Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruke utstillingsbåndet lavt på halsen i steden for opp under ørene.


Zoey

Recommended Posts

Uff nei vær så snill da,det ser ikke bra ut når man driver å heiser opp hunden,dessuten tviler jeg på at hunden får bedre bevegelser av å ikke få ha alle fire beina godt plantet på bakken.

Nei, og høyt hevet hode er ikke rasetypisk for en whippet. Orientalske, utholdende og vidtskuende mynder, som saluki, afghaner og azawakh skal ha høyt hevet hode med påfølgende løft og fjæring i bevegelsene. Whippeten er mer "jordnær" på alle sett og vis. Lange, lave, veivinnende bevegelser, og når som helst klar til å sette tenna i nærmeste kanin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å joda.. springere (og noen andre spanielraser) blir i alle fall heist opp, dette for å skjule dårlige frambeinsbevegelser. De skal kaste frambeina laaangt frem, og hos hunder som ikke gjør det "naturlig" kan man tvinge frem litt slike bevegelser ved å heise opp hunden. En dommer bør jo se at dette er tilfellet, men slett ikke alle påpeker det. Bjarte var på utstillingskurs der dette ble tatt opp. Denne dommeren likte overhodet ikke den typen handling, og slo ned på slikt. Hun sa også at det generelt var en uting å løpe med stramt bånd på den måten, og ville helst at hundene skulle få løpe mer fritt, og også bli mer fristilt - dette gjaldt også raser som vanligvis ikke fristilles i det hele tatt (feks springer). Slik jeg har forstått det, så varierer det altså fra dommer til dommer hva de foretrekker og hva de "godtar" og liker. Jeg løper ikke med båndet rett bak ørene (jeg takler ikke å ha det så stramt, så derfor sklir det ned), og jeg har aldri noen gang blitt fortalt av en dommer at jeg gjør ting "feil" av den grunn. Men nå løper min hund mye penere med litt slakkere bånd også, og hun er godt trent til å løpe fint ved siden. For folk med mer "ukontrollerbare" hunder, forstår jeg at det er en grei måte å ha mer kontroll på når man har båndet der, men jeg ville personlig satset på mer trening.. :banana:

Helt enig! Må man ha båndet oppunder øra og gå med stramt bånd for å ha kontroll burde man kanskje trene litt mere før man melder seg på utstilling..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, og høyt hevet hode er ikke rasetypisk for en whippet. Orientalske, utholdende og vidtskuende mynder, som saluki, afghaner og azawakh skal ha høyt hevet hode med påfølgende løft og fjæring i bevegelsene. Whippeten er mer "jordnær" på alle sett og vis. Lange, lave, veivinnende bevegelser, og når som helst klar til å sette tenna i nærmeste kanin.

Nope, en saluki skal ikke ha høyt hevet hode, ei heller påfølgende løft i bevegelsene.

Hodet skal "ligge" godt på frempart, litt lett "lutende" (dårlig på å forklare jeg :banana: ), de skal "hvile" på forpart, løpe km på km uten anstrengelse, og da kan ikke hodet være høyt. Man ser veldig ofte saluki med høyt hevet hode i ringen idag, men slik vil de aldri klare det de er ment for, nemlig lange distanser i ørkenen og/eller eksplosiv jakt, da legger de seg "nedpå". Deres bevegelser skal vise uanstrengt utholdenhet og da må de spare på energien og det gjør man ikke ved høy hodeføring.

Bevegelser skal være, klippet fra svensk oversettelse for den forklarer bedre enn den norske, "i trav skall rörelserna vara harmoniska, flytande och fria. Steget skall vara lätt och fjädrande med god räckvidd fram och gott påskjut bak, aldrig hackney-rörelser (högt lyftade framben) eller tunga rörelser."

*innbiller meg at dette ble noe rotetet, men innbiller meg også at du skjønner hva jeg sier :wub: *

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope, en saluki skal ikke ha høyt hevet hode, ei heller påfølgende løft i bevegelsene.

Du har selvfølgelig helt rett. Høy hodeføring er heller ikke spesifikt nevnt i azawakh-standarden, men rent faktisk holder de ofte hodet ganske høyt.

Samtidig kommer det jo an på hva man prøver å oppnå som handler - jo større fart, jo lavere hode, uansett rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig synes jeg det ser penere ut om båndet er bak ørene, når man løper har det ingen betydning for da er det bevegelsene dommeren ser på. Når man stiller opp, så er det best å ha båndet bak ørene, båndet trenger ikke å være stram i det hele tatt, det er nok at du bare holder båndet der. Grunnet til at man bør ha båndet bak ørene er for at da ser dommeren halsen, og overgangen til skuldre overlinje bedre, synet kan bedra dommeren om båndet ligger ned på halsen for da ser det ut som at halsen blir litt kortere enn den er. Jeg har alltid båndet bak ørene til hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

*klippe*

Grunnet til at man bør ha båndet bak ørene er for at da ser dommeren halsen, og overgangen til skuldre overlinje bedre, synet kan bedra dommeren om båndet ligger ned på halsen for da ser det ut som at halsen blir litt kortere enn den er. Jeg har alltid båndet bak ørene til hunden.

Det kommer vel an på hvordan rasen skal og bør stilles det vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer vel an på hvordan rasen skal og bør stilles det vel?

Jo forsåvidt,det kommer veldig ann på hvordan pels hunden har, for hvor båndet bør ligge. Men på de aller fleste hunde rasene bør man holde båndet bak ørene. Siden posteren hadde whippet så formulerte jeg det slik :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...