Gå til innhold
Hundesonen.no

Spor i nedoverbakke


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Er det enklere å gå spor i nedoverbakke/skråning nedover enn på flaten/oppover?

:wub: Spør du meg, så nei. Jeg henger som et slips i lina etter My og i bratte nedoverbakker kjenner jeg det alt for godt i knærne og i anklene mine... Så for min del, helst ikke nedover :banana:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Sånn strengt tatt tror jeg ikke det har så voldsomt mye å si, men om det har det vil jeg tro moderat oppoverbakke er det enkleste ettersom lukta kommer nærmere nesa :banana: De blir jo nærmest tvunget til lav nese i oppoverbakker. Nedover kan det sikker fort gå litt fort, litt høyere nese og det kan føre til at man går over vinkler. Meeeen sånn strengt tatt tror jeg ikke det betyr så mye i det store og hele og de må jo lære å gå i alle slags terreng uansett. For en god sporhund betyr det nok ingen verdens ting om det går oppover, nedover eller flatt.

Skrevet

Jeg spør jo fordi jeg har opplevd noe i det siste i sportreningen, og det er nemlig sånn at med en gang vi kommer til en bratt skrent, så er nesen akkurat der den skal være; lav og i sporet. Hun tar vinkler som en gudinne, mye bedre enn i oppoverbakker eller på flaten. Det blir jo fort sånn at man går litt sikksakk nedover skikkelig bratt skrenter, og de tar hun med en gang og er skikkelig sporsikker. Syntes kanskje det var litt rart (?) og det var derfor jeg lurte på om dette kanskje var enklere. For en god sporhund skal det vel ikke ha noe å si på sporingen, men nå lurte jeg jo på om det var enklere. En god sporhund vil jo uansett hvor god den er, synes at noen ting er enklere enn andre ting. :banana:

Skrevet

Kan jo være hun går bedre fordi det er mer utfordrende med vinkler og slikt. Slørvete blir de jo ofte om det er enkelt.

Skrevet

Kan jo være hun går bedre fordi det er mer utfordrende med vinkler og slikt. Slørvete blir de jo ofte om det er enkelt.

Ja, har tenkt tanken, men er litt usikker.. :banana: Lengre liggetid gjør ikke samme susen liksom, og farten hennes går heller ikke ned i nedoverbakker. Jeg skulle i alle fall trodd at farten gikk ned hvis det ble vanskeligere, men det går like fort som ellers, dvs i grunnen alt for fort.. :wub:

Skrevet

Jeg spør jo fordi jeg har opplevd noe i det siste i sportreningen, og det er nemlig sånn at med en gang vi kommer til en bratt skrent, så er nesen akkurat der den skal være; lav og i sporet. Hun tar vinkler som en gudinne, mye bedre enn i oppoverbakker eller på flaten. Det blir jo fort sånn at man går litt sikksakk nedover skikkelig bratt skrenter, og de tar hun med en gang og er skikkelig sporsikker. Syntes kanskje det var litt rart (?) og det var derfor jeg lurte på om dette kanskje var enklere. For en god sporhund skal det vel ikke ha noe å si på sporingen, men nå lurte jeg jo på om det var enklere. En god sporhund vil jo uansett hvor god den er, synes at noen ting er enklere enn andre ting. :banana:

Dette har jeg sett hos My også, og jeg trooor det er fordi hun konsentrerer seg mer siden det blir mer å "bryne seg på" og derfor går hun så bra. Generellt sett går sporene til My dårlig hvis de er "enkle", og bra hvis det er noe hun må "tenke og konsentrere seg" mye om. Hun har god fart og godt drag i lina, og når sporene blir for enkle tror jeg hun "slår av" litt av hodet sitt og bare "går spor" uten å tenke så mye - og farta blir gjerne enda høyere.

Skrevet

Ja, har tenkt tanken, men er litt usikker.. :banana: Lengre liggetid gjør ikke samme susen liksom, og farten hennes går heller ikke ned i nedoverbakker. Jeg skulle i alle fall trodd at farten gikk ned hvis det ble vanskeligere, men det går like fort som ellers, dvs i grunnen alt for fort.. :wub:

Høres SÅ ut som My dette :wub: Kanskje de faktisk er litt "lurere" enn vi egentlig skulle tro? Når sporene blir enkle, så går de "dårligere" - for de merker at det er en "enkel oppgave" de har fått. Mens når det blir noe å bryne seg på, vinkler i fleng, nedoverbakker osv så våkner de til liv kanskje- som om de endelig fikk noe å bryne de små grå på? Det virker nesten sånn på My ihvertfall, og det høres ut som Tulla er veldig lik henne der!

Skrevet

Dette har jeg sett hos My også, og jeg trooor det er fordi hun konsentrerer seg mer siden det blir mer å "bryne seg på" og derfor går hun så bra. Generellt sett går sporene til My dårlig hvis de er "enkle", og bra hvis det er noe hun må "tenke og konsentrere seg" mye om. Hun har god fart og godt drag i lina, og når sporene blir for enkle tror jeg hun "slår av" litt av hodet sitt og bare "går spor" uten å tenke så mye - og farta blir gjerne enda høyere.

Det kan høres ut som Tulla.. :banana: Men det virker som om hun har full kontroll på hvor sporet går likevel, men hvis det er enkelt kan hun tillate seg å sjekke ut litt mer her og der, vilt og sånt.

Høres SÅ ut som My dette :wub: Kanskje de faktisk er litt "lurere" enn vi egentlig skulle tro? Når sporene blir enkle, så går de "dårligere" - for de merker at det er en "enkel oppgave" de har fått. Mens når det blir noe å bryne seg på, vinkler i fleng, nedoverbakker osv så våkner de til liv kanskje- som om de endelig fikk noe å bryne de små grå på? Det virker nesten sånn på My ihvertfall, og det høres ut som Tulla er veldig lik henne der!

Har veldig lyst å være enig med deg altså! :wub: Men det virker ikke som om lengre liggetid gjør samme nytten, dvs det virker ikke som om hun konsentrerer seg mer da, da er det mye bedre med vinkler i hytt og gevær, bakker opp og ned, bekker osv. Merker at hun "skjerper" seg når hun har fått en vinkel, men dure litt mer rett frem med nesen mer opp når jeg ikke har vinklet på en stund, og sporet går bare flatt bortover.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...