Gå til innhold
Hundesonen.no

Spor i nedoverbakke


Huldra

Recommended Posts

Er det enklere å gå spor i nedoverbakke/skråning nedover enn på flaten/oppover?

:wub: Spør du meg, så nei. Jeg henger som et slips i lina etter My og i bratte nedoverbakker kjenner jeg det alt for godt i knærne og i anklene mine... Så for min del, helst ikke nedover :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Sånn strengt tatt tror jeg ikke det har så voldsomt mye å si, men om det har det vil jeg tro moderat oppoverbakke er det enkleste ettersom lukta kommer nærmere nesa :banana: De blir jo nærmest tvunget til lav nese i oppoverbakker. Nedover kan det sikker fort gå litt fort, litt høyere nese og det kan føre til at man går over vinkler. Meeeen sånn strengt tatt tror jeg ikke det betyr så mye i det store og hele og de må jo lære å gå i alle slags terreng uansett. For en god sporhund betyr det nok ingen verdens ting om det går oppover, nedover eller flatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør jo fordi jeg har opplevd noe i det siste i sportreningen, og det er nemlig sånn at med en gang vi kommer til en bratt skrent, så er nesen akkurat der den skal være; lav og i sporet. Hun tar vinkler som en gudinne, mye bedre enn i oppoverbakker eller på flaten. Det blir jo fort sånn at man går litt sikksakk nedover skikkelig bratt skrenter, og de tar hun med en gang og er skikkelig sporsikker. Syntes kanskje det var litt rart (?) og det var derfor jeg lurte på om dette kanskje var enklere. For en god sporhund skal det vel ikke ha noe å si på sporingen, men nå lurte jeg jo på om det var enklere. En god sporhund vil jo uansett hvor god den er, synes at noen ting er enklere enn andre ting. :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo være hun går bedre fordi det er mer utfordrende med vinkler og slikt. Slørvete blir de jo ofte om det er enkelt.

Ja, har tenkt tanken, men er litt usikker.. :banana: Lengre liggetid gjør ikke samme susen liksom, og farten hennes går heller ikke ned i nedoverbakker. Jeg skulle i alle fall trodd at farten gikk ned hvis det ble vanskeligere, men det går like fort som ellers, dvs i grunnen alt for fort.. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør jo fordi jeg har opplevd noe i det siste i sportreningen, og det er nemlig sånn at med en gang vi kommer til en bratt skrent, så er nesen akkurat der den skal være; lav og i sporet. Hun tar vinkler som en gudinne, mye bedre enn i oppoverbakker eller på flaten. Det blir jo fort sånn at man går litt sikksakk nedover skikkelig bratt skrenter, og de tar hun med en gang og er skikkelig sporsikker. Syntes kanskje det var litt rart (?) og det var derfor jeg lurte på om dette kanskje var enklere. For en god sporhund skal det vel ikke ha noe å si på sporingen, men nå lurte jeg jo på om det var enklere. En god sporhund vil jo uansett hvor god den er, synes at noen ting er enklere enn andre ting. :banana:

Dette har jeg sett hos My også, og jeg trooor det er fordi hun konsentrerer seg mer siden det blir mer å "bryne seg på" og derfor går hun så bra. Generellt sett går sporene til My dårlig hvis de er "enkle", og bra hvis det er noe hun må "tenke og konsentrere seg" mye om. Hun har god fart og godt drag i lina, og når sporene blir for enkle tror jeg hun "slår av" litt av hodet sitt og bare "går spor" uten å tenke så mye - og farta blir gjerne enda høyere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, har tenkt tanken, men er litt usikker.. :banana: Lengre liggetid gjør ikke samme susen liksom, og farten hennes går heller ikke ned i nedoverbakker. Jeg skulle i alle fall trodd at farten gikk ned hvis det ble vanskeligere, men det går like fort som ellers, dvs i grunnen alt for fort.. :wub:

Høres SÅ ut som My dette :wub: Kanskje de faktisk er litt "lurere" enn vi egentlig skulle tro? Når sporene blir enkle, så går de "dårligere" - for de merker at det er en "enkel oppgave" de har fått. Mens når det blir noe å bryne seg på, vinkler i fleng, nedoverbakker osv så våkner de til liv kanskje- som om de endelig fikk noe å bryne de små grå på? Det virker nesten sånn på My ihvertfall, og det høres ut som Tulla er veldig lik henne der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg sett hos My også, og jeg trooor det er fordi hun konsentrerer seg mer siden det blir mer å "bryne seg på" og derfor går hun så bra. Generellt sett går sporene til My dårlig hvis de er "enkle", og bra hvis det er noe hun må "tenke og konsentrere seg" mye om. Hun har god fart og godt drag i lina, og når sporene blir for enkle tror jeg hun "slår av" litt av hodet sitt og bare "går spor" uten å tenke så mye - og farta blir gjerne enda høyere.

Det kan høres ut som Tulla.. :banana: Men det virker som om hun har full kontroll på hvor sporet går likevel, men hvis det er enkelt kan hun tillate seg å sjekke ut litt mer her og der, vilt og sånt.

Høres SÅ ut som My dette :wub: Kanskje de faktisk er litt "lurere" enn vi egentlig skulle tro? Når sporene blir enkle, så går de "dårligere" - for de merker at det er en "enkel oppgave" de har fått. Mens når det blir noe å bryne seg på, vinkler i fleng, nedoverbakker osv så våkner de til liv kanskje- som om de endelig fikk noe å bryne de små grå på? Det virker nesten sånn på My ihvertfall, og det høres ut som Tulla er veldig lik henne der!

Har veldig lyst å være enig med deg altså! :wub: Men det virker ikke som om lengre liggetid gjør samme nytten, dvs det virker ikke som om hun konsentrerer seg mer da, da er det mye bedre med vinkler i hytt og gevær, bakker opp og ned, bekker osv. Merker at hun "skjerper" seg når hun har fått en vinkel, men dure litt mer rett frem med nesen mer opp når jeg ikke har vinklet på en stund, og sporet går bare flatt bortover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...