Gå til innhold
Hundesonen.no

Kanskje en hund til


Tonje

Recommended Posts

Litt om mine to:

Lucas har alltid være den tøffe uredde hunden, med masse selvtillit og glimt i øyet. Allerede som valp elsket han alle folk og alle andre dyr og var veldig sosial. På valpekurset tillater jeg meg å kalle han en av de flinkeste, lettlært og lydig som få i den alderen. Han tok ting utrolig fort, og jeg sliter virkelig med å komme på ting som er negativt om han. Han har omtrent aldri gjeta noe annet enn fotballen sin, bjeffer omtrent aldri, har aldri stukket av. Inne er han rolig og fin, men blir det noe særlig mer enn en-to dager uten noe tur så blir han litt masete. Det er ikke så mye som skal til for å gjøre han fornøyd, en time om dagen er helt greit for han, selv om vi er mer aktive enn som så. Det er veldig synd at jeg ikke har mer tid og ork til å trene han mer i lydighet eller aller helst agillity, da han virkelig elsker det. Han er veldig lett å belønne, ikke bare med mat, men han elsker også å leke, fotballer, dra-leker er noe han virkelig liker. Han har vært med på lange skiturer med samboeren min i hele vinter, og aldri virket sliten selv om de har gått i flere mil. En liten hund med en stor personlighet :ahappy: Elsker å kose, men ikke nødvendigvis late seg på fanget mitt i time etter time.

Goldie derimot er en annen type. Hun er mye mer forsiktig, både mot mennesker og særlig andre hunder. Veldig tillitsfull, men bruker noen minutter på å åpne seg opp for folk. Der Lucas kunne hoppe ned folk selv om han aldri har møtt dem før, setter Goldie seg foran dem og venter på å bli klappa, godtar hun deg så hopper hun opp for å nusse. Hun er ikke så veldig begeistret for andre hunder, men det tror jeg skyldes usikkerhet fremfor andre ting, og vi håper at det skal bli bedre med tiden. Men hun har allerede funnet seg noen få hunder av store raser som hun går overens med uten porblemer. Hun er også leken, men ikke i samme grad som Lucas. Men hun er mye mer kosete enn han, hun vil helst ligge oppå hodet mitt om natta, og flytter jeg på meg så kommer hun etter :lol: Har ennå ikke sett noen gjeting fra henne, og inne kan de fint ligge rolig. Jeg vil på ingen måte si at hun er masete. Ingen av mine har vært noe særlig valpete av seg, de har vært/er rolige og veslevoksne tidlig.

Sheltien er en kanonfin rase. Men om jeg skulle ha anbefalt deg noen andre raser, ville det ha vært kooikeren og engelsk springer spaniel. det synes jeg er herlige hunder :) Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/24/2010 at 3:47 PM, Tonje skrev:

Jeg tviler ikke på at de er spory hunder altså, jeg bare ser for meg at de vil slite litt i dyp snø på vinteren? Og at pelstypen deres er verre med tanke på snøballer i pelsen?

Også er jeg redd at den ikke vil synes det er så tøft å leke med en haug gærne whippser som synes det kan være artig å rotte seg sammen mot små pelsballer :ahappy:

Som sagt gikk min masse lange fjellturer i påsken, og der er det masse masse snø. Også kladdeføre, jeg bare sprayet på sånn silikonspray sak (mot snøballer) og så var den saken grei.

Og min elsker å leke sammen med alle hundene som møtes på et friarealet like ved. Da er det snakk om rottweilere, settere osv av store gærne hunder. Sikkert større og gærnere en whippser, og Tinka tar bare teten hun og lar seg jage langt og lenge (og ikke minst enormt fort).

Bare sånn at du vet de :lol: Men det ser uansett ut til at du har bestemt deg for at papillon/phalene ikke passer, så da har det vel ikke så mye å si hva jeg sier.

Men sheltie er jo fantastisk, og etter min erfaring (har dog ikke så mye), så er de ikke så ulike phalenen min (ivhertfall) så jeg vil absolutt si at det er en flott rase!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/24/2010 at 3:47 PM, Tonje skrev:

Jeg tviler ikke på at de er spory hunder altså, jeg bare ser for meg at de vil slite litt i dyp snø på vinteren? Og at pelstypen deres er verre med tanke på snøballer i pelsen?

Også er jeg redd at den ikke vil synes det er så tøft å leke med en haug gærne whippser som synes det kan være artig å rotte seg sammen mot små pelsballer :lol:

Alle papillonene jeg har hatt har slitt med snøballer i pelsen, han jeg har nå er avhengig av dress på vinteren for i det hele tatt å kunne være med i skogen. Og han sliter i dyp snø ja. SÅ lenge det er skare så kan han jo gå oppå snøen uten problemer, men ikke ellers.

Og så tror jeg du tenker helt rett ang leking,de kan fint leke med store hunder, min gjør det, men jeg ser helt klart at han foretrekker de på sin egen størrelse. En sheltie er nok mer robust.

Tror sheltie vil passe deg ypperlig :ahappy: De jeg har møtt har vært veldig førerorienterte, og vært enkle å belønne både med mat og leke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/24/2010 at 3:26 PM, KvikkLunsj skrev:

Min phalene veier 6,5kg og er som en stor hund. Gått Besseggen og lange skiturer i påsken, så utrolig sporty hund altså.

Nå er riktignok min litt stor, men du kommer over dem, de blir større og større :getlost: (takk og lov!)

Selv er jeg kun vant til større hunder, rundt 20kg, og jeg er storfornøyd!

De blir virkelig ikke større og større! Jeg merker totalt det motsatte. ALLE går inn for å avle mindre og mindre. Til og med oppdretteren til Blondie som var kjent for å avle store, er begynt å gå over til de mindre linjene. Og ja, tispene ligger på maks 5 kg. Hannhundene mindre enn det igjen.

Jeg skjønner hva du mener med at den blir for liten. En whippet og en papillon som leker sammen kan gå dårlig, men det kan også fungere helt fint. Og pelsen er vanskelig når det kommer til snø. Jeg sliter utrolig mye med å gå tur med min hund når det er snø ute. Endten får hun salt i potene, eller snøballer i pelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...