Gå til innhold
Hundesonen.no

Spor i nedoverbakke


Huldra

Recommended Posts

Er det enklere å gå spor i nedoverbakke/skråning nedover enn på flaten/oppover?

:wub: Spør du meg, så nei. Jeg henger som et slips i lina etter My og i bratte nedoverbakker kjenner jeg det alt for godt i knærne og i anklene mine... Så for min del, helst ikke nedover :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Sånn strengt tatt tror jeg ikke det har så voldsomt mye å si, men om det har det vil jeg tro moderat oppoverbakke er det enkleste ettersom lukta kommer nærmere nesa :banana: De blir jo nærmest tvunget til lav nese i oppoverbakker. Nedover kan det sikker fort gå litt fort, litt høyere nese og det kan føre til at man går over vinkler. Meeeen sånn strengt tatt tror jeg ikke det betyr så mye i det store og hele og de må jo lære å gå i alle slags terreng uansett. For en god sporhund betyr det nok ingen verdens ting om det går oppover, nedover eller flatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør jo fordi jeg har opplevd noe i det siste i sportreningen, og det er nemlig sånn at med en gang vi kommer til en bratt skrent, så er nesen akkurat der den skal være; lav og i sporet. Hun tar vinkler som en gudinne, mye bedre enn i oppoverbakker eller på flaten. Det blir jo fort sånn at man går litt sikksakk nedover skikkelig bratt skrenter, og de tar hun med en gang og er skikkelig sporsikker. Syntes kanskje det var litt rart (?) og det var derfor jeg lurte på om dette kanskje var enklere. For en god sporhund skal det vel ikke ha noe å si på sporingen, men nå lurte jeg jo på om det var enklere. En god sporhund vil jo uansett hvor god den er, synes at noen ting er enklere enn andre ting. :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo være hun går bedre fordi det er mer utfordrende med vinkler og slikt. Slørvete blir de jo ofte om det er enkelt.

Ja, har tenkt tanken, men er litt usikker.. :banana: Lengre liggetid gjør ikke samme susen liksom, og farten hennes går heller ikke ned i nedoverbakker. Jeg skulle i alle fall trodd at farten gikk ned hvis det ble vanskeligere, men det går like fort som ellers, dvs i grunnen alt for fort.. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør jo fordi jeg har opplevd noe i det siste i sportreningen, og det er nemlig sånn at med en gang vi kommer til en bratt skrent, så er nesen akkurat der den skal være; lav og i sporet. Hun tar vinkler som en gudinne, mye bedre enn i oppoverbakker eller på flaten. Det blir jo fort sånn at man går litt sikksakk nedover skikkelig bratt skrenter, og de tar hun med en gang og er skikkelig sporsikker. Syntes kanskje det var litt rart (?) og det var derfor jeg lurte på om dette kanskje var enklere. For en god sporhund skal det vel ikke ha noe å si på sporingen, men nå lurte jeg jo på om det var enklere. En god sporhund vil jo uansett hvor god den er, synes at noen ting er enklere enn andre ting. :banana:

Dette har jeg sett hos My også, og jeg trooor det er fordi hun konsentrerer seg mer siden det blir mer å "bryne seg på" og derfor går hun så bra. Generellt sett går sporene til My dårlig hvis de er "enkle", og bra hvis det er noe hun må "tenke og konsentrere seg" mye om. Hun har god fart og godt drag i lina, og når sporene blir for enkle tror jeg hun "slår av" litt av hodet sitt og bare "går spor" uten å tenke så mye - og farta blir gjerne enda høyere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, har tenkt tanken, men er litt usikker.. :banana: Lengre liggetid gjør ikke samme susen liksom, og farten hennes går heller ikke ned i nedoverbakker. Jeg skulle i alle fall trodd at farten gikk ned hvis det ble vanskeligere, men det går like fort som ellers, dvs i grunnen alt for fort.. :wub:

Høres SÅ ut som My dette :wub: Kanskje de faktisk er litt "lurere" enn vi egentlig skulle tro? Når sporene blir enkle, så går de "dårligere" - for de merker at det er en "enkel oppgave" de har fått. Mens når det blir noe å bryne seg på, vinkler i fleng, nedoverbakker osv så våkner de til liv kanskje- som om de endelig fikk noe å bryne de små grå på? Det virker nesten sånn på My ihvertfall, og det høres ut som Tulla er veldig lik henne der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg sett hos My også, og jeg trooor det er fordi hun konsentrerer seg mer siden det blir mer å "bryne seg på" og derfor går hun så bra. Generellt sett går sporene til My dårlig hvis de er "enkle", og bra hvis det er noe hun må "tenke og konsentrere seg" mye om. Hun har god fart og godt drag i lina, og når sporene blir for enkle tror jeg hun "slår av" litt av hodet sitt og bare "går spor" uten å tenke så mye - og farta blir gjerne enda høyere.

Det kan høres ut som Tulla.. :banana: Men det virker som om hun har full kontroll på hvor sporet går likevel, men hvis det er enkelt kan hun tillate seg å sjekke ut litt mer her og der, vilt og sånt.

Høres SÅ ut som My dette :wub: Kanskje de faktisk er litt "lurere" enn vi egentlig skulle tro? Når sporene blir enkle, så går de "dårligere" - for de merker at det er en "enkel oppgave" de har fått. Mens når det blir noe å bryne seg på, vinkler i fleng, nedoverbakker osv så våkner de til liv kanskje- som om de endelig fikk noe å bryne de små grå på? Det virker nesten sånn på My ihvertfall, og det høres ut som Tulla er veldig lik henne der!

Har veldig lyst å være enig med deg altså! :wub: Men det virker ikke som om lengre liggetid gjør samme nytten, dvs det virker ikke som om hun konsentrerer seg mer da, da er det mye bedre med vinkler i hytt og gevær, bakker opp og ned, bekker osv. Merker at hun "skjerper" seg når hun har fått en vinkel, men dure litt mer rett frem med nesen mer opp når jeg ikke har vinklet på en stund, og sporet går bare flatt bortover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...