Gå til innhold
Hundesonen.no

Kanskje en hund til


Tonje

Recommended Posts

Litt om mine to:

Lucas har alltid være den tøffe uredde hunden, med masse selvtillit og glimt i øyet. Allerede som valp elsket han alle folk og alle andre dyr og var veldig sosial. På valpekurset tillater jeg meg å kalle han en av de flinkeste, lettlært og lydig som få i den alderen. Han tok ting utrolig fort, og jeg sliter virkelig med å komme på ting som er negativt om han. Han har omtrent aldri gjeta noe annet enn fotballen sin, bjeffer omtrent aldri, har aldri stukket av. Inne er han rolig og fin, men blir det noe særlig mer enn en-to dager uten noe tur så blir han litt masete. Det er ikke så mye som skal til for å gjøre han fornøyd, en time om dagen er helt greit for han, selv om vi er mer aktive enn som så. Det er veldig synd at jeg ikke har mer tid og ork til å trene han mer i lydighet eller aller helst agillity, da han virkelig elsker det. Han er veldig lett å belønne, ikke bare med mat, men han elsker også å leke, fotballer, dra-leker er noe han virkelig liker. Han har vært med på lange skiturer med samboeren min i hele vinter, og aldri virket sliten selv om de har gått i flere mil. En liten hund med en stor personlighet :ahappy: Elsker å kose, men ikke nødvendigvis late seg på fanget mitt i time etter time.

Goldie derimot er en annen type. Hun er mye mer forsiktig, både mot mennesker og særlig andre hunder. Veldig tillitsfull, men bruker noen minutter på å åpne seg opp for folk. Der Lucas kunne hoppe ned folk selv om han aldri har møtt dem før, setter Goldie seg foran dem og venter på å bli klappa, godtar hun deg så hopper hun opp for å nusse. Hun er ikke så veldig begeistret for andre hunder, men det tror jeg skyldes usikkerhet fremfor andre ting, og vi håper at det skal bli bedre med tiden. Men hun har allerede funnet seg noen få hunder av store raser som hun går overens med uten porblemer. Hun er også leken, men ikke i samme grad som Lucas. Men hun er mye mer kosete enn han, hun vil helst ligge oppå hodet mitt om natta, og flytter jeg på meg så kommer hun etter :lol: Har ennå ikke sett noen gjeting fra henne, og inne kan de fint ligge rolig. Jeg vil på ingen måte si at hun er masete. Ingen av mine har vært noe særlig valpete av seg, de har vært/er rolige og veslevoksne tidlig.

Sheltien er en kanonfin rase. Men om jeg skulle ha anbefalt deg noen andre raser, ville det ha vært kooikeren og engelsk springer spaniel. det synes jeg er herlige hunder :) Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/24/2010 at 3:47 PM, Tonje skrev:

Jeg tviler ikke på at de er spory hunder altså, jeg bare ser for meg at de vil slite litt i dyp snø på vinteren? Og at pelstypen deres er verre med tanke på snøballer i pelsen?

Også er jeg redd at den ikke vil synes det er så tøft å leke med en haug gærne whippser som synes det kan være artig å rotte seg sammen mot små pelsballer :ahappy:

Som sagt gikk min masse lange fjellturer i påsken, og der er det masse masse snø. Også kladdeføre, jeg bare sprayet på sånn silikonspray sak (mot snøballer) og så var den saken grei.

Og min elsker å leke sammen med alle hundene som møtes på et friarealet like ved. Da er det snakk om rottweilere, settere osv av store gærne hunder. Sikkert større og gærnere en whippser, og Tinka tar bare teten hun og lar seg jage langt og lenge (og ikke minst enormt fort).

Bare sånn at du vet de :lol: Men det ser uansett ut til at du har bestemt deg for at papillon/phalene ikke passer, så da har det vel ikke så mye å si hva jeg sier.

Men sheltie er jo fantastisk, og etter min erfaring (har dog ikke så mye), så er de ikke så ulike phalenen min (ivhertfall) så jeg vil absolutt si at det er en flott rase!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/24/2010 at 3:47 PM, Tonje skrev:

Jeg tviler ikke på at de er spory hunder altså, jeg bare ser for meg at de vil slite litt i dyp snø på vinteren? Og at pelstypen deres er verre med tanke på snøballer i pelsen?

Også er jeg redd at den ikke vil synes det er så tøft å leke med en haug gærne whippser som synes det kan være artig å rotte seg sammen mot små pelsballer :lol:

Alle papillonene jeg har hatt har slitt med snøballer i pelsen, han jeg har nå er avhengig av dress på vinteren for i det hele tatt å kunne være med i skogen. Og han sliter i dyp snø ja. SÅ lenge det er skare så kan han jo gå oppå snøen uten problemer, men ikke ellers.

Og så tror jeg du tenker helt rett ang leking,de kan fint leke med store hunder, min gjør det, men jeg ser helt klart at han foretrekker de på sin egen størrelse. En sheltie er nok mer robust.

Tror sheltie vil passe deg ypperlig :ahappy: De jeg har møtt har vært veldig førerorienterte, og vært enkle å belønne både med mat og leke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/24/2010 at 3:26 PM, KvikkLunsj skrev:

Min phalene veier 6,5kg og er som en stor hund. Gått Besseggen og lange skiturer i påsken, så utrolig sporty hund altså.

Nå er riktignok min litt stor, men du kommer over dem, de blir større og større :getlost: (takk og lov!)

Selv er jeg kun vant til større hunder, rundt 20kg, og jeg er storfornøyd!

De blir virkelig ikke større og større! Jeg merker totalt det motsatte. ALLE går inn for å avle mindre og mindre. Til og med oppdretteren til Blondie som var kjent for å avle store, er begynt å gå over til de mindre linjene. Og ja, tispene ligger på maks 5 kg. Hannhundene mindre enn det igjen.

Jeg skjønner hva du mener med at den blir for liten. En whippet og en papillon som leker sammen kan gå dårlig, men det kan også fungere helt fint. Og pelsen er vanskelig når det kommer til snø. Jeg sliter utrolig mye med å gå tur med min hund når det er snø ute. Endten får hun salt i potene, eller snøballer i pelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...